View Full Version : Til minne om British Airways 747
Tenkte å lage en ørliten minne-trip-report om balja over alle baljer: British Airways Jumbojet. Et fly jeg kommer til å savne noe innmari, for jeg har så mange fine minner derfra.
Altså ikke et reisebrev i den forstand, så om flere gidder så kan de jo egentlig bare fylle på.
Første innlegg i denne tråden handler naturlig nok om min aller første erfaring med BA sin 747. Det var i Juli 2008, og den andre gangen i livet der jeg skulle legge ut på stor-ekspedisjon helt alene. Den første var til New Zealand året før.
Dette året ville jeg til Seattle for å se på flymuseet og så ville jeg videre til Anchorage og Nome etterpå.
Opprinnelig hadde jeg, som hardcore SAS fan, booket SAS i C tur/retur SEA. Men så kom jeg over et tilbud på et forum. BA First Class for ca 25.000,-. Det var 11.000,- mindre enn C billetten med SAS. Det var First Class og det var et nytt flyselskap på long haul. Det måtte prøves.
Etter den turen var jeg helt solgt på BA. Jeg husker jeg var på Concorde Room på LHR T3 og jeg prøvde å finne meg noe å spise, som den rookien jeg var. Da kom en etter meg og spurte hva jeg ville ha. "Hva har du", spurte jeg. "Nei, nei... hva vil du ha?" - responderte han.
Jeg sa at i en perfekt verden ville jeg vel hatt eggerøre og bacon og en øl. -"ok" svarte han og kom tilbake noen minutter senere med eggerøre, bacon og øl. Da var jeg nesten solgt allerede.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201019/3683f9a118d56d5ca3063d34f5e1e5d4.jpg
Da jeg satt foran på 1A og spiste hummersuppe og drakk champagne... da var jeg HELT solgt.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201019/9e726314c61d16f34275fe9f007a1b59.jpg
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201019/9d126a686ce9cd6b8c569a291d273a64.jpg
Etter den turen skulle jeg aldri fly på noen annen måte noensinne. HELT sånn ble det ikke. Ihvertfall ikke First class, men tror jeg har logget rundt 80+ flights i BA 747 og i alle klasser.
Neste post her blir vel oppdagelsen av skuff og Club Kitchen
Ser frem til fortsettelesen :)
Oktober 2009 - Over the New Jersey State Line
Det ble ikke så veldig mye mer BA flyvning på en stund. Dels pga at reisebudsjettet mitt var nokså preget av litt mystiske jobbvalg og derav noe mystisk økonomi. Dels at det ikke var spesielt mye behov for å reise langt i nye jobben... enda.
Men sommeren 2009 kom en mulighet via en jeg kjente som hadde vært på fylla med en annen og hørt om en tredje. Nettverk er viktig. Jeg rinte han tredje, før jeg overtalte en fjerde til å la meg sette i gang det som har vært min virkelig store "baby" i over 10 år nå. USA. Det er vel knapt noen i min bransje som har kommet fra Europa og klart å etablere seg "for real" i USA de siste 30 årene. Det var med andre ord "umulig".
"Umulig" er egentlig det aller mest spennende for meg. Hvis noe ikke går må jeg prøve. Litt derfor jeg har forlovet meg med den umulige dama jeg så på en nyttårsfest 31 Desember 2014 også, tror jeg. Men det er en digresjon.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/1e7c614c15bf741b1bb57b2e742b0836.jpg
Oktober 2009 skulle være kick off, og igjen spilte BA 747 en hovedrolle. Jeg hadde sittet og søkt på Flyertalk til øynene ble firkantet om hvilket sete som var best i Club World og hvordan man skulle få fatt i det for mitt relativt slunkne budsjett.
Svaret på nr 1 var så klart 62K. Alternativet 64A/K var visst også gode, men man risikerte å bli kastet ut om det kom noen med baby. 62A var også bra og passet bedre for høyrehendte fylliker, men hadde ikke samme romfølelse.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/e8fe654525bcce10651cda670d9cd903.jpg
Så jeg fikk kjøpt en World Traveller + billett der jeg måtte hive i ca 2400,- av egen lomme og så oppgradert til Club World i bookingprosessen for 12.500 Avios. I 2008/2009 var det nokså mye tilgjengelig. Nå er det litt som å vinne i Eurojackpot.
Sete 62K!
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/d0a149d2ad59298f2c9fff4aeb1f012b.jpg
Elefanten hadde fremdeles ikke helt oppdaget gleden ved skuff og Club Kitchen raiding. Det var først senere han ble helt "PRO" på det. Så det kommer vi sikkert tilbake til.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/f80a963e22159e600f99fa491652a9b2.jpg
62K var en game changer. Nok en gang skulle vi selvfølgelig aldri fly på noen annen måte. I 2009 var det også fremdeles sånn at BA sin mat så grusom ut, men smakte veldig godt.
