Flyprat


Go Back   Flyprat > TripReports

Notices

Reply
 
Thread Tools Display Modes
Old 18-09-2021, 18:04   #1
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Lufthansa Til Namibia i en pandemi

På nyttårsaften 2019/2020 tikket det inn en mail, t/r Oslo - Bangkok med LHG i biz til ca 10.000,-. Naturligvis heiv jeg meg på, og bestilte billetter med LH på utreise, og LX hjem, med reise tiltenkt månedsskifte oktober/november 2020.



"God gang" tenkte vi, "hva kan vel gå galt nå?".

Oh boy.

Rundt sommeren forstod imidlertid min daværende samboer (nå kone) og jeg at vi kunne glemme noe Thailandstur den høsten.

Vi hadde uansett snakket om å dra til Namibia - og nå hadde vi jo to billetter som vi uansett kunne booke om, naive som vi var så tenkte vi jo at hele pandemien sikkert var over til sommeren 2021 uansett. Med den tankegangen i hodet, så ringte jeg Swiss i september og fikk booket om til Windhoek, Namibia.

Noen tusenlapper fattigere, og ny reiserute så slik ut:



De observante ser kanskje at flyet mellom Windhoek og Johannesburg skulle være med SAA. 2. april så tikket det inn ny mail - ikke bare var flyvningene mellom WDH og JNB kansellert, men flyet fra SVG til CPH fikk ny tid, og skulle nå lande 25 minutter etter at flyet fra CPH til ZRH gikk. Etter noen telefoner til Sveits ble det klart at det eneste de kunne gjøre var å flytte oss over på Eurowings sitt direktefly mellom FRA og WDH. Det var mindre aktuelt for min del, så løsningen ble full refund.



Vi var imidlertid fortsatt innstilt på å reise, så etter å ha sjekket litt rundt, landet vi på OSL-ZRH-JNB-WDH med Swiss til JNB, og Airlink videre til WDH (LX interline), og WDH-FRA-CPH-SVG med Eurowings, Lufthansa, og SAS hjem.
Midt oppi dette så kansellerte Swiss direkteflyet mellom Oslo og Zürich, og Eurowings Discovery skulle ta over FRA-WDH. Resultatet ble da at ny utreise ble (SVG-)OSL-FRA-ZRH-JNB-WDH. Hjemreisen ble WDH-FRA-CPH-SVG med Lufthansa, da EW Discovery (heldigvis) ikke ble klart i tide.
28. Mai (en uke før avreise) så reiseruta sånn ut:







4. Juni - avreisedag
Dagen begynte rolig hjemme i leiligheten, flyet til Oslo skulle ikke gå før 12:55 - så vi kjørte til min mor og parkerte der, så fikk hun kjøre oss ut til flyplassen. Vi hadde bestilt time for express-PCR hos Klinikk Spero på flyplassen på forhånd, og fikk testet oss i god tid. Namibia har ganske turistvennlige regler om at PCR testen må være tatt minimum 7 dager før innreise. Imidlertid skulle vi jo via Sør Afrika og Sveits, som begge hadde krav om minimum 72 timer - så for enkelhets skyld så fikset vi oss en express-PCR heller.

Stavanger - Oslo SK4022
04 Juni
SAS 737-700


Dette var en flyvning vi hadde bestilt separat, tok ingen bilder fra flyturen, men det var en typisk vestlandet-østlandet flytur - flyet var ca 70% fullt i plus, og tok av og landet på tiden. Intressant nok var det ungdomsbillettkontroll ved gate - jeg har aldri opplevd det før.

Etter landing i Oslo, bare det opp i avgangshallen for å sjekke inn på den videre turen. Havnet hos en veldig hyggelig SAS-ansatt som hjalp oss med insjekkingen. Han var slett ikke forberedt på at vi skulle så langt, for han rynket godt på nesen når han leste igjennom alle dokumentene vi måtte fremvise. Rutinert som jeg er, så hadde jeg jo selvfølgelig alle disse klare - og vi brukte (etter forholdene) ikke så ille lang tid i innsjekk som jeg fryktet.
Etter sikkerhetskontrollen var det en kjapp tur oppom innenlandsloungen for en karrifoccacia og en pils eller to - før det bar ned til gate E15 hvor en liten A319 ventet på oss.

Gateområdet var ganske kaotisk, hvor alle transferpassasjerer måtte frem til skranken for dokumentsjekk - alle fikk ikke med seg dette - så det var en god miks av folk som trodde det var boarding, og transferpassasjerer som ikke gikk frem. Det var en ganske god miks av passasjerer - noe øst-europere, tyrkere, norsk forsvarspersonell som skulle til SHAPE, tysk NATO-personell som skulle hjem, samt en og annen amerikaner. Det var forøvrig også mange som ikke hadde fått med seg at tøymasker var no-go.

Oslo - Frankfurt
04 Juni
LH863
Airbus A319 D-AILU
Business 03C
Flytid 02:05


Bizkabinen var 50% full, og intressant nok så var kabinsjefen amerikansk - han snakket tysk med rimelig grei tykk amerikansk aksent

Beinplassen var helt ok.



Ser av notatene mine at det ble servert en kaldrett - noe kylling, Schwarzwaldskinke, varme rundstykker og noe bringebærgreier til dessert. Jeg brukte tiden på flyet til å lese Jake Hanrahans nye bok, Gargoyle, og drikke øl.



Skrått bak oss satt det et voksent, amerikansk, ektepar. De syns tydeligvis at det var litt mye bølger på flyplassen i Frankfurt, for de hadde nokså ustø gange. Kanskje ikke så rart, siden de bælmet i seg to flasker champagne på flyturen. Fyren bak oss satt forøvrig å rapte siste halvdel av flyturen.
Landingen resulterte i go-around, kapteinen meldte om at ble for mye halevind. Ingen problem, vi hadde jo tross alt god tid vi. Vi parkerte til slutt på gate A18.
På det tidspunktet, så var det ikke servering i loungene på Frankfurt, eller bordservering generelt. Vi var innom A13, men stemningen der minnet mer om et bibliotek enn en lounge, så vi gikk til Heberer's og fikk oss noe brötchen, brezel og pils og satt oss ved et bord ved gate A19 og ventet på neste fly.

