Fred og ingen Reiseplaner - et reisebrev

dc-8-63

Finn Erik Edvardsen
……hvordan mye kan plutselig endre seg. En loerdag kveld for nesten 3 uker siden satt vi foran peisen, den lille italienerinnen dypt inne i Zillow, Realtor.com og Casatuscany.com - alltid paa jakt etter vaart neste hjem (eller hjem #2). Plutselig kom det et noksaa stille hmmmmm etterfulgt av et noksaa hoeyt HMMMMMM - Look at this ! We need to act on this !! Deler av markedet er noksaa varmt og ting selger fort - hun satt med et svaert interessant hus paa Maui, utsikt over Stillehavet, i gang avstand til Lahaina og innenfor vaar pris.

Fort kom det You need to go - selv var jeg noksaa dypt inne i Washington Post og ikke helt med… go where ? Maui tomorrow kom det fort fra siden - hmmmm kom det fra min side - I have a Big meeting on Tuesday and need Monday to prepare forsoekte jeg meg med….ingen boenn ! Saa jeg begynte forsiktig med Hawaiian.com - last minute var ikke veldig billig og tidene var ikke helt ideelle - sjekket Alaskaair.com og fant fort ut at jeg kunne faa en tur/retur til rett under USD 400.00. Tidene var ogsaa bra ut soendag morgen 08:00 ankomst Maui 12:20 lokal tid og hjem 23:40 fremme 06:45 Mandag morgen - nok tid. Saa tap, tap tap paa iPaden (Alaska er ikke SAS saa bestilling tar under et minutt) for en Confirm husket jeg tidligere problemer med leiebiler paa Hawaii - hadde i grunn ikke tid eller lyst til aa tusle over til Uhaul - men Expedia viste flere selskaper med Mid-Size SUV til USD 60.00 helt innafor.

Saa leiebil ble bestilt og fly billett likedan - dagstur til Maui - det jo noe alle gjoer paa søndager ikke sant ;)

Fortsettes helt til vi er i Palm Springs :cool:
 
Soendag 6 Februar.

AS 861 Boeing 737-900ER
Sete 15F
SEA - OGG

Aa kjoere selv med parkering paa SEATAC ville bli billigere enn 2x Uber og langt mere komfortabelt - saa utstyrt med nok Espresso i koppen var man klar for WSF seilingen 05:20 som gikk ! Og den gikk paa rute (det er ikke alltid at begge fergene gaar og ofte har de manglet besetning paa morgenen - saa jeg var klar til aa kjoere rundt. Uansett null problemer og hadde parkert paa SEATAC 06:25 - med 0 reiser i 2020 og 1 i 2021 er man jo temmelig menig systemene, null status men det gikk rimelig greit gjennom Security og jeg var paa plass i den nye Terminal North 06:45.

Mer kaffe (espresso) og det plinget inn en 20 minutters forsinkelse - manglet visst en Crew del, men vi startet boarding 07:50 og var klar for Pushback 08:15 - dog fikk vi oppleve problemene med en gammel flyplass - bygningene er nyoppusset og fine, men Gate N6 er midt i flaskehalsen mellom Terminal North og D Fingeren - saa vi stod i naermere 30 minutter foer vi fikk Pushback.

Mye artig aa se paa mens vi taxet ut - Uganda Airlines A330-800 var nok hoeydaren (bildet virket heller daarlig med regn paa vinduet - solid ut av fokus).

Alaska har ogsaa startet med LogoJet’s paa 737ene mye stilig (bilder kommer i en senere del av reisebrevet)

Fin takeoff mot syd og fort opp over skyene kunne vi se The Olympic Mountains og ganske fort kom Lake Quinault til syne og en kunne se at allt var klart til Storbesoeket fra Lillestroem (det regnet i Seattle duuhhh - men det var nydelig vaer resten av strekningen).

Jeg liker Alaska - litt forutinntatt da jeg er gift med en tidligere Alaska Flyvertinne - det er Bob i disse dager og under Covid er det kun forhaandsbestillt Bob og de opplyste tidlig at det kun ville vaere en «serverings runde» - litt lite paa 5 timer ++ flyving, men jeg hadde min egen Catering.

Alaska har Wifi - gratis sms/text - og adgang til 700+ filmer fra egen iPad etc. sammen med solid stroem uttak fungerer dette straalende.

