Bogota og Florida i C og litt i Y

[Helimaf]

tr del 1

Jeg skal en tur til Florida for en enkel grunn. Jeg skal nemlig gå fra å kjøre dette

Bm73 førerrom by Helimaf, on Flickr

til å forhåpentlig vis kjøre dette


AgustaWestland_AW_139_helicopter_cockpit_ by Helimaf, on Flickr COURTESY OF WIKIMEDIA COMMONS

Men det blir ikke enkelt derimot.

Turen jeg skal på nå er for å se skolen, hilse på eier og instruktører samt se de studentboligene de tilbyr og forøvrig bli litt kjent i West Palm Beach. Selve utdannelsen skal gjøres modulært, og påbegynnes i august.
Jeg tar da et FAA PPL-H på ca 6 uker, drar hjem til Norge, jobber 60%, mens jeg leser på ATPL-teori og drar tilbake til Usa på våren for å fullføre CPL-H FAA med JAR konvertering og ATPL-VFR frozen. Dette inkluderer også et IR-FAA, hvorpå jeg venter med IR-JAR inntil det blir helt nødvendig å ta.

Da er jobben som lokomotivfører god å ha i bakhånd. Jobben har en grunnlønn på 405000, men en klarer ikke å komme under 550 000 når man tar med faste tillegg. Sleng på noen endringer og sykmeldinger, kvelds- og nattevakter iløpet av året, og man kommer fort opp i 700 000 (I Oslo klarte noen førere å bikke 1,2 millioner i fjor. Det er svært lønnsomt med personalmangel, men da bør familielivet/fritid ikke stå i veien hvis man ønsker slike lønninger) .

Alle lokførere i Norge er samlet i èn fagforening, og da sier det seg selv at lønnsforhandlinger går litt enklere. Jobben er også svært trygg og god. Pilotene flykter jo til oss for tiden og du kan tro jeg har fått mine blikk av eks-piloter som hører hva jeg skal til med nå.

Jobben er uansett helt fantastisk. Skulle helikopterutdannelsen gå på dunken, får jeg heller innfinne meg i å bli værende.

Og hva gjør en lokfører på natten spør dere? En gang i døgnet skal det foretas UKS (Uttak, kontroll, sikkerhet) på alle togsett som er i drift. Dette innebærer testing av SIFA, ATC, bremsesystemer, motorer etc. samt utvendig og innvendig sjekk (struktur og nødutstyr). Kort fortalt er det som en "first flight of day items"-liste. I tillegg er det ikke dumt å ha en lokfører på vakt nattestid. Mange morgenavganger blir reddet av en lokfører på nattevakt som fikser opp i tekniske feil før dere gnir trøttheten ut av øynene.

Skulle dere forøvrig like å se litt film jeg tok opp på jobb, så klikk her: (En tur fra Klepp til Bryne og Nærbø på Jærbanen)

www.youtube.com/watch?v=G61IiAcQZiA&feature=plcp
www.youtube.com/watch?v=IfYbR6luFwA&feature=relmfu

HINT HINT: Ja vi er desperate etter nye lokførere, spesielt i Stavanger. Er dere enda ikke overbevist om at dette er en formidabel jobb? Hvem kan ellers skilte med at de har førsteklasseseter DØNN LIKT SQ!! Håndsydd lær og greier...


Komfort Bm73 by Helimaf, on Flickr

Da den hinsides plagsomme og altfor frustrerende barndomsdrømmen om å bli pilot ikke ville gi seg, selv etter å ha blitt lokfører, ble jeg og kona enige: Vi gjør et forsøk!

Men nok om det. Dette er jo en trip-report. Jeg håpet bare at litt vedlagt info kanskje skulle besvare spørsmål dere muligens måtte få. Hvis ikke må dere bare spør om lokføreryrket eller tog generelt sett. Så her sitter jeg da, klar til å besøke skolen for første gang. Det som nå følger er turen, oppholdet og andre spennende
ting som jeg opplevde underveis.

Dette er den aller første trip-report jeg skriver noensinne, en jeg virkelig har gledet meg til. Jeg har reist mye iløpet av mitt liv, og brukt mye tid på billettsøking osv. Allikevel var det dere her inne som måtte til for at jeg skulle finne ut av hvordan
man får seg en billig tur i business class.
Å bli medlem av et amerikansk selskap sitt bonusprogram, kun for å kjøpe poeng på tilbud hadde aldri falt meg inn, så en stor takk til dere dedikerte flygeeks her inne, er på sin plass.

