Den beste flyboken du har lest

Scooter01

Scooter01

ScanFlyer Old
Medlem
Som tittelen sier...

For min egen del så står valget mellom Ricard Bach -Stranger to the ground. -hvor han beskriver en en tur fra England til Frankriket i et forrykende ruskevær i en F-84

og Stephen Coonts -The Cannibal Queen: A Flight into the Heart of America -hvor han beskriver turer gjennom USAs stater i en Stearman PT-17

Scooter01
 
For oss som er mer interessert i bransjen enn flyene så kan jeg anbefale:

Skygods: The Fall of Pan Am - Robert Gandt

Men mye om fly i den også da, tross alt ;)
 
Leste Skygods med stor glede, er det noen som kan anbefale noe tilsvarende om bransjen? Har allerede lest Delta boken også som var riktig bra, samt de som er gitt ut om Norwegian og SAS.
 
Mer romfart enn luftfart, kanskje, men «Into the Black» av Rowland White gir mye bakgrunnsinfo fra rom- og luftfart, samt forsvaret i Usa på slutten av 70-tallet.
 
Nordavind fra alle kanter av Kjersti Melling om historien til Norving. Historie helt tilbake til 1960.

Sent fra min SM-S901B via Tapatalk
 
Dette er vel den eneste Norske boka, for alle de andre er vel bare på Engelsk.
Eller er det jeg som misforstår?
 
Det er masse gode bøker på norsk også. Tar vi med svensk så er jo den glitrende boken om SAS sine 747 av Hans Jacobsson vært å nevne..
 
Laterman said:
Mer romfart enn luftfart, kanskje, men «Into the Black» av Rowland White gir mye bakgrunnsinfo fra rom- og luftfart, samt forsvaret i Usa på slutten av 70-tallet.
Click to expand...

Er dette samme Rowland White som var elektriker i Concorde-utviklingen?
 
Jeg har bikket 5000 timer på Storytel og ett par tusen på Fabel.
Eksisterer det skjønnlitterære bøker om/med luftfartsmiljøet dere kan anbefale?

Nok om boken har like lite luftfartsrelatert som Allistair McLeans Inferno i Hvitt.

PS: NRK Radioteateret lagde en bra versjon av denne som heter Evig Natt. Denne kan absolutt anbefales.
 
Nevil Shute har skrevet en god del om luftfart fra før og rett etter krigen, bl.a. Slide Rule som er hans selvbiografi. Han var flykonstruktør i tillegg til forfatter. Mye av det han skrev vil nok oppleves som datert i dag, men som et tidsbilde er de bra. Det samme gjelder Roald Dahls bøker om hans tid i RAF er også interessante. Pierre Clostermans Luftens ørner er i samme gate. Så nevnte Knut Ernest K. Gann, ellers er det mange rene fagbøker
 
John Nance (Alaska Airlines kaptein) har skrevet flere bra romaner.

Ellers har vi en generell flyboktråd allerede, har vi ikke?
 
«Wind, sand and stars» av Antoine de Saint-Exupery er nok ikke en ren flybok, men har noen vakre beskrivelser av håndverket i cockpit i flygningens barndom, feks denne:

«So the crew fly on with no thought that they are in motion. Like night over the sea, they are very far from the earth, from towns, from trees. The motors fill the lighted chamber with a quiver that changes its substance. The clock ticks on. The dials, the radio lamps, the various hands and needles go through their invisible alchemy. From second to second these mysterious stirrings, a few muffled words, a concentrated tenseness, contribute to the end result. And when the hour is at hand the pilot may glue his forehead to the window with perfect assurance. Out of oblivion the gold has been smelted: there it gleams in the lights of the airport.»
 
Last edited:
KnutW said:
Er dette samme Rowland White som var elektriker i Concorde-utviklingen?
Click to expand...

Nei. Det trodde jeg en stund det var, men jeg så for en stund siden at han ble spurt om det i en tråd på en Concorde-gruppe på nettet, og da svarte han at de bare deler navn.

