Farmer
ScanFlyer Crusty
En flott historie fra en turbulent Widerøe flyging!
Sakset denne fra intranettet, men historien er så god at den bare MÅ deles !
"Vedlagt kan dere lese mottatt mail fra journalist xxxxx i xxxx .Widerøe kan med stor stolthet glede seg over entusiastiske medarbeidere. Her følger tilbakemeldingen fra journalisten:
Våre veier krysses som oftest når det foreligger en ”klassisk konflikt”. Som tidligere mediefolk kjenner dere sikkert begrepet. Dette handler imidlertid om noe annet og mye mer hyggelig, en historie jeg gjerne vil dele med dere.
At den kommer nesten én måned etter flyturen, må tilskrives undertegnedes inngrodde egenskap mot å sende inn reiseregninger umiddelbart etter at en reise er gjennomført.I dag ble det gjort, og da kom minnet om en hyggelig flytur tilbake. Det var i Tromsø, onsdag, 28. oktober 2009. WF934 (TOS-HFT 20:45-21:28)
Det er mye vind i Tromsø denne dagen, og via telefon hjemmefra har jeg fått vite at det blåser smådjevler i Hammerfest. Med tanke på de eksisterende restriksjonene for avganger/landinger i Hammerfest, merker jeg stigende uro for en overflygning med mulig overnatting i Lakselv. Selvsagt etterfulgt av en to-tre timer lang busstur til Hammerfest dagen derpå, noe som ville fått min egen logistikk for neste arbeidsdag til å styrte i flammer. Ingen lystig tanke, tro meg!
Like før avgang gjør piloten oss oppmerksom på de friske vindforholdene som venter på veien mot Hammerfest, men at de ”satser” på å klare å lande i Hammerfest. Jaha ja..
Personlig har jeg alltid satt pris på turbulens. Det blir på en måte en bonus for utlagte billettutgifter (jeg har nok en skrue løs på dette feltet). Uansett så skaper pilotens melding noe jeg vil beskrive som lett, trykket stemning i kabinen. Et par passasjerer forsøker seg med humoristiske bemerkninger, og det hjelper… litt.
Like etter at vi er kommet opp i marsjhøyde, kommer flyverten på lufta.
Han varsler kaffe- og teservering, toppet av delikatessen lefse med reinkjøtt. Dette er kjente toner, og jeg lytter kun vagt mellom linjene på en drivende god bok. Ikke er jeg sulten heller, og kaffe så sent på dagen er heller ikke noe å trakte etter. Så jeg forsøker å konsentrere meg om det medbrakte lesestoffet.
Under serveringen registrerer jeg at fyren har en humoristisk kommentar til mange av de reisende. En god og variert tone, som ikke bare er standardfraser som forplikter et standardsvar fra passasjerene.
I løpet av kort tid har han skapt en lett stemning i flyet som rister i vei mot Hammerfest. Jeg reflekterer litt over hvordan enkelte personer på rekordtid klarer å skape tillit med enkle hjelpemidler. Det skal bli enda bedre.
Etter at kaffen og teen er fordelt, starter det sedvanlig salget av artikler. Det blir innannonsert omtrent slik:
- Med oss på denne turen mot Hammerfest har vi en vogn bugnende av spennende artikler. For guttene, som kanskje har opparbeidet seg et lavt sukkerinnhold, gjerne foran TV-skjermen og en utmattende fotballkamp, kan vi tilby flykofferten, som inneholder en rekke søte artikler velegnet til å stabilisere blodsukkeret.
- For damene, som kanskje mistet en øredobb under siste dans, kan vi tilby smykker, for ikke å snakke om øredobber som faktisk sitter på begge ørene (!!!)
Da får flyverten full oppmerksomhet.
Ikke så rent få slipper ut mer latter enn gjennomsnittspassasjeren, og her snakker vi om hjertelig og høylytt fliring. Etterfulgt av hyggelige samtaler mellom vilt fremmede passasjerer. Skulle man sett slikt!
Etter at salget er gjennomført, trekker flyverten seg tilbake til klappsetet fremst i kabinen. Innflygingen mot Hammerfest er i gang, og pilotene ber oss slå sammen bordene og feste setebeltene etc. Som ved et trylleslag er enhver god stemning erstattet av vissheten om rasende værguder som befinner seg der ute et sted.
Ristingen øker i styrke. En kvinne som sitter på motsatt side og en tanke foran, tar et veldig hardt grep rundt armlenet og kikker stivt foran seg. Selv sender jeg en tanke til (eventuelle) høyere makter om å slippe å ta turen til Lakselv. I samme øyeblikk kommer undringen over hvor man kan få seg en kald øl så sent i Lakselv? Hmm.
Noen minutter og et unevnelig antall vindkast senere, deiser vi bokstavelig talt ned i Hammerfest. Om det er gleden over å slippe overflygning eller jubel over å ikke rase ut av flystripa, skal være usagt. Men på sydenmanér er det enkelte av oss som tyr til applaus for å vise vår begeistring over en vellykket landing.
Etter at flyet har bremset ned og takser i inn, er flyverten der igjen – denne gangen med kveldens punchline;
- Da vil jeg på vegne av Widerøe få ønske passasjerene velkommen til Hammerfest. Noen som vil ha en tur til?!
Det blir et par sekunders taushet, før latteren bryter ut i hele kabinen. Jeg mener, alle gliser. At flyverten fikk mange ”takk for turen”, blir en underdrivelse.
Jeg har høy reiseaktivitet, både i inn- og utland. Jeg har aldri opplevd maken."
