En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

[LCH]

En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Dette var bare noen av mine "erobringer" på høstferien til Nord-Amerika, i tillegg kom en gris og en gal hund. :up:

Ettersom det begynte å nærme seg to og et halvt år siden sist jeg besøkte den vestlige halvkule (London vest for Greenwich teller ikke...) følte jeg at det begynte å bli på tide med en tur, og ettersom jeg for tiden har kjente i både Ottawa og Washington, D.C. ble det lagt inn stopp i begge disse byene, i tillegg til Montreal, Toronto og New York City.
Har lenge ønsket å fly MD-11 før Martins arbeidsgiver bygger om alle til fraktere, derfor falt valget på KLM til Montreal (YUL). Dette ga meg også muligheten til å fly hjem med AFs A380 fra New York (JFK).

Den endelige reiseruten ble seende ut som følger:

OSL-AMS-YUL//YYZ-ATL-DCA//JFK-CDG-OSL

OSL-AMS
KL1144
737-700WL
Economy Class

KLM tilbyr online innsjekk 30 timer før første avgang, noe som med en avgangstid for KL1144 klokken 11:55 betød at innsjekk åpnet 5:55 på morgenen. Fem minutter senere var jeg på plass foran PCen. Som alltid hadde jeg bestilt reidarklasse, men under innsjekk fikk jeg tilbud om å oppgradere til C på strekningen AMS-YUL til en overkommelig pris. KLM reklmerer med at paid upgrade gir akkurat de samme rettighetene som vanlig C-klasse billetter, med unntak av mengden innsjekket bagasje. Ettersom jeg aldri har fløyet C før fant jeg ut at jeg skulle oppgradere, selv om KLM ikke akkurat har den fresheste C-klassen. Betalte med MasterCard, fikk valgt sete 6J (som i følge seatguru.com er det beste vindussetet i KLMs MD-11, og fikk opp en kvitteringsside hos KLM som viste beløpet jeg hadde blitt belastet og det nye setenummeret. Denne printet jeg (heldigvis) ut, og jeg fikk også en bekreftelsesmail fra KLM om at oppgraderingen var OK. Derimot fikk jeg en feilmelding da jeg skulle printe ut boardingpasset om at det nye setenummeret ikke kunne vises, men at jeg ville få et nytt på flyplassen. Ble ikke så veldig bekymret, da jeg tenkte at dette sikkert var en smal sak å fikse for folkene på Gardermoen. Yeah, right...

Tok Flybussekspessen til OSL, men fant ikke noe trådløst nett. Gikk rett til KLMs innsjekk og ble motatt på engelsk av fyren i innsjekkingsskranken. Jeg antok at han trodde jeg var utlending, så jeg svarte ham på norsk, men det viste seg at det tydeligvis var han som ikke kunne norsk. Jeg forklarte problemet med setet, viste frem oppgraderingskvitteringen osv., men reservasjonen viste fortsatt 15J, som var det gamle økonomiklassesetet mitt. Han merket imidlertid bagasjen min med priority, og sa at de kunne ordne nytt boardingpass på AMS, ettersom de visstnok skulle ha bedre tilgang til systemer der. Slo meg til ro med dette, de jeg også gikk ut i fra at dette ville være en smal sak for KLM i AMS å fikse. Yeah right…

Sikkerhetskontrollen gikk som vanlig kjapt (ca. 2 minutters ventetid), deretter bar det rett til gaten. Der sto flyet allerede, og boarding startet i tide. Selve boardingen var vel nærmest en studie i hvordan dette ikke skal gjøres. KLM skal riktignok ha for at de skilter priority boarding til venstre og general boarding til høyre. Dessverre overvurderer de nok sitt publikum hvis de forventer at Ola Dunk er i stand til å følge skrevne instruksjoner og tenke selv, fremfor å herme etter personen foran dem i køen. Tror nok det var ganske mange ”vanlige” pax som stilte seg i prioritykøen, for å si det sånn. Det var tre damer som bamannet skranken, en for prioritykøen og to i den andre. Plutselig forsvant imidlertid damen i prioritykøen ned broen og inn i flyet, slik at prioritykøen stoppet helt opp, mens de to andre fortsatte å boarde bermen. Dette gikk ikke upåaktet hen blant ”eliten”, og etter en del høylydte bemerkninger fra dem innså nok de to andre damene tabben, og den ene gikk over til prioritykøen.