Fra Seattle til Maui er det masse vann, det havet Someone ikke liker, saa lite aa se paa. Det kostet unna og selvom vi var en time sent ut av Seattle - ble det ankomst paa rute tid inn til Maui, som vanlig mye vind i dalen mellom Kihei og Kahului saa det ristet noksaa friskt.

Maui er en plass jeg har landet / tatt av med solid rekke flytyper - fra foerste gang i 1990 med Hawaiian MD-80 og oppgjennom aarene har det blitt Hawaiian DC-9-51 (til og med en ex SAS) MD-95, DC-10 baade Hawaiian og United, 767-200 Air Canada, 767-300ER Hawaiian, A330-200 Hawaiian, 737-200 Aloha, 777-200 United og min eneste L-1011 «Long Haul» 18 Minutter fra Honolulu med Delta.

Som Cecilie har vaert inne paa er Southwest paa plass paa Hawaii, mange Add-on ser ut til at de flyr inn til Maui fra gud vet hvor og forsetter til andre holmer.

Siden min tur var verymuchlastminute var det forsent aa faa lastet opp vaksiner etc. saa jeg maatte en strafferunde via «Entry Hawaii» noe som tok 20 minutter (raskere enn OSL) og mye hyggeligere - foretrekker Hawaiian’s over Norsk Polllti naarsomhelst (og en staar ute i Palmesus - og ikke i sner og is - mer om dette senere i reisebrevet for vi er paa veil til a-hus)

Leiebil har aldri vaert en stor opplevelse paa Maui, det var en haug med Moelven brakker (Moelven Hawaii Style) og tildels meget lange koeer) naa var det en meget stor forbedrelse - et lite «tog» tok oss til et flott nytt leiebil senter og uten leiebil status hadde jeg sjekket inn digitalt hos Avis hvilket viste seg aa spare 20+ minutter - etter 5 minutter satt jeg i en Dodge Durango (bra oppgradering) med Motor (V8) den hadde bedre lyd enn akselerasjon.

Bilder og fortsettelse foelger oss paa veien mot Palm Desert
 
Det er ikke foerste gang jeg drar paa dagstur til Maui, August 08th 1990 var jeg ogsaa paa dagstur til Maui og hvem husker August 9 1990 ? Vel lar spoersmaalet staa aapent (men lover aa aldri dra paa Dagstur til Maui igjen - litt for store konsekvenser:cry:

Med null status og svaert billig billett ble det sen boarding:

51906152956_ea3892d127_k.jpg
[/url]74E26EBB-663E-4844-A4B3-2E7030CE378A by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Men destinasjonen hadde klart bedre vaer enn SEATAC en tidlig Soendag morgen:

51905180327_e6d4b8ab24_b.jpg
[/url]3451D6BA-BB5F-413A-89A4-B9F320551D30 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Saa fort vi kom oss opp over skyene kom The Olympics frem fra taakehavet:

0BB01836-2201-4749-AEE1-C5C1CA160999 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr

Og 5 timer senere dukket Maui opp:’

E21C4075-B987-4072-A09F-63BA255D665A by Finn Erik Edvardsen, on Flickr

Etter en liten runde over Kihei var vi nede paa OGG - og ved siden av Southwest staar det en Osprey:

3F0537A1-03E8-4CAB-81D8-2C72DE00BB03 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr
 
Denne gangen var jeg alene (90% av mine Maui turer har vaert sammen med den lille Italienerinnen) og vi har noen rutiner (som sikkert SudCaravelle har med sitt team i Dubai) vi stopper alltid i Paia og lunch hos Des Amis - vel denne gangen var det rett avgaarde til visninger :

Life in Kula is great: (og det er nok der vi ender opp - ser for meg selv som kaffe farmer)

51906237848_3ac7d243d6_b.jpg
[/url]8059BD65-5725-45F2-976A-314BF0EC0AF5 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]


Huset jeg dro ut hit for aa se paa var ikke det rette, saa derimot en tomt som er svaert bra (Kaffe Farmer med naboer som har Geiter)

Uansett jeg fikk sett det vi trengte aa fikk tid til en nyyyyyydelig svoemmetur i Stillehavet (Someone - Stillehavet er fantastisk) - saa var det tid for middag - rart aa vaere paa plass i Lahaina uten min beste venn og kjaereste - saa «vaare» steder var utelukket - Longhi’s var dessuten stengt. Men et lokalt bryggeri med Pub saa lovende ut:

51906466529_2d75e56fd7_b.jpg
[/url]2C770256-7F3A-44F9-B19B-A66A35CD5296 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

En skal ikke skue hunden paa haarene - navnet er helt galt, men allt ellers var akkurat det en Nordmann trengte.

