Da har jeg endelig fått oppfylle drømmen om å få fly med Il-96. Jeg vet ikke hlt hvorfor, men flytypen har fascinert meg helt siden den kom på begynnelsen av -90 tallet. Jeg pleier å være ute på en spottertur hvert år - bruker poeng der jeg kan og prøver å få med nye selskaper, flytyper og spennende steder (flyplasser) jeg ikke har vært før. For to år siden gikk turen til Madrid - et av målene da var å få senen Il-96 for første gang, og det klaffet heldigvis slik at jeg fikk det med meg - Cubana er en vanlig gjest der!
Nå var det på tide å gjøre noe mer enn bare å se. Sist høst la Aeroflot ut et veldig godt tilbud på reise OSL - IST via SVO (tipset på Flyprat). Reisen fra Moskva til Istanbul var satt opp med Il-96, så da fant jeg muligheten til å få en tur med denne maskinen. Opp mot avreise har det vært litt spenning rundt det med flytypen, for det har, tilsynelatende ganske tilfeldig i det siste, blitt satt opp A32x, A330 og B767, og jeg må si at jeg hadde blitt meget skuffet dersom dette hadde skjedd når jeg skulle på min reise. Har fulgt spesielt godt med i løpet av siste uka - riktig flytype har vært satt opp, men jeg klarte ikke å føle meg helt sikker før jeg så at den store dinosauren ble trukket inn på gate (det er noe med utseendet som gir meg dinosaurassosiasjoner
)
Det var med stor spenning jeg gikk ombord i SU2130, og det var litt av et syn som møtte meg; maskinen er jo rene ballsalen. Det er ikke bagasjehyller over midtsetene, noe som gjør at takhøyden blir voldsom - en amatørs øyemål anslo høyden til å være på rundt tre meter midt i kabinen.
Det var ikke bare bare å finne plassen sin, for det var ikkke markert setenummer på hattehyllene slik man er vant til - etter hvert fikk jeg hjelp av medpassasjerer, det viste seg at nummeret sto på seteryggen foran tildelt sete.
For oss som reiser på økonomi, var setekonfigurasjonen 3 + 3 + 3. Det var ikke kjempegod plass til beina, men jeg klarte meg bra selv om jeg hadde en ganske stor sekk under setet foran meg som håndbagasje. På gamle bilder har jeg sett at det hang TV-skjermer i taket som underholdningssystem - disse var borte. Jeg fikk en slags deja-vu til gode gamle DC-10 - det var sikkert bl.a. fordi luftdysen satt i seteryggen foran (15 år siden siste DC-10 tur, men det trigget noe i bakhodet).
Det fantes forresten heller ingen knappefunksjoner i taket; serviceknappen satt på armlenet (den klarte jeg selvfølgelig å trykke på siden jeg skulle teste om den styrte seteryggen).
Det var også en artig vri på leselys - etter en stund fant jeg ut at dette også var i seteryggen foran, med en knapp til å tenne to lys som lyste fra der de er montert på en list på seteryggeforan og ned i bordplatenivå. Siden det var en dagflyvning fikk jeg ikke testet dette, men slik som jeg holder en bok, tror jeg nok at dette er en upraktisk løsning.
Flight'en ble en snau time forsinket siden det måtte fjernes bagasje fra en person som hadde funnet det for godt å ikke møte opp. Når motorene endelig startet opp, var deg bare en liten purring å høre. Jeg satt på et vindussete midt over vingen (18A), og jeg var meget imponert over hvor lite støy det var under alle flight'ens faser. Jeg tror knapt jeg har flydd med noen flytype (med mindre man sitter fremst i en MD-80 e.l.) som har hatt et så lavt støynivå - ikke under noen deler av flight'en var motorstøyen på noen måter sjenerende. Nå var ikke take off akkurat av DC9-21 klassen, men vi steg jevnt og trutt og merket knapt noen endring i motorlyden i det hele tatt.