Jeg brukte tilnærmet 6-7 timer på å sette denne routinga sammen. Første og andre telefon til US gikk ikke bra. Jeg ble fortalt at "it must be the most direct routing". Tredje forsøk til gav resultat.
En hyggelig mann tok telefonen, og han var mer en villig
til å hjelpe meg via Bogota. Jeg har reist og kommer til å reise nok av turer til Usa. Derfor var en routing via Sør-Amerika så mye mer fristende. Etter mye telefoner, styr og stell ble turen slik:


map by Helimaf, on Flickr

28/05

SVG-FRA C CR7 LH (CITYLINE)
FRA-BOG C A346 LH

30/05
BOG-SJO C A318 AV
SJO-CLT C A319 US

31/05
CLT-ATL Y M88 DL
ATL-PBI Y B752 DL

04/06
PBI-ATL Y B738 DL
ATL-CLT Y M88 DL
CLT-IAD C CR9 US
IAD-AMS C B763 UA

05/06
AMS-FRA C A320 LH
FRA-SVG C B735 LH


Opprinnelig skulle turen gå fra BOG til MIA på direkten, men etter å ha sendt routingen til rating-desken, fikk jeg til svar at den ikke var gyldig fordi det måtte være en destinasjon som var en HUB for *A(?!?) Jeg trodde det kun gjaldt stop-overs på over 24 timer, men orket ikke krangle, da jeg var svært fornøyd med routingen via CLT.

Turen fra BOG til SJO var opprinnelig med Copa via PTY, men etter å ha lest på Skytrax om deres service og on-time performance valgte jeg heller å punge ut for å bytte til AV.
I tillegg gikk min opprinnelige tur klokken 05:40 om morgenen til SJO, mens AV46
har avgang 08:11 og der var det satt opp en A318!

CLT-PBI kjøpte jeg via Expedia til 1700 kroner t/r inkludert leiebil. Us Airways og United kunne gått det og, men en tur på Md-88 har jeg ikke på lista mi, så den ble litt for fristende. Dessuten hadde jeg og kona en, mildt sagt, horribel opplevelse med UA i 2011. Etter det har jeg ikke villet reise med dem igjen med det første.
En tur på UA biz til AMS var jeg derimot bare glad for. Det blir litt hevn for meg å reise på Biz
med UA når jeg betaler så lite.

 

[Helimaf]

Alarmen vekket meg fra den gode søvnen ca klokken 5. Det var nå blitt 2 år siden sist jeg krysset Atlanterhavet og kjente fort at jo, det var litt sommerfugler til stede.

Jeg ankom Sola flyplass omtrentlig klokken hal seks. Flyet, LH879 til FRA, var satt opp til å gå klokken 06:30. Flyplassen var særdeles folketom denne morgenen og ingen charter-avgang var i sikte. Jeg gikk rett bort til Sas business class innsjekken hvor en hyggelig og smilende ung dame tok imot meg. Jeg gav henne referansen og observerte at hun fikk et litt merkelig ansiktstrekk.

"Ska du te Bergen via Frankfurt?"

"HÆ? Det ska då ver BOGOTA??!!"

"Åja.. hehe, eg har ikkje fått kaffien min endå.. uff"

Jeg er nesten sikker på at hun gjorde det med vilje. Tenke seg til å skremme en stakkars passasjer som skal ut på langtur på business class slik.

Etter en nesten smertefri innsjekking, fortsatte jeg til sikkerthetskontrollen.
Den "nye" sikkerhetskontrollen på Sola er romslig og god. Det var lite folk her også, så sikkerhetsvaktene var omtrent arbeidsledige. Iløpet av mine år som passasjer på Sola, var dette utvilsomt den raskeste innsjekken jeg noen gang har opplevd. På litt over fem minutter hadde jeg gått fra koffertlevering til gate.

Da jeg kom til utenriksterminalen var det enda mindre folk å se. Sas sin avgang til København var akkurat ferdig boardet, så det forklarer nok en del av årsaken. Vel fremme med gate, fikk jeg øye på min maskin til FRA, D-ACPS, en CRJ-700 i Star Alliance livery.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Forøvrig skal det sies at fornyelsen av Sola flyplass har tatt uhorvelig lang tid. Det er begynt å bli noen år siden de første slusene på utenriksterminalen ble byttet ut og enden på visa er fortsatt ikke helt i syne. Flyplassen er, etter min mening, blitt veldig brukervennlig og hyggelig på innenriks, men laber og kjedelig på utenriks.

Boardingen begynte ca 15 minutter før avgang og vi kom oss avgårde noenlunde på tiden. Vi lettet fra RWY11 grunnet forlengingsarbeidet ved RWY36.


Omtrent et kvarter etter avgang begynte serveringen. Effektivt og greit. Frokostblandingen var god og ble enda bedre med honning. Kaffien var som den nesten alltid er i lufta, dårlig på smak og varme. Jeg gikk for en croissant som gjorde susen med litt ost på. Helmelksflasken var en nice touch. Jeg ba om non-sparkling vann å drikke og fikk fort merke at jeg ikke var i Norge lenger. Hele måltidet var godt, men vannet smakte utvilsomt bare vondt.