Vel om bord fant jeg setet mitt langt foran i økonomikabinene. Flyet var 737-700WL som virket ganske ny. Den hadde seter av den nye, tynne typen. Benplassen var upåklagelig og besto knyttnevetesten. Nå skal det imidlertid sies at seteraden var ganske nært gardinen, så det er mulig at det faktisk var benplass som i C-klasse. Merket nok også en viss "tresmak" når vi nærmet oss AMS. Et annet lite minus er at det er to små elekronikkbokser plassert mellom setebenene.

En av pilotene kom over høyttaleren og sa at vi hadde alle pax om bord, og derfor kom til å starte tidlig. Flytiden til AMS skulle også bli kortere enn oppsatt. Glimrende, tenkte jeg, mer tid til å tilbringe i loungen på AMS. Yeah right…

Etter avgang fløy vi nordover et stykke, før vi vendte snuten sørvestover mot AMS. Passerte blant annet Utøya (som jeg aldri ville kjent igjen før 22. juli) og det jeg innbiller meg må ha vært Jomfruland.

Serveringen bestod av gratis kaffe, kald drikke, og to doble brødskiver med henholdsvis Gouda og kylling. Brødskivene var gode og virket ferske. Ikke noe fancy, men langt bedre og mer mettende enn det man får hos for eksempel Lufhansa, for ikke å snakke om hos vårt hjemlige ”fullserviceselskap”. Valgte Coca-Cola til maten, da jeg hadde antydning til hodepine, og dessuten antok at det ville bli nok tid til i hvert fall et par Heineken i loungen på AMS. Yeah right…

Landet som lovet før tiden i AMS, og parkerte ytterst på pir B. Gikk hurtig og målbevisst mot Crown Lounge i den internasjonale sonen. Passkontrollen gikk greit, de hadde en slags fast track for C-klasse, men det var litt dårlig merking og forvirring blant folk.

 

[LCH]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Kom meg omsider opp til Crown Lounge, som ligger ufordelaktig langt inn i loungekomplekset. Dro frem oppgraderingskvitteringen og viste den til en av damene i resepsjonen. Konseptet med betalt oppgradering syntes imidlertid fullstendig ukjent for henne, og hun syntes utelukkende å fokusere på at jeg bare var FB Ivory. Etter å ha gurglet og harket litt på nederlandsk med kollegaen ved siden av henne ble jeg imidlertid aller nådigst tillatt inn i loungen, med beskjed om å snakke med billettagenten der. Var vel innom alle fire som satt i serviceskranken før jeg kom til rette vedkommende. Han begynte å undersøke, men ble avløst av en kollega. Etter å ha ringt det som virket som halve Nederland og muligens Nord-Frankrike rundt, fant hun ut at betalingen av oppgraderingen var gjennomført, men ikke registrert et sted den tydeligvis skulle vært registrert, og derfor var ikke oppgraderingen gjennomført. Hvorfor KLM da utsteder kvitteringer og sender ut bekreftelsesmailer begriper jeg ikke. Damen fikk i det minste klarsignal til å oppgradere meg, og skrev ut boarding pass med setenummer 6C, som var det eneste ledige. Jeg hadde fryktet å få beskjed om at C-klasse var full, eller at jeg skulle ende opp med et E-sete, som ligger midt i den bakre C-klasse kabinen, så jeg var litt lettet over i det minste å ha fått et midtgangsete, selv om det selvsagt var litt surt å ha gått glipp av 6J. Jeg tok pikkpakket mitt og gikk innover i loungen får å nyte noen Heineken i fred og ro. Yeah right…

KLMs Crown Lounge er stor og fin, med mange gode stoler med strømuttak, men kanskje litt kjedelig. Det var også god plass da jeg var der. Dessverre fikk jeg ikke tilbragt mye tid der, hadde akkurat skjenket meg selv et glass Heineken fra tappetårnet da jeg så at det allerede var tid for boarding. Dermed måtte jeg bare styrte ølen og begi meg mot gaten i E-piren. Der var det en ny sikkerhetskontroll før jeg kom meg om bord.