En meget god Mahi-Mahi servert perfekt med lokal Ananas og Kula Greens - sammen med en Komplisert IPA var perfekt ! Litt rart aa se paa Norsk Snowboard i OL med Stillehavet i bakgrunn:

51905181052_7215aae363_b.jpg
[/url]C835F2D8-337C-4BD9-A7CE-240D3F159E4B by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Noen ganger i livet ser man noe en som fotograf skulle ha fanget, men denne gangen var det bare aa nyte aa se en hval i horisonten komme helt opp og nyte det utrolige plasket som foelger (a real Kodak Moment en ikke fikk :(

Still a nice View :

51906153771_39527cf339_b.jpg
[/url]3A4C4B17-CAA8-40EA-AC5B-A72E11C0E7A6 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
 
Soendag 6 Februar
AS 952 Boeing 737-900ER
Sete 10A (Economy Plus)
OGG - SEA


Men det var paa tide aa vende nesa oestover - 5 timer ++ til Seattle og hjem paa oeya trodde jeg, men du verden hvor mye som kan endre seg fort. Foerste del var med Durangoen til Maui OGG - fyllte opp tanken - den V8’en var langt i fra toerst - 22 USD etter noen timer paa Maui - no need to drive a Toyota ever !!

Det positive ved Maui Airport er at TSA har scanner type «leave everyting in your bag» resten er egentlig ikke saa mye aa skrive hjem om, Honolulu har en ekte BrewPub med utsikt (Kona Brewery) Maui har utsikt og noe som Host Marriott har fullstending glemt - just run far far away. Saa jeg tuslet litt rundt og telte 4 Southwest 737 som stod parkert over natten - en United 737-900 og en Hawaiian A330-200 som dro tom !

Hjem turen hadde jeg «oppgradert» til Economy Plus - et Alaska produkt jeg liker, det gir akkurat nok ekstra benplass (4-5 Inches) Priority Boarding normalt 3 gruppe, Upgraded Snack (ok det er paa linje med Polarn & Pyret broedet til SAS) men gratis Alkohol (Alaska kjoerer skikkelig MicroBrew ikke noen bi-billig Knausen brygg der i gaarden).

Vi dro avgaarde 15 minutter foer tiden og servering kom raskt i gang (Alle ville sove) Snacken var ikke noe aa skrive hjem om, men 2 Freemont Lush IPA satt perfekt. Sov saa godt det lar seg gjoere i et 737 Economy Sete (et stykke igjen til Flat Bed - mer om slikt senere). Landet foer rutetid paa SEATAC og et pit stop innom. Starbucks for noedvending Espresso.

Land Roveren var klar til innsats og 12 minutter senere var vi paa fergekaia - litt fornoeyd med at aarets u-planlagte reise aktivitet var over aa en kunne nyte fred og ingen reiseplaner paa Bainbridge sammen med den lille italienerinnen og avdeling Voff+Voff - lange turer til fots og kanskje ut til Port Townsend.

Vel den doremmen varte omtrent til vi var i ferd med aa legge til kai paa Bainbridge - plutselig ble det stille fra Ezra Klein Podcast - incoming FaceTime Audio Call from Eivind Biong (also know as EB here).

Far er innlagt paa Ahus ! Var beskjeden - vi vet ikke diagnosen, men han froes og var veldig kald (leiligheten hans er flagget i baade The Paris Accord og Glasgow Accord on Climate) sjelden under 100F (vel litt overdrevet) her var det en alvorlig infeksjon paa gang.

Hoerte lettelsen i EB’s stemme naar jeg sa at jeg kommer til Norge.
 
Tirsdag 8 Februar (ute paa tur helt uventet).

Etter beskjeden fra EB gikk mandagen med til aa «Get to Norway» jobb er super enkelt - Take the time you need, Family First (vi bruker faktisk Ohana i vaar intern kommunikasjon og de 5 etasjene oeverst i SalesForce One i San Francisco er for de ansatte - Ohana (som betyr familie paa Hawaii).

Heldigvis har jeg ogsaa Norsk BankID saa allt tar minutter i stedenfor uker. I utgangspunktet var jeg noe interessert i British Airways siden Alaska er naa OneWorld - men BA fra Seattle til Norge er saapass paa trynet at selv senor Fnat flyr Air France !! Ser ikke helt det effektive i SEA-LHR-HEL-OSL.

