Premium Voyageur til Kinshasa
JFK-CDG-FIH-CDG-JFK i Premium Economy
1. Flyvning: JFK-CDG
Selskap: Air France
Flytype: A-380
Flytid: 6:15
Jeg skriver en rapport som vil oppdateres underveis. Jeg skal jobbe i Den Demokratiske Republikk Congo i tre måneder. Air France skulle ta meg til Kinshasa fra New York via Paris i sin relativt nye "mellomklasse" Premium Voyageur.
Etter en lettere stressende natt og dag før avreise til JFK, med pakking og avskjeder, kom en bil fra Dial 7 Car Service og hentet meg utenfor der jeg bor. De kommer alltid litt før tiden. Det var mye trafikk, men jeg hadde godt med tid, da det siste jeg ville var å stresse og svette før en så lang reise. Sjåføren visste råd selv om det var mye trafikk, og han tok snarveier i et eneste sett. Manhattan- JFK ble unnagjort på ca. 45 minutter, ikke dårlig faktisk. Mitt Flying Blue gullkort gir adgang til biz-skranken. (Det ville også min Premium Economy billett gjort så jeg). Det var godt å slippe køen til economy, da køen var evig lang. Air France praktiserer følgende regime ved check-in på langdistanse: Helt egen skranke for ”La Première (Første klasse)”, Affaires (business), Premium Voyageur og alle korttyper over Ivory kan bruke business-skranke, resten må gå til voyageur skranken. Det var kun et par stykker foran meg i køen ved business. Jeg hadde sjekket inn på nett dagen før, og resten gikk lett da det bare var å sette to kofferter på båndet. Sikkerhetskontrollen gikk relativt greit og jeg satte kursen mot Air Frances ”salon”. Denne loungen er relativt stor med to etasjer og en ganske bra utvalg av mat og drikke (bl.a. ekte champagne). Det gis også pluss for fin utsikt til tarmac, men stort minus for svært få strømuttak.
Kjempeflyet A-380 stod klart til avgang mot Paris. Ombordstigning var godt i gang da jeg kom til utgangen. Det var flere broer ut til flyet, og jeg gikk mot øvre dekk, da Air France har tre klasser oppe ”Affaires”, ”Premium Voyageur” og en liten del av ”Voyageur”. Resten av ”Voyageur” og ”La Première” er på nedre dekk.
Kapteinen opplyste at flytiden kun ville være 6:15 p.g.a. sterk medvind. Jeg fant meg til rette i mitt sete. Det var så godt som 100 % belagt i annen etasje. ”Premium Voyageur” har 2-2-2 konfigurasjon på A-380 fordelt over 6 rader. Se bilder av setet nedenfor. Vindussetene, som jeg hadde et av, har et lite ”hanskerom” ved siden av setet. Dette er helt supert så man kan ha alt man trenger under flyvningen her uten å bruke plass i setelommen foran. Setet er behagelig og med god benplass. Setet er ganske bredt og i et eget "skall" slik at passasjeren bak ikke forstyrres når du lener deg tilbake. Man kan ikke skli veldig langt ned i setet, og stillingen er litt ubehagelig å sove i, men tross alt bedre enn økonomi. Den personlige skjermen er stor og bordet er mer enn stort nok til en pc, samt at det er stømuttak og justerbare leselamper ved alle seter. Høretelefonene er komfortable og de reduserer flystøyen ganske mye. Det står også en vannflaske klar til hver passasjer når man setter seg.
Maten er den samme som i vanlig økonomiklasse, men Air France server absolutt bra mat på langdistanse. Jeg hadde forhåndsbestilt fisk og det smakte godt. Air France gir gratis champagne som aperitiff til alle klasser og har ellers et godt utvalg av drikke med og uten alkohol. Jeg sovnet fort etter maten og mistet måltid nummer to. Landing i Paris skjedde litt før tid og vi takset kjapt bort til terminal 2E. En fin flytur i luftens kjempe. Det manglet kanskje et par smil hos flyvert(inn)ene, men alt i alt bra.
Det er skrevet mye negativt om transfer på CDG, men denne gang gikk det helt greit. En buss tok meg fra 2E-2C. Eneste minuset her var dårlig kapasitet i sikkerhetskontrollen i 2C med en del ventetid som følge. Jeg fant veien til Air Frances lounge. Jeg skrev meg på listen for å ta en dusj. Jeg rakk en grei frokost i den svært godt besøkte loungen før jeg ble ropt opp for å hente nøkkelen til dusjen. Det er veldig deilig å ta seg en dusj etter en nattflyvning før man tar fatt på en lang dagflyving.