Litt før klokken 8, så ble jeg imidlertid oppring av Swiss, som kunne fortelle at grunnet forsinkelse, så kom vi ikke til å rekke flyet fra Zürich - agenten sa først at hun skulle booke oss om på LH til JNB, men fant til slutt ut at hun heller kunne plassere oss på direkteflyet til Windhoek - så da ble det å labbe over til B25 heller. Mens vi ventet på boarding, så sendte jeg mail til leiebilfirmaet om at vi kom litt tidligere enn forventet, men jeg regnet egentlig ikke med at noen kom til å se den uansett. Tydelig at dette er en leisure rute, for i gateområdet så ble det hyppig ropt opp at en kunne oppgradere til både premium eco, og business for en god neve euro

Frankfurt - Windhoek
04 juni
LH570
Airbus A340-300 D-AIGS
Business 05H
Flytid 09:30

Business var smekkfull, og det var tydeligvis en del oppgraderinger - for de i midtsetet fikk mat fra premium eco. Ellers var snittalderen like høy som bukseselefaktoren - høy.
Jeg tok ingen bilder av kabinen, men syns produktet til Lufthansa var helt greit, om ikke litt slitt. Det var ingen PDB, men kabinbesetningen gikk rundt og tok matbestilling rett etter take-off. De begynte på 05A, og gikk helt frem, og så rundt og bak til oss - så innen de kom til oss var de tomme for fiskeretten.



De første fikk middag 2 timer etter takeoff (rundt 24:00), mens bak hos oss tok det minst en time før vi fikk mat. Jeg gikk for poularde og kalv. Forretten var overraskende god. Nå er ikke jeg den største fanen av brokkoli, og kalven var helt ok, men middagen mettet ivertfall. Fikk beskjed om at de hadde glemt å laste ost, så jeg fikk moussen - som ikke var særlig god.
Bildet ble dessverre tatt etter at jeg hadde begynt å spise.



Etter middagen (nattmat??) var jeg rimelig ferdig, og la meg til å sove.
Våknet over Angola, og da jeg ikke er noe stor på flyfrokost, så hoppet jeg med glede over den. Setet til Lufthansa er relativt komfortabelt, og når en legger til ekstra"madrassen", pute, og dyna (som er ganske bra!), så blir det egentlig en ganske behagelig tur!

5 juni - ankomstdag
Flyplassen i Windhoek har verken jetbroer eller busser, så all av- og påstigning skjer via trapper. Vi ble eskortert av en hyggelig dame fra Menzies, som jeg småsnakket litt med på vei bort til terminalen. Siden flyet ikke skulle hjem til Frankfurt før på kvelden, så ble flyet parkert i sørvestre hjørne av flyplassen. I inngangen til terminalen tok de temperaturen på alle, før vi måtte vise negativ test. Siden vi var først i køen gikk dette rimelig fort, men ved ankomst til passkontrollen fikk vi beskjed om at ankomstskjemaet jeg hadde printet ut på forhånd (og som vi fikk på flyet) ikke var gyldig, det riktige var en A5 versjon av samme skjemaet som vi hadde i A4 - så da måtte jo alle fylle ut nytt skjema. "Typisk afrikansk byråkrati" mumlet han på siden av meg.

Bagasjehallen bestod av en hall stor nok til 50 stykk, og et lite bagasjebelte. Forstod ganske kjapt at bagasjen vår ikke kom til å komme, men vi stod å ventet til siste bag alikevell.



Lur som jeg er, så hadde jeg jo ikke tatt med meg genser eller jakke i håndbagasjen, og når det ikke finnes oppvarming i terminalen og utetemperaturen er 4 grader om morgenen, så skulle en jo ønske at bagasjen kom. Det gjorde den jo ikke, så da måtte jeg jo bare hakke tenner bort til Menziesskranken og fylle ut et skjema. Hun kunne forøvrig se i systemet at bagasjen lå i Frankfurt, og ville komme med flyet neste morgen.

Da gjenstod det bare å kjøpe et lokalt simkort, jeg hadde på forhånd lest at MTC var det beste valget, så jeg stilte meg i køen der. For en neve Sør Afrikanske Rand (Rand og Namibisk dollar er sidestilte i Namibia) fikk jeg et simkort med 3GB.
Vi fant oss en drosje, som ikke var særlig vanskelig. Drosjene opererer med fastpris, og er trygge. Det samme kan nok ikke sies om den skranglekassen av en VW Polo han kjørte . men vi kom nå frem i et stykke til Autovermietung Savanna.
De var litt overrasket over at vi var der så tidlig, men hadde bilen klar til oss. En grundig gjennomgang av alt - så var vi klar for å kjøre den drøye kilometeren opp til Hilton Windhoek.
Hva kunne vel gå galt nå?

Med det avslutter jeg del 1. Neste del kommer garantert til å ha (mye) mer bilder.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 18-09-2021, 19:58   #2
jb1
ScanFlyer Rusty
 
Join Date: Sep 2004
Location: Warsaw, Poland
Posts: 5,232
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Fin start på rapporten til tross for alle problemer.


Sent from my iPhone using Tapatalk
__________________
Upcoming flights:
www.goodlifetravelling.com
MAR WAW-ARN LO E95, ARN-WAW LO 738, APR OSL-BGO SK 32N, BGO-CDG AF 320, CDG-NUE AF E90, NUE-AMS KL E90, AMS-WAW KL 738
jb1 is offline   Reply With Quote
Old 19-09-2021, 00:02   #3
Polaris
ScanFlyer Rusty
 
Join Date: Mar 2009
Posts: 6,011
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Æsj, akkurat denne trip reporten ville jeg ikke se. Håper så at Namibia skal stenge, eventuelt at flyselskapene ikke flyr dit - så gubben ikke må fly dit til neste arbeidstur. Dette lover da ikke godt, at det gikk så smooth for dere (utenom koffert da)
__________________
Spoiler mixer
Polaris is offline   Reply With Quote
Old 19-09-2021, 01:24   #4
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Quote:
Originally Posted by Polaris View Post
Æsj, akkurat denne trip reporten ville jeg ikke se. Håper så at Namibia skal stenge, eventuelt at flyselskapene ikke flyr dit - så gubben ikke må fly dit til neste arbeidstur. Dette lover da ikke godt, at det gikk så smooth for dere (utenom koffert da)
Hehe, etter at vi kom hjem så stengte de litt ned. De 7 dagene ble innskrenket til 72t, men turisme var fortsatt åpent. Lokale kunne ikke reise mellom provinser, mens turister fortsatt kunne gjøre hva de ville. Men dette var også en periode der de hadde helt sinnsyke smittetall (som fremkommer videre i reisebrevet) - men har gått ned betraktelig nå. 7 dagers PCR ble faktisk gjeninført for en uke eller to siden.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 20-09-2021, 23:05   #5
Someone
ScanFlyer Inventory

Global Moderator
 
Someone's Avatar
 
Join Date: Jan 2006
Location: Hvalstad
Posts: 62,630
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Takk for starten, for det som ikke halt ble plan A. Ser frem til resten
__________________
Upcoming flights - 2024 JUN: OSL-MAD-LIS (IB) JUL: LIS-CDG-OSL (AF) OCT: OSL-FRA-DEN-LAS-DEN-FRA-OSL (LH/UA)
Since 1/1/2006
Someone is offline   Reply With Quote
Old 03-10-2021, 21:53   #6
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Siden Namibia praktiserer høyrekjøring og jeg ikke fikk så mye søvn på flyet, så tok det litt tid å omstille seg - og de 1.3km vi skulle kjøre ble nok fort til litt over 2. Men vi kom da frem.
Ved ankomst fikk vi beskjed fra parkeringsvakten at bilen vår var for høy til garasjen, men han flyttet på noen kjegler så vi fikk parkere foran inngangen heller. Rommet var ikke klart, men de påstod det var rett rundt hjørnet, så vi tok heisen opp til skybaren heller.
Siden solen hadde stått på i noen timer, så begynte temperaturen å bli levelig, og da passet det jo fint med en pils - i dette tilfellet Hansa Draught.