Apropos Rowland White, «Vulcan 607» er knakende godt skrevet om Black Buck-toktene fra Ascension til Falklandsøyene i 1982. Litt av en logistikk med 17 Victor-tankfly for å få én enkelt Vulcan frem og tilbake.

Ellers er det vanskelig å velge kun én bok. Ernest Ganns «Fate Is The Hunter» er nesten obligatorisk på toppen av enhver slik liste.

Sier meg enig i Skygods. Har man jobbet i et hjemlig skandinavisk flyselskap er det nesten komisk mye å kjenne seg igjen i overalt i den boken.. Spesielt dette med at «du har ikke det store bildet,» og andre hersketeknikker.

«North Star Over My Shoulder» av Bob Buck er også en veldig bra bok. Han kjente Ernest Gann, og hadde på mange måter en slags parallell karriere, der han begynte å fly DC-2 og -3 hos TWA før krigen. Han holdt derimot på lenger enn Gann, og endte karrieren som TWAs chief pilot på 747. Litt av et spenn i maskineri!

Selv er jeg meget interessert i luftkrigen over Vietnam, og spesielt de som fløy som FAC. «Da Nang Diary» av Tom Yarborough, som fløy OV-10 som luftstøtte for SOG-operasjoner, er meget godt skrevet. Det samme er «When Thunder Rolled» av Ed Rasimus, som fløy F-105, og som også skrev en bok som sin andre tjenesteperiode i Vietnam som Phantompilot; «Palace Cobra.»
 
Last edited:
semmern said:
…der han begynte å fly DC-2 og -3 hos TWA før krigen. Han holdt derimot på lenger enn Gann, og endte karrieren som TWAs chief pilot på 747. Litt av et spenn i maskineri!
Click to expand...

Takk for info. Litt på siden av tråden, men husk at det ikke gikk mer enn ca 30 år fra DC-3 til 747. I dag finnes det sikkert flygere som har jobbet i minst 30 år og aldri flydd noe annet enn 737!
 
KnutW said:
Takk for info. Litt på siden av tråden, men husk at det ikke gikk mer enn ca 30 år fra DC-3 til 747. I dag finnes det sikkert flygere som har jobbet i minst 30 år og aldri flydd noe annet enn 737!
Click to expand...

Det er nettopp det at den teknologiske utviklingen var så rivende som må ha gjort det fantastisk å jobbe i den perioden. 30 år nå tar en pilot fra A320 til…A320 :D
 
Apropos Rowland White, «Vulcan 607» er knakende godt skrevet om Black Buck-toktene fra Ascension til Falklandsøyene i 1982. Litt av en logistikk med 17 Victor-tankfly for å få én enkelt Vulcan frem og tilbake.
Click to expand...

Jeg sliter virkelig med å forstå denne logistikkøvelsen. Fint, de klarte å få noen fly fly fram. De klarte å slippe noe sprengstoff på øya med minimal skade. Her brukte RAF utrolig mye penger for veldig lite. De midlene burde vært overført til marinen i denne krigen, etter min mening. Men RAF følte seg vel utelatt da :drunk: og måtte vise styrke mot RN. Forholdet dem i mellom har ikke alltid vært godt.
 
Last edited:
LN-KOG said:
Jeg sliter virkelig med å forstå denne logistikkøvelsen. Fint, de klarte å få noen fly fly fram. De klarte å slippe noe sprengstoff på øya med minimal skade. Her brukte RAF utrolig mye penger for veldig lite. De midlene burde vært overført til marinen i denne krigen, etter min mening. Men RAF følte seg vel utelatt da :drunk: og måtte vise styrke mot RN. Forholdet dem i mellom har ikke alltid vært godt.
Click to expand...

De mente vel de måtte slå ut rullebanen slik at argentinerne ikke kunne basere jagerfly der. Jeg tror det også handlet om å vise at de kunne slå til når og hvor de ønsket, altså et element av å vise frem styrken og slagkraften sin.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Top