SAS kan være veldig bra. Jeg er etter hvert ganske fornøyd med SAS på hjemmebane, for mine små turer over fjellet eller kansje til en annen by. SAS kan om de vil, og je goplever mye bra. Men så har vi døgn som det siste døgnet. Denne turen CPH-BKK viser at noen ganger så er det bare ikke ment at ting skal fungere. Kansje dette er et godt argument for ikke å ha widebodies på longhaul, de som hadde den andre midtgangen hadde nok en langt bedre opplevelse virket det som.
Dagen i går ble mye hastverk og etter at jeg fikk ordnet i billetter, komemt meg via Oslo og en kjapp tur innom Køben så begynte jeg å lure på om jeg var havnet i klørene til et selskap fra en bananrepublikk et sted i afrika. Selv om bananer strengt tatt er noe republikker i mellomamerika bedriver med.
For de som er kjent på Kastrup så anbefaler jeg et besøk til gate C29. Denne har nok plass til å boarde en A321. Kansje. Men å be en passe full A340 møte opp hit, og så stå og sture i en halv time uten beskjed anbefaler jeg ikke, det var i overkant sosialt.
Ombord var det faktisk gledelig, flyet var iskaldt, og etter mye stress var det faktisk ganske fortreffelig. Personalet var også iskaldt. De sto og varmet seg i galley over kaffe og registrerte knapt at det var kunder på vei ombord. En dame sto rett nok i midtgangen ved rad 8, men hun var mer opptatt av å følge med bakover i flyet og sa knapt hei. Hva hun fulgte med bakover for må gudene vite, for der var det jo ikke noen enda.
Jeg hadde det ganske greitt, jeg hadde sete 7E, som er fremste raden i minikabinen, og til høyre på de to midterste setene, ergo ingen som skal klatre over meg for å gå på do, eller strekke beina. Setet lignet på de fleste andre SAS-seter jeg ser om dagen, det var passe slitt, et lys som ikke funket (dvs, det kom lys, men blinket så kraftig at det kunne jo gitt folk i gaten ved siden av et mildt anfall av noe).
Sist jeg fløy et kveldsfly med SAS IC var det fra EWR til ARN og der skjønte alle hva som var viktig, det var å få ting over så fort som mulig, få slukket lysene og sendt folk i søvn. Men det var ikke planen fra noe hold i dag. 30 minutter etter avgnagstid stodvi enda ved gate, med mye løping frem og tilbake i kabinen, ingen forklaring eller tegn på at avgang var nært forestående. Det var ganske nøyaktig en time for seint at vi pushet og var på vei ut i mørket. Takeoff var faktisk ganske frisk for en A340 å være og da var det bare å se frem til noe mat og en lang natt, for første gang på lenge.
Igjen så var det ikke meningen at ting skulle skje fort. Bornholm forsvant forbi under ossi natten uten at mye skjedde, vi var faktisk forbi Vilnius før det var tegn til at noe skulle skje. Da var det en hastig runde med å få utlevert hvite duker. Et forsøk på å fordelle hun som hadde min side av kabinen at alt av hengsler på bodet var så vrengt og slitt at det som skulle vært et noe lunder flatt bord hos meg var mer formet som en dyp V men god helning ned mot beina mine fikk bare et hurtig svar om at "det er det ikke noe å gjøre med", før hun forsvant. Omtrent ved Moskva dukket endelig noe mat opp.
I dag var valget en variant av biff (sosekjøtt som vi ville sagt på Vestlandet), med poteter og sukekreter, en fiskerett jeg ikke fikk sett pluss en salat. Jeg gikk for kjøttet og tenkte at det var en grei måte å få litt varme før jeg skulle sove. Av vinene var det en Pinot Noir (med en passe guffen mint-smak) og en Australsk Shiraz (som jeg ikke er så glad i), samt noen hvite valg, noe sjampis og ellers det vanlige av Sauterne, Port og annet etter maten. Det stod ikke noe i min meny om at sukkertertene var iskalde, og at potenene var halvkokt. Men det var tydeligvis det som var på menyen i dag. Kjøttet var i bestetilfelle kroppstemperatur.
Etter en veldig rask middag var det høyst påtrengt søvn. Ikke det at dette heller skulle gå raskt, for å få bli kvitt ett brett med rester var ikke gjort i en håndvending. Jeg spurte om jeg kunne få det ryddet så jeg kunne sove, men ble nok av gang avspist med et kort "vi kommer snart". "Snart" er et danskt ord, og jeg er ganske sikker på at i Danske ordbøker så finner man at "snart" er ca et kvarter.
Greitt nok kan de som jobber ha en dårlig dag, og tydelig gikk ting lettere (om enn like treigt) på den andre siden av flyet, men jeg har sett SAS-ansatte få unna middag og alt av drikking i business i veldig radig tempo etter avgang når man har seine avganger, men å greie å bruke borti 3 timer på å få unna det som til syvende og sist var et dårlig måltid, som ikke var varmt, det er bak mål.
I tillegg var jeg så dum og spurte om en ekstra pute, men fikk beskjed nok en gang av denne elskverdige personen om at "slikt har vi ikke". Og puten du får utlevert på SAS sine langruter er ikke akkurat stor. Så da ble det forsøkt å finne en fornuftig liggestilling, iPod på ørene og vips begynte endelig natten å gå fort. Turen nedover gikk ellers greitt, våknet et par ganger, men fikk sove og ble vekket til frokost ca 2 timer før landing. Snodig nok i mellomtiden var det flere andre i kabinen som nå hadde to puter. Jeg hadde en skeiv nakke.
Frokosten var det vanlige skandinaviske, med tibud om å få litt eggerøre, pølser og bacon med på slutten. Og en kopp te. Etter litt mer slumring landet vi i Kobrasumpen og det ble med 5 korte mintuter før vi stod ved gate, ved siden av en 747 fra Lufthansa, en 777 fra Austrian og en 340 fra Swiss. Tydelig må det og ha stått en god del nylig landede widebodies som jeg ikke så for i imigrasjonen var det veldig mye kø. Heldigvis var det bare 10 minutter vent her, og baggasjen kom samtidig med meg, med mine to først ut på båndet. Så bar det rett ut i en bil som nå har kjørt meg her, til det som virker som et hvilehjem for gamle amerikanere og tyskere, Millenium Hilton i Bangkok.
Og nå, sove i en skikkelig seng!
-A