View Full Version : Sierra Leone
Hva svarer man når man blir spurt om å bli med til Sierra Leone? Verdens fattigste land, som nettop har gått igjennom en særdeles blodig og brutal borgerkrig, der barn måtte drepe sine foreldre, foreldre måtte drepe sine barn.
Ja hva skal svare på en sånn invitasjon? Selvfølgelig svarte jeg JA.
Jeg skulle egentlig reise med Ryanair til London, og Astraeus (B757) til Freetown. Men ting utenfor min kontroll gjorde at jeg måtte endre rute i siste øyeblikk. Jeg dro derfor med Widerøe fra Torp (WF301), SAS til Brussel, og videre derfra med Brussels Airlines. Alle flyene var på rute, og selv om jeg hadde kort forbindelsestid i Brussels (55 minutter), gikk alt som på skinner. Turen fra København til Brussel gikk med LN-ROR. Da jeg satt ombord i Brussels A330-300 på vei til rullebanen, så jeg samme fly var bak oss i køen ut.
Jeg fikk et godt inntrykk av Brussels flyplass, og også Brussels Airlines. Både bakkemannskapene var hyggelige og hjelpsomme, så var de ombord. Maten var god, og setene var gode. Rikelig med benplass, selv på økonomiklasse.
Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg reiste med en god blanding av skrekk og glede. Og på flyplassen møtte jeg det jeg fryktet: Fullstendig galskap. Jeg fikk ikke den ene kofferten min, og måtte melde den savnet. Det tok lang tid. Når det omsider var gjort, kunne jeg fortsette ut. Da på vei ble jeg praiet av en svært så autoritær mann som ba meg om å bli med han. Vi gikk bort til tollen, og mens vi sto der ombestemte han seg og sa jeg måtte bli med utenfor bygningen. Jeg ble veldig skeptisk, og visste ikke hvem han var. I døra ut møtte han en mann i en uniform som så veldig hjemmelaget ut. 4 gullstriper på armene som åpenbart var hjemmelaget. De to ombestemte seg og tok meg med inn igjen. Jeg var sikker på at dette var to kamerater som skulle loppe meg for alt jeg hadde. Jeg var redd. Men det viste seg at de faktisk var tollere, og at de ikke fant noe de kunne bruke mot meg for å få bestikkelser. Så det gikk greit til slutt. Men situasjonen oppfattet jeg som dramatisk (vanskelig å skildre hva som faktisk skjedde).
Transport fra flyplassen til Freetown by skjer med ferge. Den går bare i forbindelse med flyavganger/ankomster. Og siden jeg hadde brukt så mye lengre tid enn alle andre passasjerer, rakk jeg ikke båten. Neste fly (til landets hovedflyplass) kom 7 timer senere! Så det ble lang tid å vente.
Flyplassen var liten, og selv Torp var stor og travel i forhold til denne. Det var kun ett fly parkert. En 737 uten logo (N888AQ).
Det var desverre for mørkt til å ta bilder.
Oppholdet i Sierra Leone ble en opplevelse uten sidestykke. Landet og folkene overraket meg på alle mulige måter. Vi ble tatt imot med åpne armer over alt. Folk var særdeles vennlige, og all min frykt om brutalitet og barbarisme var fullstendig forskjell fra det jeg opplevde. Jeg var i Sierra Leone sammen med 3 andre fra Norge, hvorav en av disse er en som kom som flytning hit under borgerkrigen. Sierra Leone har alt som skal til for å komme seg opp på egne ben: Fisk i havet, masse dyrkbar mark, noen av verdens fineste strender (fullt på høyde med strendene i Karibien). Men av en eller annen grunn får de det ikke til. Det er mye som må gjøres før Sierra Leone kan bli en destinasjon for en alminnelig turist. Det må omfattende grep i infrastrukturen, og holdningsendringer med tanke på forsøpling er to ting. Flyplassens beliggenhet er dessuten håpløs. Vi brukte 5 timer fra hotellet til flyplassen, og det er ikke akseptabelt. Normalt kan man ta helikopter, luftputebåt eller fergen. Men luftputebåten har vært ute av drift i 5 måneder, helikopterne ble satt på bakken samme dag som jeg kom. Og fergen er svært upålitelig, og veien til fergen er ikke dimmensjonert for trafikken.