De hadde også sånne menyer der de hadde noen "heritage dishes". Det var for eksempel biffen med potetmos, som jeg også gikk for her. Beklager uklare bilder. Det var ikke like gode bildestabilisatorer på mobilen min i 2009.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/a9dd957ea8af5711f3f1db9b6d886260.jpg
Det er i og for seg alltid fint å drømme seg tilbake og tenke at da var flyvning skikkelig super og maten mye bedre. Men i all ærlighet så var den muligens ikke det i forhold til hva de serverte nå rett før corona.
Men noe de hadde styr på var det store Club Kitchen tilbudet (litt samme som SAS buffeten, men med mer greier). De var supre med 2 lynkjappe turer med drikketralla før forretten oppe i andre etasje. Og like før GDPR tok de det til et nytt nivå når jeg slang med ned i 62K. Da kom det som regel en bort til meg med det samme vi løftet hjulene og sa: "The usual, Sir?" og så svarte jeg "Yes, Thank you". Sekunder senere hadde jeg en GT med Tankerraj på bordet. Ny digresjon så klart.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/7f6186cfe23c770e73c0330de4fb6419.jpg
Men jeg drakk nok litt GT. Spiste biff. Elefanten fikk sjokoladeboks. Så satt vi og tittet rundt i andre etasje på verdens flotteste fly og tenkte at eventyret var klart til å begynne.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/3da0361383a0027590d544ca862083ad.jpg
I retrospekt var ikke første turen særlig til eventyr. Jeg ble avvist i 10 av 10 møter og sendt rett på dør etter kort tid. Først i Montvale, så i Woodbridge. Så på Manhattan. Så i Brooklyn. Så i Harlem...
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/38fab77f23c6aaad83b2f6406bd22faa.jpg
10 år senere er alle de som kastet meg ut allikevel kundene mine. Etter at jeg på nytt satt i 62K på vei hjem til Norge og justerte planene mine basert på all driten jeg hadde fått i trynet på første forsøk. Først marinerte jeg vel litt i den gamle Galleries Club i NYC.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201020/8adb3d176235d8690199ead198994805.jpg
For øvrig også der, dog Galleries First, hvor jeg hørte det magiske oppropet om at noen hadde glemt igjen rullestolen sin i Champagnebaren og ble bedt henvende seg i resepsjonen.
WT+ følger
Ojojoj....nå får jeg klump i halsen her. Både 747 og "gamle gallery på JFK" er jo historie
World Traveller Plus - Viva Las Vegas!
Som flere andre her inne slet jeg kraftig med å få testet WT+ med BA. Man ble alltid oppgradert. Ihvertfall frem til Alex Cruz ble sjef. Etter det fikk man stort sett alltid testet det om man prøvde. Så jeg måtte slutte å prøve.
Den første måten jeg prøvde det på var imidlertid lenger tilbake. Jeg, Pellefanten og han som eier bortekontoret vi ofte er på skulle til Las Vegas på jobb i Januar 2010. Jeg hadde booket billetter for alle. I økonomi via LAX. Han som eier ville ha gjennomgående med SAS/United. Men jeg fikk overtalt vedkommende til BA. I tillegg fikk jeg overtalt til å fly via LAX uten gjennomgående booking. Delta videre til LAS.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/ba0d9b8e2dc6e6fcee45253ce8562fce.jpg
At man gjør sånt når man er fersk i jobben er ubegripelig i etterkant. Men... jau.
Problemet var så klart at det var januar på Heathrow også. Det hadde kommet rim på bakken.
Rim på bakken betød delays til Heathrow og deretter full stopp. Sølvkortet som jeg hadde hjalp ikke så veldig mye når Heathrow står på hodet. BA er veldig fleksible når noe går galt egentlig. Men når de er det med alle så er det også skikkelig kaos.
Vi kom oss ikke videre den dagen. Det ble overnatting ved LHR. Husker ikke hotellet. Er dette det magiske Park Inn? Det var i hvertfall ikke særlig fint.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/7f3e21ae42f5a7defd6f6bdcb0cafc3a.jpg
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/449d7293ec7b89dd3f4a3579ca974b5c.jpg
Dagen etter kom vi oss imidlertid videre. Jeg lurer på om det var direkte til LAS, men husker virkelig ikke. Det var ihvertfall 747 og vi hadde blitt oppgradert til Premium Economy. Sølvkortet fikset oss uansett en start i loungen.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/f717b3b0eaab3f6b0bc63a0102bc8b5e.jpg
Fnate holdt maska. Viktig å imponere oppdragsgiver. Selv om vedkommende aldri har flydd BA igjen. Han har heller aldri latt meg booke en billett for han igjen. Men vi jobber fremdeles sammen, 10 år senere. Så det er jo fint.
Det var også denne turen vi hadde lest oss opp på raiding av Club Kitchen. Bak WT+ radene var nemlig Club World galley. De som fløy i Club irriterte seg alltid over dem fra WT+ som snek seg inn i galley og stjal brus og sjokolade fra buffeten. Noe vi ikke hadde lov til. Så trikset var å løpe inn, grabbe alt du klarer og så løpe tilbake.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/c2e9c1c6687d3a5c1e55a8d20b8414c0.jpg
Det funka på den turen.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/17fb2c9ccb20976d6decd986780cc083.jpg
Men forrige gang jeg fløy WT+, i 2018, ble jeg arrestert så det suuuuuuuuser når jeg snek meg bak for å hente vin. Ble beordret rett tilbake til stolen min med et strengt blikk og skjennepreken. Det har jeg nesten fortrengt.