Men min tidligere hoffleverandør Lufthansa flyr ennaa ikke paa tirsdager fra Seattle - men foreslo en routing SEA-YVR-MUC-OSL som ikke var totalt paa trynet. Ja last minute koster - men en tenker mindre paa penger i slike situasjoner. Bestilling tok igjen noen faa minutter, Papir Arbeide med Vaksiner attester etc. tok vel en halv time. Saa Mandagen var effektiv inntil jeg forsoekte aa sjekke inn.

Foerste «leg» strekning var med Air Canada - saa Lufthansa sendte meg til Air Canada - i for seg forventet og greit, jeg er en pussig fyr som liker aa legge Boarding Pass i Apple Wallet og jeg liker aa kunne ha full adgang til Seatmap i Appen(e).

Vel saa langt not so good - Air Canada sendte meg til deres App (totalt ubrukelig) Appen ville ikke sjekke meg inn fordi jeg hadde Code Share (Cannon find Flight duuuuuh).

Oh shiiit - dog skulle dette vise seg aa vaere noe som faktisk foerte til noe svaert bra.

Den lille Italienerinnen hadde en lege time i Seattle Tirsdag saa vi kunne kombinere med aa slippe meg av paa SEATAC foerst (meget god tid) - Air Canada var paa ingen maate enkle aa ha med aa gjoere - de insisterte paa at jeg maatte ha en Covid test i fra USA for innreise til Norge (noe som aldri hadde vaert et krav - det var vel «test on arrival» inntil fredagen foer jeg skulle reise.

Forsoekte diplomatisk med mitt Innreise bevis med QR Code - no such luck! Saa jeg gravde ned i Norsk Innreise Dokumentasjon mens de gav TIMATIC Hell !

Til slutt ble vi enige om at jeg hadde sysakene i orden og det ble printet Boarding Pass helt frem til Oslo - med langt i fra de setene jeg oensket (dog hadde LN-MOW mumlet noe om 150 Seter ledige YVR-MUC saa hvile pulsen var grei).

Tuslet ut gjennom security og tok det lille toget ut til South Satelite SEATAC. Vel fremme i gaten begynte jeg aa angripe Lufthansa Appen i et forsoek paa aa faa frem Seatmap fra YVR og endre mitt sete. Plutselig dukket det opp «Upgrade from USD 49.00 available» I never met an Upgrade I did not like - tap tap tap - jo Upgrade YouTube flight OSL-FRA to Business Class for USD 49.00 hmmm litt nedenfor stod det Upgrade available for your FRA-SEA flight - NOW WE ARE TALKING !! Foerst kom det et tilbud om Upgrade til Economy Extra til USD 300 ok men det var en liten dropdown menu som viste Upgrade to Business Class USD 409 - tap tap Credit Card entreded Seat 4K FRA-SEA is now mine !!!!!
 
Mens jeg var opptatt med hjemreisen begynte det aa roere seg paa Tarmac
Det kom en litt sliten Air Canada Q400:

51906290696_62907c602a_b.jpg
[/url]ED11DD92-8E7D-4079-AD2F-BF46D2D082C0 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Jeg saa at jeg satt veldig langt bak rad 20 og tuslet over til «The Podium» og spurte forsiktig om de hadde noe lenger fremme - sorry sir - we have some balanse issues.

Det skjoenne man jo - og naar jeg saa meg rundt i gaten var det vel 4-5 passasjerer.

Saa Boarding - gav meg mulighet til et bilde av en av de naa mange Alaska LogoJet 737:

51906603329_c32f98ea5a_b.jpg
[/url]39ED0C24-480E-423F-AA94-E25BF99592D2 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

I bakgrunnen bak den slite Q400 skimtes en AS 737-800
 
Vel ombord skjoennte jeg «balanse problems» vi var 5 passasjerer paa vei til YVR denne ettermiddagen, Covid er kanskje ikke helt over (mere indikasjoner paa denne teorien foelger).

