Det hendte Gandalf på en reise....

[Gandalf]

Midt i svarte… fiskepuddingen!

Okei, her er dealen.

Unge Gandalf skal til Aarhus i dag. Lige nu. Men han er ikke kommet særlig langt.

Hvorfor jeg skal til Aarhus får NATO svare på, de har lassoet meg inn i et av sine prosjekter. Hva det går ut på kan jeg dessverre ikke fortelle, jeg er redd jeg må arkebusere dere alle sammen baketter. Og det blir så mye pes. Og jeg mistenker at det ikke går helt upåaktet hen ovenikjøpet.

Altså, man skal ut og reise. På et forum som er veldig nærliggende ser man at Flesland er stengt! Titter ut av kontorvinduet, tja, det skulle vel ha vært en rullebane der? Vel nok driver vi med byggeaktiviteter i søkk og kav, men skulle vi flytte rullebanen? IPPC! Aha ja, det så ikke så bra ut. Her må vi følge med. Man snakker om BECMG, med 10+ og greier. Det kan jeg leve med. Trend på METAR er også brukbar(ish), dette går veien.

Avgang 14:00 med SAS til CPH, så Cimber derfra til Aarhus. Forlater kontoret og setter kursen mot den andre terminalen. Der hvor fixed wing bor. Den terminalen jeg jobber i huser bare rotor wing. Lettere tilløp til kaos, men baner meg vei til en innsjekk maskin. God knall. Opp i security, gjennom på et blunk og inn i tax-free. De er utsolgt for min foretrukne helsekost. Svarte! Får satse på Kastrup, da. Tavlene rundt meg reklamerer heftig for en ”fri og uavhengig avis” – og noen er kansellert. Men ikke mitt fly.

Setter meg ved vinduet slik at jeg ser gate 21A – der hvor jeg omsider forventer å se en MD80 parkere. På andre siden av apron skimtes en SAAB 340. Har god tid, lenser sjarken. Tilbake ved vinduet er SAAB-en borte. That was pussig, tenkes. Men så renner jeg i hu en køpenickiade fra Bodø flystasjon.

Vi er tilbake til tidlig 80-tall. Det hersket stor konkurranse mellom de to jagerskvadronene 331 og 334. Eneren som de yndet å kalle seg, holdt til i øst, fireren i vest. Så hadde eneren beer call. Og da skal man gjerne komme opp med et pek eller to. Og det gjorde man. Ett, i alle fall.

De kommanderer en traktor, drar vestover og rett og slett knabber en F16 fra fireren. Gjemmer den godt bak i en av de større hangarene som eneren har – og venter på the fallout. Det tar 4 – fire – dager før fireren savner et fly. Alt hadde vært vel om ikke en av byens to aviser fikk snusen i historien. Om det var Nordlands Framtid eller Nordlandsposten husker jeg ikke, men en av de var det. O du heilage Hilda for et lurveleven det ble, med de to aviser på hver sin redaksjonelle side av saken.

Altså SAAB-en er borte, men det går opp for meg at vi ikke snakker om humørfylte mekanikere, nei det er nok fiskepuddingen som har svelget den.

Det går som det må, flyet kansellert. Større kaos i avgangshallen, siste kølapp som er trukket har nummer hundre milliarder og noe, nå betjenes nummer 25. Eller der omkring. Ut, frem med telefonen og ring VIA travel. De fikser biffen, nå er jeg booket på 16:05.

Neimen, sjå soli kor bjart ho skine! Og der landet forsyne meg Widerøe. Kanskje det blir en lille en i Aarhus i aften likevel? Og der forsvant den igjen. Soli, altså. Men nå vet jeg i alle fall at den er der.

This ain`t over.

[Gandalf]

There – and back again

Så gikk da også 16:05 i den store bøtten av kanselleringer i dag. Så nå er jeg på kontoret igjen, sitter bare her og dingler og drikker kaffe og venter til klokka nærmer seg halv seks. Så skal jeg se været an igjen, har en mulighet på 18:15 til Kastrup.

Går ikke det, så blir det gry gry grytidlig i morgen. Avgang 06:00. Det aner meg at unge Gandalf på det tidspunkt ikke er så ung lenger, men heller kan sammenlignes med et reinskinn som har lagt på gulvet i resepsjonen på et høyfjellshotell de siste noen og tredve årene. Slitt i kantene, og med blanke flekker.