Vi var for det meste i og rundt Freetown, en by større enn Oslo. Det var magisk å være der på kvelden, for så å si ingen hadde strøm. Enkelte hadde egne aggregater, men det var stort sett bekkmørkt over alt. Og flere steder kom lommelykten til sin rett. Det er utrolig i en så stor by. Vi ble også invitert hjem til mange folk. Det var rørende å bli bedt på middag, hvor maten ble laget inne, med kull som varmekilde, og ett stearinlys i huset til å lyse opp. Det må oppleves!
Ellers fikk jeg et godt kontaktnett der nede, og fikk til og med et møte med visepresidenten, informasjonsministeren og "minister of state" - hva man nå skal oversette det til. Føler jeg har fått et godt grunnlag for å kunne gjøre noe nyttig i Sierra Leone. Det gjelder bare å få støttespillere her i Norge før en kan sette igang.
Det blir ikke den siste turen til Sierra Leone. Jeg elsker landet og folket. Og gleder meg allerede til neste tur dit.
IMM
(bilder kommer)
(...) og "minister of state" - hva man nå skal oversette det til.
Statsminister?... :8:
N888AQ skal være ex-VP-CLL og tilhøre White Sapphire LLC.
Forøvrig spennende lesning! Ser frem til bilder.
Kjempespenende lesning...og absolutt annerledes enn det vi leser til daglig her.
spennende. Gleder meg enormt til bilder!
Jeg ville sagt at "minister of state" kan være enten en eller annen minister (minister of state for the environment/mijøvernminister, e.l.), men kan også være noe a la statssekretær for et eller annet departement. Sistnevnte er vel tilfellet for f.eks. UK. Det kan vel også være leder for regjeringen, kanskje spesielt i mindre land.
Jeg har ikke noe i mot rapporter fra London eller Bergen, men dette blir allikevel noe litt annet. Gleder meg til å se bilder og få flere detaljer.
Å oversette "minister" er ikke så greit bestandig, spesielt med tanke på at en del land bruker tittelen både til posisjoner som tilsvarer en norsk statssekretær og til politikere i delstats- og byregjeringer. Jeg vil kanskje anta at "minister of state"-en du snakket med er politisk tilrettelegger (tilsvarende statssekretær)? Informasjonsminister høres jo også ut som noe man ikke finner i så mange land med fri presse.
Jeg forsøker å legge ut en del bilder, men får det ikke til. Får kun teksten "invalid file".
Noe med dette aa gjoere kanskje?
Filetype Max Filesize Max Width Max Height
jpeg 19.5 KB 620 280
jpg 244.1 KB 960 800
Meget spennende rapport...den 737 du saa N888AQ er en BBJ naa registret til White Sapphire LLC
Noe med dette aa gjoere kanskje?
Filetype Max Filesize Max Width Max Height
jpeg 19.5 KB 620 280
jpg 244.1 KB 960 800
Det kan godt være det som er feilen. Men hvordan forminsker jeg bilder?
Helt avhengig av hvilket program du bruker. Microsoft Office Picture Manager har et valg Fil->Eksport som gir deg (bl.a.) mulighet for å velge størrelse.
Meget spennende rapport...den 737 du saa N888AQ er en BBJ naa registret til White Sapphire LLC
"Blood diamonds"...?
Nå har jeg funnet ut hvordan bilder kan minskes, og det kommer etter hvert mange bilder. Her er første bilde, av Lungi Flyplass, Freetown, Sierra Leone.
En svært umoderne og liten flyplass, så vidt jeg vet er det eneste flyplassen i Sierra Leone som har rutetrafikk. Sierra Leone har forøvrig over 6 millioner innbyggere.