Fra skybaren er det grei utsikt over deler av byen, her ser man det nærmeste man kommer en hovedgate i Windhoek, Independence Avenue.



Utsikt mot vest.



Bildet er ikke så veldig bra, men til høyre ser man Alte Feste som var hovedkvarteret til Schutztruppe den gang Tyskland koloniserte Namibia, og er i dag en del av nasjonalmuseet. I midten ser man uavhengighetsmonumentet (som også er museum) og hvis man får litt Nord-Korea vibber av det, så er det bygget av et Nord Koreansk firma.
Til slutt ser man toppen av Kristuskirche, og mellom disse to stod tidligere Reiterdenkmal som nå står utstilt på Alte Feste.



Etter en liten stund fikk vi beskjed om at rommet var klart. Vi hadde en "diplomatic suite", som nok var i overkant for oss to og veska til kona. Men siden det kostet en hundrelapp mer enn et "king deluxe" når jeg bestilte, så ble det nå sånn. Suiten hadde to bad, en rimelig stor stue, og et soverom. Og to inngangsdører?? Merkelig nok var det bare varmt vann på det ene badet. Ellers virket både rommet og hotellet ganske slitt. Det var tydelige tegn i taket under bassenget på at det har vært en lekkasje i bassenget på et tidspunkt.

Vi tok oss en tur ned til Wernhil Mall for å handle litt basics, og på kvelden ble det en tur til Windhoeks største turistfelle: Joe's Beerhouse for å spise. Joe's er dog en turistfelle med positiv benevnelse. God lokal mat, god lokal drikke, god stemning, og mye lokale folk.
Dette er en "Namib Trio", fra venstre kudu, zebra, og springbok. Sistnevnte var utvilsomt best.



--
I de neste delen vil jeg dekke rundreisen vår gjennom Namibia. Den opprinnelige kjøreplanen dekket ca 4500km over 20 dager, og kjøreplanen så slik ut.



--

6. juni
Windhoek - Omatozu
203 km




Dette var dagen da turen virkelig skulle begynne. Etter frokost kjørte vi ut til flyplassen for å hente bagasjen vår, og etter å ha konstatert at 1/4 av antibacflaska hadde lekket ut så satte vi kursen videre.
Siden vi skulle bo noen dager i takteltet på bilen, måtte vi handle inn en del ting. Snuten ble derfor satt til The Grove Mall i utkanten av Windhoek. Grove Mall er sør for byen, mens vi skulle nord. Men siden Grove Mall har gode butikker, og stor parkeringsplass, så det vurdert som en grei avstikker.

Bilen vi leide var en Toyota Land Cruiser 79 DC, og grunnet størrelsen så ville jeg helst ha en stor parkeringsplass frem til jeg var blitt vant til bilen (mer om bilen senere).



Det ble handlet inn matvarer og tonic (alkoholsalget er/var stengt på søndager) på Checkers, puter på Woolworths, og ved på Superspar (Checkers var tomme).
Etterhvert fikk vi lastet alt inn i bilen, og peilet gpsen i retning Omatozu Safari Camp.



B1 Nord holder veldig god standard, og er 4 feltsvei til Okahandja.



I Okahandja valgte vi å fylle på tanken. Vi fikk bilen halvfull, og i Namibia finner man bensinstasjoner omtrent like ofte som man gjør på Hardangervidda. Vi stoppet derfor innom Engen for å helgardere oss.
I Namibia fyller man ikke selv, man sitter istedenfor i bilen og føler seg som en privilegert idiot - og man må selvfølgelig tipse. Det er i og for seg greit nok, jeg ga han 100 Namibiske dollar (ca 60 kroner) og var veldig fornøyd med meg selv. Det hadde jeg jo absolutt grunn for, for senere på dagen snakket jeg med noen Sør-Afrikanere som kunne opplyse meg om at selv en tier var uvanlig mye.

Etter Okahandja fortsatte vi på B1, som nå var blitt tofeltsvei, men fortsatt asfaltert og av generelt grei standard.



Etter en liten stund kom vi til Omatozu. Omatozu er en tidligere farm, som nå drives som turistfarm. På området bor det forskjellige typer dyr, men vi så bare et pinnsvin.

Til tross for at det ikke var lov å selge alkohol på butikkene, så gjaldt dette tydeligvis ikke her, for jeg fikk kjøpt med meg noen iskalde Windhoek Draught. Windhoek Draught skulle vise seg å bli et meget hyggelig bekjentskap de neste par ukene.

Kvelden gikk med på å omorganisere og rigge bilen etter vårt ønske. Til middag gikk vi for braai, med boerewors og sosaties.
Ser at jeg er løk, og ikke har tatt bilde av "campingplassen". Da låner vi et bilde av Omatozu som tilfeldigvis har bilde av nøyaktig den campingplassen vi hadde. Plassen hadde dusj, toalett, oppvaskområde, grillplass, vannslange og strømuttak. For det betalte vi ca 200 kroner for en natt.

7. juni
Omatozu - Cheetah Conservation Fund
201 km




Denne dagen skulle vil opp til Cheetah Conservation Fund utenfor Otjiwarongo. CCF er en organisasjon som driver med forskning og vern av geparder, og er en flott plass å lære mer om geparder.
Veien opp til Otjiwarongo er kliss lik den vi kjørte dagen før, og er mer eller mindre snorbein. Hittil hadde det vært en del trafikk på veien, men her merket vi at biltrafikken avtok markant, med en god prosentandel av trafikken leiebiler.
Ved avkjøringen til Waterberg var det politikontroll, noe det ofte er rundt byer. Men som turist blir man bare vinket høflig forbi. I Otjiwarongo stoppet vi innom TOPS for å kjøpe litt gin og øl. Gin'en ble en desolate oak rested gin som er laget lokalt i Walvis Bay, og en kasse med Windhoek draught. Otjiwarongo er en koselig liten by med ca 28.000 innbyggere. Interessant nok er det en av byene med flest tysktalende innbyggere, noe ca 35% gjør. Dette reflekteres også igjen i gatenavnene, f.eks Bahnhof Street, Hindenburg Street, Germania Street. At Otjiwarongo fortsatt har en gate oppkalt etter Lothar von Trotha, som utvilsomt stiller seg blant noen av de verste tyskerne i historien, er om ikke annet notisverdig.
Uansett, vi kjørte videre mot CCF, og byttet asfaltvei med sand - og stoppet således for å slippe luft ut av dekkene.



