Re: Drømmer og jomfruer 2013
Tistelen var med for å forvirre. Det finnes tilfeldigvis en hotellkjede med navn Thistle. Nå er jeg på rommet på en Thistle i nordre deler av London, har hentet førsteklassebillettene for første del av morgendagen og nyter akkurat nå en iskald 1664. Den var nødvendig etter å ha kokt nesten 40 minutter på førsteklasse om bord på Gatwick Express til Victoria Station. Det ble derfor ble en av de koselige cab-ene til hotellet gjennom sentrum av London i stedet for Tuben. Dermed ble det minustegn foran karakteren til Gatwick Express og et plusstegn for cab-en. Lisa som tok seg av meg på Thistle-hotellet får flere plusstegn - kanskje hun er en ...?
Da er det bare en beskrivelse av turen med LN-LNA over Nordsjøen i sete 10J som gjenstår. Boarding startet litt over 40 minutter før planlagt avgang. Det var enkelt å finne setet rekke 10 og der er utsikten til den store Rolls-Royce-motoren dominerende. Plass og setekvalitet er det ikke mulig å si på. Fikk pratet med noen av de kabinansatte og for noen kom det frem at de var på første tur med Dreamlineren, men merket man bare på passasjertellingen - først på femte forsøk ble det samsvar mellom de forskjellige teamene og manifest. De siste transferpassasjerene var om bord fem over seks, tre minutter senere ble dørene lukket og på tid startet push fra gate 48. Gud for noen motorer. Start med bare svak brumming, men elektriske bremserer ser ut til å være vanskelige å styre slik at det ble små kenguruhopp helt til vi slapp dem på 19L. Jeg lurte på om de ikke skulle gi gass, men flyet ville luften med bare en svak brumming. Oppe i lufta var det salg av øretelefoner som stod først på planen for de kabinansatte. Jeg hadde mine egne og fant fort frem til Jamie og et par 15 minuttersretter. Siden jeg hadde treeren for meg selv ble 3D-kartet startet hos naboen. Minuttene gikk fort over Nordsjøen og jeg fikk tyllet i meg den sedvanlige G&T også. Etter den vanlige Sen inn LGW landet vi silkemykt på 26 og igjen startet bremsekenguruingen helt til vi var parkert ved gate. På LGW er mye betong benyttet på takseveier, og som et resultat av det ble det mye plastknirk - faktisk mer enn jeg noen gang har opplevd om bord på en Airbus og det var midtre hattehyllerekke som stod for mesteparten av ulydene. Fra deboarding til jeg var på perrongen med koffert tok ikke mer enn litt over 20 minutter, så den delen går bra på LGW.
Nå er det på tide å komme til køys - bildene får vente til i morgen.
)