Du allvideste for et kaos som råder i terminalen. Ingen av selskapene har floor walkers, ikke som jeg kunne se i alle fall. Men så er det en malvase med folk der. En syndeflod fullt i stand til å skjule det meste. Tror i grunnen ikke at jeg ville vært det selv i dag. Men, jeg verken så eller hørte ukvemsord – de stakkarene som er på jobb står på for harde livet, og forsøker å løse ting på beste måter.

Kjære folk, hvis dere har tenkt dere ut fra denne flyplassen i ettermiddag – tenk om igjen. Vel nok er solen (velsigne den) fremme og titter litt av og til, men det er så kort, akk så kort! Før den forsvinner igjen. Men den er der. Velsigne den.

It still ain`t over.

[Twin Otter]

Hvordan gikk det? Kom du deg til Danmark?

[Gandalf]

Beklager, var ikke meningen å sesongavslutte med en cliff hanger her.

Nei, jeg kom meg aldri til Aarhus. Men et par dager etterpå var det Malmö som sto for tur, uneventful.

Og så noen Oslo turer, igjen intet å skrive hjem om. Men nå vet jeg hvordan pølsa føler seg, der den ligger i brødet.

Så dukket Bremen opp......


Mvh,

[Gandalf]

Wenn jemand eine Reise tut

Gandalf har vært i Bremen, og fått med seg tre nye flytyper, en ny lufthavn og ett nytt selskap i loggboken sin.

Vi, dvs en liten delegasjon fra firmaet jeg jobber i, (som knapt noen har hørt om, og langt mindre har meninger om, firmaet altså) skal besøke Deutsche Flugsicherung i Bremen, og kikke dem litt i kortene.

Men vi starter med begynnelsen, det er gjerne greiest slik. Firmaet (som altså knapt noen har hørt om, og langt mindre har meninger om) har en avtale med et norsk reisebyrå som vi er mer og mindre pålagt å benytte. Reisebyråets navn skal være unevnt, jeg er ikke ekstatisk glad i dem nuomstunder.

Altså, reisebyrået. De har en nettside som vi kan bestille fly, hoteller og biler og ting og tang på. Grei skuring. Men når det gjelder Tyskland så er det noe merkelige greier, dit kan man ikke booke på nettet. Det kan man heller ikke på Travelpass av en eller annen merksnodig grunn.

Så hvordan kommer man seg fra Bergen til Bremen? Og langt viktigere, hjem igjen? Jo, man griper til Bondehærens nettside, og gjør søk der. Via Schiphol kommer opp, via Frankfurt dukker også opp – OK – da har man noe å gå ut fra når reisebyrået ringes.

Som sagt, så gjort. Luft Hansen til Frankfurt, et par timer der og samme rederi til Bremen. Hjem igjen samme veien, eller motsatt om du vil, og hjemme rundtomkring midnatt. Hmmm… liker ikke det, men byrået lover og sverger at det er eneste mulighet hvis jeg ikke kan reise ved dugurdsleite fra Bremen. Jeg ber om 100% fleksibilitet både ene og andre veien, igjen loves og besverges det at det får jeg, zum Befehl!

Abfahrt er 12:35 tirsdag 22/3. Sånn ca. en time før det forsøker jeg å sjekke inn – men ingen automat vil kjennes ved meg. Damen i skranken har svaret. Reisebyrået har ikke “skrevet ut” billetten. Hun sukker medfølende, dette er en gjenganger ved dette byrået. Telefon, gi oss fem minutter. De får ti.

Joda, da går innsjekk så radig atte.
Med ett hyggelig “god tur” i ørene anstiger man en Embraer 190 og blir blidt ønsket Willkommen av Helga og Vera. Det er første gang med 190, så det er med en viss nysgjerrighet man tar fatt på reisen. 2+2 setekonfigurasjon, skinnseter som er sånn passelig behagelig. Knyttnevetesten på rad 22 er bestått med glans, dette skal gå utmerket. Legger ikke merke til noe spesielt ved avgangen, med det mener jeg ingen oppsikktsvekkende aksellerasjon eller climb perfomance. Selv om faktoren var kanskje 60%.

Etter den forventede ding-dong går Helga og Vera i gang med servering. En litt tørr sandwich, akkompagnert av et glass Two Wines rød går ned gullstrupen. Blir et par glass til av vinen før Frankfurt står for døren. Fjernpark, med dertil hørende buss mellom en skog av B744-er som takser for avgang. Men ingen A380 å se. Finner meg en plass ved vindu og sitter og filosoferer over denne store lufthavnen. Det er som alltid et yrende liv. Himmelen er skyfri, det er mange contrails som krysser overhead i nær sagt alle retninger. Jentene og Gutta i Langen har det ikke direkte rolig på jobb, nei.