Vi hadde booket en cheetah drive på formiddagen, hvor vi delte bil med to tyske turister. Cheetah drive foregår på et avgrenset området på noen titalls mål, der det bor 3 stk hunner.



Dette er geparder som av ulike årsaker har kommet til CCF, og ikke kan slipper ut i det fri. Hvis jeg ikke husker feil så var en skadet og måtte opereres, en av de hadde vokst opp som kjæledyr hos en bonde (god ide..), og hos den tredje hadde moren blitt skutt, så den hadde aldri lært seg å jakte.



Vi fikk også en liten omvisning av deres gjeterhunder, som de trener opp til å passe på bufe. Målet her er at bøndene skal bruke gjeterhundene fra CCF til å jage vekk rovdyr, og ikke skyte de.
Etter dette fikk vi sjekke inn på Cheetah View Lodge, som vi hadde bestilt for en natt.
Rommet var romslig og fint, med det meste man kunne trenge. Kanskje litt mye med gepardtemaet som gikk igjen overalt, men, when in Rome.







Vi hadde fått beskjed om at vi kunne være med på mating litt utpå ettermiddagen, så vi takket naturligvis ja til dette. Alle dyrene som skulle mates var hanner, og som tidligere var dette dyr som ikke kunne slippes ut i det fri igjen, av ulike årsaker. Maten som ble gitt var hestekjøtt, spesifikt utrangerte gamle arbeidshester som ble kjøpt fra lokale bønder.



Bortsett fra at de er litt mer voldsomme, så minner de veldig om katter. De nekter f.eks å spise kjøttet hvis det kommer i kontakt med annet enn skåla eller høyet.



Når du bestiller overnatting, så er middag og frokost inkludert. Det viste seg jo at vi var alene som turister, så kokken disket opp kun for oss. Hun visste tydeligvis hva hun dreiv med, for vi fikk servert de deiligste retter. Strømmen gikk et par ganger under middagen, og betjeningen ble veldig stresset over det. Vi fikk roet de ned med at vi var fornøyde med god mat og god drikke, så det var ikke så farlig, men etter en liten stund kom elektrikeren og fikk ordnet med strømmen uansett.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 03-10-2021, 21:54   #7
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

8 juni
CCF - Okonijima
112 km


På morgen skulle vi være med på Cheetah Run, eller gepardtrim om du vil. Siden disse gepardene ikke jakter, så er de avhengige av å bli "tvangs"trimmet. Opplegget er da at de skal springe etter en snor som trekkes rundt i en løype for å simulere å felle et bytte. Når "tar" den så får de en godbit. Husker jeg rett så var det hjerte av et eller annet dyr de fikk.





Han her gikk lei av å løpe, så han gikk bort til treet og markerte revir heller..



Her ser man belønningen de får. I dette tilfellet hadde geparden greid å kutte snoren, så den måtte fikses.



Han her heter for øvrig Dominic


Etter et utrolig lærerikt døgn hos CCF var det på tide å sette snuten sørover, til Okonjima Nature Reserve og Africat Foundation.



Okonjima er et privatdrevet reservat, det var tidligere en storfefarm - men da de nåværende eierne arvet det, så valgte de å kjøpe opp noen omkringliggende gårder for å prøve å få tilbake ville dyr, og lage et reservat for de. I Okonjima finner du de fleste dyreartene som er i Namibia, men ikke elefant. Okonjima tar faktisk imot en del rehabiliterte geparder fra CCF. I Okonjima finner du også AfriCat, som på mange måter er som CCF bare for leoparder.

Okonjima har flere forskjellige overnattingssteder, de fleste av de er utenfor hovedgjerdet (i selve parken finner rovdyr, mens der de fleste overnattingsstedene ligger er det for det meste harmløse dyr som springbok, gemsbok, og sjiraff). Vi skulle bo på Omboroko som er campingplassen. Innsjekk var på Plains camp (som er en lodge) der det knapt var noen gjester.
Campingplassen vi fikk utdelt (Kendi) var stor nok til en skoleklasse, og inneholdt 2 toalett, og 2 dusjer. Campingplassene her ligger med noen hundre meters mellomrom, og man føler man er helt alene.



Etter å ha slått ut bilen, tok vi oss en drink og to i påvente av at vi skulle bli hentet til vår Leopard Drive på ettermiddagen. Etter en stund kom guiden "vår", Felix og hentet oss, og det sveitsiske paret som bodde i nabocampen. Det første vi fant var rett utenfor campingplassene, der vi så en dik-dik. Disse er visstnok de minste antilopene i Namibia, kun 30-40cm høye. Det er ikke lett å se, men denne dik-diken hadde en infeksjon eller noe på venstre øye, så de hentet den inn for å behandle øyet dens.



Her leter Felix etter radiosignalet på halsbåndet til Mawenzi.



Etter en stund regelrett snublet vi over Mawenzi der han lå og slappet av. Mawenzi er den største leoparden med halsbånd i Okonjima. Han er 12 år gammel, og veier 82kg.



Rett etter dette bildet var tatt, begynte Mawenzi å bevege seg nærmere bilen. Jeg satt på venstre side, helt bak - rett over hjulet. Mawenzi gikk helt opp til meg, og begynte å tygge på dekket. Definitivt en situasjon der du sitter helt rolig, og heldigvis var han mer interessert i dekket enn oss i bilen.



Etter litt tygging, så forsvant Mawenzi, så vi kjørte og tok en sundowner på toppen av en liten høyde. Etter litt prating med sveitserne kunne de, til min kones store fortvilelse, fortelle at de hadde en black mamba som nabo.
Nå som sola hadde gått ned, begynte det å bli kaldt, så vi kjørte tilbake igjen. Imidlertid ble det raskt et stopp da vi kom over noen brune hyener.



Det var del 2. Jeg lover at jeg skal prøve å pumpe ut del 3 litt kjappere enn jeg gjorde med denne!
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 06-10-2021, 02:05   #8
Millemor
ScanFlyer Blue
 
Millemor's Avatar
 
Join Date: Feb 2013
Location: Drammen
Posts: 335
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Takk for flott rapport fra sørlige Afrika så langt, du kan trygt si det trigger reisefeberen.