 

[LCH]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

AMS-YUL
KL 671
MD-11 PH-KCK "Ingrid Bergman".
World Business Class

Vel om bord i den modne kvinnen, nærmere bestemt PH-KCK "Ingrid Bergman", overhørte jeg en samtale mellom purseren og en annen bissnisse, som kunne tyde på at jeg ikke var alene om å ha opplevd kluss med setereservasjonen. Bestemte meg derfor for å nevne min erfaring for purseren, og kom i den forbindelse til også til å nevne at jeg opprinnelig hadde fått 6J. Han beklaget at 6J ikke lenger var ledig, men lovet å bringe det videre.

Etter å ha funnet meg til rette i 6C og så vidt begynt å puste normalt kom en av flyvertinnene rundt med et brett med velkomstdrinker. Mannen i 6D tok et glass sjampanje, og da flyvertinnen snudde seg mot meg hadde hun mange glass med appelsinjuice på brettet, og noen glass med noe annet. Varm i toppen som jeg fortsatt var grep jeg etter et glass som ikke inneholdt appelsinjuice, da jeg antok at dette var sjampanje. Merket umiddelbart at innholdet var besynderlig blankt og lite sprudlende, og innså umiddelbart tabben; jeg hadde tatt et glass med vann. Flyvertinnen var allerede forvunnet og viste ingen tegn til å returnere. Om mulig enda hetere i toppen enn tidligere tenkte jeg at nå var bunnen nådd, dette kunne ikke bli verre.

Nå tror dere kanskje jeg har tenkt å følge opp med nok et ”Yeah, right…”, men det skal jeg faktisk ikke, for herfra ble ting stort sett bare bedre. Like etterpå kom purseren og spurte om jeg var interessert i å bytte til 2J, da dette tydeligvis også ville løse en floke for dem. Ettersom jeg foretrekker vindusseter takket jeg selvfølgelig ja til dette. Jeg skulle selvsagt også få et nytt glass sjampagne. Han tok det tomme vannglasset mitt og spurte undrende om jeg drakk vann. Forklarte at det var et uhell, hvorpå purseren svarte at det var da et kjedelig uhell.

Flyttet meg til det nye setet i den fremre kabinen og fikk endelig den etterlengtede sjampanjen. (strengt tatt er jeg ikke så glad i sjampanje, men i slike settinger hører det liksom med.) Knyttnevetest er selvsagt overflødig i C-klasse, og benplassen var det ikke noe å si på. Setene til KLM begynner vel å dra litt på årene, de ble vel innført da de mottok de først 777ene om jeg ikke husker feil. De ser heller ikke ut i måneskinn, firkantede og dekket i grå plast som de er, men de var gode å sitte i og hadde mange innstillingsmuligheter. Lie-flat er de midlertid ikke, KLM påstår at de skal være 172 grader, men for meg virket det som om det var mindre, følte i hvert fall at jeg skled nedover i setet i liggestilling. Massasjefunksjon har de for øvrig også, men denne var for pinglete til at den hadde noen effekt på meg. En litt morsom detalj er at KLM-logoen lyser i tilnærmet KLM-blått i mørket.

Amenitykitet var fra Viktor & Rolf, og besto av en toalettmappeaktig pose med glidelås som innholdt sovemaske, tannbørste, tannkrem, penn, støttestrømper, ørepropper av den ikke aller billigste typen, samt en lipbalm. I tillegg lå det selvsagt pledd og pute i setet, sammen med noen fullstendig ubrukelige støydempende hodetelefoner i blå plast som så skikkelig jalla ut. Selv mine gamle Sony-hodetelefoner fra 1999, som for øvrig nå var på en av sine siste flyvninger før de ble pensjonister, fungerte langt bedre.

Etter avgang, som ble noe forsinket grunnet kø i sikkerhetskontrollen, ble menyer utdelt og kabinpersonalet kom rundt med drinktralla en første gang. Overrasket meg selv ved å velge mere sjampis. (Auda, jeg begynner visst å få smaken for disse bissnissgreiene…) For de av dere som smaker forskjell på du ulike sprudlevannene kan jeg opplyse at sjampisen som ble servert var Billecart-Salmon.

