Etter nærmere to år med studier og jobb i Florida, skulle jeg vende nesen hjemover igjen til Norge. Biletter ble bestilt på swiss.com i business fra Miami, via Zurich, til Oslo.
Dette blir ikke en veldig utfyllende rapport, men noen tanker, synspunkter, og bilder rundt flightene! Alle bilder er tatt med iPhone 4s.
Jeg hadde i utgangspunktet booket et singlesete (12K) på høyre side, men da det åpnet for innsjekk sikret jeg meg ett av singlesetene på venstre side av kabinen, «A-sete» som er de såkalte tronene med brede armlener/bord på hver side av setet!
Ankom Miami noget stresset, da det ble litt mer kø enn planlagt, men når man i snitt kan ligge i 90-100mph på Turnpiken, går det alikevel unna! Innsjekk ble foretatt i Swiss sin first class skranke (er EBG), og mine 3 kolli på til sammen nesten 90kg ble påsatt prioritytags og sendt av gårde. Fikk også en invite til Uniteds Club J, og det ble en 20 minutters visitt i loungen, som for øvrig ikke er så mye å skryte av, akkurat som resten av United lungene jeg har erfaring med fra USA.
Flyet ble boardet fra L2, så med andre ord må alle økonomipasssasjerer gå gjennom businessclass på vei til setene sine. Derfor er det ikke om å gjøre å komme seg tidligst mulig om bord, med mindre man liker å sitte på utstilling!
Det ble servert champagne før avgang, og menyene ble også delt ut før oppstart. Inne i menyen lå det også et frokostkort, der man kunne fylle ut OM man ønsket å bli vekket til frokost, og hva man ville ha av drikke, mat, pålegg osv. Kort etter oppsatt tid tok vi av fra rnw 8R med kurs østover!
Fantastisk solnedgang over Miami
Etter avgang ble frokostkortene samlet inn, og det ble tatt opp bestilling på ønske av hovedrett. Mitt valg falt på biffretten.
Det ble delt ut varme kluter før måltidene, og dekket på med duk. Deretter begynte serveringen.
Biffen var for øvrig meget mør og god på smak, med en god saus! Pastaen kunne vært litt mykere og «ferskere» i smak, men helt OK!
Jeg drakk rødvin til maten, og San Pelligrino ved siden av. Det ble godt fulgt opp av flyvertinnen «min» med påfyll av drikke! Om ønskelig kan menyer legges ut også.
Etter mat ble det sett en film, Gangster Squad, og etter å stort sett ha flydd business med SAS over dammen de to siste årene, var det en fornøyelse å ha en skjerm med god oppløsning, og ett godt utvalg av filmer!
Deretter ble setet lagt ned til sin flate posisjon, og min første negative opplevelse med 8A kom frem. Jeg er 193 cm lang, og jeg merket meg at «rommet» jeg skulle tre føttene inn i, var langt mindre enn for de som hadde en annen setetype enn «tronesetene». Det var rett og slett fryktelig trangt før føttene, fikk nesten soveposefølelse! I tillegg var det småtrangt i overkropp og skulderpartiet, og det var så vidt jeg kunne ligge rett uten å bli kilt fast mellom fot- og hode-enden!
Sittemessig, og i «lounge»-posisjon var setet utmerket, men sovemessig skortet det litt for meg, så det ble ikke mye søvn. Fikk ikke tatt noe godt bilde av setet, men får slenge med ett for syns skyld!
Frokost kom på brett, og selv om det var noe stusselig med kun en croissant på brettet, visste jeg at arrival loungen ventet, så det holdt med en espresso, appelsinjuice og en croissant.
Crewet fremstod som blidt og imøtekommende på denne turen, og det var en positiv første reise med Swiss for undertegnedes del.
Ved ankomst Zurich var det rett i Swiss Arrival lounge, der jeg takket ja til ett dusjrom. Mens jeg stod der i adams drakt og var klar til å ta meg en dusj, begynte det å banke på døren og røske i dørhåndtaket. Det viste seg at det var to av servicedamene fra loungen som ville inn… Grunnen var ikke mer spennende enn at jeg hadde klart å trykke på «jeg-vil-ha-skjorten-min-strøket-mens-jeg-dusjer»-knappen, og de fikk forklart på min beste skoletysk at jeg klarte meg fint med skjorten som den var!
Gangen inn mot dusjrommene.
Noen flere bilder fra arrival loungen:
Arrivalloungen, med dusjmulighetene var et kjærkomment tilbud etter en 9 timers flight over atlanteren. Greit og godt utvalg på mat og drikke, flere dusjrom, soverom (som jeg ikke benyttet meg av), og "avslapningsavdeling" med liggestoler, avskjermet fra resten av loungen. Denne loungen har man forøvrig kun adgang til dersom man ankommer i business eller first, eller er HON, så hjelper ikke med *Gold.
Arrivalloungen stenger klokken 1300, og da bar det videre til Senatorloungen i terminal A, hvor jeg sitter i skrivende stund!
Oh yes, gummibjørner! Og borti hjørnet står Mövenpick-boksen…
Flyet til Oslo går ikke videre før 1645, så har nesten to timer igjen til siste legget, som foretas i sete 1D.