Den ene kompisen min i Sør-Afrika har vært involvert i Africat gjennom flere år. Han og kona har bl.a. vært med på årlige helsesjekker av de store kattedyrene i reservatet. Har sett mange flotte bilder derfra i årenes løp og det står definitivt på listen over steder jeg håper å besøke.
__________________


Kommende reiser:
JUL: ✈️: SK4713 OSL-FCO 07.07 - SK4714 FCO-OSL 13.07
Millemor is offline   Reply With Quote
Old 06-10-2021, 15:33   #9
Fnate
ScanFlyer Ununoctium
 
Fnate's Avatar
 
Join Date: Oct 2008
Location: OSL
Posts: 11,139
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Veldig veldig kul rapport altså! Gleder meg til fortsettelsen. Husker også Windhoek lager som en super venn når vi backpacket i Sør Afrika way back when.

Men denne turen her er jo next level! Gleder meg til å lese videre.
__________________
http://fnate.blogg.no http://www.bongos-tryllereiser.no

The only difference between me and a madman is that I am not mad.

You can't be mad at a crazy chick for loosing her mind
Fnate is offline   Reply With Quote
Old 08-10-2021, 07:43   #10
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Takk for hyggelige kommentarer! Jeg ser at jeg definitivt undervurderte hvor lang tid det tar å skrive en TR..

Fnate: Windhoek lager var helt super, men jeg syns draught'en var enda bedre. Med 4% så var den veldig fin å sippe på i varmen også. 440ml glassflaske drar opp det også
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 09-11-2021, 19:42   #11
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

9 juni

Dagen startet rolig, men tidlig. I Okonjima sov vi i takteltet på bilen, og siden madrassen knapt kan kalles madrass, er det begrenset hvor mye kvalitetssøvn man får. Men når solen først står opp, kan man like så greit åle seg ned på "kjøkkenet" og ordne noe frokost.
Etter frokost kjørte vi opp til Okonjima Luxury Bush Camp for å låne wifien og ta oss en pils. Det var veldig få gjester i bush campen, så vi havnet i prat med guidesjefen - som blant annet kunne fortelle litt om hvordan C-19 hadde truffet de - normalt sett hadde de 14 guider, men under C-19 hadde de måttet nedbemanne til 4-5 stykker som var minimumsbemanningen deres. Interessant nok kunne hun fortelle at reiselivsansatte var i prioritert gruppe for vaksinen, og hun var allerede fullvaksinert.

Etter vi hadde vært der, gikk vi en av de to gåturene Okonjima har i det "sikre området". På kartet under er det sikre området definert som den lyse delen, som er innegjerdet, og inneholder ikke rovdyr som angriper mennesker (foruten om slanger). På turen så vi ikke så mye utenom noen springboks som lå og hvilte.



På ettermiddag kom Felix og hentet oss for en Rhino Drive. Det hadde blitt observert neshorn oppe ved "The Villa", så vi kjørte ut 2000ha Gate for å se om vi ikke kunne finne den. Vi passerte en flokk springboks, noen bat eared fox,



Og en gjeng gemsbok



Ved The Villa dukket det opp et neshorn



Neshornet var flankert av nesten hundre Impala



Og en gjeng med primater.



Felix snakket med anti-poaching teamet, som kunne fortelle at det var noen neshorn rett oppi høgget. Så Land Cruiseren ble satt i gir, og Felix tok ut i en fart en F1 sjåfør kunne misunt han, og ble kun stoppet av det autoritære påsynet til noen sebraer.



Etter noen minutter møtte vi på anti-poaching teamet, som pekte ut hvor de resterende neshornene befant seg. Vi måtte kjøre et stykke rundt for å finne de, men plutselig var de der - til Felix store overraskelse. Det var 4 stykker som sto og koste seg med litt mat. Felix var selv ganske overrasket, for han hadde aldri sett 5 stykker på en dag før. Desverre hadde de gjemt seg litt inni trærne, så det var vanskelig å få noen gode bilder. Men det var stort å få oppleve neshorn på så nært hold. Etter en liten stund forstod vi at vi ikke var velkomne lengre, så vi kjørte tilbake til campingen igjen.



På vei tilbake kom vi over noen fjellsebraer.



Etter en begivenhetsrik tur, var det tilbake til campingen for middag, og dagen ble avsluttet med litt gin and tonic og bok.

10. Juni
Okonjima - King Nehale
430 km


Dagen startet som dagen før, eneste forskjell var at vi skulle på en game drive denne morgenen. Game drive er bare en tur der man ser de dyrene man kjører forbi, og egentlig ikke kikker etter noe spesielt. Felix plukket oss som vanlig opp, og etter å ha passert både springbok, gemsbok, impala, zebra, og sjiraff plukket vi opp signalet til Mawenzi igjen. Siden vi var veldig nære, så bestemte vi oss for å ta en tur innom Mawenzi for å se hvordan ting sto til.
Mawenzi hadde kvelden før funnet seg mat, et vortesvin, og lå og slumret og småspiste på dette. Som gepardene, er leopardene relativt renslige, og foretrekker å holde maten på gresset så det ikke skal bli skittent. Fikk ikke så veldig bra bilder da leoparder ofte gjemmer seg litt bort med byttet. Etter en liten stund nærmet det seg også en sjakal, som var interessert i å stjele byttet til Mawenzi. Til tross for gjentatte tilnærmelser fikk Mawenzi sagt klart ifra om hva han syns om oppførselen til sjakalen, og han stakk etter en liten stund.



Etter å ha kikket litt på Mawenzi bestemte han seg for å sove litt, så vi kjørte videre.





Denne kuduen bedriver noe som på afrikaans heter pronking, som oftest er å observere blant springbok, men kan forekomme på andre typer antiloper.



Etter turen pakket vi sammen bilen, og satt snuten mot Gondwana Etosha King Nehale.
Vi skulle egentlig til Waterberg, men tyskerne vi traff på CCF fortalte at det var så kaldt og miserabelt der oppe, så vi droppet det til fordel for å komme oss tidligere opp til Etosha.



Det ble en drøy kjøretur som startet med å kjøre B1 til Otjiwarongo igjen. Ca halvveis valgte vi å stoppe i Tsumeb for å fylle diesel, handle, og spise litt. Som Otjiwarongo fremsto Tsumeb som en fin liten by og folkene var som vanlig ekstremt hyggelige.
Etter en tids kjøring kom vi til Oshivelo, der vi måtte passere den røde linjen, eller veterinary cordon fence som det vel heter. Offisielt sett er gjerdet tilstede for å forhindre munn- og klovsyke i å spre seg fra nord til sør. Mer om VCF på wikipedia.