Men, jeg glemmer noe. På vei mot denne vindusplassen går jeg gjennom en tax-free butikk. Der deler de ut smaksprøver. På Whisky. Man kan da ikke takke nei, vel? Tullamore Dew er produktet som pushes. Tullemora smaker akkurat som den alltid har smakt, og passer best i Irish Coffee når jeg skal være ærlig.

Vandrer videre inn i butikken. Hva har vi her? Jo, en smaksprøvestasjon til. Men nå er det Glenfiddich som er i fokus. Nå snakker vi! Single malt er aldri, aldri, aldri feil! Niemals! Gjør meg litt uvitende, hva er dette, det har jeg da aldri smakt før? Mannen lyser opp, forteller om de tre sortene han har, 12, 15 og 18 års alder. Som reinspikka novise i Whiskyens verden får jeg selvsagt smake på alle tre. Vakler litt mellom smakene, så det blir en omgang til. Vi har det sehr gemütlich, vi to. Han vil jo gjerne selge meg en eller flere av disse nektarene, men jeg forklarer at jeg skal bare til Bremen en snartur, og kommer gjennom sjappa hans på returen i morgen. Auf Wiedersehen. Hvilken regjering må vi få i Norge for at slike hyggelige ting kan vederfares den norske forbruker, mon? Vil det noen gang skje?

Etter hvert er det avgang mot Bremen. Atter en ny flytype skal beflys. Airbus 320 denne gang. Nå har jeg gode erfaringer med både 319 og 321, men 320 (og 318) er altså ubeskrevne blad for meg.

Fritz, Petra, Sabine og Helga ønsker velkommen om bord. Denne maskinen har de nye euro-setene til Hansen, de ser ubehagelige ut. Ryggputen av skinn er så tynn at den nærmest må måles med finkalibrert skyvelær for å finne ut hvor tynn den er. But looks can be deceiving. For setene var behagelige de. Og beinplassen upåklagelig. Belegget var ikke stort, anslagsvis 50 prosent.

Under avgangen får jeg endelig øye på en A380 som står parkert på sydsiden. Vel oppe kommer Petra gående med en eske som hun deler ut sjokolade fra. Milka hasselnøtt. Så kommer Helga med en vogn. Sjokolade, kaffe og rødvin er på min meny. Med påfyll av de to sistnevnte, aber natürlich.

Etter 40-45 minutter er det tid for landing i Bremen. Her har jeg aldri vært før, så en ny flyplass kommer i listen også. Det vil si, jeg har landet og tatt av fra Bremen mange ganger. Men det var i den tiden jeg drev med flightsim. En kar ved navn Oliver Pabst lagde ett freeware scenery for Bremen som var alldeles fantastisk.

Vel fremme hilses jeg av en SMS. Det er Oslo-fraksjonen som melder ankomst 21:25. Men klokka er bare halv seks, så jeg har noe tid for meg selv. Bremen har en åpen terasse på taket av terminalen, så jeg drar dit etter å ha sjekket inn på hotellet som ligger rett over gaten. Terassen har oversikt over apron, men ikke hele rullebanen. Legger merke til noe mens jeg står der, alle airlinerne som ankommer blir møtt av follow me bil. Underlig, for hvor vanskelig er det å takse inn til oppstillingsplassen her? Alle exitene leder rett frem til main apron, ingen svinging fra en taksebane til en annen, ingen intersections, ikke noen ting som kan lure en stakkar på avveie. Men absolutt alle blir altså eskortert. På terassen er det en luke hvor man kan kjøpe kalde drikker og iskrem, den var stengt da jeg var der. På taket står også en VFW 614 som man kan ta i øyesyn, den delen var stengt. Det er også et museum i tredje etasje, men det var stengt for dagen så jeg vet ikke hva som var inni der.

Når resten kommer blir det en hyggelig stund i baren, og en velsmakende middag på hotellet. I morgen skal man hjem igjen.

To be continued.

Mvh,

[Gandalf]

Så var det hjemreisen da……

Når reisefølget forteller at de kom til Bremen fra Kastrup med en SAAB 2000 spisses ørene. Her har man jo sjansen til et nytt selskap, Ostfriesische Lufttransport GmbH (OLT) og en ny flytype. Man griper til telefonen, og ringer det unevnelige reisebyrået. Oppgir bekreftelsesnummeret til den hyggelige damen, og legger frem mitt ærend. Takket være android-appen som MrBacardi her har laget har jeg allerede funnet ut at det er en ankomst fra Kastrup klokken 22:25, altså en drøy time før jeg ellers ville ankommet.