Da jeg landet fredag ettermiddag, var det kun en business jet parkert. Det skulle ta omtrent 7 timer før neste fly landet. Jeg fikk ikke bagasjen min, og den ble meldt savnet på flyplassen. De hadde ikke data, så skjemaet ble fakset til SN Brussels kontor i byen neste morgen. Der ble alle data registrert. Verken søndag eller mandag kommer det fly fra Europa, så første sjansen for meg å få bagasjen ble da tirsdag. Flyet fra Europa (Brussels) lander på kvelden, og takk og lov for at savnet bagasje blir transportert inn til Brussels kontor i byen. Det skjedde onsdag, 5 dager etter min ankomst.
I avisen kunne jeg lese at Lungi Airport ikke innfrir internasjonale krav om flysikkerhet. ICAO har gitt en frist til 1. april neste år med å innfri krav, ellers vil flyplassen bli svartelistet. Regjeringen hadde nå vedtatt at de skulle jobbe mot at disse kravene skulle innfris.
Mens jeg var i Sierra Leone ble jeg advart om å kjøpe løse diamanter. Flyplassen skulle ha sofistikert utstyr som ville avsløre ethvert forsøk på smugling. Det viste seg å være tull og tøys. Flyplassen hadde ikke en gang en alminnelig røntgen maskin for håndbagasje. her var det manuell sjekk. Og den var ikke særlig grundig, ihvertfall ikke for meg eller de som sto i nærheten av meg.
Få fasiliteter, men en liten snack bar hvor en kunne kjøpe drikke og lett mat.
Men det var før man gikk igjennom sikkerhetskontrollen. Innenfor var det ingen ting.
(fortsettelse følger)
Tommy777
01-04-2008, 03:02
Spennende saker! Hvordan var loungen på flyplassen i Freetown??:D
Gleder meg til flere bilder
Kjemperapport!
Det gjelder bare å få støttespillere her i Norge før en kan sette igang.
... skyter ikke megselv i foten om jeg sier at du har endel av de på forumet her, jeg hjelper ihvertfall gjerne til med en slant... om alle de aktive brukerne gjør det så hjelper det litt.
MountainDew
01-04-2008, 14:27
Gleder meg til flere bilder :) Er med på det som Thomas skriver i tråden over!
FlightDeck
01-04-2008, 20:32
Takk for veldig spennende rapport. Har selv besøkt flere flyplasser i Afrika, blant annet tre flyplasser i Zimbabwe og kjenner meg godt igjen i flere av de gode beskrivelsene du gir. Med fare for å generalisere, har ikke afrikanere på samme måte som oss et perspektiv i forhold til tid og pålitelighet. Infrastruktur eksisterer bare i varierende grad, enten det er i utdanningssystemet, samferdselssystemet eller i offentlige kontorer. Et gjennomgeånde problem i mange afrikanske land (vil ikke bruke 'stater') er at myndighetene mangler monopol på legitim utøvelse av vold (militær/politivesen) og at tjenestemenn ser på offentlige posisjon som et springbrett for egen vinning.
Og ja - minister of state kan bety alt fra statssekretær til statsminister.
Ja, slik jeg fikk forklart "Minister of State" hørte det mest ut som en statssekretær. Morro var det å få besøke et sånnt kontor. Det blir kanskje kun en gang i livet man får være med på slikt.
Jeg skal legge ut flere bilder og litt mer tekst også når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg har mye å fortelle, hvis det er greit å gå litt utenfor kun flyprat.
Kjør på! Vi har god takhøyde.
Privatflyet som var parkert ved vår side var en aldeles nydelig maskin. Eierne har nok gjort gode penger, sansynlig vis på diamanthandel i Sierra Leone, verdens minst utviklede land. Denne business jet maskinen står i stor kontrast til hva man ellers opplever i landet. En kan undres hvordan folk har samvittighet å kjøre forbi slumområdene, når man vet at man selv gjør seg rik på disse folkene som knapt får lønn for arbeidet de gjør. Men men... sånn er nå verden. Flyet var ihvertfall fint!
Bilder fra første dag i Freetown. Rett etter frokost ble vi tatt med til en liten kirke oppe i fjellsiden. Det var en fantastisk utsikt over Freetown. Pastor Prince kom kjørende på sin 125 kubikker, og hvordan den mannen klarte å holde dressbuksen så ren og pen når han kjørte rundt på støvete grusveier, ja det ser for meg ut til å være et under. Jeg ble møkkete fra første time.