Menyen var som følger:

Appetiser

Smoked salmon
Accompanied by smoked potatoes and cream of horseradish, served with an orange lime dressing

Main courses

Pan fried fillet of halibut
Presented on a salsa of garden peas, offered with mussels, broad beans and mussel gravy

Slow-cooked fillet of chicken
Served with Thai-style green curry sauce, pearl pasta, parsnip mash spicy pak-choi and cucumber brunoise

Braised veal
With horseradish sauce, cumin potatoes, spinach, carrots and pearl onions

Dessert

Choice of yoghurt rhubarb dessert, citrus tart with coffee filling, a cheese plate with Bresse Bleu and Reypenaer cheese and seasonal fruit.


Etter første drinkservering kom purseren rundt og tok opp bestilling på hovedretter. Jeg ble, i motsetning til sidemannen, tiltalt med etternavn. Valgte kalveretten, da jeg så for meg en rosa kalvestek. Yeah right…

Etter dette tok kabinpersonalet nok en runde med drinktralla. Valgte øl denne gangen, og da de like etterpå kom en tredje gang og lurte på hva jeg ville ha å drikke til forretten hadde jeg fortsatt en del øl igjen. Takket derfor nei til mer drikke til forretten, selv om hvitvin selvsagt ville vært et naturlig valg her.

Vinvalgene:

Hvite:
Antinori, Campogrande Tenuta Santa Crisitina 2010
Orvieto Classico, Italy

Antinori, Chardonnay Tormaresca 2010
Puglia, Italy

Røde:
Gayda, Figure Libre 2009
Pays d’Oc, France

Cono Sur, Visión Carmenère 2009
Colchagua Valley, Chile

Bordene ble dekket med hvit duk, men serveringen skjedde på svarte plastbrett, noe jeg mistenker skyldes at bordene sank litt sammen på midten når de ble brettet ut. Noe plastfolie var det ikke å se i mils omkrets…

Forretten var en smule smakløs for meg. Laksen vil jeg ikke karakterisere som mer en lettrøkt, og de røkte potetene hadde ikke antydning til røyksmak. Men for all del, ned gikk det.

Hovedretten ble dessverre en aldri så liten skuffelse. Jeg hadde som sagt sett for meg en rosa kalvestek, men retten viste seg å være det vi på norsk ville kalt kalvesmåstek; terninger av kalvekjøtt stekt og kokt sammen meg grønnsaker og poteter. Retten smakte godt nok, men så litt billig ut med de runde grønnsakene, og minnet vel mer om er større utgave av noe jeg kunne forventet å bli servert i economy. Til KLMs forsvar skal det sies at dersom jeg hadde var smart nok til å studere den elektroniske utgaven av menyen på underholdningssystemet, så hadde jeg sett bilder av rettene der. Både kveiten og kyllingen så riktig lekre ut, sidemannen valgte sistnevnte. Valgte den chilenske rødvinen ti hovedretten, den var helt OK.

Før dessertserveringen ble plastbrettene fjernet, og desserten ble servert fra tralle. Fikk valget mellom ”cheese, fruit or sweets”. Svarte ”sweets”, fikk spørsmål om jeg ville ha begge, noe jeg takket ja til. Kaffefyllet dominerte sitrusterten fullstendig, men yoghurt og rabarbradesserten var nydelig. Takket nei til dessertvin, da jeg ikke er noen stor tilhenger av dette.

Etter maten var det kaffe og konfekt, før crewet kom rundt med en vannflaske til hver passasjer, lyset ble dimmet og crewet tok en pause i serveringen. Som vanlig klarte jeg imidlertid ikke å sove på kommando, så det ble noen episoder av The Simpsons og How I Met Your Mother før jeg begynte å studere effektene av global oppvarming over Grønland. Nuuk kan sees på det nederste bildet. Noen som kan forklare meg hva stripen etter isfjellene er? Noe så enkelt som is som har løsnet?