Uansett kom vi oss frem til Vegas, og fikk rigget oss opp i ett av de værste hotellene jeg visste. Nemlig Imperial Palace. Og vi hadde alltid de billigste rommene i bakgården ut mot veien og med svalgang utenfor så man skulle få med seg alle slagsmålene. Fine ting.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/7ad60e22313c25cc189180ad258f7638.jpg
Ojojoj....nå får jeg klump i halsen her. Både 747 og "gamle gallery på JFK" er jo historie
Ja, det var en litt kul plass.
Jeg får klump i halsen av å tenke å at det bare er dølle baljer igjen jeg altså. Det er skikkelig trist.
Vi kom oss ikke videre den dagen. Det ble overnatting ved LHR. Husker ikke hotellet. Er dette det magiske Park Inn? Det var i hvertfall ikke særlig fint.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201021/7f3e21ae42f5a7defd6f6bdcb0cafc3a.jpg
Hva mener du? Jeg ser både Snickers og Cola. Og Scanair.no !! Dette er jo rene Dødehavsrullenes Greatest Hits .. !! :D
Hei Fnate, håper det er greit jeg hopper inn i tråden din her. Inspirert av denne tråden har jeg brukt de siste dagene på å finne frem bildene fra da jeg flyttet til USA for første gang, som 17 åring på utveksling, 2. året på videregående. Jeg trodde jeg hadde sletta alle bildene fra den gangen (ved en feil da jeg skulle formatere pc'n for 6-7 år siden), men jeg har nå funnet en ekstern harddisk med gudbedre så mye rart på, deriblant bildene fra turen til Nebraska i august 2008.
https://live.staticflickr.com/65535/50513305921_1fb7a59cfc_c.jpg
Vi fløy BA OSL-LHR-ORD, hvorav LHR-ORD var med en 747. Satt godt planta bak i økonomiklasse som bildet her viser, og setenaboen min var også en utvekslingsstudent. Organisasjonen jeg reiste med organiserte felles innreise til USA for å hjelpe oss gjennom immigrasjonen.
Men hva er vel bedre enn å la 17 år gamle Cecilie fortelle med sine egne ord hvordan hun opplevde dette (copy+paste rett fra bloggen jeg skrev, inkl. skrivefeil og amerikaniserte varianter av æøå siden jeg mista laderen til laptopen min på vei til Amerika:
Det var en Boein 747-400 som floey oss over dammen, og god mat og underholdning paa skjermen foran oss, gjorde at 8 timer bokstavelig talt floey avgaarde :) I Chicago maatte vi gjennom denne evinnelige US Immigration. Fytti saa lang tid vi stod der. Jeg tror 4-5 flights skulle gjennom immigration samtidig, og det siser seg selv da at koene blir lange. Vi stod nesten 2 timer i koe. Da vi endelig kom oss gjennom, forsvant alle STS'ene hver til sitt, jeg plukket opp baggasjen min, og gikk avgaarde til United Domestic check-in, hvor jeg fikk beskjed om aa loepe. Forstaalig, naar flyet skulle dra om 30 minutter
Supert at du henger deg på Cecilie!
Jeg har bare en tur i BA 747. Det var en svært sliten -100 i 1995 ellerno .. Satt et par rader bak Uriah Heep som skulle på nostalgiturne med Blue Oyster Cult og et par andre gamle hevvibands fra 70’tallet.
Møtte dem igjen på by’n et par kvelder senere. Svært marinerte. :D Men kjempetrivelige fyrer.
Hva mener du? Jeg ser både Snickers og Cola. Og Scanair.no !! Dette er jo rene Dødehavsrullenes Greatest Hits .. !! :D
Jeg vet. Men det var jo ikke hotellet som ordnet det. Her var det ilsint elefant, irritabel bortekontor eier og gode råd var dyre. Scanair, Snickers og Cola løste nr 1
Hotellet var nok Park. Det ble pusset opp og bygd ut like etterpå. Bodde der i 2013.
https://insideflyer.no/park-inn-hotel-conference-centre-london-heathrow/
(Ser ut som at bildene er gått ut på dato)
Twin Otter
21-10-2020, 19:41
Deilig tråd!
Herlig at du tar oss med tilbake i tid. Har bare vært "oppe" engang på BA's 747, det var en tur i cockpit hvor skipperen satt med pipa i røykejakka på klaffsete og koste seg. Ille liten den cockpiten.
Ellers vil jeg helst ikke tenke på de 12 timene i midtesete på 5 seteren fra KIN-LHR, smekkfull maskin og like smekkfull bakrus:crowded
Hotellet var nok Park. Det ble pusset opp og bygd ut like etterpå. Bodde der i 2013.
(Ser ut som at bildene er gått ut på dato)
Takker. Husker bare vært det oppholdet.
Deilig tråd!