For øvrig kan man ikke krysse den røde linjen sørover med noen som helst kjøttprodukter, men man kan ta med kjøttprodukter fra sør til nord.

Nord for den røde linjen var landskapet likt, men forholdene endret seg drastisk. Plutselig så man masse folk i veikanten, det samme med dyr. Murhusene i sør var derimot blitt byttet med hovedsakelig små blikkskur. Infrastrukturen sørpå var for øvrig også mye bedre.
Til slutt kom vi frem til Gondwana Etosha Kind Nehale, som er en ganske ny, stor, og behagelig lodge som bestående av 40 frittliggende rom. Hele anlegget var visstnok designet av en svenske.





Dette var før jeg fant ut at iPhonen hadde mulighet for 0.5x..



Deilig nok var det eget basseng på hvert rom. Vannet var riktig nok iskaldt, men er man på tur så er man på tur.



Siden det ikke fantes noen ting i nærheten, så ble det middag på hotellet, som også er inkludert i prisen. Har ingen bilder av maten, men til tross for at det var en slags buffet så var maten veldig god. Av andre gjester så var det 4 tyskere som reiste i samme bil, og noen sør afrikanere som besøkte noen namibiere som tydeligvis jobbet på King Nehale. Etter middag satte vi oss i baren og spilte yatzy (vi er for øvrig under 30..) til bartenderens store fornøyelse.
Tok etter hvert kvelden da planen var å være i porten til Etosha så fort de åpnet.

Forts.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 09-11-2021, 21:21   #12
Polaris
ScanFlyer Rusty
 
Join Date: Mar 2009
Posts: 6,011
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Fantastiske bilder, keep it coming. Men fy f*** så forskrekkende det er å se at det man tenker som "virkelig villmark" med neshorn og afrikanske savannedyr egentlig bare er et pittelite område omringet av bebyggelse, gjerder, veinett og på sett og vis bare er det samme som central park i New York. Som blir mindre og mindre... Verden endrer seg...
__________________
Spoiler mixer
Polaris is offline   Reply With Quote
Old 09-11-2021, 22:34   #13
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Quote:
Originally Posted by Polaris View Post
Fantastiske bilder, keep it coming.
Takk!

Quote:
Originally Posted by Polaris View Post
Men fy f*** så forskrekkende det er å se at det man tenker som "virkelig villmark" med neshorn og afrikanske savannedyr egentlig bare er et pittelite område omringet av bebyggelse, gjerder, veinett og på sett og vis bare er det samme som central park i New York. Som blir mindre og mindre... Verden endrer seg...
Nå er nok akkurat Okonjima noe større enn central park, det samme gjelder CCF.



Men generelt sett er jeg ikke uenig. For 200 år siden kunne man se en million springbok forflytte seg rundt i sørlige afrika, på grunn av farmer kan man ikke det nå lengre.
Dog har ting forbedret seg noe. Organisasjoner som Okonjima og CCF er opptatt av å prøve å gi dyrene det de kan, men er avhengige av penger for å kunne kjøpe større områder. NamibRand er jo en annen som prøver å drive med det samme, der de i større grad ønsker at dyrene skal kunne bevege seg like fritt som de engang gjorde.

Men ja, det er et problem - dog i Namibia virker det til en viss grad som om problemet sakte men sikkert reverseres, og det faktisk er større fokus på dyrene enn det var før.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 09-11-2021, 23:23   #14
Polaris
ScanFlyer Rusty
 
Join Date: Mar 2009
Posts: 6,011
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Quote:
Originally Posted by Egenes View Post
Takk!



Nå er nok akkurat Okonjima noe større enn central park, det samme gjelder CCF.



Men generelt sett er jeg ikke uenig. For 200 år siden kunne man se en million springbok forflytte seg rundt i sørlige afrika, på grunn av farmer kan man ikke det nå lengre.
Dog har ting forbedret seg noe. Organisasjoner som Okonjima og CCF er opptatt av å prøve å gi dyrene det de kan, men er avhengige av penger for å kunne kjøpe større områder. NamibRand er jo en annen som prøver å drive med det samme, der de i større grad ønsker at dyrene skal kunne bevege seg like fritt som de engang gjorde.

Men ja, det er et problem - dog i Namibia virker det til en viss grad som om problemet sakte men sikkert reverseres, og det faktisk er større fokus på dyrene enn det var før.

Hehe, joda jeg mente det ikke så bokstavelig at det var 1:1. Mente det mer som at parkene blir grønne lunger innebygget i en majoritet av bebyggelse - framfor slik man så det for seg når man var små; at byer var omgitt av villmark. Særlig i Afrika så man det vel for seg, iallefall jeg, i mine barndomsår.


Det er mye bra som gjøres - du har kjemegode eksempler (Fnate har også vist fram Cedrik Trust etc), men samtidig tenker jeg at det ikke er nok til å snu endringene. Turister, ideelle organisasjoner og en Leonardo DiCaprio her eller en Jane Goodall der hjelper liksom ikke i det store og hele når kapitalismen skal bygge og ut hente ut ressurser osv osv... Blir veldig pessimistisk, I know. Men uendelige sletter med villmark vil vel aldri kunne bli det samme igjen; Kina bygger ut togskinner og firefelts motorvei - enkle bondegårder blir til moderne masseprodusenter med 10-doblet husdyrhold, mer folk trenger mer mat som betyr mer dyrket jord og mindre uberørt natur. Alt blir borte. Afrikas villmark, Amazonas, regnskogene i sør-øst Asia. Får litt vondt i magen av det Men tilbake til TR'en din altså, fint å drømme seg bort Mannen får nå sin tredje 5G-shot så Namibiareisen hans rykker fram i køen.
__________________
Spoiler mixer
Polaris is offline   Reply With Quote
Old 10-11-2021, 00:27   #15
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Tenkte jeg skulle skrive om bilen og veier som et lite mellomavsnitt.
Overlanderen vi leide var en Toyota Land Cruiser 79 double cab med en 4.5l V8 som produserte 202 daffe dieselhester. Den var bygget opp med et påbygg fra Oryx Canopies i Swakopmund. Vi leide fra Savanna Car hire. Siden jeg ville ha en Land Cruiser 79 så sto valget egentlig mellom Bushlore og Savanna, men siden Savanna hadde et marginalt bedre produkt gikk vi for de. Alternativet til Land Cruiser 79 hadde fort vært Hilux, som nok har noe bedre kjørekomfort, men som jeg syns var noe dårligere utstyrt.



På høyre side var det dobbel gassbrenner, oppbevaring til bestikk, servise, kjøkkenredskaper, og litt diverse matlagingsting. I den lille luken er ladekabel, forbruksbatteri, controller for solceller, omformer og diverse annet snacks.