På den ca 3 timer lange reisen, ble det servert et varmt måltid. Man hadde to menyvalg og jeg valgte kylling og ris, med sjokolade til kaffen. Det var ikke noe gourmetmåltid, det smakte ganske lite, men det var uansett helt greit godt å få litt innabords. Man kunne velge mellom vann, juice og diverse brussorter å drikke (gratis). I inflight magasinet sto det at det er barservice og at man kan kjøpe alkoholholdige drinker, men siden ingen andre kjøpte noe, sto jeg over GT'en som er standard når jeg er ute og flyr.
Mannskapet var i godt humør og ydte som man kunne forvente. Det var ikke helt enkelt å forstå engelseken noen av dem presenterte i sine høytalerinnlegg, men man hadde jo en anelse om hva de ville formidle. Jeg klarte å tråkke en cabinattendent på foten - passerte henne på vei til toalettetete og akkurat da jeg skulle passere ble det litt turbulens. Jeg måtte ta et lite hjelpesteg og der var foten hennes. Jeg beklaget så mye både drog da og da jeg gikk av flyet og det gikk visst bra.
Til slutt må jeg få fortelle litt om mine medpassasjerer som nok for det meste var russere.
Russiske passasjerer har tydeligvis et litt annet forhold til det å rette seg etter de beskjeder som ble gitt fra mannskapet. Det var flere som reiste seg for å hente ting fra bagasjehyllen og gikk på toalettet etter sikerhetspresentasjonen ble gitt og etter at flyet var begynt å taxe. Flyet hadde knapt satt hjulene på rullebanen da vi landet før det hørte klikk, klikk, klikk... av at setebeltene ble løsnet og fol kreiste seg under taxing for å ta ned klær og bagasje og begynne å gå fram til døra. Hadde dette skjedd her hjemme regner jeg med at mannskapet hadde gitt streng beskjed, men hos SU sa de ingen ting - regner med at de er så vant til at det ikke hjelper at de ikke orker å mase lenger,
Dette ble en slags trip report på en tur i en eksotisk kjerre. Det er ikke så mange håndfuller av dem og vi vet ikke hvor lenge de fortsetter å fly i rutetrafikken, så dersom det er flere der ute som ønsker seg en flight i en Il-96, kan jeg på det sterkeste anbefale å hive seg med mens man fremdeles kan! Enkleste måte å oppnå dette på er å velge samme rute som jeg tok.
VC-10. :fly
Nå var det på tide å gjøre noe mer enn bare å se. Sist høst la Aeroflot ut et veldig godt tilbud på reise OSL - IST via SVO (tipset på Flyprat). Reisen fra Moskva til Istanbul var satt opp med Il-96, så da fant jeg muligheten til å få en tur med denne maskinen. Opp mot avreise har det vært litt spenning rundt det med flytypen, for det har, tilsynelatende ganske tilfeldig i det siste, blitt satt opp A32x, A330 og B767, og jeg må si at jeg hadde blitt meget skuffet dersom dette hadde skjedd når jeg skulle på min reise. Har fulgt spesielt godt med i løpet av siste uka - riktig flytype har vært satt opp, men jeg klarte ikke å føle meg helt sikker før jeg så at den store dinosauren ble trukket inn på gate (det er noe med utseendet som gir meg dinosaurassosiasjoner
)Det var med stor spenning jeg gikk ombord i SU2130, og det var litt av et syn som møtte meg; maskinen er jo rene ballsalen. Det er ikke bagasjehyller over midtsetene, noe som gjør at takhøyden blir voldsom - en amatørs øyemål anslo høyden til å være på rundt tre meter midt i kabinen.
Det var ikke bare bare å finne plassen sin, for det var ikkke markert setenummer på hattehyllene slik man er vant til - etter hvert fikk jeg hjelp av medpassasjerer, det viste seg at nummeret sto på seteryggen foran tildelt sete.