Untitled by Helimaf, on Flickr




Turen gikk i 37000 fot og utsikten var formidabel med godt vær hele veien.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Nedstigningen kom og gikk og vi landet på tiden i FRA. På finalen kom vi inn i wake turbulensen til et forangående fly. Ikke få passasjerer gav uttrykk for ubehageligheten og vi kjente hvordan flyet brått krengte frem og tilbake i kraftige rykk. Det er ingen tvil for min del, værmessig turbulens er helt ok så lenge man ikke flyr rett inn i en CB, men mekanisk turbulens er direkte ubehagelig og farlig uansett.


Frankfurt sentrum i sikte

Untitled by Helimaf, on Flickr

 

[Helimaf]

Jeg kan ikke si nok vonde ord om Frankfurt flyplass. Den er rotete, uoversiktelig og direkte brukeruvennlig. Bussturen fra flyet til terminalen tok lang tid. Vi måtte stadig stoppe foran taksende fly og da vi endelig ankom terminalen var det jo en kø av busser som skulle slippe passasjerer av. Avgangen til BOG var fra C-pier i terminal 1. Om man ikke har adgang til loungene, er det absolutt ingenting å ta seg til her.

Sammenlignet med hhv. Amsterdam og Gardermoen, er flyplassen et sant mareritt og om jeg skulle gitt den en karakter, får den såvidt unngå stryk.

LH sin biz-lounge er helt ok. Det merkes fort at dette ikke er deres øverste serviceprodukt. Jeg har vært innom både KLM-crown lounge i AMS og Air France sin tilsvarende på CDG, og begge hadde et større utvalg og bedre komfort en LH sin biz-lounge.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr

Inntil jeg får *A Gold, gjenstår det for meg å prøve Senator loungen. Baguettene de serverte var ok, mens te-utvalget var fantastisk.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Iløpet av et år drikker jeg 0 enheter alkohol, men for første gang skal jeg ta meg tid til å kjenne smaken på drikkevarene. Jeg er en ordendlig te- og kaffiholiker som kommer fra en familie hvor bønnene brennes selv. På vin og øl derimot, er jeg helt grønn.


Untitled by Helimaf, on Flickr
Denne prøvde jeg litt av. Helt greit. Måtte skylle ned med cola;-)


Untitled by Helimaf, on Flickr
Stor, større, størst!


Untitled by Helimaf, on Flickr
Maskinen til Caracas, Venezuela fra gate C14.


Untitled by Helimaf, on Flickr
Et fantastisk fly, bra selskap og en nydelig livery.

 

[Helimaf]

Untitled by Helimaf, on Flickr
D-AIHH gjøres klart for Bogota

Boardingen begynte ca 30 minutter før avgang. Jeg var første mann ombord i flyet og spurte straks om en liten visitt til cockpit. Tysk oppstrammethet var i rekkefølgen fra minst til mest avslappet:
Relieff pilot, styrmann, kaptein. Jeg spurte dem om Caracas-turene
deres (A340-600 er regelmessig på den ruten), ettersom at det er en av verdens farligste byer hvorpå kapteinen sa at de holdt seg langt unna byen. Hotellpersonalet deres sa at sjansen for ran inne i byen var skyhøy og at gringoer var lette mål. Bogota derimot, var helt ypperlig bare du passet på å ikke rote deg bort til feil strøk, hvilket var godt å høre.Ellers ble det lett prat om helikopter og flyging, airbus og automatikk.

Forøvrig var de to jentene jeg spurte om cockpit-visitt, de yngste og blondeste av cabin-crewet og da var det vel ikke tilfeldig at det ble de som serverte på første klasse?


Untitled by Helimaf, on Flickr

Jeg fant plassen min, sete 8K. Til min store glede ble det annonsert "boarding completed" mens nabosetet fortsatt var tomt. God plass og
en velkomst-juice sørget for lett hygge før avgang.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr

Anem.. amemn.. amemnety.. Dere ser hva det er.


Untitled by Helimaf, on Flickr!

"Business class seats for dummies"


Untitled by Helimaf, on Flickr

Sekketesten bestått

Vi pushet litt forsinket fra gate grunnet noe jeg ikke greide å fange
opp fordi kapteinen var litt utydelig. Etter push and start, takset vi til RWY18 for take-off.


Untitled by Helimaf, on Flickr

"Jeg spiser citylinere til FROKOST"
For en sværing!