Dette blir ikke en veldig utfyllende rapport, men noen tanker, synspunkter, og bilder rundt flightene! Alle bilder er tatt med iPhone 4s.
Jeg hadde i utgangspunktet booket et singlesete (12K) på høyre side, men da det åpnet for innsjekk sikret jeg meg ett av singlesetene på venstre side av kabinen, «A-sete» som er de såkalte tronene med brede armlener/bord på hver side av setet!
Ankom Miami noget stresset, da det ble litt mer kø enn planlagt, men når man i snitt kan ligge i 90-100mph på Turnpiken, går det alikevel unna! Innsjekk ble foretatt i Swiss sin first class skranke (er EBG), og mine 3 kolli på til sammen nesten 90kg ble påsatt prioritytags og sendt av gårde. Fikk også en invite til Uniteds Club J, og det ble en 20 minutters visitt i loungen, som for øvrig ikke er så mye å skryte av, akkurat som resten av United lungene jeg har erfaring med fra USA.
Flyet ble boardet fra L2, så med andre ord må alle økonomipasssasjerer gå gjennom businessclass på vei til setene sine. Derfor er det ikke om å gjøre å komme seg tidligst mulig om bord, med mindre man liker å sitte på utstilling!
Det ble servert champagne før avgang, og menyene ble også delt ut før oppstart. Inne i menyen lå det også et frokostkort, der man kunne fylle ut OM man ønsket å bli vekket til frokost, og hva man ville ha av drikke, mat, pålegg osv. Kort etter oppsatt tid tok vi av fra rnw 8R med kurs østover!
Fantastisk solnedgang over Miami
Etter avgang ble frokostkortene samlet inn, og det ble tatt opp bestilling på ønske av hovedrett. Mitt valg falt på biffretten.
Det ble delt ut varme kluter før måltidene, og dekket på med duk. Deretter begynte serveringen.
Biffen var for øvrig meget mør og god på smak, med en god saus! Pastaen kunne vært litt mykere og «ferskere» i smak, men helt OK!
Jeg drakk rødvin til maten, og San Pelligrino ved siden av. Det ble godt fulgt opp av flyvertinnen «min» med påfyll av drikke! Om ønskelig kan menyer legges ut også.
Etter mat ble det sett en film, Gangster Squad, og etter å stort sett ha flydd business med SAS over dammen de to siste årene, var det en fornøyelse å ha en skjerm med god oppløsning, og ett godt utvalg av filmer!
Deretter ble setet lagt ned til sin flate posisjon, og min første negative opplevelse med 8A kom frem. Jeg er 193 cm lang, og jeg merket meg at «rommet» jeg skulle tre føttene inn i, var langt mindre enn for de som hadde en annen setetype enn «tronesetene». Det var rett og slett fryktelig trangt før føttene, fikk nesten soveposefølelse! I tillegg var det småtrangt i overkropp og skulderpartiet, og det var så vidt jeg kunne ligge rett uten å bli kilt fast mellom fot- og hode-enden!
Sittemessig, og i «lounge»-posisjon var setet utmerket, men sovemessig skortet det litt for meg, så det ble ikke mye søvn. Fikk ikke tatt noe godt bilde av setet, men får slenge med ett for syns skyld!
Frokost kom på brett, og selv om det var noe stusselig med kun en croissant på brettet, visste jeg at arrival loungen ventet, så det holdt med en espresso, appelsinjuice og en croissant.
Crewet fremstod som blidt og imøtekommende på denne turen, og det var en positiv første reise med Swiss for undertegnedes del.
Ved ankomst Zurich var det rett i Swiss Arrival lounge, der jeg takket ja til ett dusjrom. Mens jeg stod der i adams drakt og var klar til å ta meg en dusj, begynte det å banke på døren og røske i dørhåndtaket. Det viste seg at det var to av servicedamene fra loungen som ville inn… Grunnen var ikke mer spennende enn at jeg hadde klart å trykke på «jeg-vil-ha-skjorten-min-strøket-mens-jeg-dusjer»-knappen, og de fikk forklart på min beste skoletysk at jeg klarte meg fint med skjorten som den var!
Gangen inn mot dusjrommene.
Noen flere bilder fra arrival loungen:
Arrivalloungen, med dusjmulighetene var et kjærkomment tilbud etter en 9 timers flight over atlanteren. Greit og godt utvalg på mat og drikke, flere dusjrom, soverom (som jeg ikke benyttet meg av), og "avslapningsavdeling" med liggestoler, avskjermet fra resten av loungen. Denne loungen har man forøvrig kun adgang til dersom man ankommer i business eller first, eller er HON, så hjelper ikke med *Gold.
Arrivalloungen stenger klokken 1300, og da bar det videre til Senatorloungen i terminal A, hvor jeg sitter i skrivende stund!
Oh yes, gummibjørner! Og borti hjørnet står Mövenpick-boksen…
Flyet til Oslo går ikke videre før 1645, så har nesten to timer igjen til siste legget, som foretas i sete 1D.