Den hyggelige damen på reisebyrået forstår mitt ønske, men launcher en forklaring om at jeg har en Lufhansa billett, og det er ikke helt only only å endre den. Just do it, er mitt svar. Hun lover å ringe tilbake i løpet av fem minutter. Tre minutter etterpå ringer hun, alt i orden, hun sender bekreftelse via SMS. Skriv nå ut billetten med en gang, er min bønn, mens jeg refererer til plunderet dagen før. Jada, det blir gjort as we speak. Jau skit!

DFS som vi altså skulle besøke, blir besøkt. Vi er ferdige omtrent ved lunsjtider, og bestemmer oss for å sjekke inn og dra til byen og se oss om der. Noen er litt øltørste også, solen skinner og alt er såre vel. Hvor lenge var Gandalf i paradis, spørges? Helt til insjekk ble forsøkt. Akkurat ja. Automater vil ikke vite av meg i dag heller. Går til skranken til OLT, nja, njei, dette går ikke.

Den hvite trollmannen blir svart i sinn. Og skinn også, muligens. Staven (les: telefonen) gripes, her skal det ordnes! Jess, der telefoneres. En annen dame svarer. Hun kan ikke finne noen booking på meg, hverken referansenummer eller etternavn gir det forventede svar. Så book meg på nytt da!

Nei, det kan jo bli dobbelbooking, og styr med det. DISLIGAF? Gandalf blir litt skarp i stemmen. Sjefsstemmen kommer frem, med andre ord. Hun får grei beskjed om at jeg ikke bryr meg katten (eller hunden, om du så foretrekker) om det blir dobbel- trippel- eller kvadruppel booking. Skaff meg en billett, jeg vil hjem! Oslo fraksjonen ser bestyrtet på meg, dette er en side av Gandalf som tydeligvis er ukjente for dem. Selv om vi alle har kjent hverandre i årevis. Den annen halvpart av telefonsamtalen spakner litt, og ja, jo, selvfølgelig, vi skal ordne og fikse og alt skal bli så vel atte. Men det er noen som er til lunsj, de kommer tilbake om ti minutter, kan hun ringe tilbake da?

Gandalf viser sitt sedvanlige storsinn. Kvarteret går, da ringer telefonen. En annen dame. Hun som jeg hadde i tale tidligere i morges. Jo, hun både husker og har funnet bestillingen, og alt skal være i orden nå. Den var selvfølgelig ikke skrevet ut. Tilbake til OLT som skriver ut boarding kort, og tar hånd om pilotkofferten som jeg ikke gidder å drasse på i byen.

Tar bybanen til sentrum, finner en plass på torget, kontraherer kjØLig drikke som i god ordning blir levert, og fortært. Mer kontraheres. Og mer igjen. Så er det på tide å dra utover til Flughafen Bremen igjen. Nå skal det skytes inn i edruskapens ånd at siden jeg hadde bilen på Flesland var min kjølige drikke alkoholfri.

SAAB 2000 står på agendaen. Buss ut, man hilses velkommen av Petra, som er alene i kabinen. Configen er 1+2, jeg har singel sete. Rett bak vingeroten. Setene er i mørk blått skinn, og komfortable å benytte seg av. Knyttnevetesten bestås med glans, man befinner seg vel. Safety demo er litt annerledes, OLT har ikke tape slik som WIF. Nei, Petra forteller først på tysk og engelsk hva hun skal demonstrere – så demonstrerer hun og forteller deretter på tysk og engelsk hva hun nettopp har demonstrert. Altså gjør hun dette tre ganger, setebelte, oksygenmaske og redningsvest. Innen hun er ferdig med alt dette er vi for lengst linet opp på rullebanen, så vi blir stående der og vente. Omsider er Petra ferdig med kabinsjekken og det er skaftene i veggen og away we go.

Kabinfaktoren er høy, jeg anslår på 90-tallet, men SAAB-en virket sprek nok den. Lydnivået er som i en Q400, men noe mer basso. Ikke ubehagelig, med andre ord. Petra serverer sandwich, kaffe og drikkevarer. Vi lander på skarpeste rutetid på Kastrup, igjen buss inn til terminalen. Våre veier skilles her, Oslo banden har avgang 20:00, jeg 21 = lounge time. Siste leggen er uneventful, hva kan man si om en MD80 som ikke allerede er sagt? Men gate A25 på Kastrup har jeg en mening om.