Jeg går ikke i kirken hjemme, men tenkte det ville bli gøy å oppleve dette. Og gjett om det var. Pastoren sa at "i dag har vi fått besøk fra Norge" og så startet trommene, og de sang av all makt. En velkomstsang for oss. Og så kom de dansende ALLE sammen, slik bare afrikanere kan danse, tok oss i hånden og ønsket oss velkommen, mens trommene og sangen ga meg gåsehud. En opplevelse som ikke kan beskrives. Ellers var det hele preget av mye sang og musikk. Og hvilken livsglede og glød!!!
Så kom sjokket: Our visitors has traveled far, and let us bring Leif (meg) up to speach". Jeg fikk hjerteklapp, og ble helt varm. Jeg taler aldri, og ble helt stum. Men fikk frem noen ord. Senere tenkte jeg på alt jeg KUNNE ha sagt. Sånn er det. Men akkurat det skulle jeg få bruk for senere på dagen. Da var vi på et arrangement i en park i hovedstaden. På en stor scene var det prekner, sang og musikk. Oss fra Norge fikk hedersplass der oppe, sammen med biskopen, øverste leder (i verden) fra ett eller annet kirkesamfunn, samt noen andre prominente folk.
Så kom det igjen: Leif, please com and speach!
Jeg gikk frem og tok mikrofonen, og snakket om alt jeg burde ha sagt i morges. Det var om hvordan vi ser på Afrika i Europa. Hva vi hører, hva vi leser, hva vi blir fortalt av media og organisasjoner. Vi hører om krig, elendighet, korrupsjon, hungersnød, vi ser bilder av de mest groteske ting.
Jeg sa at jeg hadde lest mye om Sierra Leone før jeg dro, og var faktisk redd før jeg reiste. Frykten ble ikke bedre av at andre sa at jeg var gal som reiste et slik sted, "du har tross alt både kone og barn" sa folk.
Forsamlingen hørte nøye etter, og når jeg sa at "og sånn er det jo ikke i det hele tatt her" brøt jublen løs, folk klappet og hoiet. Jeg sa hvordan jeg følte jeg hadde blitt tatt imot, og mine første inntrykk. Så sa jeg litt om det å stå sammen, hjelpe hverandre og at "det du vil andre skal gjøre mot det, skal du gjøre mot de". Jeg fikk en masse henvendelser etter talen, og alle var veldig begeistret for hva de hadde hørt.
Jeg skulle senere holde 5-6 taler under andre arrangementer, og jeg fikk aldri beskjed på forhånd. Alltid 100% uforberedt. Men fikk utrolig mye skryt for å inspirere og motivere. Det varmet.
Sierra Leone er verdens minst utviklede land. Fattigdommen er merkbar over alt. Men livsgleden og håpet er så absolutt tilstede. Over alt så man folk med amputerte ben eller armer. Noen på grunn av sykdom som polio eller annet. Andre av amputasjon under borgerkrigen. Man fikk "kortermet eller langermet, kortbukse eller langbukse". Det betyr i praksis hvor du ønsket armer og ben amputert, ved håndleddet, eller overarmen, ved ankelen eller ved låret.
Folk bodde enkelt. Og nesten ingen hadde strøm. Jeg hadde med ca 60 kilo barneklær. Det er ikke mye. Men for de som fikk det betydde det en hel del. Man kan ikke hjelpe alle, men man kan gjøre noe for noen. Og klumpen i halsen kom da jeg ga det bort og så hvor glade de ble.
Jeg har en venn hjemme i Norge som har familie i et fattig område. Jeg måtte gå opp en lang dal, det var varmt og støvete. Veien var bratt. Og jeg gikk med en 30 kilos koffert på hodet. Det vakte stor oppsikt, og jeg ble virkelig lagt merke til der jeg gikk. hehe. Morro var det, men jeg har aldri vært så sliten før. Aldri!
