Polaris
Free Luigi
For et par år siden hadde Tromsø Flyklubb tilbud om å fly folk rundt øya for en billig penge. Min far hadde helt vanvittig lyst til dette, men lille(fjortis)-Polaris satte foten ned og stadfestet at hun hatet å fly og han hadde bare med å snu snuten på bilen hjem.
Som seg hør og bør er det dermed regelrett surrealistisk for litt-mer-voksen-Polaris at hun i dag har flydd propellfly for første gang i sitt liv. Mens sjøen gikk hvit ute i sundet, satt hun på venstresiden i et Piper Warrior III med et glis større enn størst og far i baksetet. Det ristet og det humpet iherdig - inkluderende Polaris' verste skrekk: "nedhumpene" hvor du føler du mister "bakken under beina" - men hva gjorde vel det?!
Fra baksetet proklamerer farsan "detta e kordan det føles å fly orntlie fly!", og Polaris kunne stolt konkludere med at å fly ordentlige fly er ganskeveldigfantastisksuper artig det. Hun kunne tilogmed svinge og styre litt hun, og ikke var det skummelt! (Slik som det var å ta kjøretimer med bil, det var skummelt det….)
Mulig jeg har blitt bitt av en fryktelig dyr og skummel avhengighet som ikke gir slipp på seg med det første…. Når instruktørmannen attpåtil var en skikkelig allright type som jeg følte meg "på linje med", frister det jo ikke noe mindre. Jeg bestiller førstepremien i Vikinglotto i dag!
Her er et par bilder jeg tok over Lyngsalpene på 6000 fot.
Som seg hør og bør er det dermed regelrett surrealistisk for litt-mer-voksen-Polaris at hun i dag har flydd propellfly for første gang i sitt liv. Mens sjøen gikk hvit ute i sundet, satt hun på venstresiden i et Piper Warrior III med et glis større enn størst og far i baksetet. Det ristet og det humpet iherdig - inkluderende Polaris' verste skrekk: "nedhumpene" hvor du føler du mister "bakken under beina" - men hva gjorde vel det?!
Fra baksetet proklamerer farsan "detta e kordan det føles å fly orntlie fly!", og Polaris kunne stolt konkludere med at å fly ordentlige fly er ganskeveldigfantastisksuper artig det. Hun kunne tilogmed svinge og styre litt hun, og ikke var det skummelt! (Slik som det var å ta kjøretimer med bil, det var skummelt det….)
Mulig jeg har blitt bitt av en fryktelig dyr og skummel avhengighet som ikke gir slipp på seg med det første…. Når instruktørmannen attpåtil var en skikkelig allright type som jeg følte meg "på linje med", frister det jo ikke noe mindre. Jeg bestiller førstepremien i Vikinglotto i dag!
Her er et par bilder jeg tok over Lyngsalpene på 6000 fot.
)