Sånn så bilen ut når teltet var oppslått. I den lille luka var det jekk og litt recovery utstyr. I den større luka var gassbrenneren til dusjen (tenk gassdusj type hytte), samt dusjforheng som man skulle henge opp på ramma som henger utpå. Vi brukte derimot bare dette rommet til oppbevaring av ved.



Baki var det en god del hylleplass til oppbevaring. På høyre side var det en låsbar safe med ganske god plass, på venstre side var det 4 store hyller (alle hyller kunnen dekkes over). I midten var det to ekstremt dype hyller, og vanntank som man så vidt skimter bak baggen. Ser man på luka til safen så er det litt sand på den - dette skyldes at en av låsene på bakdøra ble ødelagt, så vi fikk ikke forseglet døra skikkelig. Det kom derimot ikke så mye sand inn, så selv om vi måtte vente noen dager på få det fikset så gjorde det egentlig ikke noe.



Ellers var det to gassflasker på bilen (vi greide ikke å bruke opp en engang), og under gassflaskene i høyre hjørne kan man se vannslangen som gikk fra internvanntanken (vi greide ikke tømme denne heller). På toppen var det også en 270 graders markise fra alu-cab, som vi bare brukte en gang.



Bilen var utstyr med mud terrain dekk som er et must når man kjører offroad i Namibia (ikke at vi gjorde forferdelig mye av det, men litt ble det jo). Dog var dekkfabrikantene(!) ukjente, og uten tvil kinesiske, med tilsvarende kvalitet. Vi hadde to ekstrahjul, som er minimum hvis du drar på en lang kjøretur i Namibia. Namibiske veier spiser dekk, og det kan være langt mellom plasser du kan få byttet dekk. Vi hadde bare ett dekk som måtte byttes, men til gjengjeld så eksploderte det. Dog visste vi at det kom til å skje, og jeg hadde klaget på dekket før vi hentet ut bilen - men de sa det var helt ok. Whatever. Vi hadde kjøpt full dekkforsikring uansett, så for oss hadde det ingen andre konsekvenser en et uplanlagt stopp i veikanten utenfor Helmeringhausen.



Ellers var baksetene fjernet til fordel for en gigant av en kjøleboks/kjøleskap. Den fikk strøm fra bilen når en kjørte, fra 230V når bilen var tilkoblet landstrøm, og solceller/batteri når de to første ikke var tilstede. Rommet all maten pluss en haug med øl og vann - og var alltid kald. Et av rommene kunne også gjøres om til fryser til f.eks isbiter til GT. Mellom kjøleboksen og veggen på bilen var det også en ganske stor luftkompressor, som fungerte som en drøm. I Sossusvlei hadde jeg pumpet opp alle 4 dekkene før han ved siden av var ferdig med det første. Det var også en 230V dobbel stikkontakt, men denne fungerte kun når bilen var på landstrøm.



Førerkupeen var ellers veldig spartansk. ACen var jo designet for en gjennomsnittlig arabisk sommer, så den kjølte godt. Setene var hakket bedre enn en kirkebenk, men ergonomien på rattet var ganske bra. I praksis ingen armlener, og dårlig med oppbevaringsplass. Radioen hadde derimot apple car play, som kom godt med.



På forhånd hadde jeg lest en del om hvor dårlige grusveiene i Namibia var. Det viste seg derimot å være ganske overdrevent. Nå kan det jo selvfølgelig ha noe å si med bil også. Det ville nok vært annerledes hvis vi hadde leid en VW Polo. Uansett, Namibiske veier er delt opp i B, C, og D veier (vi så også noen F veier, men jeg tipper det var gårdveier). B veier var asfaltert og stort sett i god stand. Ikke i nærheten av hva vi har her, men fortsatt bedre enn enkelte øst europeiske veier. C veier kunne være asfalterte, spesielt inn og ut av "større" byer, eller på særlig trafikkerte strekk, men som regel var dette grusveier med en bredde som tilsvarte 4-felts vei. Kvaliteten var varierende (stort sett veldig god), men det var konstant veihøvler som høvlet overflaten og sørget for at de var i god nok stand til at man kunne kjøre i 80.
D veier var alltid dårligere, og var verken like breie, eller like godt vedlikeholdt, men i grei stand.





Ellers var det såpass lite trafikk utenfor byene at man nesten glemte ut at det var høyrekjøring, i Windhoek var det både lysregulerte kryss, og rundkjøringer. I mindre byer som Swakopmund var det derimot 4 veiskryss uten lys. Lurte lenge og fælt på hvordan de egentlig funka, så jeg googlet det.
Jeg var jo tydeligvis ikke den eneste som var forvirret over hvordan dette funket, siden vegvesenet måtte ut med en facebookpost. Men greit nok, vi havnet verken i ulykker eller i nestenulykker, så da var det vel greit da.



Ellers brukte jeg Tracks4Africa sin Namibia self-drive guide bok til planlegging av ruta. Jeg hadde på forhånd leid gps med T4A fra leiebilfirmaet, så hjemme hadde jeg planlagt hele ruta med garmin basecamp og lastet det bare over på gpsen når vi kom ned.

Egenes is offline   Reply With Quote
Old 12-11-2021, 11:32   #16
Fnate
ScanFlyer Ununoctium
 
Fnate's Avatar
 
Join Date: Oct 2008
Location: OSL
Posts: 11,139
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Helt super fortsettelse. Ser ut som en super tur og et av de mest interessante reisebrevene jeg har lest her.
__________________
http://fnate.blogg.no http://www.bongos-tryllereiser.no

The only difference between me and a madman is that I am not mad.

You can't be mad at a crazy chick for loosing her mind
Fnate is offline   Reply With Quote
Old 13-11-2021, 16:07   #17
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Quote:
Originally Posted by Fnate View Post
Helt super fortsettelse. Ser ut som en super tur og et av de mest interessante reisebrevene jeg har lest her.
Tusen takk! Det var en utrolig super tur. Det frister veldig å reise ned igjen på sommeren (vår vinter) for å oppleve det også. Eventuelt å dra til Botswana med både Chobe, Okavango og Makgadikgadi. Den største hindringen er vel å få overtalt kona til å godkjenne regnskapet..
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 13-11-2021, 16:04   #18
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

11. Juni
King Nehale - Etosha Onkoshi


Dagen begynte med en tidlig frokost, før det var å pakke seg inn i bilen for å begynne turen inn i Etosha. Etosha er med sine 22,270km2 en av Afrikas største nasjonalparker. Etosha er nok hovedgrunnen for de fleste til å dra til Namibia - der man kan se flere hundre forskjellige dyre og fuglearter. I parken er man fri til å kjøre rundt som man vil (dog må det være på merkede veier), og man kjører fritt i parkens åpningstider. Man har imidlertid ikke lov å åpne dører, eller å gå ut av bilen (rulle ned vinduer går fint) med mindre man er på en designert piknikområde (som ofte, men ikke alltid, er innegjerdet).