IMM taler i Freetown, fullstendig uforberedt. Til høyre sitter min venn Eric, og videre Bjørn Tore fra Skien. Til venstre sitter øverste leder i verden for ett eller annet kirkesamfunn, og ved hans side sitter biskopen.
Siste dag fikk vi audiens hos visepresidenten. Tilstede var også informasjonsministeren og minister of state.
En mycket spännande och rörande rapport Leif!
Rett og slett en fantastisk rapport med mange spennende bilder. Tusen takk for at du deler med oss!
Sierra Leone er pr. idag verdens minst utviklede land. Det forundrer meg veldig. De har fisk i havet, ingen tørke (som for eksempel Niger som ligger midt i Sahara uten engang å ha en kystlinje), deilig tropisk klima og fantastiske strender.
Under mine mange (uforberedte) "foredrag" snakket jeg ofte om dette. Og sier at jeg ser en lys fremtid for Sierra Leone, hvis ting gjøres riktig. Jeg fortalte om hvordan jeg så fiskerne jobbet. De var ofte 12-15 mann som jobbet i lag fra stranden. De rodde ut et enormt langt garn i en buet form. Så sto de sammen i hver sin ende på stranda og dro garnet inn. Det er en hard jobb som tar flere timer, men resultatet er en god fangst med fisk. Hvis alle er med på å dra inn garnet sammen, går det bra. Men hvis alle drar tauet i forskjellige retninger vil de ikke få inn en eneste fisk. Man må samles om et felles mål, og jobbe sammen for å nå det.
Dette var et språk som gikk rett hjem hos folk. De forsto det klart og tydelig.
Fra naturens side ligger alt til rette for turisme. Men slik et image som både Afrika, og Sierra Leone i særdelshet har, blir det en stor jobb som må gjøres. Både fra de lokale på gateplan, og fra myndighetene. Turisme er en arbeidsintensiv bransje, og det betyr mange folk i arbeid, og mange kroner inn.
Litt personlig oppfatning: Humanitære organisasjoner er flinke til å fortelle om krig, fattigdom, nød og sult. Det gir de (organisasjonene) inntekter som de kan hjelpe med. Kanskje mye av hjelpen kunne vært unødvendig hvis man istede ble "bombardert" med informasjon og bilder fra de gode sider av Afrika. Jeg har kun vært i Kenya og Sierra Leone, men ut fra det jeg har sett, er det MYE bra å fortelle. Og det er flotte reisemål for mange. Men med det inntrykket folk har av Afrika, holder de fleste seg hjemme. Og det er synd.
Jeg skulle veldig gjerne vært med på å starte et hotell utefor Freetown. Slik det er nå, er det mangel på hotellkapasitet. Mange FN folk, og folk fra humanitære organisasjoner beslaglegger hotellene. Når hjulene går mer av seg selv, kan turistene komme. Og de er hjertilig velkomne, i et land som er veldig annerledes enn hva folk flest tror.
Foto: Vennlige folk, flott klima og fine strender må samlet sett sees som en naturressurs.
Glemte visst bildene. Her er de:
Jeg ville sagt at "minister of state" kan være enten en eller annen minister (minister of state for the environment/mijøvernminister, e.l.), men kan også være noe a la statssekretær for et eller annet departement. Sistnevnte er vel tilfellet for f.eks. UK. Det kan vel også være leder for regjeringen, kanskje spesielt i mindre land.
Svært spennende Trip report. Jeg har aldri vært i denne delen av Afrika, men Afrika er et flott kontinent å besøke.
Secretary of State er ofte utenriksminister, så Minister of State kan bety det samme.
Flyplassen er en stor begrensning for turisme til landet. For det første, holder den ikke mål sikkerhetsmessig. Uten at jeg vet for mye om det. Men det var ikke engang røntgenmaskiner for håndbagasje. Og når landets transportminister går ut i avisen og sier at folks liv blir satt i fare, ja da er det vel egentlig grunn til bekymring.
En annen ting er flyplassens beliggenhet. Man må ta ferge fra byen, selve turen tar en snau time. Men problemet er at det ikke eksisterer noen ordentlige rutetider for fergen. Den går når det passer. Og kommer du for sent, rekker du ikke flyet. Vi dro fra hotellet omtrent 9 timer før flyavgang, og det er ikke holdbart. De andre jeg reiste med hadde ennå flere timer før avgang, men så god tid måtte man faktisk beregne. Det går ikke i dagens verden.