Untitled by Helimaf, on Flickr

Luftig arbeidsplass

 

[Helimaf]

Etter en rolig take-off mot syd og en flytid på omtrent en halv time, begynte kabinpersonalet å dele ut varme håndklær. Etter en liten stund kom en hyggelig flyvert til meg og sa etternavnet mitt. Helt utrolig spør
du meg. Jeg har et etternavn selv nordmenn kan slite med å oppfatte, men her sa han det uten feil. Den hyggelige mannen anbefalte meg en musserende ting jeg aldri har prøvd før. Det var veldig fruktig og jeg klarte faktisk å drikke opp hele glasset.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Serviceinstillingen til personalet var stort sett utrolig god. De var oppmerksomme og vennlige. Litt tysk stramhet var det å se, men lang ifra det verste jeg har sett. Lufthansa har gitt meg et inntrykk av vennlighet og kompetanse hver gang jeg reiser med dem. Unntaket var en flyvertinne som jobbet på mellomskiftet. Hjelpe meg hvor langt inne det satt å snakke og smile litt og hun var veldig brydd når vi kom bak i galley for noe drikke, noe hun ikke la skjul på.

Til forrett stod valget mellom kalvekutt på en krem av gresskarfrø og rotgrønnsaker, marinert krabbekjøtt på en rømmekrem av urter samt en aspargessalat med en miks av diverse grønnsaker.


Til hovedretten fikk vi velge mellom mør kalvefilet og friske aspargusskudd med parsillepoteter, en lekker laks med perlerisotto eller østerrikske dumplinger bedre kjent som schlutzkrapfen.


Jeg gikk for kalv til forett og fisk til middag. Kalven var ok, men fisken var
helt suveren. Smaken var utrolig rik. Risottoen var delvis litt hard og
kanskje ikke helt gjennomkokt, men grønnsaksmiksen gjorde opp for det.


Untitled by Helimaf, on Flickr
Kalv


Untitled by Helimaf, on Flickr
Fisk

Til dessert ble det panna cotta med en utmerket rabarbra og vaniljekompott. Valget ellers var ostetallerken eller fruktsalat.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Jeg gjorde et forsøk på en tysk hveteøl etter nok en anbefaling
fra den hyggelige flyverten. Den smakte best når siste munning kom, men jeg klarte ikke å tømme flaska helt.

Til måltidet så jeg en hysterisk fransk komedie jeg ikke hadde noe forventning til, med den engelske tittelen Welcome to the sticks.
Filmen hadde noen scener som fikk en kabinansatt til å heve blikket mot meg både èn og to ganger fra midtgangen på andre siden av meg.

Ellers var utvalget på filmer og serier ok. Jeg var allikevel litt skuffet over at dokumentaren om Jürgen Raps, Lufthansas høyest dekorerte pilot,sin siste flytur ikke var tilgjengelig, men man kan ikke få i både pose og sekk.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Det skal sies at A340-600 er en solid maskin. Man føler virkelig at man sitter på et flyvende fort og jeg må le litt når jeg tenker på Boeings kolossale markedsføring av 787en som et ultramoderne vidunder med hhv. auto-rudder ved engine failure. Her har jo Airbus vært til stede lenge og etter hva jeg leser ser A380 ut til å være en formidabel komfortmaskin selv for oss dødelige økonomiklasserotter.
Men jeg ser nå uansett frem til en tur på Dreamlineren og jeg er ikke i tvil om at 777 er den mest romslige og komfortable maskinen jeg hittil har vært på, så begge fabrikker gjør en god jobb på hver sin måte. Jeg er ihvertfall spent på den elektrisk(!) styrte trykkkabinen Dreamlineren har.

Uansett føles det alltid bedre å ha 4 motorer med seg over havet enn 2, selv om påliteligheten på 2-motors fly har blitt så god.

 

[Helimaf]

Litt snack ble servert mellom måltidene. Denne bestod av sitronkake, laks- eller kyllingwrap og fruktsalat. Jeg gikk kun for fruktsalaten. Jeg slo også av en prat med den hyggelige flyverten som hadde jobbet 22 år i Lufthansa. Han jobbet på A330/A340-flåten samt 747ene. I hele sin
karriere hadde han bare servert på første klasse 5 ganger. Han unngikk både øko og første klasse så mye han kunne.

Da 2 timer gjenstod, begynte servering nummer 2. Denne bestod
av en god suppe laget av sopp, en salat som smakte rart og en østerriksk
pannekake som var meget god. Den hyggelige flyverten insisterte på at jeg nå måtte prøve Frankenheimer Alt. Jeg slet skikkelig med å få den ned.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr

For første gang i mitt liv, ser jeg Sør-Amerika, her representert av Venezuela. CBene stod i kø da vi kom over kontinentet og lynaktiviteten var formidabel. Vi fløy forbi en rad av CBer med stort squall-line potensiale.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Lynaktiviteten i denne skyen var omtrent konstant. Allikevel var det dønn umulig å klare å knipse til rett tid. Ikke lett å ta bilde av lynet.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Etter en litt hard landing og en kort taksetur til terminalen, parkerte vi ved siden av en 767 fra LAN Chile. Total flytid ifølge flightaware, var på 10 timer og 47 minutter. Jeg kom fort av flyet og gikk lett igjennom passkontroll. Begge koffertene kom relativt kjapt og en ca 45 minutter senere var jeg trygt plassert på Holiday Inn Bogota airport.