Til tross for at KLM har AVOD med et ganske stort utvalg av filmer, fant jeg ikke noen interessante. Begynte riktignok å se en film med Owen Wilson, men gadd ikke å se den ferdig, mye på grunn av Owen Wilson. (Den fyren har virkelig bare ett uttrykk.)

Sjekket også ut toalettet, men glemte å ta bilder. Toalettet var imidlertid ikke noe spesielt, og bar preg av at MD-11ene nå har noen år på baken. Det var et utvalg kremer fra et nederlandsk firma der, om disse fantes i økonomi også vet jeg ikke, for øvrig var deg ingen ting som tydet på at dette vare en businessdass.

Før landing i Montreal ble det servert en indonesisk snack, som besto av følgende:

Appetiser
Indonesian-style sweet potato salad
With lemon grass marinated prawns

Hot snack

Lemper Ajam
Traditional Indonesian patty of chicken, potato and vegetables

Perkedel
Indonesian spiced and deep-fried vegetarian fritter

Dessert

Roedjak manis
Traditional Indonesian cucumber salad with a sweet sauce

Valgte fritteren som varmrett, noe som minnet mest om frityrstekt eggerøre med purre. Rekene var vel den mest mettende av disse to rettene, men salaten de kom med bestod hovedsakelig av rødløk og kokos, merket ikke mye til søtpotetene. Det som skulle forestille dessert, agurkbiter i en søt og sterk saus, var ikke helt min kopp te. Valgte faktisk cola til denne maten.

Rett før landing ble KLMs tradisjonelle geneverflasker formet som små kanalhus delt ut. Disse er visstnok samlerobjekter, men ettersom jeg ikke hadde noen fra før valgte jeg bare et som så veldig nederlandsk ut, nr. 23 hvis noen skulle være nysgjerrig.

 

[LCH]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

I Montreal landet vi noe forsinket på grunn av sterk motvind som gjorde at vi ikke klarte å fly inn forsinkelsen fra AMS. Det betød imidlertid lite for meg, som skulle tilbringe helgen der. I immigration var det lang kø, men jeg kom meg omsider igjennom og gikk for å kjøpe busskort. Det viste seg at det engelskspråklige alternativ på automaten ikke fungerte, men en representant fra busselskapet viste meg hvor jeg skulle. (Tør ikke tenke på hvilket ramaskrik det hadde blitt om det var den franske versjonen som ikke fungerte… På grunn av veiarbeid ved flyplassen tok første del av bussturen lang tid, men deretter gikk det radig inn mot byen. En ting som er kjekt er at flybussen (rute 747…) er en del av det vanlige kollektivsystemet i byen, slik at man kan bruke vanlige periodekort på denne. Et dagskort koster CAD 8. Fant hotellet, Novotel Montreal Centre, som lå midt i handlestrøket og et steinkast fra busstoppet. Helt greit hotell med hyggelig betjening og gode senger. Litt slitt inventar dog, og med en av disse badedørene som delvis består av glass og ikke byr på altfor mye privatliv. Trendy kanskje, men noe ”upraktisk” når man deler rommet med noen. Et par timer senere ankom selskapet fra Ottawa, og det ble en hyggelig helg i Montreal. Likte i det hele tatt byen veldig godt, uten at jeg sette fingeren på noe konkret som årsak. Byen var også overraskende fransk, nesten ingen skilting utenom den obligatoriske var på engelsk (og selv den med lovpålagt mindre skriftstørrelse ennn den franske teksten). Arkitekturen var imidlertid typisk nordamerikansk. Kankje var dte denne miksen som var sjarmerende. Dessuten var folk stort sett vennlige og høflige.

Alt i alt synes jeg KLM leverer greit i luften, både på økonomi i Europa og på WBC. På den tekniske siden ligger de så vidt jeg kan forstå langt etter de beste, blant annet er setene er ikke av de fresheste, men dette var jeg forberedt på. Kabinpersonalet var imidlertid veldig høflige og profesjonelle. På bakken overbeviser de imidlertid overhodet ikke, det gjør heller ikke IT-systemene deres.