Hvem i hlvte er det som har designet den piren? Og hvem i hlvte var det som sa hipp hurra, dette blir bra og bestilte det? Jeg fikk en sakral følelse av å gå den lange veien utover der. Ikke at det er den verste følelsen man kan få, men jeg trodde meg å være i Bodø domkirke. Med de små firkantede vinduene spredd hulter til bulter opp ad vegger (men ikke nedad stolper). Tomt var det også. Man fikk ikke følelsen av å være på en flyplass, man ser jo for pokker ikke en damn dr*tt der? Vel, hjem kom man da, og det var hele vitsen.

Bremen virket på meg som en hyggelig by, det er jo tross alt en Hansa Stadt! Drar gjerne tilbake dit ved anledning, men jeg tror jeg booker reisen annet steds hen. Totalt sett leverte Lufthansa, OLT og SAS topp produkt, OLT var en positiv overraskelse. Reisebyrået snakker vi ikke mer om.

Mvh,

[Someone]

Herlig.....men tror det er på tide å skifte reisebyrå

[rymle]

Originally Posted by Gandalf

... Firmaet (som altså knapt noen har hørt om, og langt mindre har meninger om) har en avtale med et norsk reisebyrå som vi er mer og mindre pålagt å benytte. Reisebyråets navn skal være unevnt, jeg er ikke ekstatisk glad i dem nuomstunder

Du gjør det så alt for lett =P Hver gang det bookes gjøres det med skrekkblandet spenning.

[Gandalf]

Så kom man seg (endelig) til Århus

Som kjent har man tidligere gjort tapre, nærmest heroiske, forsøk på å komme seg til Århus. Den neglebitende leser kan nu beroliges, reisen er gjennomført.

Klok av skade, jfr. eskapadene med å komme seg til, og ikke minst fra, Bremen brytes alle forskrifter med hensyn til bestilling av reisen, jeg går direkte på Travelpass. Damn the torpedoes. Jeg føler meg trygg på at eventuelle endringer vil gå knirkefritt dersom de skulle bli nødvendige. Og det ble de.

Vi skriver torsdag, jeg er booket på SAS sin utmerkede 14:00 avgang fra Flesland til Kastrup. Ingen verdens ting tilsier at det ikke blir avgang på den skarpeste av rutetider. Og slik ble det. MD-80, jeg kan ikke noe for det, det er en av mine favoritter når det gjelder flygende attrapsjoner. Så det er med avslappet glede man finner 3A. “Legg båndet rundt taljen…..” sies det i sikkerhetsdemoen fra den danske blide CA. Joda, jeg følger med på disse demoene, sørger for å få øyekontakt med henne eller han som står nærmest = sikret ekstra påfyll av kaffe.

Nåvel, det tas av, svinge, klatres, ding-donges og serveringen er i gang. Enkelt, men smakende for en for hvem frokost er et ord på 7 bokstaver og som gir en malvase poeng i Scrabble. Klarer rett og slett ikke tanken på mat med det samme jeg har reist meg fra nattens leie.

Mens tredje kaffekopp er på vei ned gullstrupen faller jeg i tanker om denne taljen. Hvorfor heter midjen talje på dansk? Ser ned på min egen, hmmm…. Kanskje et core Gandalf i all beskjedenhet skulle overveies? Dodøra går opp, ut kommer en Dame. Har i grunnen behov for et lite besøk der, som behøvd, så gjort. Hun var visst sjenert, for gardinene er trukket for. I flight level på trehundre tallet. På vei tilbake til 3A merker jeg at jeg er blitt veldig lett på foten, core Gandalf var vellykket, ingen grunn til å overveie det noe mer. Done and done!

At core Gandalfs vellykkete fullførelse sammenfaller perfekt med den pushover som signaliserer top of descent er kun en tilfeldighet. Vi er på vei ned over nordspissen av Sjælland. Ser ned på Flyvestation Værløse og forventer en høyresving som ikke kommer. Vi skal altså ikke ned på 22R, men langt inn i Skåne, rundt Malmö og inn på 30. Det blåser en lille smule i Danmark i dag, det rives og slites litt i flymaskinen på vei ned, men nedslaget er fjellstøtt til 19, 19, 19 og en halv fra dommerne. Etter å ha blitt ønsket velkommen parkerer vi på A3, kort vei til loungen med andre ord. Diners sin, altså. Har en times tid før jeg må begi meg til neste avgang, så jeg besøker Diners. A30 piper inn på mobilen.