Fergen var forøvrig hva jeg kaller en ro-re båt. Roll on, reverse off. Det var tettpakket med biler på dekk, og det var virkelig liv og røre når dette skulle organiseres. Masse armer og bein i bevegelse, og mye roping og hyling. Men de får det til!
Etter min mening er flytting av flyplassen kanskje noe av det mer viktige man kan gjøre i Sierra Leone akkurat nå. Men det koster, og penger er noe landet ikke har. En ond sirkel det der. For å bli rik må man investere. Men har man ikke noe å investere....
Sto en artikkel i forrige Magasinet om Sjøfartsdirektoratet vs. Fjord1s ferger. Spørs om ikke forholdene i Sierra Leone er hakket mer utfordrende.
Sto en artikkel i forrige Magasinet om Sjøfartsdirektoratet vs. Fjord1s ferger. Spørs om ikke forholdene i Sierra Leone er hakket mer utfordrende.
hehe, ja jeg skulle tro det. Og de hadde nok ikke blitt særlig imponert over styrmannens håndtering av fartøyet heller.
Vi kom kjørende for å legge inn til en brygge. Vi skulle legge til slik at styrbord side gikk intill kaikanten. Men så var det det med vind da.... Vi fikk vind inn fra siden, og istede for å la båten blåse på plass av seg selv, eller bruke nok motorkraft, ble båten drivende lenge før vi kom inn mot bryggen. Resultatet var et kraftig sammenstøt med en sementpåle (se bildet, det er tatt rett før det smeller). Så måtte vi dras rundt omtrent 90 grader rundt denne pålen. Jeg tror jeg skulle klart å gjort det bedre selv, på første forsøk!
Etter min mening er flytting av flyplassen kanskje noe av det mer viktige man kan gjøre i Sierra Leone akkurat nå. Men det koster, og penger er noe landet ikke har. En ond sirkel det der. For å bli rik må man investere. Men har man ikke noe å investere....
For meg så høres det kanskje ut som mer valuta for pengene å skaffe en hurtigbåt eller to og en rutetabell (samt betale noen sjøfolk for å holde tabellen).
For meg så høres det kanskje ut som mer valuta for pengene å skaffe en hurtigbåt eller to og en rutetabell (samt betale noen sjøfolk for å holde tabellen).
Ja, det er også en god idè. Og da må fergene gå til et annet sted enn idag. Slik det er nå, må man igjennom østkanten av byen, og der er det (sies det) kun èn vei å kjøre, og med betydelig trafikkork.
Det var ikke lange veien fra vårt hotell til fergeleiet. Men vi brukte to og en halv time for å komme dit. Rushtrafikken inn til Oslo en mandags morgen var som en drøm i forhold til dette.
Litt av grunnen til at jeg ble bedt med på denne turen var fordi jeg kunne bli med å støtte starten av produksjon av kawa. Kawa er svært mye brukt til at, og betyr omtrent like mye der for de, som poteter gjør for oss.
Alt skulle være lagt til rette for oppstart av produksjon, men det manglet utstyr. De hadde ikke penger selv til dette og søkte sponsorer. Etter noen møter der nede, valgte jeg å ikke bidra med penger fra My African Aid Organisation. Det var flere grunner til det: Landområdet som var gitt (til en menighet) for produksjon, kom fra en lokal høvding. Det fantes ikke annet enn hans ord på at landområdet var gitt. Ikke noe dokumenter, ikke noe oppmålt areal. Ingen av de som skulle starte dette prosjektet der nede hadde noe erfaring. Og lønnen som skulle gis arbeiderne anså jeg som for lav (5 kroner pr. dag pluss mat under arbeidet), overskuddet skulle gå til en menighet.
Pengene jeg hadde med ble så tatt med hjem og satt inn på konto igjen. For meg er det like viktig at de pengene jeg samler inn går til ting jeg selv har tro på å kan være sikker på blir brukt på en god måte.