Nå sitter jeg her og skal til å gå ned å spise frokost. Deretter blir det litt sightseeing i byen. Imorgen bærer det videre til CLT via SJO med AV og US.

 

[Bizflyer]

Flott rapport det der!
Du har virkelig fått med deg mye her!

Jeg må si jeg er overrasket over Lufthansen som nå tydeligvis serverer både Weissbier og Schwartzbier i biz. Da jeg reiste med dem i fjor var valget Warsteiner med eller uten alkyhyler! Så dette var et flott fremskritt!

Regner med vi får følge med på fortsettelsen også?

BF:cool2

 

[teamseacow]

Herlig TR så langt Gleder meg til fortsettelsen!

 

[Someone]

Fint så langt

Når det kommer til hvem som serverer i F så er min erfaring med LH at de normalt bruker de litt mer rutinerte der

 

[rkvalvaa]

Kjempeflott og spennende rapport så langt, gleder meg til fortsettelsen. Også veldig interessant det du skriver om jobben din som lokfører

 

[Altitude]

Uansett føles det alltid bedre å ha 4 motorer med seg over havet enn 2, selv om påliteligheten på 2-motors fly har blitt så god.

Helt enig! Irrasjonelt, selvsagt, men om ikke annet så er det mye mer estetisk med fire ... selv om take-off run blir litt slappere (jfr din kommentar over)

En flott trip report, send mer når du kan!

 

[sirpjalle]

Takker for denne. Ser frem til fortsettelsen.

Og du, detter bare å begynne å vende seg til øl, og sette i gang å like det. Det er masse god øl der ute i verden!

 

[Helimaf]

Flott rapport det der!
Du har virkelig fått med deg mye her!

Jeg må si jeg er overrasket over Lufthansen som nå tydeligvis serverer både Weissbier og Schwartzbier i biz. Da jeg reiste med dem i fjor var valget Warsteiner med eller uten alkyhyler! Så dette var et flott fremskritt!

Regner med vi får følge med på fortsettelsen også?

BF:cool2

Takk for tilbakemelding.
Ja de hadde et særdeles godt utvalg. Fortsettelse følger. Imorgen drar jeg avgårde til Charlotte, NC. Jeg har null forventninger til Us Airways, men litt til Avianca. Blir spennende å se om det blir bra.

Fint så langt

Når det kommer til hvem som serverer i F så er min erfaring med LH at de normalt bruker de litt mer rutinerte der

Takk for det.

Jeg glemte å føye til at min gode flyvertvenn i biz forøvrig nevnte at disse to blonde jentene var på "special training". De hadde nok en enkel jobb, for det var kun 1 passasjer på F.

Helt enig! Irrasjonelt, selvsagt, men om ikke annet så er det mye mer estetisk med fire ... selv om take-off run blir litt slappere (jfr din kommentar over)


En flott trip report, send mer når du kan!

Takk for det Ja det er estetisk. 346en er nydelig i mine øyne. Er veldig spent på A380en vs 787 vs A350 når den tid kommer.

Takker for denne. Ser frem til fortsettelsen.

Og du, detter bare å begynne å vende seg til øl, og sette i gang å like det. Det er masse god øl der ute i verden!

Jeg har jo blitt litt nysjerrig nå, spesielt på dette hveteølet som ble bedre og bedre for hver munn jeg tok. Det er jo som med kaffe, et endeløst hav av smak og bryggemetoder.


Uansett, takk for god tilbakemelding. Blir enda mer gira når folk ønsker mer, så snart kommer det enda mer fra dagen i dag i Bogota sentrum.

 

[Helimaf]

Kjempeflott og spennende rapport så langt, gleder meg til fortsettelsen. Også veldig interessant det du skriver om jobben din som lokfører

Jeg ser du er fra Bergen! Jeg hadde en del av opplæringa mi på bergensbanen og det var helt, helt fantastisk. Makan til opplevelse. Skal aldri glemme når vi kom inn på Myrdal stasjon og hele plattformen var dekka til randen av asiatere med feite blitzer retta mot oss.

Jeg snikreklamerer for jobben så mye jeg kan. Vi er i en krisesituasjon i Stavanger og mange andre stasjoneringsplasser i Norge også, så vi trenger alt vi kan få. Pensjonistene står for døren og de er det veeeeldig mangen av de neste 4-5 årene.

 

[eirikma]

Artig rapport så langt!
Når det gjelder lokføreryrket, er det en stor begrensning for min det, og det er nedsatt hørsel på høyre øre. Kan føre en høvelig normal samtale med en på to meters avstand, men vet at kravene deres er strengere, så jeg får holde meg til bussyrket. Trives godt der, og de skriker etter arbeidskraft i denne bransjen også. (snikreklame på snikreklame...??)