I god ordning er det tid for å begi seg gjennom “Bodø Domkirke” til A30. Ferden gjennomføres med papal verdighet. Man er bygd for komfort, ikke for hastighet, må vite. Men ved A30 står ingen Cimber som forventet, men en SAS CRJ. Fine greier. De triller frem en rack med pappkopper og vann i små beholdere, ta for deg før du boarder er oppfordringen. Mer kaffe i sikte, med andre ord. Telefonen ringer, det er den danske organisator av reisen. Hvor er du nu? Ved gate. Hvilken flyveplads??? Kastrup. Det er fanemej godt, du er altså ikke på Flesland? Nop. Okej, nordmanden du skal møde er allerede på hotellet i Århus. God knall. Ringer hotellet og gir beskjed om at jeg blir sen. Vi har ingen booking på deg? Uh-oh! Etter hvert kommer det frem at jeg er kommet til et sentralt nummer for kjeden, når hun setter meg over til hotellet (jeg ga meg ikke på tørre møkka på at jeg hadde en booking, nemlig) er alt i orden igjen. Skylder på dataen.

Ved boarding gir jeg pilotkofferten til en blid kar som tydeligvis ikke er i faglig møte (det var den dagen, nemlig), går om bord og finner meg til rette. Kastrup er single runway i dag, sier Pontius. Vi er nummer 6 eller 7 for avgang. Sitter på høyre side, og ser i alle fall en SAS og en Norwegian som stikker av gårde på 22L, mens en Korean B744 stryker forbi på avgang fra 30. Etter at en masse lo-co airbusser har gått fra 30 er det vår tur. CRJ-en klatrer som en av Meatloaf sine sanger.

Det tar tre kvart kaffekopp med CRJ til Tirstrup. Siste rest ble nytt under taksing til stand, under stadige formaninger om at vi som skal hente bagasje ved flyet må stå muse stille. Fullstendig. Ikke rør en muskel. Det var vanskelig, for det blåste tollekniver på apron. Ikke overraskende, for det var en del humpty dumpty på vei inn. Får kofferten, betaler fem og fems kroner på flybussen og blir oppringt. Det er nordmannen. Hvor er du nå? Flybussen. Gi beskjed når du er på hotellet. Fælt som de vil vite hvor jeg er hele tiden? Nåvel, finner hotellet, sender en SMS til nordmannen. Øltørst! var alt jeg skrev. Han skjønte den.

Fast forward – fredag.

Den blide danske henter oss i 8-tiden, og den slagne landevej til Horsens bestiges. Besøket hos den danske underleverandør gikk utmerket, og avsluttes med frokost (den danske typen) med noen dejlige smørrebrød og behagelig konversasjon. Tilbake til Tirstrup, har god tid, avgangen er ikke før 1555, 2100 fra Kastrup betyr hjemme sent. På en fredag, hva gir dere meg???!

Vel, hvilke oppofringer gjør man ikke for Konge, Fedreland og Flaggets Hæder? Vel fremme på Tirstrup sånn ca. ti over tolv er alt rolig. Tilsynelatende. Nordmannen går inn med en gang, jeg må ha litt frisk luft først. Når friskluftinntaket er over begir jeg meg inn i terminalen for å ta den i nærmere øyensyn. Der står han i andre enden, og vifter som en gal. Hva er i veien, lurer jeg mens jeg går mot ham. Vel fremme peker han på en dame “snakk med henne!” før han løper av gårde. Ka f…..?

Vel, jeg får veksle noen ord med Damen, da. Vi har et fly til Kastrup om ti minutter, har du bagasje? Nei, jeg reiser lett (core Gandalf er jo over, husker dere?) Okei, men du må få fart på skoene. Kan du finne en tidligere avgang til Flesland også, spør jeg håpefullt? Det har vi ikke tid til nå, vi ønsker å få flest mulig av gårde med denne avgangen på grunn av blæsevejret. Jo takk, jeg har oppdaget at det blåser en lille smule. Løp! Nå var heldigvis security rett ved siden av oss, så to skritt var nok. Kan noen fortelle meg hvorfor man partout må av med buksebeltet i Kastrup, men ikke på Tirstrup? Slapp gjennom som en vind, og om bord i CRJ-en. Glemte rent å forsyne meg med tom kopp i utgangen.