Det jeg har satt meg som mål nå, er å få starte et lite hjem for foreldreløse barn, og også få startet en liten skole. Målet er å få til dette i løpet av året.
Det bør ikke være noe stort problem å få dette til med de kontaktene jeg har der nede. My African Aid Organisation er et tungvindt navn, men det er en liten tanke bak. Det skal gi en følelse av tilhørighet. Det samme konseptet skal brukes videre. Barnehjemmet skal hete "My Home", eller "My House". Og skolen skal hete "My School". Logoen skal være lik. Barna kan få t-skjorter hvor det for eksempel står "I love My School".
Det blir en hard kamp å få samlet inn penger til dette, men jeg skal gjøre mitt beste. Jeg skal stå på alt jeg kan. Alltid.
IMM
(kom gjerne med synspunkter/råd)
MsMaverick
03-04-2008, 11:33
Wow - imponert over rapporten og dine ambisjoner :-) Mye spennende lesning. Jeg har ikke allverdens av kroner å bidra med - men oppgir du et konto nr så skal du se det kanskje er noen forumister (inkludert meg) som bidrar med en hundring eller to her og der. Mange bekker små....
Wow - imponert over rapporten og dine ambisjoner :-) Mye spennende lesning. Jeg har ikke allverdens av kroner å bidra med - men oppgir du et konto nr så skal du se det kanskje er noen forumister (inkludert meg) som bidrar med en hundring eller to her og der. Mange bekker små....
Tusen takk. Alle bekker små... Ja det er veldig sant. Det skal ikke så ufattelig mye til heller, før man faktisk kan få gjort en hel del. Så har du lyst å bidra, er det veldig kjærkomment.
Det som kanskje er verdt å nevne, er at ingen av pengene som samles inn, går til kostnader her hjemme. Ingen som er med på å bidra på den ene eller den andre måten får lønn eller andre ytelser. Alle som gjør en jobb gjør det på frivillig basis. Alle kostnader har så langt gått av min egen lomme. Og slik har jeg planer at det fortsatt skal være.
Vil du bidra, så overfør penger til:
My African Aid Organisation
Sommerroveien 1
3225 Sandefjord
Konto nr: 5081 07 93667
MsMaverick
03-04-2008, 16:08
Da er et lite bidrag på vei fra meg - dog lagt inn med forfall på nettbank først den 11.april (lønningsdag)! Håper at andre her inne også gjør det samme :-)
Da er et lite bidrag på vei fra meg - dog lagt inn med forfall på nettbank først den 11.april (lønningsdag)! Håper at andre her inne også gjør det samme :-)
TUSEN TAKK!
Her er lille Aina, som har arvet klær fra barn i Norge.
TUSEN TAKK!
Her er lille Aina, som har arvet klær fra barn i Norge.
HER er Aina ;)
250,- avsendt My African Aid Organisation
http://forum.scanair.no/showthread.php?t=29985
Fra Sandefjords Blad
http://www.sb.no/article/20080418/NYHETER/48562082/1012/BILDEGALLERIER
En liten feil i artiklen: barneskole skal startes, ikke barnehage...
Dagen i dag er en stor merkedag! Bare tre og en halv måned etter jeg reiste fra Sierra Leone har vi nå fått godkjent et barnehjem. Vi har fått leid et veldig godt egnet hus, helt nytt og med veldig god standard. Vi har ansatt 3 mennesker som skal drive barnehjemmet, og vi har i dag fått myndighetene i Sierra Leone sin godkjenning - uten bestikkelser!
10 barn vil i løpet av et par dager flytte inn, og der vil de bli tatt vel i mot av personalet, og min kone som denne gang er utskremt medarbedier.
Jeg er veldig stolt av hva vi har klart å få til. Neste gang jeg kommer til Sierra Leone, gleder jeg meg til at barna stolt kan si "WELCOME TO MY HOME!"
Tusen takk til dere på Scanair.no som har vært med på å bidra til dette. Jeg er veldig takknemlig, og det er det 10 barn og 3 ansatte der nede som er også!
TAKK!
IMM