LHR-DFW
Flight: BA193
Klokka: 1145
Sete: 36k
Type: B747-400
Reg: G-BNLJ (22,1 år)
Etter den veldig korte togturen til øy B var det bare og gå opp trappa til alle gatene. Tok en liten runde og tittet på alle flyene som stod langs terminalen og endte opp på ved en gate som skulle til en by jeg desverre ikke husker lenger. Holdt hvertfall på å le meg i hjel når jeg tittet bort på gaten, var sikkert 300+ som var helt svarte i huden (ikke rasistisk ment) og en hvit man som satt i midten. Nesten så jeg gikk bort og spurte om han hadde gått seg vill…
Gikk videre til gate B44 som var den gaten jeg skulle til og ble oppropt etter å ha sittet der noen min. Gikk fram til disken og fikk beskjed om at passet mitt ikke hadde blitt skannet inn enda så det måtte gjøres med en gang. Ble litt skeptisk når damen så at: får håpe det fungerer denne gangen da, og får satse på det beste. Fant også ut at det var en flott måte og snike i køen på når man skal inn på ett fly.
Her er G-BNLJ som bare er 2 år yngre enn meg. Mener flyet i bakgrunnen var den vi hadde på vei hjem igjen.
Vel om bord på min første flytur med B747-400 ble jeg møtt av 2-3 flyvertinner og ble geleidet over til gangen min og innover til sete 36H som jeg skulle bli bedre kjent med de neste timene. Gikk forøvrig gjennom Club World delen på vei mot setet og ble ikke veldig imponert over den, hvertfall ikke med tanke på prisforskjellen. Eco plus var lenger fram i cabinen så fikk ikke sett på de setene under denne flighten, men på Gardermoen var det hvertfall mulig å få kjøpt oppgradering til rundt 1400 kr for turen over dammen.
Ble ganske fornøyd når vi begynte og bevege på oss siden det betydde at setet ved siden av meg ville forbli ledig på hele denne flighten til Dallas. Både jeg og damen som satt på det setet nærmest midtgangen smilte godt og slang alt som var delt ut av tepper og puter i det ledige setet. Ble senere på turen en fin plass til å legge elektronikken på også. Midtveis i flighten lå det en Ipad, en Samsung Galaxy Tab, en Canon 7D og to bærbare pcer i det ledige setet.
Taxebildet, 2 ganger A380 fra Qantas
En jomfru foran bygget dems.
Taxet rolig og fint mot rullebanen for å stå litt i kø, men var ikke så mye trafikk på dette tidspunktet så var fort på vei bortover rullebanen og videre opp i den skyfrie himmelen. Tok ikke mange minutter før sikkerhets videoen skulle ha blitt vist på skjermene i setet foran, men av en eller annen grunn så kom det bare lyd over høyttalerne i flyet. Fordelen med det var jo at man kunne lage sin egen versjon av sikkerhetsvideoen med fantasien, eller bare le av personalen som mildt sagt ble litt stresset når de fant ut av skjermene ikke fungerte. Var flere av setene i nærheten som måtte restartes flere ganger gjennom flyturen. Tok ca 10 min å få restartet systemet.
Da forlot man England og forsvant over dammen.
Etter rundt 45 min i lufta begynte matlukten å komme i kabinen og trallene kom fram. Men det viste seg at det var drikke vi fikk først og valget falt som alltid for en cola med is. Rundt 20 min senere ble maten servert. De startet først med spesialmaten som folk hadde bestilt på nettet, for så og komme rundt med maten til oss normale.
Valget denne gangen var en kyllingrett og en pastarett som i kjent BA stil ikke ser så veldig godt ut, men smaker ganske bra. Fikk også med noe fuglemat med litt kaninfor under som jeg ikke rørte engang, og en is/yoghurt av noe slag. Smakte hvertfall godt, er jo det som teller. Videre utover på turen kom de med drikke ca hver halvannen time og det var mulig å hente drikke og litt potetgull/sjokolade og frukt ved galley når man følte for det.
Når det var ca en time igjen før landing fikk vi en pappeske med litt mat i, smakte ikke supergodt, men gikk da ned. Muffinsen derimot var helt konge. Ble kun delt ut te eller kaffe ved dette måltidet, så colaen min kom ca 10 min etter at jeg var ferdig med å spise.
Middagen. Colaen ble satt på det ledige bordet på setet i midten.
Frokosten
Litt uklart men er hvertfall ett bilde
Underholdningssystemet her var ikke noe å skryte av på dette flyet, var av den gode gamle Audio and Video NOT on Demand på en ikke veldig bra skjerm. Må nesten legge til at jeg har blitt litt bortskjemt etter å ha flydd med Singapore Airlines da…
Fungerte hvertfall helt fint og se på MI4 på den skjermen, fikk også brukt egne plugger i ørene siden det var enkelt uttak på lyden istedenfor den doble.
Siden jeg aldri klarer å sove på flyturer så var det bare og vente på neste film skulle starte. Var også en del musikk/radio kanaler å velge mellom her, Top 40 kanalen må ha vært flere måneder gammel siden det ikke var en eneste ny sang på den listen. Men var greit og høre på som bakgrunnsstøy til lesing av Airliners World. Mener det var 15 filmer og 20 radiokanaler på denne flighten, også hadde jeg pc og en lesefjøl med masse filmer osv på.
Skjermen.
Lyden og lesestoffet
Ukjent språk for meg, men nå er ikke jeg noen mester på språk heller da.
Setene på flyet var den gode og gamle typen med store seter og en rygg som er 30 cm tykk. Så ut som setetrekket var ganske nytt på disse setene siden de var helt rene og ikke slitt. Jeg syntes også at setene var veldig behagelige å sitte i selv på en 9,5 timers tur. Setene hadde også regulerbar hodestøtte ting på hver side som man kunne regulere og legge hode inntil hvis man skulle sove eller bare slappe av. Fikk også utdelt ett teppe og en pute på denne turen.
Passer vel med noen bilder innenfra her.
Vinduet var ikke helt riktig satt sammen.
Var veldig moderne og støvete oppi der.
Oversikt fra setet.
Og fra dassen…
Og selve dassen…
Var en veldig rolig og behagelig tur uten turbulens også kunne man ha vinduet oppe hele tiden siden det var en dagsflight, men siden skylaget kom rett etter vi forlot Irland så var det ikke noen vits siden man trengte solbriller for å titte ut. Holdt for øvrig 32’000 fot hele veien til vi kom litt utenfor kysten til Canada hvor vi sikkert ble synlig på radaren og fikk stige til 38’000 fot. Skylaget begynte å sprekke opp når vi var traff fastlandet av Canada og fikk en flott utsikt over det snødekte landskapet. Fra grensen til USA og sørover var det nesten ikke skyer i det hele tatt og man får sett hvor stort USA egentlig er. Og hvor kjedelig landskapet er i dette området er, stort sett helt flatt med noen rette veier og bønder som liker å leke Pacman med vanningssystemene dems. Noe annet gøy var å se alle contrailsene eller chemtrails som de fleste amerikanere tror det er som er i på himmelen. Fikk også æren av å se et fly passere 1000 fot rett over vinduet mitt…
Der kom contrailen vår.
Ett fly med 3 motorer lagde denne, fikk dessverre ikke med hva det var.