2.Flyving
Flyvning: CDG-FIH
Selskap: Air France:
Flytype: A-330-200
Flytid: 7:30
Ombordstigning til Kinshasa ble etterhvert preget av at mange kom i siste liten. Det var ganske godt med folk foran utgangen, og prioritert ombordstigning for de øvre klasser og kort ble respektert, men da jeg satte meg trodde jeg det skulle bli en halvfull flyvning, men det ble opplyst at vi ventet på passasjerer som kom med andre fly og plutselig kom en horde av folk som tydelig var lettet over å rekke flyet. 100 % belegg ble følgen av denne folkevandringen. Premium Voyageur har 2-3-2 konfigurasjon på A-330. Her er det ingen ”hanskerom” ved veggen, og jeg satt også ved midtgangen her. Serveringen var noe treg, men champagnen, øvrig drikke og maten smakte godt igjen. Jeg fikk en liten høneblund før jeg så på noen filmer. Den store skjermen er fin å se filmer på, og AF har et ganske bra utvalg av filmer i flere dubbede og tekstede versjoner. Det ble opplyst at drikke og snacks kunne hentes i galleyet under flyvningen, men det hadde ikke skadet med et par runder med vått underveis. ”Måltid” nr. 2 bestod av en sjokolade eller en slags muffin, samt vanlig drikke, og må betegnes som ganske skuffende.
Immigrasjonskort var fylt ut før ankomst og vi landet på den mildt sagt stusselige N’dili flyplassen i Kinshasa. Jeg har landet her en gang før og visste hva som ventet meg. Grensekontrollen gikk greit, men bagasjeutleveringen er et sorgens kapittel. Et lite bånd, ”priority tags” har ikke mye verdi her, og det er en hard kamp for tilværelsen ved båndet. Etter å ha ventet en evighet kom da endelig mine to kofferter. Jeg møtte mine to kolleger som skulle hente meg og kursen ble satt mot Kinshasa sentrum, gjennom en trafikk full av korker og skrikende mangel på trafikkregler.
Konklusjonen må bli at Premium Economy er verdt prisen, her var det kun et mindre tillegg, men dette varierer. Det er langt unna business, men et klart skritt opp fra bakerst i flyet.
Resten kommer i januar.
JFK-CDG-FIH-CDG-JFK i Premium Economy
1. Flyvning: JFK-CDG
Selskap: Air France
Flytype: A-380
Flytid: 6:15
Jeg skriver en rapport som vil oppdateres underveis. Jeg skal jobbe i Den Demokratiske Republikk Congo i tre måneder. Air France skulle ta meg til Kinshasa fra New York via Paris i sin relativt nye "mellomklasse" Premium Voyageur.
Etter en lettere stressende natt og dag før avreise til JFK, med pakking og avskjeder, kom en bil fra Dial 7 Car Service og hentet meg utenfor der jeg bor. De kommer alltid litt før tiden. Det var mye trafikk, men jeg hadde godt med tid, da det siste jeg ville var å stresse og svette før en så lang reise. Sjåføren visste råd selv om det var mye trafikk, og han tok snarveier i et eneste sett. Manhattan- JFK ble unnagjort på ca. 45 minutter, ikke dårlig faktisk. Mitt Flying Blue gullkort gir adgang til biz-skranken. (Det ville også min Premium Economy billett gjort så jeg). Det var godt å slippe køen til economy, da køen var evig lang. Air France praktiserer følgende regime ved check-in på langdistanse: Helt egen skranke for ”La Première (Første klasse)”, Affaires (business), Premium Voyageur og alle korttyper over Ivory kan bruke business-skranke, resten må gå til voyageur skranken. Det var kun et par stykker foran meg i køen ved business. Jeg hadde sjekket inn på nett dagen før, og resten gikk lett da det bare var å sette to kofferter på båndet. Sikkerhetskontrollen gikk relativt greit og jeg satte kursen mot Air Frances ”salon”. Denne loungen er relativt stor med to etasjer og en ganske bra utvalg av mat og drikke (bl.a. ekte champagne). Det gis også pluss for fin utsikt til tarmac, men stort minus for svært få strømuttak.
Kjempeflyet A-380 stod klart til avgang mot Paris. Ombordstigning var godt i gang da jeg kom til utgangen. Det var flere broer ut til flyet, og jeg gikk mot øvre dekk, da Air France har tre klasser oppe ”Affaires”, ”Premium Voyageur” og en liten del av ”Voyageur”. Resten av ”Voyageur” og ”La Première” er på nedre dekk.