Tusen takk!! Den er ikke over enda.
Herlig at du tar oss med tilbake i tid. Har bare vært "oppe" engang på BA's 747, det var en tur i cockpit hvor skipperen satt med pipa i røykejakka på klaffsete og koste seg. Ille liten den cockpiten.
Ellers vil jeg helst ikke tenke på de 12 timene i midtesete på 5 seteren fra KIN-LHR, smekkfull maskin og like smekkfull bakrus:crowded
He he. Det er ikke en fin tur. :)
En stor takk Fnate som bringer inn mere interessante emner enn Amploa Flyg aapner rute fra bykoeping til naerkoeping ;-) og en liten skjult invitasjon til oss andre til aa komme med Digresjoner og erfaringer med BA 747 - du er savnet.
Mine minner med BA 747 starter noe tidligere enn senor Fnat sine, og litt baklengs var mine foerste turer med BA 747 i versjon -400 paa begynnelsen av 90 tallet - og stort sett i fra Seattle til London, BA hadde paa den tiden en nesten Covid rute LHR-SEA-YVR-SEA-LHR og det geniale var den gikk fra Seattle ved 20.00 tiden paa kvelden, noe som for meg som ivrig alpenust kunne faa inn en full dag i bakkene (A-Basin, Keystone og Breckenridge) rekke en Untied 757 fra Stapleton til Seattle og hjem til Norge....
Snurr raskt frem til sommeren 1996 - og som Fnate ser ogsaa jeg paa «umulig» som utfordringer og nye muligheter, en kunne jo og forsoekte med «Dates» i Ski, Droebak og eksotiske Asker - hvor en kunne knatre rundt i en liten VW Golf 3 - men det er jo en verden utenfor og plutselig stod jeg ovenfor Date# 2 med den lille Italienerinnen i Vancouver BC ! Og med et godt nettverk - en av mine kontakter var stasjonsmester for BA i CPH - en nyttig kontakt som hadde funnet ut at han kunne utstede Standby billetter i Club World (var fremdeles SAS ansatt paa denne tiden) saa plutselig var BA 747-200 den ultimate «Date» maskin....
Bilder ... vel dette var i 1996 og min Mobil Telefon paa den tiden hadde absolutt ikke Kamera, ikke virket den i Canada heller - saa den ble hjemme og det var vel ikke helt paa sin plass aa rigge opp en Olympus OM4 (Film) i Club World - saa bruk fantasien !
For oss ansatte paa Standby - var det aldri snakk om Kantiner - derimot «haapets skranke» et kontor ved inngangs doerene til Teminal 4 rett ved Concorde innsjekk, som alltid hadde BA styr paa ting og tang - og det var et utrolig ryddig opplegg - det gikk noedvendingvis litt fort i svingene mot slutten siden «Haapets skranke» laa paa utsiden av Sikkerhets Kontroll med mere og Terminal 4 hadde ogsaa noen distanser - det var ogsaa DressCode saa en stod finstrimlet med slips og langifra joggesko - naar en ble utstedt med Bordingpass Club World, Bagasje tag og 15 minutter igjen til avgang, sjelden rakk vi pre departure Champagne - men tok det igjen naar vi var airborne - Date #2 husker jeg at det var de helt nye Capsule Seats i Club World med 2-3-2 - husker ogsaa at jeg hadde vindus sete med nydelig utsikt til Whistler og Canadian Rockies under innflyvning - Vancouver er og forblir en aldeles utmerket Date City - og naa 24 aar senere er man fremdeles svaert lykkelig gift og droemmer om en ny «Date Weekend» i Vancouver naar vi for lov til aa komme inn i Canada igjen - dog blir det nok med et annet Britisk fremkomst middel - from Land Rover !
Digresjon: Jeg klarte ogsaa aa faa med meg en tur med BA 747-400 YVR-SEA - 28 minutter i lufta - noen med kortere BA 747 tur ?
Nei, men Zurich-Geneve er bare 16 km lenger. Men det var Swissair.
Er nok ikke helt på samme kjærlighetsforholdet til BA som andre, men av alle ting er det noe musikalsk fra de som virkelig hadde klart å feste seg i underbevisstheten.
https://www.youtube.com/watch?v=7UvEcfjJboE
https://www.youtube.com/watch?v=dcRqfZ5nO2A
Er bare noe ved det som bringer frem glede og følelsen av "yess, nå er det tur", selv om BA står for rundt 5% av alle flyturene mine, og sikkert halvparten av de i forrige årtusen
Tusen takk for historier og bilder fra "de gode gamledager". Jeg har kun floeyet BA 747-400 t/r/ LHR-NBO i 2005 i Eco. Jeg var ennaa student og skulle til Tanzania (buss fra Nairobi) for et internship ved Rwandadomstolen i Arusha. Det var min foerste gang i Afrika og endel trodde jeg var spinnvill som drog dit i 4 maaneder. Det gikk straalende og Afrika har det blitt mye av senere. Jeg tror jeg har en trip report derfra paa gamle scanair, iallefall fra en tur med Zanair til Zanzibar under oppholdet.