Sakset denne fra intranettet, men historien er så god at den bare MÅ deles !
"Vedlagt kan dere lese mottatt mail fra journalist xxxxx i xxxx .Widerøe kan med stor stolthet glede seg over entusiastiske medarbeidere. Her følger tilbakemeldingen fra journalisten:
Våre veier krysses som oftest når det foreligger en ”klassisk konflikt”. Som tidligere mediefolk kjenner dere sikkert begrepet. Dette handler imidlertid om noe annet og mye mer hyggelig, en historie jeg gjerne vil dele med dere.
At den kommer nesten én måned etter flyturen, må tilskrives undertegnedes inngrodde egenskap mot å sende inn reiseregninger umiddelbart etter at en reise er gjennomført.I dag ble det gjort, og da kom minnet om en hyggelig flytur tilbake. Det var i Tromsø, onsdag, 28. oktober 2009. WF934 (TOS-HFT 20:45-21:28)
Det er mye vind i Tromsø denne dagen, og via telefon hjemmefra har jeg fått vite at det blåser smådjevler i Hammerfest. Med tanke på de eksisterende restriksjonene for avganger/landinger i Hammerfest, merker jeg stigende uro for en overflygning med mulig overnatting i Lakselv. Selvsagt etterfulgt av en to-tre timer lang busstur til Hammerfest dagen derpå, noe som ville fått min egen logistikk for neste arbeidsdag til å styrte i flammer. Ingen lystig tanke, tro meg!
Like før avgang gjør piloten oss oppmerksom på de friske vindforholdene som venter på veien mot Hammerfest, men at de ”satser” på å klare å lande i Hammerfest. Jaha ja..
Personlig har jeg alltid satt pris på turbulens. Det blir på en måte en bonus for utlagte billettutgifter (jeg har nok en skrue løs på dette feltet). Uansett så skaper pilotens melding noe jeg vil beskrive som lett, trykket stemning i kabinen. Et par passasjerer forsøker seg med humoristiske bemerkninger, og det hjelper… litt.
Like etter at vi er kommet opp i marsjhøyde, kommer flyverten på lufta.
Han varsler kaffe- og teservering, toppet av delikatessen lefse med reinkjøtt. Dette er kjente toner, og jeg lytter kun vagt mellom linjene på en drivende god bok. Ikke er jeg sulten heller, og kaffe så sent på dagen er heller ikke noe å trakte etter. Så jeg forsøker å konsentrere meg om det medbrakte lesestoffet.
Under serveringen registrerer jeg at fyren har en humoristisk kommentar til mange av de reisende. En god og variert tone, som ikke bare er standardfraser som forplikter et standardsvar fra passasjerene.
I løpet av kort tid har han skapt en lett stemning i flyet som rister i vei mot Hammerfest. Jeg reflekterer litt over hvordan enkelte personer på rekordtid klarer å skape tillit med enkle hjelpemidler. Det skal bli enda bedre.
Etter at kaffen og teen er fordelt, starter det sedvanlig salget av artikler. Det blir innannonsert omtrent slik:
- Med oss på denne turen mot Hammerfest har vi en vogn bugnende av spennende artikler. For guttene, som kanskje har opparbeidet seg et lavt sukkerinnhold, gjerne foran TV-skjermen og en utmattende fotballkamp, kan vi tilby flykofferten, som inneholder en rekke søte artikler velegnet til å stabilisere blodsukkeret.
- For damene, som kanskje mistet en øredobb under siste dans, kan vi tilby smykker, for ikke å snakke om øredobber som faktisk sitter på begge ørene (!!!)
Da får flyverten full oppmerksomhet.
Ikke så rent få slipper ut mer latter enn gjennomsnittspassasjeren, og her snakker vi om hjertelig og høylytt fliring. Etterfulgt av hyggelige samtaler mellom vilt fremmede passasjerer. Skulle man sett slikt!
Etter at salget er gjennomført, trekker flyverten seg tilbake til klappsetet fremst i kabinen. Innflygingen mot Hammerfest er i gang, og pilotene ber oss slå sammen bordene og feste setebeltene etc. Som ved et trylleslag er enhver god stemning erstattet av vissheten om rasende værguder som befinner seg der ute et sted.
Ristingen øker i styrke. En kvinne som sitter på motsatt side og en tanke foran, tar et veldig hardt grep rundt armlenet og kikker stivt foran seg. Selv sender jeg en tanke til (eventuelle) høyere makter om å slippe å ta turen til Lakselv. I samme øyeblikk kommer undringen over hvor man kan få seg en kald øl så sent i Lakselv? Hmm.
Noen minutter og et unevnelig antall vindkast senere, deiser vi bokstavelig talt ned i Hammerfest. Om det er gleden over å slippe overflygning eller jubel over å ikke rase ut av flystripa, skal være usagt. Men på sydenmanér er det enkelte av oss som tyr til applaus for å vise vår begeistring over en vellykket landing.
Etter at flyet har bremset ned og takser i inn, er flyverten der igjen – denne gangen med kveldens punchline;
- Da vil jeg på vegne av Widerøe få ønske passasjerene velkommen til Hammerfest. Noen som vil ha en tur til?!
Det blir et par sekunders taushet, før latteren bryter ut i hele kabinen. Jeg mener, alle gliser. At flyverten fikk mange ”takk for turen”, blir en underdrivelse.
Jeg har høy reiseaktivitet, både i inn- og utland. Jeg har aldri opplevd maken."
Last edited:
Dog der var det smått med turbulens der då. Absoloutt topp når crewet muntrer slik opp! 