 

[Helimaf]

Artig rapport så langt!
Når det gjelder lokføreryrket, er det en stor begrensning for min det, og det er nedsatt hørsel på høyre øre. Kan føre en høvelig normal samtale med en på to meters avstand, men vet at kravene deres er strengere, så jeg får holde meg til bussyrket. Trives godt der, og de skriker etter arbeidskraft i denne bransjen også. (snikreklame på snikreklame...??)

Hehe.. God snikreklame. Kravene er strenge for førstegangskontroll, men hadde du allerede vært lokfører, hadde du beholdt jobben. Vi har en håndfull med hørselsapparat og "harmløs" diabetes 2 (som de kontrollerer uten medisiner).

 

[Helimaf]

Bogota


Untitled by Helimaf, on Flickr Jeg oppdaget til min store frustrasjon at dette var det beste bildet jeg hadde av sentrum.

Den fjerde største byen i Sør-Amerika, ble grunnlagt av spanske Conquistadorer 6 august 1538, men byen hadde egentlig allerede eksistert lenge i Muiscasindianernes sivilisasjon. Med et folketall på mer en 7 millioner innbyggere og en vekst på 5 prosent årlig, har veikapasiteten blitt sprengt for lenge siden, hvilket jeg virkelig fikk merke på min utflukt idag.

Byen ligger på hele 2640 meter over havet, men jeg må si at jeg ikke har merket særlig til dette. Etter en 11-timers flytur i tilsvarende kabinhøyde, blir man vel litt vant.

Bogota har en voldelig histore. Byen har tidvis vært svært utrygg grunnet både FARC-geriljaen og gjengvirksomhet, men ting har endret seg. Ifølge en studie sluppet av The Citizen council for public security and criminal justice, er den nå så trygg at den ikke er tatt med på listen over verdens 50 farligste byer. Det skal dog nevnes at flere av Colombias byer er på den listen og hele Amerika (Nord, mellom og sør) tar topp 33.

http://www.businessinsider.com/most-dangerous-cities-in-the-world-2012-10?op=1

Allikevel var advarslene klare for en gringo som meg:

-Helst ikke gå med bankkort på deg
-Ikke vis frem eiendeler av verdi i tide og utide
-Ikke hyr en uoffisiell taxi fra gaten
-Ikke ha på deg saker av stor affeksjonsverdi
-Gå helst ikke alene i nær folketomme gater

Man blir altså utsatt for ran veldig lett om man spankulerer på feil plass, men allikevel er det jo snakk om ren folkeskikk. Ikke oppfør deg som en idiot og hvis du blir ranet så gi villig ifra deg, for i denne delen av verden vil de FAKTISK drepe deg for filleting.

Private sikkerhetsvakter, militære og politi var meget, meget godt synlig i gatebildet. Rundtomkring Zona T mistet jeg tellingen på sikkerhetsvakter med Dobermanner og munnkurv.

Dette med bankkort har forøvrig med "millionærrunden" å gjøre. Er du dum nok til å hyre en av de uoffisielle taxiene på gaten og du har bankkort med deg, risikerer du at taxisjåføren henter kompisene sine og tar deg med på en sightseeingtur i Bogota, hvor du får stifte bekjentskap med diverse minibanker inntil kortet er tømt.

Av den grunn låste jeg inn det meste av verdisaker i safen på rommet, inkludert gifteringen. Jeg tok med meg kameraet, men hadde det i en skjult lomme i jakken. Reservepenger stappet jeg inntil leggen hvor de ble holdt på plass av sokken.

Turen idag begynte etter frokost. Jeg tok en prat med resepsjonisten om hvilke muligheter jeg hadde for transport. Jeg ville til La Candelaria og Zona T. Jeg kunne enten ta de offisielle, gule taxiene for en rimelig penge, men jeg kunne risikere at sjåføren tok seg for godt betalt. Ellers kunne jeg velge den private, hvite exclusivo-taxien til hotellet, som kostet det dobbelte av de gule. Hvor mye var det for en hel formiddag i den hvite taxien? UNDER 200 KRONER!

Valget var såre enkelt.

Min sjåfør snakket desverre ikke engelsk, noe jeg fort oppdaget heller var regelen enn unntaket. De aller fleste hotellansatte snakker ikke engelsk engang, og dette er tidvis et problem. Noen spanske gloser sitter, men det er ikke lett å gjøre seg forstått. Det er allikevel helt utrolig at et internasjonalt flyplasshotell omtrent ikke har en eneste engelsktalende ansatt.

Første destinasjon var La Candelaria, gamlebyen i Bogota.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Jeg var svært pysete med å dra frem kameraet i dette området, så her ble det ikke mye bilder.