12 April 2016 - in for a penny, in for a pound
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/bca2c81c5fb4fa9095fd9c26cda2c136.jpg
Bortekontoret jeg og Elefanten hadde opprettet i USA var en historie for seg. Det er det i og for seg fortsatt, men da var det virkelig preget av vår forkjærlighet for mennesker som er litt "ekstra". Kvinneandelen på nevnte kontor var 100%, og den lille andre etasjen i bygget utenfor Springfield, MA var malt helt rosa. Alt var rosa. Utenfor var det en muffin butikk og vi hadde et stort Amerikansk flagg + et POW-MIA flagg som jeg er usikker på hvordan kom dit.
Sjefen der var (og er fremdeles) ekstra "ekstra". Så vi er gode venner. Hun er super.
Stemningen var imidlertid ikke alltid like super på det lille rosa kontoret. Den 12 April 2016 satt jeg intetanende og spiste lunch på kontoret i Oslo da det gikk opp for meg at stemningen i Springfield var i ferd med å bli helt spesielt dårlig. Såpass dårlig at jeg måtte rekke 16-flyet til LHR og videre samme kveld til BOS. Siste leg med BA 747, så klart.
Med 4 timer til avreise var det ikke ekstremt lave priser, med unntak av i "World Traveller". Altså bakerst i balja. Jeg og Pellefanten skulle fly økonomi long haul for første gang på flere år.
Vi rakk akkurat hjemom for å hente cowboystøvler og tannbørste til meg. Elefanten hadde hørt historiene om hva som foregikk bak gardina, så han skiftet til tykk boblejakke og brannmannhjelm i tilfelle det gikk helt galt baki der. Det var med stor skepsis vi satt i kantina på T5B og myste ut mot den store baljosaurusen.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/1d3cb91700c74b4f4c62caa62f6c8f25.jpg
Frykten var imidlertid noe overdrevet denne kvelden. Det var nesten tomt og vi hadde en 4-seter for oss selv. Nesten rett etter wheels up com crewet løpende med "the usual, Sir".
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/1604fa3a541acdb525199f9ef1345aa6.jpg
Det varte nesten helt til Dublin.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/9d2589581b528ec0ed82891d13040810.jpg
Elefanten rigget seg godt til med ekstra tepper og puter i tilfelle gjengslagsmål og trekkspill. Han hadde hjelmen på hele tiden.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/31d0dedc7b66429d7add2d459f12c966.jpg
Og så fikk vi faktisk innmari god mat.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/e3e8ceef53d69088d58d20065249e609.jpg
Vi rakk akkurat spise den ferdig, før CSD'en kom bak til oss. "Mr Fnate?". Vi nikket iherdig. "What on earth are you doing back here? You are never back here". Elefanten ristet på hodet så hjelmen nesten datt av. "Let me help you to somewhere a bit more comfortable.".
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201022/c51dfa521cc8595e5bb33f80ba9b0b7f.jpg
Og så var vi ute av trekkspill-land sånn circa litt etter passering av Irland.
Normality restored.
men det er jo en verden utenfor og plutselig stod jeg ovenfor Date# 2 med den lille Italienerinnen i Vancouver BC ! Og med et godt nettverk - en av mine kontakter var stasjonsmester for BA i CPH - en nyttig kontakt som hadde funnet ut at han kunne utstede Standby billetter i Club World (var fremdeles SAS ansatt paa denne tiden) saa plutselig var BA 747-200 den ultimate «Date» maskin....
Digresjon: Jeg klarte ogsaa aa faa med meg en tur med BA 747-400 YVR-SEA - 28 minutter i lufta - noen med kortere BA 747 tur ?
Der ser du! BA 747 er alltid en del av de store øyeblikkene.
Har forøvrig aldri fløyet så kort med den. Meeeeeen... etter at du, jeg og Storsmurfen sølte i oss humlesmudi sammen på øya (2 år siden i dag) fløy vi opp til YVR med Delta. Derfra var det BA 747 og Storsmurfens første møte med 62K.
Egentlig hadde jeg 62K og hun economy sete som var booket på poeng rett før avgang. Hun skulle så klart få 62K hjem og jeg ta hennes eco billett. Men da vi kom riktig god marinerte inn i kantina på YVR tok han lave Asiatiske fyren der oss for seg. "Jeg kan fikse dere 62J også, for bare 1,000 CAD". Brisne som vi var slo vi til uten å helt regne om. Men det ble en sabla hyggelig tur. Nå tror jeg BA er hennes foretrukne selskap også.
Herlig tråd Fnate!!
Mitt beste minne fra 747 er på vei hjem fra Bangkok til CPH en gang tidlig på 2000-tallet. Fløy business nedover, men på vei hjem fikk jeg oppleve (for første og eneste gang så langt) First.
Det var en 6-8 svære "lenestoler" helt foran i snuten, med Business som startet bak disse setene igjen. Vi var kun 3 passasjerer i First, undertegnede, en kompis av meg fra Trondheim og en annen som satt helt fremst.