Boarding completed gikk jo raskt og AC fikk snurr paa propellene - vi takset ut til den sydlige enden av rullebanene paa SEATAC - men hadde av en eller annen grunn faatt en slot tid - saa 10 minutter gikk med til aa studere trafikk:

51905315597_c272f70577_b.jpg
[/url]381E89D2-3C36-478F-BE25-17943B3F9249 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Alaska 737-9 (Max) - jeg oppdaget for meg en ny maate aa identifisere MAX paa - det er noen skikkelig sterke LED Landings lys ved vingeroten - klart anderledes enn 737-800/900

Noksaa kjedelig tur opp til YVR - Inflight Service:

51906374223_28b60d2474_b.jpg
[/url]699EDF0D-1433-4DD1-BF4B-7A1277F8F517 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Daarligere vaer i Vancouver enn Seattle:

51906374258_372436a19d_b.jpg
[/url]6F2CA27C-569D-4CA6-8B20-D809CFE488A7 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
 
Ankomst Vancouver var for meg en stor overraskelse - dette er flyplass jeg har reist mye til / fra og tilbragt mye tid paa. YVR har vaert en myldrende spennende flyplass hvor east and west meets - saa aa komme ned i en tildels avsprerret International Terminal med under 200 mennesker rundt meg - hvor Phillipine Airlines 777-300ER , Turkish Airways 787-9, Japan Airlines 787-8 og min Lufthansa A350 skulle dra de neste 2 timene.

Jeg var sulten og heldigvis var det en Resturant aapen, 4 gjester - 2 ansatte - maten og oelet var godt - men det var en foelse av «after the bomb has dropped» dette var ikke YVR slik jeg har opplevd den (4x denied boarding med EUR 1500 totalt i kompensasjon).

I gaten fikk jeg et sete lengre fremme and life was good.
 
Tirsdag 08 Februar
LH 477 Airbus A350 YVR - MUC
Sete 30 A

Etter en god del over 300 flyvninger til / fra USA (de siste 24 aarene fra / til USA) har jeg lagt meg til endel vaner, litt avhengig av hvilken klasse jeg sitter i (mesteparten har vaert former for Economy - faktisk kun 1 Premium Economy).

Den ideelle flighten for meg har et vindusete og om jeg faar en «Cocktail Hour» som paa Economy ideelt bestaar av en oel og noe salte noette greier. Saa et varm maaltid med roed eller hvit vin - med litt paafyll. En kaffe med Cognac runder det hele av perfekt. Mulighet for en oel underveis hvis jeg ikke sover er ogsaa helt greit. Jeg liker ikke Bob - synes det er altfor masete og det tar altfor lang tid.

De siste 10 aarene har Lufthansa levert det jeg oensker. Saa naa under Covid var jeg litt spent paa om Lufthansa hadde endret konseptet.

Med 150 ledige seter gikk ombordstigningen raskt jeg fant 30A og det saa ut som om jeg skulle kunne ha 30 ABC for meg selv:

51905315847_7618d1a675_b.jpg
[/url]1CE5EB48-A2DD-496F-BC43-A79EE48DFCE7 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Slik ble det ogsaa - vi hadde Pushback nesten 30 minutter foer avgangstid og tok av inn over Fraser Valley - litt overrasket over jeg noksaa raskt saa byer under meg, det var daarlig vaer i Vancouver men det ble tydelig klar vaer etter 10 minutter.

Det er et annet Lufthansa, borte var Menyene paa Economy - det kan jeg leve med, det var heller ikke valg av hovedrett lengre. Helt greit !

Cocktail Hour var ogsaa redusert - fikk en Warsteiner (Boks) men ingen noetter - heller ingen krise.

Maa ha vaert temmelig troett da jeg ikke tok noen bilder av drikke, mat annet ymse. Uansett det var et helt greit maaltid, en spisende pasta, en salat som ikke var noe aa skrive om, litt ost med kjeks (helt greit) og en mystisk dessert som smakte godt. Nedtur at de tilboed kaffe til maaltidet - synes ikke saa mye om enten lunken kaffe (om jeg ventet til jeg var ferdig med den Roede vinen) eller drikke varm kaffe sammen med Roedvin - begge deler blir litt paa trynet.

Det var ikke lengre noen kaffe / cognac etter maten - virker som ymse Sprit naa er Bob paa Lufthansa Long Haul - det laa en Prisliste i setelommen uten at jeg fant noe cognac. Blir neppe noe tap av meg som kunde hos Lufthansa - men derimot blir nok C (Cognac Class) paa faerre turene det blir fremover.

Ellers var det en fin tur med A350 som har blitt mitt favoritt fly. Frokosten var ikke varm lengre (pleide aa vaere en varm Omelett).
 
