Dragen er levert til to timers “jet lag” behandling på spaet saa da kan far begynne på en liten trip report. Plutselig har man for første gang på mange år ledig tid.
Turen ble booket for noen måneder siden etter et par gode råd på forumet her. Har alltid vær litt skeptisk til ”honey moon” steder, men etter noen hektiske måneder virket det fristende med noen rehabiliteringsdager og barna er i trygge hender hos mutteren som ble flydd ned fra gamlelandet. Anledningen er tre års bryllupsdag, ett år i UAE og generelt avslapning.
Valget endte til slutt på Jumeirah Vittaveli (da som tidligere nevnt har jeg blitt veldig glad i Sirius programmet og er på sølv nå med overgant til gull as ”we speak”)
Flyet endte på SriLankan som hadde hyggelig priser på business og har fått gode rapporter på nettet, samt at det er uprøvd for min del.
Vi ble hentet onsdag kveld og levert på DXB hvor innsjekk var svært hurtig og vi har fått såkalte ”e-gate” som gjør at man går forbi det som er av kontroller og viser kortet til en mer eller mindre hyggelig lokal. SriLankan brukte nå ikke den litt kjipe Marabah loungen, men en annen som het DIC eller noe lignende. Den var helt greit interiør messig – men meget bra service, mat og drikkemessig. Pieper champagne ble servert ved stolene og det var i alle fall 8-10 varmretter osv.
Boarding var som nevnt på noen forumer artig da det var 2-300 Sri Lankere som strytet gaten ved opprop (verre enn oss nordmenn på UA, SK og TG flightene på OSL til og med) samt noen få vestlige som skulle sitte foran.
A330-200 hadde nytt interioer og var svært elegant (kommer ikke så bra frem på I phone bildene) med full lie flat seter og en meget, meget bra AVOD som var styrt av en trendy Mac lignende sak, Skjermen hadde svart god oppløsning og filmutvalget var saa der. De som ønsket oss velkomne var beyond EK/SQ standard og kunne ikke gjort mer for at vi hadde det bra. Vi ble tilbudt all mulig drikke foer takeoff og mor (som selvfoelgelig var ”småfrossen” ble tilbudt Ceylon Tea som vistnok var veldig god.)
Maten var fantastisk og ble servert rett for rett, og jeg har endelig lært å bestille lokal mat på flyet og ikke biff osv. og den smakte utmerket (ser heller ikke helt bra ut paa bildet – men var mutton bryani med fried boiled egg – Champisen var Lanson og vinene var gode valg mellom fransk eller fra den nye verden (soer afrika).
Mellomlandingen paa CMB var også svært smooth (40 minutter forsinket) og loungen var behagelig med fullt utvalg.
Så kommer den mest imponerende biten av flighten.. CMB-MLE som er rett over en time var satt opp med nok en rekonfigurert A330-200 så her hadde man full lie flat og en fantastisk service. Her tok man (selv om jeg vanligvis ikke gidder så tidlig (0815) seg en Lanson før takeoff og mor gikk for noe juice greier. Her var det valg mellom fem! varmretter til frokost hvor av vi valgte en lokal variant med kokos-ris og kruttsterk kylling. Flyvertinnene synes det var riktig moro at blekansiktene gikk for dette alternativet og fniste godt når vi satt og svettet.. Flyvertinnene gikk forøvrig med noen herlige kostymer som hadde bar mage og bar rygg som så meget godt ut på de søtere variantene og litt kleint ut på de som var litt tyngre i shortsen.
Selv om det tydeligvis er helt vanlig (EK har 777ER på ruten) synes jeg det er ganske eksotisk at de lander med denne svære maskinen på en så liten øy.
Innsjekk og bagasje gikk veldig lett, og våre venner fra Jumeriah sto klare med skilt og gliste ved ankomst.
Mer om hotellet kommer.
Turen ble booket for noen måneder siden etter et par gode råd på forumet her. Har alltid vær litt skeptisk til ”honey moon” steder, men etter noen hektiske måneder virket det fristende med noen rehabiliteringsdager og barna er i trygge hender hos mutteren som ble flydd ned fra gamlelandet. Anledningen er tre års bryllupsdag, ett år i UAE og generelt avslapning.
Valget endte til slutt på Jumeirah Vittaveli (da som tidligere nevnt har jeg blitt veldig glad i Sirius programmet og er på sølv nå med overgant til gull as ”we speak”)
Flyet endte på SriLankan som hadde hyggelig priser på business og har fått gode rapporter på nettet, samt at det er uprøvd for min del.
Vi ble hentet onsdag kveld og levert på DXB hvor innsjekk var svært hurtig og vi har fått såkalte ”e-gate” som gjør at man går forbi det som er av kontroller og viser kortet til en mer eller mindre hyggelig lokal. SriLankan brukte nå ikke den litt kjipe Marabah loungen, men en annen som het DIC eller noe lignende. Den var helt greit interiør messig – men meget bra service, mat og drikkemessig. Pieper champagne ble servert ved stolene og det var i alle fall 8-10 varmretter osv.
Boarding var som nevnt på noen forumer artig da det var 2-300 Sri Lankere som strytet gaten ved opprop (verre enn oss nordmenn på UA, SK og TG flightene på OSL til og med) samt noen få vestlige som skulle sitte foran.
A330-200 hadde nytt interioer og var svært elegant (kommer ikke så bra frem på I phone bildene) med full lie flat seter og en meget, meget bra AVOD som var styrt av en trendy Mac lignende sak, Skjermen hadde svart god oppløsning og filmutvalget var saa der. De som ønsket oss velkomne var beyond EK/SQ standard og kunne ikke gjort mer for at vi hadde det bra. Vi ble tilbudt all mulig drikke foer takeoff og mor (som selvfoelgelig var ”småfrossen” ble tilbudt Ceylon Tea som vistnok var veldig god.)
Maten var fantastisk og ble servert rett for rett, og jeg har endelig lært å bestille lokal mat på flyet og ikke biff osv. og den smakte utmerket (ser heller ikke helt bra ut paa bildet – men var mutton bryani med fried boiled egg – Champisen var Lanson og vinene var gode valg mellom fransk eller fra den nye verden (soer afrika).
Mellomlandingen paa CMB var også svært smooth (40 minutter forsinket) og loungen var behagelig med fullt utvalg.
Så kommer den mest imponerende biten av flighten.. CMB-MLE som er rett over en time var satt opp med nok en rekonfigurert A330-200 så her hadde man full lie flat og en fantastisk service. Her tok man (selv om jeg vanligvis ikke gidder så tidlig (0815) seg en Lanson før takeoff og mor gikk for noe juice greier. Her var det valg mellom fem! varmretter til frokost hvor av vi valgte en lokal variant med kokos-ris og kruttsterk kylling. Flyvertinnene synes det var riktig moro at blekansiktene gikk for dette alternativet og fniste godt når vi satt og svettet.. Flyvertinnene gikk forøvrig med noen herlige kostymer som hadde bar mage og bar rygg som så meget godt ut på de søtere variantene og litt kleint ut på de som var litt tyngre i shortsen.
Selv om det tydeligvis er helt vanlig (EK har 777ER på ruten) synes jeg det er ganske eksotisk at de lander med denne svære maskinen på en så liten øy.
Innsjekk og bagasje gikk veldig lett, og våre venner fra Jumeriah sto klare med skilt og gliste ved ankomst.
Mer om hotellet kommer.
(også for utendørs soving som var virkelig rehab) Det er sikkert hundre forskjellige håndklær her og du tråkker i blomster hvor enn du går.