Underveis komvi i snakk med "sistemann", og det viste seg faktisk at han også var trønder og bodde på Frosta like utenfor Trondheim. Var visstnok sjef i den norske handelstandsforeningen i Hong Kong.
Der og da ble selvsagt First på Thai døpt til Trønder-klassen, og det er noe jeg fortsatt ler godt av når det kommer opp i ymse lag. :)
Cheerio Mr Fnate.
Kim
Takk for mimringen, Fnate! Mye artig i denne tråden.
Jeg kan bidra med en historie som ikke er selvopplevd, men har blitt gjenfortalt opptil flere ganger i lystig lag:
En litt perifer bekjent, la oss kalle ham "Kåre", var på tidlig 1990-tall en ung og fremadstormende kar i finans- og bankbransjen. En dag oppdaget han at det var en alvorlig feil på BA's førsteklasseseter den gangen, de hadde nemlig ikke noen knapp å trykke på slik at man kunne forsvinne.
Historien er som følger:
Kåre hadde etter lang tids iherdig jobbing endelig klart å lande en gigakontrakt i London. Sjefen hjemme i Oslo var svært begeistret og ga Kåre beskjed om å ta seg en uke fri og gjøre hva han ville, godt hjulpet av en klekkelig bonus som med øyeblikkelig virkning ble betalt inn på Kåres konto.
Kåre hadde bestemt seg for å gjøre tre ting dersom han fikk sjansen: Kjøpe en skreddersydd dress på Savile Row, fly førsteklasse til New York og bo på Waldorf Astoria. Som tenkt, så gjort.
I nydressen entret han BA's 747 og tok plass helt foran. På den tiden var det fremdeles bare store lenestoler på førsteklasse, slik at man kunne ha kontakt med naboen. Rett før avgang kommer det inn en halvgammel loslitt gubbe og setter seg i nabosetet. Flyvertinnene svinser rundt den nyankomne med "Hello Sir, nice to see you again" og bla, bla bla.
Kåre stusser litt, men tenker at det er vel standard på første med litt ekstra ekstraservice. Han gir naboen et høflig nikk og introduserer seg selv med "Hello, I'm Kåre". Naboen nikker litt avmålt tilbake og svarer "Hi. George." Og så ble det med det foreløpig.
Så går det noen timer. Drinker, mat og vin serveres og stemningen øker litt.
-"Sooo, George, you're going to New York..?"
-"Yeah."
-"What sort of work are doing?"
-"Ahh, not much these days, I sort of retired some year ago."
Nuvel. Litt loslitt pensjonist på førsteklasse? Snurrig.
-"What where you doing when you were working then, George?"
-"Ah, I used to play a guitar."
WTF? Gammal sliten gitarspeller her på førsteklasse?
-"Right. So, did you play often?"
-"Oh yeah. It used to be quite a bit."
-"Hm, ok. Did you play in a band or something?"
-"Yes, I was in a band. But that's some years ago now."
-"Oh. Well, do you think I might have heard about it?"
-"Possible. We were travelling around a bit."
-"What was it called?"
-"We used to call ourselves the Beatles." Sa George Harrison.
Cloudmaster
24-10-2020, 15:01
Bra mimretråd dette. Min toppopplevelse med BA 747 var en tur fra LHR til Miami en gang på midten av 90-tallet. Jeg og mitt reisefølge jobbet for et rederi, og skulle ha seminar for offiserer. Turen begynte ganske katastrofalt på FBU, der fant vi ut at rederiet hadde "glemt" at vi skulle ha business, og det ble endel styr før vi endte opp på riktig etasje ut fra Heathrow. Men derfra og ut ble turen et bra høydepunkt - vi var de eneste på upper deck, og crewet fant etterhvert ut at det enkleste var å rett og slett parkere drikketralla hos oss.
Som den høflige passasjeren han er, fylte selvfølgelig mitt reisefølge ut tilbakemeldings-skjemaet vi fikk en liten stund før landing og ga utrykk for at vi var ganske så fornøyd - med unntak av et ganske muggent menneske på innsjekk på Heathrow, noe som førte til en generell kommentar på skjemaet om at det var lov å være blid. Skjemaet ble lagt i konvolutt som ble limt igjen og behørig overlevert til sjefen - men det tok om lag 30 sekunder fra vi hadde levert til hun kom tilbake til oss, ganske indignert og lurte på "what do you mean with "Don’t forget to smile!"
Husker ikke så mye fra turen tilbake, bortsett fra at security i Miami insiterte på at «Club World» var økonomiklasse, og plukket ut alle BA-pax med business fra fast-track-køen før en lokal BA-helt fikk ordnet opp.
Mine minder fra BAs 747 stammer helt tilbage fra 70rne, hvor jeg var ansat I BA i nogle år,
mellem to ansættelser i SAS.
Min første long haul tur var en familarization trip CPH-LHR-MiA rt; det var vist før business/Club class var opfundet! Den forreste kabine var F class og der har sikkert (??) været en bar på første etagen! Siden fløj jeg BA 747-100 LHR- SIN rt og 2 gange til Seychellerne (SEZ) via NBO, det sidste dog iblandet en BA VC-10 og en British Caledonian 707 mellem SEZ og NBO.