Kapteinen opplyste at flytiden kun ville være 6:15 p.g.a. sterk medvind. Jeg fant meg til rette i mitt sete. Det var så godt som 100 % belagt i annen etasje. ”Premium Voyageur” har 2-2-2 konfigurasjon på A-380 fordelt over 6 rader. Se bilder av setet nedenfor. Vindussetene, som jeg hadde et av, har et lite ”hanskerom” ved siden av setet. Dette er helt supert så man kan ha alt man trenger under flyvningen her uten å bruke plass i setelommen foran. Setet er behagelig og med god benplass. Setet er ganske bredt og i et eget "skall" slik at passasjeren bak ikke forstyrres når du lener deg tilbake. Man kan ikke skli veldig langt ned i setet, og stillingen er litt ubehagelig å sove i, men tross alt bedre enn økonomi. Den personlige skjermen er stor og bordet er mer enn stort nok til en pc, samt at det er stømuttak og justerbare leselamper ved alle seter. Høretelefonene er komfortable og de reduserer flystøyen ganske mye. Det står også en vannflaske klar til hver passasjer når man setter seg.
Maten er den samme som i vanlig økonomiklasse, men Air France server absolutt bra mat på langdistanse. Jeg hadde forhåndsbestilt fisk og det smakte godt. Air France gir gratis champagne som aperitiff til alle klasser og har ellers et godt utvalg av drikke med og uten alkohol. Jeg sovnet fort etter maten og mistet måltid nummer to. Landing i Paris skjedde litt før tid og vi takset kjapt bort til terminal 2E. En fin flytur i luftens kjempe. Det manglet kanskje et par smil hos flyvert(inn)ene, men alt i alt bra.
Det er skrevet mye negativt om transfer på CDG, men denne gang gikk det helt greit. En buss tok meg fra 2E-2C. Eneste minuset her var dårlig kapasitet i sikkerhetskontrollen i 2C med en del ventetid som følge. Jeg fant veien til Air Frances lounge. Jeg skrev meg på listen for å ta en dusj. Jeg rakk en grei frokost i den svært godt besøkte loungen før jeg ble ropt opp for å hente nøkkelen til dusjen. Det er veldig deilig å ta seg en dusj etter en nattflyvning før man tar fatt på en lang dagflyving.
2.Flyving
Flyvning: CDG-FIH
Selskap: Air France:
Flytype: A-330-200
Flytid: 7:30
Ombordstigning til Kinshasa ble etterhvert preget av at mange kom i siste liten. Det var ganske godt med folk foran utgangen, og prioritert ombordstigning for de øvre klasser og kort ble respektert, men da jeg satte meg trodde jeg det skulle bli en halvfull flyvning, men det ble opplyst at vi ventet på passasjerer som kom med andre fly og plutselig kom en horde av folk som tydelig var lettet over å rekke flyet. 100 % belegg ble følgen av denne folkevandringen. Premium Voyageur har 2-3-2 konfigurasjon på A-330. Her er det ingen ”hanskerom” ved veggen, og jeg satt også ved midtgangen her. Serveringen var noe treg, men champagnen, øvrig drikke og maten smakte godt igjen. Jeg fikk en liten høneblund før jeg så på noen filmer. Den store skjermen er fin å se filmer på, og AF har et ganske bra utvalg av filmer i flere dubbede og tekstede versjoner. Det ble opplyst at drikke og snacks kunne hentes i galleyet under flyvningen, men det hadde ikke skadet med et par runder med vått underveis. ”Måltid” nr. 2 bestod av en sjokolade eller en slags muffin, samt vanlig drikke, og må betegnes som ganske skuffende.
Immigrasjonskort var fylt ut før ankomst og vi landet på den mildt sagt stusselige N’dili flyplassen i Kinshasa. Jeg har landet her en gang før og visste hva som ventet meg. Grensekontrollen gikk greit, men bagasjeutleveringen er et sorgens kapittel. Et lite bånd, ”priority tags” har ikke mye verdi her, og det er en hard kamp for tilværelsen ved båndet. Etter å ha ventet en evighet kom da endelig mine to kofferter. Jeg møtte mine to kolleger som skulle hente meg og kursen ble satt mot Kinshasa sentrum, gjennom en trafikk full av korker og skrikende mangel på trafikkregler.
Konklusjonen må bli at Premium Economy er verdt prisen, her var det kun et mindre tillegg, men dette varierer. Det er langt unna business, men et klart skritt opp fra bakerst i flyet.
Resten kommer i januar.
Attachments
Last edited:
Ettersom det er markert skille mellom setene ser det ut til å være noen hakk bedre enn Extra hos SAS (?)