Deretter bar det opp til Zona T, deres svar på Oxford street eller Karl Johan om du vil. Hadde jeg skulle vært her lenger, hadde jeg droppet denne plassen og heller tatt meg rundt på egen hånd, men med kun èn hel dag til disposisjon, ville jeg dra til et område som var helt trygt.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr


Inne på et handlesenter på Zona T


Untitled by Helimaf, on Flickr

Ellers ble det litt vandring rundt i gatene. Jeg tok meg ikke tid til å gå på museum nå, men angret litt på at jeg ikke tok gondolen opp til Montserat


Untitled by Helimaf, on Flickr

Byen er omgitt av fjell på oppimot 4000 meters høyde


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr

En typisk Bogota-gate


Untitled by Helimaf, on Flickr

Tøff lokalbuss


Untitled by Helimaf, on Flickr

En sliten Stadio Coliseum


Untitled by Helimaf, on Flickr

Hotellet jeg bor på. Holiday Inn Bogota Airport


Untitled by Helimaf, on Flickr

Utsikt fra rommet


Untitled by Helimaf, on Flickr

 

[Discus]

Takk for bra rapport så langt, veldig bra skrevet.

Jeg har jo blitt litt nysjerrig nå, spesielt på dette hveteølet som ble bedre og bedre for hver munn jeg tok. Det er jo som med kaffe, et endeløst hav av smak og bryggemetoder.

Helt korrekt, og som med kaffe, når man først begynner å smake og like og analysere så blir ikke main-stream det samme lenger.

 

[Helimaf]

Avianca 46
BOG-SJO
08:11-09:25
A318 N592EL

Grunnet lite batteri på kameraet, ble en del av bildene tatt med Ipad.

Klokken var 04:45 da jeg ikke fikk sove mer. Jeg hoppet ut av sengen og pakket klart. Deretter bar det ned til frokost.

Holiday Inn Bogota airport var et flott hotell. De to frokostene jeg fikk der, viste at de hadde en bra variasjon i hva de serverte. De serverte alltid noe lokalt samt annet varmt å spise. Juicene deres var helt suverene, spesielt stjernefruktjuicen. Frisk frukt var det også, så man overlevde til tross for at de hadde mye wienerbrød.

Ca klokka 06:30 satte jeg kursen mot flyplassen El Nuevo Dorado Bogota. Dagen før sjekket jeg Aviancas deadline for innsjekk, som ikke var å oppdrive. Det de hadde derimot var en anbefaling på hvor lenge før man burde møte opp. I mitt tilfelle, 3 timer!


Untitled by Helimaf, on Flickr

Jeg var ved innsjekken 06:40 og forstod litt mer hvorfor man anbefaler tidlig oppmøte. Det begynte bra. Jeg ble geleidet inn i en sone uten kø og ventet 2-3 minutter. Da jeg kom frem til skranken kunne damen selvfølgelig ikke engelsk. Hun printet tags inkludert priority-merking samt boardingpasset.

Hun prøvde deretter å forklare meg noe, som endte med at en kollega kom bort for å fortelle meg at jeg måtte gå til Aeronautica Civil
og betale en flyplass-skatt. Det var noe jeg aldri hadde gjort før, men man blir jo alltid advart om at lokale skatter og avgifter kan dukke opp når man kjøper en flybillett. Jeg ville ikke få boardingkortet før dette var gjort.

Desverre fikk jeg kun tagget baggasjen til SJO og måtte ta den ut der for så å sjekke den inn på ny. Ikke helt behagelig, men jeg hadde veldig god tid før neste flight.

Da det var unnagjort måtte jeg igjen stille meg i kø. Tiden begynte å gå ifra meg. Etter litt venting, viste jeg henne avreisebeviset for Colombia, og jeg fikk boardingpasset. Jeg fikk tydelig beskjed om at boarding begynte 07:11, en time før avgang....

På vei inn til sikkerhetskontrollen var det igjennom immigrasjon, hvilket gikk kjapt. Det gjorde også sikkerhetskontrollen og alt i alt var denne delen av flyplassen effektiv.


Untitled by Helimaf, on Flickr Avianca VIP-lounge

Avianca sin lounge var ikke helt enkel å finne. Dårlig skilting sørget for dette. Jeg oppdaget den tilfeldigvis da jeg kikket opp og fikk se noe som utvilsomt måtte være Avianca sin farge som gjennomsyret hele avdelingen. Jeg fant trappen, som var litt gjemt og kom meg opp.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Vel fremme ved loungedesken, var det faktisk en litt lang kø. Det gikk passe sent å scanne boardingkort uten at jeg forstod hvorfor. Det var allikevel ikke tvil, ting tar ofte tid her. Da det var min tur fikk jeg tydelig beskjed om at klokka var mye (07:20) og boarding skulle begynne 07:11. Skremmetaktikken fungerte litt. Jeg svelget unna en kaffe, tok litt bilder og stakk. Jeg visste jo at den ikke begynte så tidlig, men samtidig kan man aldri vite hvilken praksis som råder.