Skrev for øvrig en lengre klagemail til KLM vedrørende klusset i AMS via klageformularet på hjemmesiden deres. Trykket ”submit”, og siden ble nullstilt uten at jeg fikk noen kvittering for at klagen var mottatt eller et referansenummer på mail, slik man ofte får. Tenker at jeg skal vente noen dager for å se om jeg får noe svar, hvis ikke blir det nok en ”ny og sintere” klage.

 

[Hpkris]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Intr og artig rapport så langt Venter spent på resten .

 

[Vede]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Nå flyr jeg for det meste KLM, men jeg flyr bare økonomi. Denne rapporten bekrefter vel bare at så lenge man flyr business flyr man ikke KLM.

 

[LCH]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Etter en hyggelig helg i Montreal, en dag i Ottawa og noen dager i Toronto, med innlagt tur til Niagara Falls, var det på tide å komme seg til USA. Bestemmelsesstedet var Washington D.C. Aller helst skulle jeg fløyet Porter Airlines, men ettersom de ikke hadde forbindelser til D.C. måtte jeg velge noe ut fra Pearson (YYZ). Å fly til IAD var nærmest utelukket, DCA er absolutt å foretrekke hvis man skal til D.C. og har mulighet til å fly dit. Det har man fra YYZ (og de fleste større canadiske flyplasser) ettersom de har U.S. border pre-clearance i termial 1 og 3.

Jeg hadde imidlertid hørt skumle historier om opptil tre timer ventetid, så jeg ville ikke ha et altfor tidlig fly ut fra YYZ. Air Canada direkte ble derfor valgt bort. Valgte også bort US via BOS og DL via DTW. Grunnen til det var at DL via ATL ga meg muligeten til å fly MD-90 fra ATL til DCA, enda en utrydningstruet fugleart jeg ikke hadde i boka. Endte derfor opp med DL5639 fra YYZ klokken 12:30 med ankomst ATL 14:48, og DL1938 videre fra ATL til DCA klokken 16:15.

Forlot hotellet ca. klokken 09:00. Bodde på Holiday Inn Bloor-York, for de som måtte være kjent i området. At jeg havnet der var en tilfeldighet; bestilte gjennom Hotwire, og deres definisjon av downtown i Toronto omfatter omtrent alt vest for Yonge og sør for Bloor.
Ble umiddelbart litt skuffet over beliggenheten, men den viste seg å være svært praktisk, ettersom jeg kom inn til Toronto med tog, og hotellet lå midt i mellom subwaystasjonene som betjente Union Station og Pearson. Bloor er også den mest poshe handlegaten, så beliggenheten hadde vært gunstig dersom jeg hadde tenkt å shoppe noe i Canada. Hotellet var litt slitt, og desverre svært lytt, men betjeningen var noe av det hyggeligste og mest oppmerksomme jeg har vært borti på et hotell, uavhengig av prisklasse. Nok om hotellet, kom meg ned på Spadina-stasjonen på Bloor/Danforth-subwayen og tok denne til endeholdeplassen Kipling, hvor det går en korresponderende buss til flyplassen. Både subway og buss går på en og samme token, ettersom man bytter inne på stasjonsområdet. Desverre var holdeplassanvisningen i bussen noe i uttakt, så det var litt forvirring over hvor vi stoppet, men kom meg da av ved Terminal 3, som er den Delta bruker.

YYZ-ATL
DL5693
ERJ-175
Coach

Hadde forsøkt å sjekke inn fra hotellet kvelden i forveien, men fikk feilmelding. Sannsynligvis skyldes dette at passet måtte skannes. Sjekket istedet inn på automat, hvor jeg også fikk skannet passet og måtte betale $25 (uklart om det var CAD eller USD) for mitt ene kolli bagasje. (Hørte jeg noen klage over DYs bagasjegebyr på NOK 50?)

Desverre har Delta, i likhet med SAS, tydeligvis ikke skjønt at hvis de vil at folk skal gjøre deler av jobben for dem, må de også gi dem et incentiv til å gjøre nettopp det, typisk ved kortere kø i bag drop. Delta hadde tre køer denen morgenen, en for Elite, en for Economy check in og en for bag drop. Bag drop gikk tregest av alle, og etterhvert ble de andre køene tømt for folk som etter oss i bagdropkøen, og jeg bel etterhvert vinket over i den vanlige check i køen. Fullstendig idiotisk.