Alt foregik i Economy, men det gjorde ikke så meget, for det var dengang, man
ikke skulle bruge skohorn for at komme på plads i et y-sæde, cateringen var god og rigelig og crew var opmærksomme og hyggelige.
Selv om det er en menneskealder siden, jeg har fløjet long haul med BA, har
jeg stadig stor forståelse for jer, som har et svagt punkt for British Airways.
De kan noget, når alting spiller sammen! Heathrow var jeg derimod ikke så begejstret for dengang; terminalerne var underdimensionerede og en lille sludbyge lukkede som regel lufthavnen ned i flere timer Nu har LHR fået nogle fine terminaler, men spørgsmålet er om der stadig er kaos, når vejret driller bare lidt?
Jeg har fløjet med følgende individder i 136- serien: G-AWNA ( yes, BAs første
747!), G-AWNF,-NG, -NI, -NN og -NO. G-AWNI endte sin karriere hos Tower Air,
som fløj den i smadder under en aborted take- off på JFK i 1995.
Tak til Fnate for hans minder, måske kommer der flere?:)
Strålende tråd, Fnate(og dere andre), gøy ! :)
Fikk aldri flydd BA 747 dessverre, hadde vel en reservasjon på MAN-LHR sist sommer, men de 747-flightene ble det jo til slutt ikke noe av.
Noen turer til London og Athen med B757 og CDG-LHR med B767 på 90-tallet er stort sett BA-beholdningen, i tilegg til noen 737´er.
Men er ekstra glad nå for at fikk lagt inn to korte turer i Thai Airways 747 First class-kabin i februar når en ser hvordan 2020 har utviklet seg.
Når ting lysner står definitivt en tur med Lufthansa 747-8i i de eleverte klasser høgt på ønskelisten, dette var inspirerende lesning.
Takk for bra tråd folkens, har et lite bidrag selv dog ingen bilder dessverre.
Høstferien 1995 dro vi til Boston på ferie. Faderen var der borte på jobb fra før av og da vi bodde i London på den tiden ble det booket billetter på direkte flight LHR-BOS i en BA 747 variant med Airmiles. Turen bortover var i World Traveller så en helt vanlig ecoomy tur med solid bevertning som det gjerne var på økonomi den gangen, inklusiv varmt måltid med flere retter.
Returen er den jeg husker best, her begynte vi kvelden i en Club World lounge som lå nede i kjelleren på Logan flyplass. Da vi skulle ombord så fikk jeg boarding passet til faderen som fløy Club World grunnet jobbtur. Helt greit å gå til venstre ombord til en vanvittig deilig lenestol med fotstøtte. Ren luksus! Jeg husker også at jeg fikk så mye brus jeg ville, og det var en pitteliten TV skjerm med kornete bilde som viste filmer løpende (ikke on demand) og et puslete par hodetelefoner med flimsete stoff som dekket litt av året og med stålbøyle over hodet. Jeg koste meg glugg.
Stolen var den samme som i denne reklamen:
https://www.youtube.com/watch?v=-DO2X0e-yUc&feature=emb_logo
Har ikke fløyet BA longhaul siden dessverre.
Takk for bra tråd folkens, har et lite bidrag selv dog ingen bilder dessverre.
Høstferien 1995 dro vi til Boston på ferie. Faderen var der borte på jobb fra før av og da vi bodde i London på den tiden ble det booket billetter på direkte flight LHR-BOS i en BA 747 variant med Airmiles. Turen bortover var i World Traveller så en helt vanlig ecoomy tur med solid bevertning som det gjerne var på økonomi den gangen, inklusiv varmt måltid med flere retter.
Returen er den jeg husker best, her begynte vi kvelden i en Club World lounge som lå nede i kjelleren på Logan flyplass. Da vi skulle ombord så fikk jeg boarding passet til faderen som fløy Club World grunnet jobbtur. Helt greit å gå til venstre ombord til en vanvittig deilig lenestol med fotstøtte. Ren luksus! Jeg husker også at jeg fikk så mye brus jeg ville, og det var en pitteliten TV skjerm med kornete bilde som viste filmer løpende (ikke on demand) og et puslete par hodetelefoner med flimsete stoff som dekket litt av året og med stålbøyle over hodet. Jeg koste meg glugg.
Stolen var den samme som i denne reklamen:
https://www.youtube.com/watch?v=-DO2X0e-yUc&feature=emb_logo
Har ikke fløyet BA longhaul siden dessverre.
Åh, veldig kult bidrag!!! Og kul video.