Om bord forteller Pontius at vi har slot. Send en ready da, tenker jeg, vi er jo godt innenfor reglene. Sloten er om tretti minutter, forteller Pontius videre. Men allerede etter 5 minutter er det fyr i kjelene og vi takser. Aha, tankens kraft tenkes det fornøyd i sete 6F. Tar av, det humpes og skumpes en del, men det er bare moro. Kaffe? Spørres det. F…… og, jeg som glemte koppen!!!! Jaja, får klare meg uten på denne korte leggen. Plutselig dukker det opp et brett med en full kaffekopp under nesa, ser opp på et vakkert smil, et smil som Natasja kunne ha levert. Men det var ikke henne. Nok om det, også kabinen leser mine tanker! (Best å holde de på et anstendig nivå, da….)

I god ordning gjennomføres tour d`halve Skåne før vi etablerer oss for 30 på Kastrup. I det vi passerer Öresundsbroen får vi en karamell som sender den resterende kaffe opp av koppen, og ned igjen på skjorteermet. Og så jeg som er så pen i tøyet i dag. Slips og allting. Heldigvis unngår kaffen kontakt med silkeslipset som jeg betalte 800 kroner for forleden (highway robbery, spør du meg, men det er et pent slips, da). Parkerer på A30, fremdeles blåser det stikker og strå.

På med telefonen pip-pip sier den. Det er fra SAS. De forteller at de har booket meg om til 1620 til Flesland, hvis det faller Herren i smak? (Okei, det er ikke ordrett det den sa, men det var noe slikt). Om det passer? Perfekt! Tenker med gru på om jeg hadde bestilt hos det unevnelige byrået. De hadde sikkert begynt å protestere på at jeg var på Kastrup, det er jo ennå halvannen time til du skal reise fra Århus! In your face, xxx!

Diners – MD80 – Flesland – hjemme – IÅM.

Now it`s over.

[Discus]

Takk for en "påskekrim" av det lette slaget. Ser ut som Herrens reisebyrå går en tung tid i møte

[Keypoint]

Utrolig bra fortellerevne, og gode historier!

Takk for kveldens lesning :-)

[Gandalf]

Takk for hyggelige tilbakemeldiinger!

Reisebyrået, ja. Julebordet deres i år blir vel smalhans, frykter jeg.

Men rett skal være rett, til innvortes innenlands bruk er de rimelig greie, på deres nettside kan man bestille flere legger, inntil 4. Det har aldri SAS fått til, man undres hvorfor.

Men hvis du ikke kan bestille hele reisen på nettsiden, og må ta telefonen i bruk - ja da kan Djevelen selv være løs før man aner det. Do it at your own peril, sier jeg bare.

Mvh,

[737-405]

Du skriver fabelaktig godt, Gandalf ! Alltid spesielt artig å høre om reiser med utreise fra Bergen.. Og for øvrig er jeg helt enig med deg - MD er definitivt en nydelig maskin å transporteres i.. Ser frem til mer fra deg

[Ståle]

Nå har jeg ledd så ille så kollegaene har lurt på hva som egentlig skjer..takk for en fantasisk tråd så langt og jeg ser frem til mere! =D

[Yankee]

Fler morsomme historier!? Jeg lo så my at jeg begynte å hikke

[*AC*]

Jeg og er med og leser her nå
Du er fantastisk flink til å skrive! Det er som om jeg er der selv. Hehe, jeg trenger jo ikke å reise jeg, som leser det du skriver!

Mer ønskes!

[Gandalf]

Where do we go?
Where do we go now?


Manchester!

Nei, ikke for å se på «some sweaty men running after a ball» eller synkronsvømming for herrer eller hva det nå er de bedriver. Rytmisk sportsgymnastikk for herrer, kanskje?

Nuvel, ikke det heller.

Nei vi har en engelsk leverandør som holder til i utkanten av Manchester, og vi skal dit og bivåne en Factory Acceptance Test (FAT) på et system de skal levere til oss.
Reisen går med SAS fra Flesland til Kastrup og så videre til Ringway. Og tilbake igjen, samme veien. Bare motsatt, selvsagt.
Opp før Fanden selv har fått snurren av tangotrusa, for flyet går klokken 6. innsjekk tax free og ombordstigning i gromflyet MD-80 går som smurt.



Knyttnevetesten bestås med glans.

Siden klokken er grytidlig (skulle vært en Lov mot dette!) er man litt trøtt av seg, se bare på min kollea her:



Vel oppe på level går det danske mannskap (kvinnskap) i gang med servering av morgenmad. Enkelt og grei, men vet det venter mer på gullstuen og neste legg, så legger ikke så mye merke til den.

