Finnes det noe som heter chartermennesker?

mann78

ScanFlyer Blue
Tenkt litt på dette, noen har alltid kjøpt pakketurer/charterteiser. Gjerne samme sted hvert år, i tiår. Frykten for forandring er stor. Trives med et homogent snevert liv. Reiser på denne måten fordi det er enkelt, «alle» andre de kjenner gjør det samme.

Alder spiller også inn, Ola og Kari på 70 er ille like drevne på internett. Å kunne bestille fly og hotell på egenhånd.

Artikkel hos vg:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/...ource=recirculation-matrix&utm_content=MRWXlJ
 
Alt har sitt formål.
Noen ganger funker det utmerket å planlegge og utføre en måned på loffen i Sør-Amerika uten noe annet enn Google og hva man selv ønsker. Andre ganger vil man helst slippe å ta en eneste avgjørelse etter at man har bestemt seg for hvilket tog man skal ta til flyplassen.
Noen synes Norge er helt utmerket, bortsett fra at det er for kaldt og mørkt. Noen skulle helst våknet med en ny utsikt og ny lukt utenfor vinduet annenhver natt.
 
Jeg har en definisjon på chartermennesker

"Folk som liker å dra på tur og kose seg"
 
Frykten for forandring er stor. Trives med et homogent snevert liv.

Tja....
Sommeren 2019 reiste jeg en uke i Sverige, og deretter en tur Europa rundt, derav halve turen i Øst-Europa, på motorsykkel, helt alene, bare meg, med overnatting på et nytt sted hver dag i drøyt to uker.

Våren 2020 skal jeg på chartertur til Tenerife!

Er jeg et "chartermenneske" da, i et homogent snevert liv?
 
Tenkt litt på dette, noen har alltid kjøpt pakketurer/charterteiser. Gjerne samme sted hvert år, i tiår. Frykten for forandring er stor. Trives med et homogent snevert liv. Reiser på denne måten fordi det er enkelt, «alle» andre de kjenner gjør det samme.

Alder spiller også inn, Ola og Kari på 70 er ille like drevne på internett. Å kunne bestille fly og hotell på egenhånd.

Artikkel hos vg:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/...ource=recirculation-matrix&utm_content=MRWXlJ

Vi har familie og venner som også drar på samme hytten hvert år.. fint lite snevre folk for min del.

Jeg har lagt merke til at det stort sett er litt Harry folk som er innmari opptatt av at charter er så Harry.
 
Charterturister er vel en like uensartet gruppe som alle andre turister. Fordelene med charter er jo ofte åpenbare; Pris og tilrettelegging. Alt er fikset, så det er bare å møte opp. Ulempene ser ofte ut til å være avreise- og/eller ankomsttidene og at man er bundet opp i opphold på bestemt varighet.
Selv liker jeg å surre med disse greiene på egenhånd, og heller ta de ekstra kostnadene litt ad hoc-løsninger medfører i både tid og kronasjoner.
 
Charterturister er vel en like uensartet gruppe som alle andre turister. Fordelene med charter er jo ofte åpenbare; Pris og tilrettelegging. Alt er fikset, så det er bare å møte opp. Ulempene ser ofte ut til å være avreise- og/eller ankomsttidene og at man er bundet opp i opphold på bestemt varighet.
Selv liker jeg å surre med disse greiene på egenhånd, og heller ta de ekstra kostnadene litt ad hoc-løsninger medfører i både tid og kronasjoner.

For å nyansere enda mer: charter er heller ikke alltid billig, det vet de av oss som har vært hos Lollo&Bernie en uke i fellesferien. Og avgangsreise/tidene er også høyst varierende - fra veldig bra, til helt håpløst. Så charter i seg selv er jo heller ikke en ensartet reise ;)
 
"Charterfeber"- serien på TV har nok bidratt sterkt til dette.

Det er vel denne klisjeen folk tenker på når man snakker om den typiske chaterferie- og turist. At det er sterke harrytendenser er vel vanskelig å stikke under en stol, når man ser hvordan deltakere og medturister oppfører seg. Jeg vil vel hevde at det er forskjellige "nivåer" på ferier, som med alt annet i livet, enten det er mat, biler, litteratur eller vin. Når det gjelder reiser er vel chartertur til Puerto Rico på Granka det som blir sett på som lavest, fordi det gir minst nye impulser utvidelser av horisonten. Men selv den mest selverkærte opphøyde kan jo falle for denslags fristelser, innimellom:

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/0Rv2J/det-norske-harryparadiset
 
Tror jeg får blande meg litt inn her. Charter var for gamle som meg, eneste vei inn i reiser med fly. Og min nerdefødsel av flygalskap...

Vel, min første tur i mitt liv var uvanlig, studentcharter til JFK med PA 707-320B i 1967.

Tett fulgt med Sterling SuperCaravelle og Tjæreborg med mange turer fra året etter til spesielt PMI. Kun en til LPA via Nantes i 1968.

Noe folk kanskje ikke vet, etter noen år hadde Tjæreborg feederflighter til CPH fra Oslo og Stockholm til destinasjoner som hadde lite trafikk , men meget spennende destinasjoner som bl. a. Israel , Beirut, Colombo . Har faktisk Tjæreborgkataloger fr 70 åra.

MEN jeg har foto fra flere turer som viser at man flyr stivpyntet i dress for menn og kjoler for damer. Ikke full bordet med øl, vin sprit. Dette var alvorlige turer.

Også fra 1968 Scanair DC 8-33... Men alt utviklet seg raskt til rutefly til Asia og mye USA.
 
Last edited:
Fly med Sk1777 til Færøyene på tirsdag, og fikk litt charterfølelse.

Ikke så mye av selve flyturen, men når vi landet på Vagar ble det full applaus i flyet og jubelrop. :) :) Landingen var helt vanlig den, og ingen store grupper som jeg observerte, så spørs om dette er standard "chartermennesker" på tur. :)

Kim
 
Fikk samme følelse ombord LX, men med deres Edelweiss LCA-ZRH for to uker siden. Kjempebrøl hørte vi oppe foran gardina i C avdelingen vår.. ( LH Business Saver )
 
Var på 2 charterturer i år, og storkoste meg med å se på lave landinger hver dag.

Skiathos er nemlig ikke så enkelt å komme seg til uten å dra på charter, og når vi kun betalte ca.3000kr pr.pers for fly og hotell i en uke, så synes jeg charter er helt topp.
 
Back
Top