Den varme frokosten forsvant en god stund før covid. Ihvertfall fra østkysten.

Fin serie.
 
Det var en nydelig dag i München - som er en effektiv flyplass jeg aldri helt faar taket paa, jeg er hjemme etter sekunder paa YVR - men München hmm effektiv - men hvor i huleste he…te er Espressoen.

Pass Automatene virker perfekt - grensevaktene var svaert fornoeyd med mitt Covid Pass i Wallet - scannet QR Koden og oensket med velkommen til Schengen.

Tok det lille toget (mitt fjerde flyplass tog i loepet 3 dager - tog er goey!!) over til Terminal 2 - fremdeles paa jakt etter Espresso - hadde dette vaert i Italia hadde jeg allerede hatt minst 4 Un Caffee (et land hvor en kan be om kaffe og automatisk faa espresso)

Tuslet over til gaten til Oslo - og trodde et oeyeblikk jeg at jeg var i Ukraina during the Orange Revolution - men skjoennte noksaa fort at den Kanadiske Gaasa hadde endt sine dager paa et sliten julebord paa Vinderen og Knausstraaka innafor. Nordmenn er og forblir Lemmings !!

Saa ble det boarding - what a fustercluck ! Nordmenn ramler ombord - saa mye som dere reiser - hvorfor er dere saapass elendige paa aa gaa ombord i et fly, legge stasjet i hatte hyllene, sette seg ned og spenne beltet - sorry dere er vaerts i klassen og burde sendes til obligatorisk trening !! Gud hvordan jeg savnet Alaska fra San Jose til Seattle med en sprutfull 737-900ER og ikke minst den beste flyvertinna i hele verden «Wonderwoman» en African American beauty (type godess) godt oppe i 60 aarene, med langt graatt haar og en stor belte spenne med «Wonder Woman» - hun lastet en 737-900ER full av Nerds like me paa under 9 minutter, alle MacBook Pro’s ble lukket 100% i takt (ingen Windows PC’er are allowed on that express to Seattle).

Vel klatrer ned fra saapeboksen - vi somlet oss avgaarde og kom utrolig nok i luften, Lufthansa har innfoert Bob (I hate Bob - missing Bill) - en runde med gratis vann - saa startet Ompa Bang Bang Booooom showet - tittet paa menyen - og observerte at de selger ikke Warsteiner ! Men Becks !! Becks ?????
 
Har det gått helt til bikkjene med Lufthansa? Dette er jo krise.

Er forøvrig helt enig med deg i rutinene på ECO long haul. Det funker egentlig panser, men ikke når de tydeligvis har kuttet ned så mye som nå.

Makan. Blir det en retur også?
 
Takk for fin rapport DC-8-63. Ser frem til fortsettelsen.

PS. Jeg ser jeg sparer meg for usedvanlig mange bekymringer og problemer ved å ikke drikke kaffe. :D
 
Vel klatrer ned fra saapeboksen - vi somlet oss avgaarde og kom utrolig nok i luften, Lufthansa har innfoert Bob (I hate Bob - missing Bill) - en runde med gratis vann - saa startet Ompa Bang Bang Booooom showet - tittet paa menyen - og observerte at de selger ikke Warsteiner ! Men Becks !! Becks ?????

Jeg hadde ikke trodd jeg noen gang kom til å si dette, men jeg synes faktisk vårt nye Bob tilbud er ganske bra. Har benyttet med av det et par ganger når jeg har fløyet privat og det var helt OK både ift. pris, kvalitet og regionalitet.
 
Jeg hadde ikke trodd jeg noen gang kom til å si dette, men jeg synes faktisk vårt nye Bob tilbud er ganske bra. Har benyttet med av det et par ganger når jeg har fløyet privat og det var helt OK både ift. pris, kvalitet og regionalitet.

Jeg er ikke uenig med deg, det er et godt Bob tilbud, det er nok mer at jeg i min egen saere oensker er litt i utakt med menyen :old Lufthansa er Warsteiner - derfor er det ingen slager for meg aa kjoepe Becks (som jeg ikke liker) - naa som jeg sitter aa skriver om returen - kunne jeg ogsaa ha tenkt meg en mulighet til aa kjoepe kaffe (Lufthansa har god kaffe) uten den sjokolade smultring kringle greia (mulig var jeg trett og ikke fant kaffe til EUR 3 som forventet)
 