Takk og pris for gullstuen, for om bord i A321 til Manchester serveres det Grevling:



Osten var etendes, dog. Det skal de ha.

Siden man er kunde, og skal overvåke leverandørens eksamen må man sette seg selv i dertil egnet modus. Så mens «Road to Hell» lekent kiler trommehinnene gjennom QC3 ene hensetter man seg selv i tuff guy modus, her skal intet gis ved dørene!



Got my game face on! (Sånn ser altså Gandalf ut)

Vel fremme på Ringway er det å hive seg i en taksameterbil og ta av sted til Ultra Electronics. Selv om vi begge har vært der før er det en del viderverdigheter ved å komme dertil. Manchester driver nemlig og bygger en bybane! Og tilliks med samme aktivitet i Bergen gir man jamt f** in alle andre enn seg selv, den hellige Bybane skal frem. Gater stengt, og flere gater stengt, og atter gater stengt. Stakkar sjåføren var fortvilt, men han slo av taksameteret ganske tidlig i labyrinten. Skulle likt å se et par av gutta i Bergen Taxi gjøre det…… as if.

Men omsider kom vi da frem…



Målet!

Første dag gikk rimelig greit, vi testet og koste oss, og fant bare en feil. Så alle var enige om at dette var så gøy at vi skulle fortsette dagen etter. God knall. Vi turte ikke å be om en taxi, en av gutta kjørte oss til Heald Green hvor vårt motell ligger. Greit sted å bo, grei pub med alle rettigheter og rimelig ålreit kjøkken. Så Gullstrupene ble vederkveget.

Dagen etter, same procedure as yesterday, taxi kjørte seg inn i labyrint, taksameter slått av, kom frem, testing, brede smil og undertegnelse av sertifikater. Nå er det bare å få elektronene hjem.

Tredje dag opprant, hjemreisedagen. Liker meg ikke særlig på Ringway, men grei nok plass å reise fra, og litt spennende metall er det jo å ta i øyesyn ovenikjøpet. Kanskje ikke så verst likevel.

SAS kjører Airbus 321 hjem igjen også, har intet i mot det. Men jeg vet at det venter en MD-80 lenger fremme.

Nå har jeg gleden av å presentere en «first» her på Flyprat. Det varme tøystykket skal påføres slik:



Remember, you saw it here first.

Mat fikk vi også, ikke Grevling denne gangen, men jeg husker ikke hva det var.

Kastrup.

Det er lenge siden jeg svor på at jeg aldri skal reise til og fra utlandet over OSL. Selvpining er ikke min greie, OSL er kun brukende dersom man har ærend til Oslo. Punktum. Kastrup, derimot, er en helt ålreit lufthavn å connecte gjennom. Bedre enn Frankfurt, bedre enn Schiphol, og Heathrow nevnes ikke en gang. Så etter litt lounging bestiges atter en gang en MD-80. My favourite etter MD-90 som SAS dessverre har kvittet seg med.
Også her fikk vi mat.



Den observante observerer vil ha lagt merke til totalt mangel på alkoholholdige drikker, slik blir det når reisen skal avsluttes som Fartøysjef på en rød Golf.

Med den nye Bergens sangen på ørene går det radig hjemover.



Lander på tiden, gjennom tax free for livsnødvendigheter, og så er det bagasjen. Den ja. Lurer på hvor mange priority tagger den skal måtte tapetseres med før det blir tatt hensyn til? Mine Damer og dere andre, dette får ikke Flesland til. Ikke innenlands, ikke utenlands. Og pri-tag eller ikke, det tar like fordømt lang tid! Men en ting skal de ha, når båndet starter er det en blid bergensjente som annonnserer «velkommen til Bergen, båndet starter» / «Welcome to Bergen, the conveyor is starting» Den har de ikke på OSL, nei! Bare pip-pip-pip. For shame.

Neste tur går til 's-Hertogenbosch, forresten.

Mvh,

[Discus]

Godt å se du ikke har sovnet bak klaviaturet, kjekt med en ny rapport!

[LN-MOW]

Originally Posted by Gandalf

Got my game face on! (Sånn ser altså Gandalf ut)

Er du i slekt med han Tøffe-Bill på History Channel, som jakter ufo'er?

[Gandalf]

Yuuuuuuuuuuup!

(ser i alle fall slik ut)

(nesten)