Den loungen ligger vel nedi kjelleren på BOS fremdeles faktisk. Nye møbler men tror det er samme loungen
Den loungen ligger vel nedi kjelleren på BOS fremdeles faktisk. Nye møbler men tror det er samme loungen
Ja, jeg husker også den "katakomben" i kjelleren. Den er også historie nå. BA åpnet en ny oppe i etasjene med utsikt. https://www.britishairways.com/en-gb/destinations/boston/travel-guide/boston-lounge
Ja, jeg husker også den "katakomben" i kjelleren. Den er også historie nå. BA åpnet en ny oppe i etasjene med utsikt. https://www.britishairways.com/en-gb/destinations/boston/travel-guide/boston-lounge
Stemmer det. Har ikke fløyet til Boston siden vi flyttet kontoret fra Springfield, MA til Fairfield, IA... sånn for å gjøre det sykt mye enklere for meg å komme på besøk. Ellerno'
En skikkelig tur med BA 747 handlet om de fine tingene. Det kunne være nattflighten hjem fra NYC eller BOS. Når balja står i kø for å ta av på den alt for korte turen over til LHR. I andre etasje hørte man i blant vinflaskene åpnes før take off, og crewet kunne komme bort til folk å si ting som; "we left the gate and should be fine. Do you want me to poor you wine until you pass out, darlin'?"
En riktig god tur i BA 747 begynte uansett alltid på loungen og for elgen Helge sin del, i Champagnebaren på LHR T5. I fall katastrofe merket vi han alltid med "delivery at aircraft" tag.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201120/229a005d8aacc053a0bfdc4594d96a13.jpg
Crewet stod nesten alltid i sentrum og jeg har inntrykk av at det var det mest erfarne crewet på 747'ene. I andre etasje føltes det også som om det var andre regler som gjalt. For eksempel på guttetur med reisekompisen min "T". Husker ikke helt hvor vi skulle en gang her. Sikkert New York. Det ble i hvert fall ganske fort oppdaget av crewet at "tramps like us, baby we were born for beer". Vi var ikke på champagne og rødvinsracet, og vi hadde heller ingen planer om å sove oss frem. Ganske raskt fikk vi egen skuff fra tralla, som noen fyllte med isbiter og et helt fang med øl. Så satt vi der i 62 J/K og feiret oss til vi besvimte.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201120/1ada065804b069f949a9bd77a4d06b5c.jpg
Noe av det kjipe med å reise rundt om i verden i 62K, når man er singel, er jo at man ikke har noen å dele det med. Så første gang jeg hadde penger nok ble det å slepe med seg opphavet og fungerende for å hilse på familien i USA. Igjen var det så klart BA 747 og 62 J/K til dem. Crewet hadde alltid noe på lur (før GDPR muligens) hvis jeg hadde med opphavet på tur. De kan jo som nevnt ikke så innmari mye engelsk. Så det var enten scramblet sammen en Skandinavisk talende crew medlem til dem eller "fancy arm and leg movements" for å illustrere hva de hadde.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201120/76008b649c680794719469aa16c6c699.jpg
Litt senere drev SAS på med dette Air Mixology greiene. Det hadde jeg fått veldig fot for etter en milage run til EWR med SAS og 5 timer i NY. Så i en kort periode hadde jeg for meg at jeg skulle bedrive Air Mixology på BA. Det gjaldt bare å bestille ingrediensene. Det holdt bare på en kort periode, da sprit, meg og fly hører veldig dårlig sammen. Ikke at jeg blir ugrei, men formen når jeg lander er ofte helt kritisk. Her sitter vi igjen på BA 747 og faktisk sammen med medforumist @Discus på vei til SEA. Jeg tror ikke jeg klarte å helt overbevise han heller om fortreffeligheten til Air Mixology. En mixology som vel egentlig bare handlet om å mikse Cointreu i alt. Året var 2015
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201120/b5a235be1b68fcec2c1ac4b84d2392e4.jpg
2015 var til slutt også året da jeg virkelig var på "selfie-kjøret". Det var kun et par måneder siden jeg hadde truffet Storsmurfen på fest. Det tok imidlertid over et år og et ufattelig antall invitasjoner ut på ditt og ut på datt før hun til slutt ble grepet av Stockholmsyndromet og kom (for godt, tror jeg). Men det var selfier, som jeg er litt usikker på om egentlig trakk opp eller ned, i øst og vest. Her fra doen i 2etg på BA747.
https://uploads.tapatalk-cdn.com/20201120/644e9223afd2d9ff956f2f6844475fd4.jpg
Det som virkelig var annoying på disse badene var vasken. For å spare vann kom det ikke vann med mindre man trykke på en knapp. Men når man trykket på den kunne man ikke samtidig få vann på hånda. Og i tillegg var den syltynne stråler med stort trykk, så i årenes løp ble jeg ekspert i en håndsvask og forsiktige trykk. Ellers kom man ut og så ut som om man akkurat ikke hadde rukket frem i tide.
Aner jeg en kar som skjems over å vise aty han har reist med SAS:8:
En riktig god tur i BA 747 begynte uansett alltid på loungen og for elgen Helge sin del, i Champagnebaren på LHR T5. I fall katastrofe merket vi han alltid med "delivery at aircraft" tag.
Aner jeg en kar som skjems over å vise aty han har reist med SAS:8:
Tror det er tilfeldig at det var brettet bort. Helge elsker alle som har brennvin. Det inkluderer SAS
1 år og 1 dag siden. Denne videoen dukket opp på twitter:
https://twitter.com/SteveEker/status/1451190115292749829
Siste landing gjennomført av Mark McEvoy