For oss som reiser på økonomi, var setekonfigurasjonen 3 + 3 + 3. Det var ikke kjempegod plass til beina, men jeg klarte meg bra selv om jeg hadde en ganske stor sekk under setet foran meg som håndbagasje. På gamle bilder har jeg sett at det hang TV-skjermer i taket som underholdningssystem - disse var borte. Jeg fikk en slags deja-vu til gode gamle DC-10 - det var sikkert bl.a. fordi luftdysen satt i seteryggen foran (15 år siden siste DC-10 tur, men det trigget noe i bakhodet).
Det fantes forresten heller ingen knappefunksjoner i taket; serviceknappen satt på armlenet (den klarte jeg selvfølgelig å trykke på siden jeg skulle teste om den styrte seteryggen).
Det var også en artig vri på leselys - etter en stund fant jeg ut at dette også var i seteryggen foran, med en knapp til å tenne to lys som lyste fra der de er montert på en list på seteryggeforan og ned i bordplatenivå. Siden det var en dagflyvning fikk jeg ikke testet dette, men slik som jeg holder en bok, tror jeg nok at dette er en upraktisk løsning.
Flight'en ble en snau time forsinket siden det måtte fjernes bagasje fra en person som hadde funnet det for godt å ikke møte opp. Når motorene endelig startet opp, var deg bare en liten purring å høre. Jeg satt på et vindussete midt over vingen (18A), og jeg var meget imponert over hvor lite støy det var under alle flight'ens faser. Jeg tror knapt jeg har flydd med noen flytype (med mindre man sitter fremst i en MD-80 e.l.) som har hatt et så lavt støynivå - ikke under noen deler av flight'en var motorstøyen på noen måter sjenerende. Nå var ikke take off akkurat av DC9-21 klassen, men vi steg jevnt og trutt og merket knapt noen endring i motorlyden i det hele tatt.
På den ca 3 timer lange reisen, ble det servert et varmt måltid. Man hadde to menyvalg og jeg valgte kylling og ris, med sjokolade til kaffen. Det var ikke noe gourmetmåltid, det smakte ganske lite, men det var uansett helt greit godt å få litt innabords. Man kunne velge mellom vann, juice og diverse brussorter å drikke (gratis). I inflight magasinet sto det at det er barservice og at man kan kjøpe alkoholholdige drinker, men siden ingen andre kjøpte noe, sto jeg over GT'en som er standard når jeg er ute og flyr.
Mannskapet var i godt humør og ydte som man kunne forvente. Det var ikke helt enkelt å forstå engelseken noen av dem presenterte i sine høytalerinnlegg, men man hadde jo en anelse om hva de ville formidle. Jeg klarte å tråkke en cabinattendent på foten - passerte henne på vei til toalettetete og akkurat da jeg skulle passere ble det litt turbulens. Jeg måtte ta et lite hjelpesteg og der var foten hennes. Jeg beklaget så mye både drog da og da jeg gikk av flyet og det gikk visst bra.
Til slutt må jeg få fortelle litt om mine medpassasjerer som nok for det meste var russere.
Russiske passasjerer har tydeligvis et litt annet forhold til det å rette seg etter de beskjeder som ble gitt fra mannskapet. Det var flere som reiste seg for å hente ting fra bagasjehyllen og gikk på toalettet etter sikerhetspresentasjonen ble gitt og etter at flyet var begynt å taxe. Flyet hadde knapt satt hjulene på rullebanen da vi landet før det hørte klikk, klikk, klikk... av at setebeltene ble løsnet og fol kreiste seg under taxing for å ta ned klær og bagasje og begynne å gå fram til døra. Hadde dette skjedd her hjemme regner jeg med at mannskapet hadde gitt streng beskjed, men hos SU sa de ingen ting - regner med at de er så vant til at det ikke hjelper at de ikke orker å mase lenger,
Dette ble en slags trip report på en tur i en eksotisk kjerre. Det er ikke så mange håndfuller av dem og vi vet ikke hvor lenge de fortsetter å fly i rutetrafikken, så dersom det er flere der ute som ønsker seg en flight i en Il-96, kan jeg på det sterkeste anbefale å hive seg med mens man fremdeles kan! Enkleste måte å oppnå dette på er å velge samme rute som jeg tok.
VC-10. :fly