Loungen var forøvrig delt i to. En VIP-del og en Diamond executive del. VIP-delen var helt standard. Det var litt snacks og drikke tilgjengelig.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Den internasjonale terminalen på Bogota flyplass er forøvrig meget romslig. Den er ganske ny og lett oversikterlig og er mye bedre enn Frankfurt etter min mening.


Untitled by Helimaf, on Flickr Dagens maskin til SJO, en søt liten A318

Vel fremme ved gate var det selvfølgelig ikke boarding enda. Den begynte ca tjue minutter før avgang. Annonsering var ikke på engelsk og boardingen foregikk puljevis, hvilket var utrolig behagelig. På den måten ble det ikke trangt om plassen og det var en effektiv metode, selv om ikke alle presset seg inn i flyet samtidig.


Untitled by Helimaf, on Flickr Den flotte Airbus-cockpitten


Untitled by Helimaf, on Flickr Liten kabin


Untitled by Helimaf, on Flickr Gode seter i business class-seksjonen


Det var behagelige og gode seter ombord og Avianca har hele 12(!) business class seter i en liten A318 med plass til 100 passasjerer. Flyet var slettes ikke gammelt og bar preg av godt vedlikehold i kabinen.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Avianca har kommet en lang vei fra hva de engang var, og flåtestrategien deres er god. De har en veldig ung flåte bestående av Airbus A318-A320 og A330 maskiner inkludert Fokker 50 for regionale flyvninger.

Opprinnelig hadde jeg sete 3C, men flyttet over til 3A da ingen gjorde krav på det etter at boarding var ferdig. Da vi hadde pushet ut fra gate, dukket en mann opp fra økoklasse. Han hadde tidligere vært inne i cockpit og jeg kunne ikke la vær å spørre: Er du pilot?

Det viste seg at han var kaptein i Avianca og fløy kun på A330en. Etter litt lett prating om helikopter, Skandinavia, Florida, airbus og Avianca, merket jeg fort at han hadde fått nok og jeg tidde stilt. En og annen gang spurte jeg litt om ting, men prøvde å la være så godt jeg kunne, hvilket var en utfordring for en sosial type som meg selv, spesielt når sidemannen attpåtil var pilot.

 

[Helimaf]

Untitled by Helimaf, on Flickr Juice fra konsentrat med tilsatt sukker. Kunstig og altfor søt.

Før avgang fikk vi servert vann eller juice og litt nøtter. Så var det push and start. Det tok lang tid å takse ut til rullebanen og vi stod i kø i omtrent en halv time. Ca 40 minutter bak skjema tok vi av mot San Jose. Det var ingen forklaring til hvorfor, annet en at kapteinen bekreftet at det var litt kø.


Untitled by Helimaf, on Flickr Flyet som tok av foran oss. Do you see the mountain?


Untitled by Helimaf, on Flickr Farvel Bogota


Untitled by Helimaf, on Flickr Vi svinger klar av fjelltoppene

Et kvarter etter avgang ble menyer delt ut. De var veldig tjukke og uoversiktelige. Årsaken var at de hadde delt menyen inn i alt etter hvilken destinasjon du skulle til og da ble det litt tjukk lefse av det.


Untitled by Helimaf, on Flickr


Untitled by Helimaf, on Flickr En uoversiktelig meny


Untitled by Helimaf, on Flickr Her var nøkkelen for å finne ut av hvilke valg som gjaldt for meg

Menyen bestod av fruktsalat og et valg mellom skinkeomelett med sopp og arepa med ost eller røkt kalkun gaufres med ananas og honning. Jeg spurte sidemannen hva arepa var og han kunne forklare at det var en slags tacolefse med smør og ost på. Jeg gikk for kalkunen, hvilket jeg angret litt på. Gaufres er kort fortalt pannekake.


Untitled by Helimaf, on Flickr

Maten var helt ok. Fruktsalaten var et minus da den virket til å ha ligget litt for lenge. Det som virkelig stod seg ut derimot, var kaffen. Det var utrolig vanskelig å kjenne om dette bare var frysetørret kaffe eller ei, god var den uansett, noe av det beste jeg har smakt i et fly, men selvfølgelig ikke monsuned malabar standard.

Personalet var hyggelige og hadde en ok serviceinstilling. De ga ikke noe av seg selv for å gi passasjerene en god opplevelse, men var heller ikke fraværende.

På A318-maskinene til AV er det ikke PTV, men skjermer i taket. Disse var ikke i bruk, hvilket jeg synes var synd. Flytiden til San Jose var på nærmere 2 timer og det hadde vært veldig kjekt å sett litt flight info underveis.

Alt i alt angret jeg ikke på byttet. Det var vel verdt å betale litt mer for å fly på en senere avgang en opprinnelig sched og Avianca hadde en passe bra service.