King Nehale gate er blant de som får færrest besøkende, da det er den eneste porten med inngang nordfra, og det ble reflektert på den likegyldige holdningen til de ansatte. Personen i skranken var mer opptatt av såpeserien på tv, enn å betjene oss. Det medførte at det tok litt tid, men som en god kollegial statlig ansatt, kunne jeg absolutt relatere meg.

Kart over Etosha øst, som vi oppholdt oss i de to første dagene. Tallene representerer distanse mellom ulike punkter.



Siden vi ikke helt visste hvor vi skulle, så bestemte vi oss for å kjøre ned mot Okevi-vannhullene. Mens det ikke var noe i Groot Okevi (som egentlig var ganske liten), så fant vi 2 sjiraffer som drev med en eller annen merkelig bevegelse i Klein Okevi. De sto og svaiet kroppene mot hverandre sidelengs, og krysset hoder. Hadde jeg vært lur så hadde jeg filmet det, men jeg prioriterte av en eller annen grunn kamera..





De holdt nok på i en 5 minutters tid før de bare.... gikk en annen plass.



Etter dette kjørte vi videre til Koinachas - hvor alt vi så var noen fugler. Videre til Chudop hvor vi fant noen springboks, gemsbok, og zebra.



På vei tilbake til hovedveien kjørte vi forbi 2 kranglete impala. Vi var heldige som stoppet, da vi fikk se at de låste horn. Dette er en manøver som ofte ender opp med at en av dyrene blir dødelig skadet.













Men her endte det godt for begge, om enn ikke den ene mistet litt respekt.



Videre kjørte vi innom Kalkheuwel, Okerfontein, Springbokfontein, og Batia - men så ikke så mye annet enn de dyrene vi allerede hadde sett. Siden det nå uansett var midt på dagen, bestemte vi oss for å sette snuten mot Onkoshi, hvor vi skulle bo. Midt på dagen er det såpass varmt at de fleste dyrene finner seg en skygge å ligge i, så det begynte å bli langt mellom dyrene. Vi bestemte oss imidlertid for å stikke innom de vannhullene som var på veien for å se hva vi fant, og fant ikke så mye spennende før vi kom tilbake til Klein Okevi.

Etter å ha kjørt inn og observert at det bare var noen kudu tilstede, snudde vi rundt. Da så vi imidlertid en elefant som kom traskende over veien.



Elefanten spaserte bevist over til andre siden av vannhullet, uten å bry seg nevneverdig om oss.



Litt usikker på om den hadde med seg barnet sitt, eller om det bare var en mindre elefant. Men den kom i følge med en noe mindre elefant.



Etter å ha observert elefantene drikke en stund, kjørte vi opp til Onkoshi for litt drikke selv.

Onkoshi består av 15 styltehytter, med en stor bar/restaurant/bassenghytte i midten. Hyttene har utsikt mot etoshapannen, som sikkert er veldig fin når det er vann der - men på vinteren er den uttørket, og ganske kjedelig.

Enkle, men funksjonelle fasiliteter. Usikker på vitsen med sideveggene, all den tid man kunne stikke hånden igjennom.



Badekaret er nok velkomment på sommeren, når man kan ha noe dårligere samvittighet over å bruke masse vann, men på vinteren når det er lite vann blir man oppfordret til å spare vann.





Vi bodde helt i enden, bygget man ser ytterst er restauranten.





Rommene var koblet til restauranten og servicebygget (hvor man sjekket inn) via gangbroer som var ca 2m høye. Dette gjorde at man kunne gå fritt mellom rom og restaurant. På rommene var strøm begrenset, der man hadde strøm fra det ble mørkt til 1-2 på natten, og noen timer på morgenen igjen. Middag ble servert i restauranten, og man måtte velge tid ved innsjekk.
Som alt annet i Etosha, så var Onkoshi statlig eid - og operert av Namibia Wildlife Resorts - NWR. Jeg hadde på forhånd lest at NWR var relativt slepphendte med vedlikehold, og personellet var generelt likegyldige til det meste. Siden forventningene var medium lave, så ble jeg positivt overrasket. Selv om ikke alle kanskje var like entusiastiske, så var bartenderen utrolig hyggelig og serviceinnstilt, og det samme gjaldt servitrisene.

I restauranten fantes det ingen menyer, man fikk derimot valget presentert muntlig. Valget var vilt eller svin, og rettene var identiske bortsett fra kjøttet. Vilt betydde for øvrig som regel gemsbok. Dessert var en eller annen slags pudding. Maten smakte generelt bra, det var på ingen måte noe kulinarisk høydepunkt, men etter forholdene ganske bra.
Kvelden ble avsluttet i baren, hvor vi havnet i snakk med noen av de andre gjestene. Onkoshi var smekkfullt, og de andre gjestene var franske, sør afrikanske, tyske, og namibiere.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 13-11-2021, 18:10   #19
Henshaw
ScanFlyer Crusty
 
Henshaw's Avatar
 
Join Date: May 2009
Location: Tønsberg
Posts: 3,935
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Herlig lesning, er vel passe velreist i sydlige Afrika, men Namibia står høyt på "to do" listen. Hatt en dagstur til Chobe fra Livingstone, Zambia, halv dag på båt og halv dag i bil, landlig absolutt anbefale
__________________

Henshaw is offline   Reply With Quote
Old 13-11-2021, 19:15   #20
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Har fulgt med på turen til James Hendry i Chobe, og det ser veldig bra ut!
Egenes is offline   Reply With Quote
Reply

Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off

Forum Jump

Similar Threads
Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
Mot slutten for Air Namibia? Someone Flyforum 6 03-03-2023 21:41
SeaTac 2021 - Pandemi Spessial LN-MOW Bilder & foto 2 10-05-2021 13:14
It'ssss... Freddasbilder!! Everett 2021 - Pandemi Spessial LN-MOW Bilder & foto 2 07-05-2021 22:25
Renton og Boeing Field 2021 - Pandemi Spessial LN-MOW Bilder & foto 2 07-05-2021 03:59
Air Namibia - hvor sikkert er det? LN-TIB Småprat 5 01-08-2014 00:36


All times are GMT +2. The time now is 13:25.


Feedback Buttons provided by Advanced Post Thanks / Like (Lite) - vBulletin Mods & Addons Copyright © 2024 DragonByte Technologies Ltd.
Copyright Foreningen Flyprat, Scanair og bidragsytere. Enkelte ikoner fra Famfamfam CC-BY.