Det skulle vise seg atfrykten for kø ved pre-clearance var sterkt overdrevet, tror jeg var gjennom customs, immigration og security i løpet av et kvarter. Har skjønt at det først og fremst er i terminal 1 det kan være til dels lang ventetid.

Kjøpte en sandwich og en appelsinjuice mens jegventet på flyet, men glemte kaffe.
Etterhvert kom maskinen, et brasilianks smårips av typen EMB-175, operert av Compass Airlines. Maskinen ble stappfull, og desverre har jeg ingen bilder ettersom jeg glemte å ta kameraet ut av sekken som lå i bagasjehyllen. Hadde en dame ved siden av meg som sov mesteparten av turen, og ville ikke vekke henne for å ta bilder av en knyttnevetest og den enkle serveringen. Som drikke kunne man velgekaffe eller Coca-Cola produkter (hva ellers for et selskap som er basert i ATL ) Fikk også valget mellom cookies og en bitteliten pose peanøtter. Valgte kaffe og cookies, siden jeg glemte å kjøpe kaffe på YYZ og begynte å føle meg sigen. Flighten var forøvrig hendelsesløs og på rute.

Maskinen som tok med fra YYZ til ATL etter ankomst i ATL.

ATL-DCA
DL1938
MD-90
Coach

DL1938 gikk fra samme pir som vi ankom, men fra motsatt ende. Hadde egentlig håpt å få meg noe å spise på ATL, men så at tiden ble for knapp. Det var imidlertid en Starbucks ved siden av gaten til DL1938, så jeg fikk meg i det minste litt mere kaffe. Boarding begynte kort tid etter at jeg kom til gaten, og jeg tror faktisk vi spushet før rutetid. Hadde med vilje valgt et sete på venstre side, delvis fordi det er en toseter, men mest fordi det gir mulighet til å se downtown Washington hvis man kommer inn nordfra. Benplassen var grei nok for meg, men vet ikke om dere synes denne knyttnevetesten?

Flighten var kanksje noe over halvfull, hadde opprinnelig en fyr ved siden av meg, men han hadde tenkt å jobbe, og siden leselyset hans ikke fungerte flyttet han seg over midtgangen. Rett før avgang flyttet også en dame på seg, og flyttet roll-aboarden sin fra en bagasjehylle til en annen. Den var tydeligvis litt for stor, for hun klarte ikke å lukke den helt på første forsøk, og da ga hun bare blaffen. Ventet en stund for å se om kabinpersonalet gjorde noe, man de de ikke gjorde det reiste jeg meg å forsøkte å klappe den igjen. Det lyktes tydeligvis heller ikke, for under avgang seg luken opp igjen, men bagasjen falt heldigvis ikke ut.

Serveringen var den samme som sist, men valgte Coca-Cola og de fire peanøttene denne gangen. Etter heftig medvind landet vi en halvtime før rutetid på DCA, og som jeg hadde håpet nordfra, slik at jeg hadde god utsikt til National Mall m.m.

 

[Kanon]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Flott rapport! Når var det avgang fra Amsterdam til Montreal? Hvis det er en såkalt nattflight kan man ha vinduet opp selvom det er dagslys uten å få bråk med eventuelle sidemenn/kvinner? Det med isfjellet med hale tipper jeg kommer av at halen du ser egentlig er en del av ryggen på isfjellet som ligger rett under vannskorpa. Det heter jo at 90% av isfjell ligger under vann. http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ac/Iceberg.jpg

 

[T.A.K]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Meget lesbar TR du har kommet med her sålangt. Ser frem til fortsettelsen!

 

[MountainDew]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Hva koster oppgraderingen til C?

 

[Pelle propellfly]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Gleder meg til oppdateringen

 

[FlyboyKarsten]

Re: En moden kvinne, noen brasilianske smårips og en feit fransøse.

Helt rå rapport veldig bra skrevet. Og ikke minst veldig bra bilder Jeg vil se mer fra deg for dette her var veldig bra vær klar over det.