Jeg er ikke uenig med deg, det er et godt Bob tilbud, det er nok mer at jeg i min egen saere oensker er litt i utakt med menyen :old Lufthansa er Warsteiner - derfor er det ingen slager for meg aa kjoepe Becks (som jeg ikke liker) - naa som jeg sitter aa skriver om returen - kunne jeg ogsaa ha tenkt meg en mulighet til aa kjoepe kaffe (Lufthansa har god kaffe) uten den sjokolade smultring kringle greia (mulig var jeg trett og ikke fant kaffe til EUR 3 som forventet)

Jeg vil påstå at vårt Melangerie er bedre enn LH sitt Bob og det gjelder også for ølet :cheers:
 
Ankomst OSL var absolutt slik OSL alltid er - effektivt og ting funker, buss fra flyet til InnreiseNorge sjekk - synes det er goey og kjoere TeslaBuss (vel eBus) den tidligere Bussgaten som naa er WelcomeToNorway virket bra - Pelle Politi kunne nok laere ganske saa mye fra Covid Patrujlen paa Maui flyplassen naar det gjelder O’hana, Mahalo og Aloha men kanskje det er sneen og mangle paa palmer som dreper stemningen ;-) uansett det gikk greit den altfor store gule North Face Baggen var paa bagasje baandet naar jeg kom frem. Dette var bra, sms til Broder EB som ventet utenfor med Alfa’en (man blir da ikke hentet i en Toyota).

Hyggelig aa treffe broderen igjen og en hyggelig bil tur sammen til Kolbotn. Greit aa komme frem ved 19:30 tiden - Mega paa Kolbotn Senter var ennaa aapen og jeg kunne handle inn litt i tilfelle en vaakner sulten klokken 02:33.

Litt doegnvill og vant med Amerikansk Self Checkout klarte jeg aa utloves det meste av alarmer ;-) betaling gikk utrolig lett med Apple Pay - men ute paa oeya hos oss er det enkelt - har du betalt saa tusler du ut, ikke helt slik i Norge - jeg forventet at «bommene» bare kunne dyttes - du verden hvor det ulte og alarmer gikk - skjoennte etterhvert at kvitteringen hadde en bar code som skulle scannes - vel vel en laerer.

Dagene i Norge gikk med til besoek paa A-hus, hente far hjem i fra A-hus og jeg er fortsatt totalt enig med SK 384 at Norsk Helsevesen er utmerket (A-hus er nok noe naermere Sykeshuset paa Kongsberg enn Rikshospitalet).

Stoette apparatet man har i Norge er ogsaa i klassen utmerket, hva en kunne faa paa plass i loepet dager i Norge ville tatt godt over en maaned i USA og neppe med en prislapp under 20.000$ (Norge NOK 0.00).

Tirsdag morgen var det tid for den obligatoriske Covid Testen og Oslo Helse paa Oslo S viste seg aa vaere genialt - NOK 2500.00 var det i utgangspunktet, men ved innsjekk kom det et spoersmaal om Flyselskap - fant frem Lufthansa PNRen og da var prisen NOK 990.00.

Gikk rundt og ikke spottet, men jeg saa jo denne (er nok helt paa linje med OJB naar det gjelder Tog Interesse:

51920727824_3e396d89e0_b.jpg
[/url]181033E7-0396-48B7-9F45-72506FCA7F7A by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Dette er Type 76 (Prius versjonen av Flirt) artig aa spotte.

Svaret paa testen kom etter 19 minutter og det negative resultatet med Travel Attest ble levert baade som PDF i ePost og utskrift.

Da var det litt tid til sightseeing - som oppvokst paa Ljabru med Ekeberg banen var det klart Linje 19 eller Linje 13 maate paa plass - har jo ikke sett utbyggingen paa sjoesiden av Bar Codes og trikken langs Dronning Efr….etter eller annet - saa Linje 13 ble det, heldigvis kom foerste trikk med SL79 (Ok er litt trikke nerd ogsaa) - flott tur som alltid opp langs Ekebergveien forbi Sjoemanns skolen og mot Ljabru - paa Braaten stod denne:

51920496023_da6f1724db_b.jpg
[/url]59BBE0CE-6EDB-4842-96DF-AC39C5250D58 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Litt kloenete saa jeg den ikke foer vi hadde forlatt Braaten Holdeplass (hvor lokal kjente kan kaste en sten i «riktig» retning aa hoere Siv Jensen komme med noen utrykk en boer gjenta her :lol:
 
Last edited:
Back
Top