Brisbane (British Airways/Cathay Pacific/Qantas), Hong Kong (SAS) og Tokyo (SAS)

[737-405]

Heihei forumister!

Det begynner å bli en stund siden siste rapport, så da tenker jeg det er på tide å bidra med skriverier igjen. Denne rapporten tar for seg 3 interkontinentale flyturer i løpet av høsten 2015 med detaljert reiserute beskrevet nedenfor. I tillegg til bilder fra flyturene har jeg lagt ved bilder fra de respektive destinasjonene som er besøkt. Riktig god lesning og kom gjerne med kommentarer/innspill

Brisbane

SAS SK 262 Bergen (BGO) – Oslo (OSL), Boeing 737-683
SAS SK262 Bergen (BGO)-Oslo (OSL), Boeing 737-683
BA BA767 Oslo (OSL)–London (LHR), Airbus 320-232
BA BA27 London (LHR)–Hong Kong (HKG), Boeing 777-36N
CX CX103 Hong Kong (HKG)–Brisbane (BNE), Airbus 330-343
QF97 Brisbane (BNE)-Hong Kong (HKG), Airbus 330-303
BA BA26 Hong Kong (HKG)–London (LHR), Airbus 380-841
BA BA762 London (LHR)–Oslo (OSL), Airbus 319-131
SAS SK263 Oslo (OSL)–Bergen (BGO), Boeing 737-705


Hong Kong

SAS SK898 Bergen (BGO)-Stockholm (ARN), Boeing 737-683
SAS SK963 Stockholm (ARN)–Hong Kong (HKG), Airbus 330E
SAS SK964 Hong Kong (HKG)–Stockholm (ARN), Airbus 330E
SAS SK491 Stockholm (ARN)–Oslo (OSL), Boeing 737-7BX
SAS SK281 Oslo (OSL) – Bergen (BGO), Boeing 737-683


Tokyo

SAS SK262 Bergen (BGO)-Oslo (OSL), Boeing 737-683
SAS SK1467 Oslo (OSL)–København (CPH), Boeing 737-883
SAS SK983 København (CPH)–Tokyo (NRT), Airbus 340-343
SAS SK984 Tokyo (CPH)–København (CPH), Airbus 340-34
SAS SK1468 København (CPH)–Oslo (OSL), Boeing 737-883
SAS SK287 Oslo (OSL)–Bergen (BGO), Boeing 737-683

[737-405]

Bergen-Oslo-London-Hong Kong-Brisbane-Hong Kong-London-Oslo-Bergen:


Først litt bakgrunnsinformasjon om turen. Billetten til Australia booket jeg i starten av september med avreise i midten av oktober hos British Airways gjennom ett av deres salg i Business Class.
Turene mellom Bergen og Oslo går i SAS GO, mens tur/retur Oslo-Brisbane ble booket i Business med henholdsvis British Airways (Club World), Cathay Pacific (Business) og Qantas (Business).

For flygningen London-Hong Kong reserverte jeg sete 15A, mens jeg smalt inn en reservasjon for sete 53A i 2.etasje på BA sin Airbus 380 for returen Hong Kong-London (hadde ikke status hos BA før denne turen). Turen gav meg sølvkort hos British Airways samt et godkjent antall Avios som kunne benyttes til bonusreise.


SK 264 Bergen-Oslo LN-RRX Sete 10A SAS GO

For første gang på lange tider sjekker jeg inn bagasje på Flesland og sender den fint avgårde selv litt over klokken 10. Søndag formiddag er en roooolig tid på BGO, tar en søndag formiddag anyday over en mandag morgen. Jeg er den eneste i Fast Track og finner meg et ledig bord i nærheten av gate 29 som er stedet for dagens SK 264.

Det blir den andre turen med LN-RRX som heter «Ragnfast Viking», forrige gang var i april fra Oslo til Bergen.
Maskinen kommer inn før oppsatt rutetid fra Oslo. Prioritert ombordstigning annonseres, men overholdes i mindre grad. Tre damer i besetningen på denne flygningen, to litt eldre og en yngre svenske.

Beinplassen er i verdensklasse. Sete 10A slår sjeldent feil.



Schnakkes Bæææærgen, skal fly noen kilometer før jeg er tilbake hos deg igjen.




Alle er i godt humør denne formiddagen, og kabinen er nesten fullsatt. Heldigvis fungerer seat block for meg og midtsetet forblir ledig. Vi tar av fra rullebane 17 mot syd og drar den obligatoriske venstresvingen.



Jeg spør etter en smoothie fra vognen, og purser kommenterer at hun vet hvem jeg er med et smil om munnen. Dette er første gangen jeg slipper å trekke frem Diamant-kortet. Her synes jeg SAS har gjort store forbedringer siden fordelen med gratis drikke ble innført. Pluss i boken og smil rundt munnen, WOOOOHO!



Ragnfast Viking dumper ned på Tåkemoen noen minutter før oppsatt rutetid og kolliet mitt kommer som ett av de første på båndet.


BA 767 Oslo-London G-MIDS Sete 2A Club Europe


Etter overnatting hos en kamerat og en dag på kurs i hovedstaden, settes endelig kursen mot i 14-draget Gardermoen og turen starter for alvor. I innsjekken dedikert til Club World er det ingen kø, og den trivelige karen i skranken sender av gårde bagasjen hele veien til Brisbane.
Jeg er meget fornøyd med at agenten klistrer på alt han kan av tagger med «Short connection Heahtrow» og «Priority».

I sikkerhetskontrollen er det noe kø, da British Airways ikke har Fast Track å tilby ved OSL enda (men selvfølgelig har de det nå as we speak, så pluss i boken). Det blir også et kvarters tid i OSL-loungen, men middag venter om bord og jeg sparer min sult/tørst til dette.

Som hardbarket fan av registreringer følger jeg med på radaren hele dagen og ser at dagens avgang opereres av G-MIDS, en av maskinene som tidligere fløy for BMI. Maskinen kommer inn på oppsatt rutetid fra London.

Ombordstigning starter omtrentlig 16:40 fra gate 50 og noe, og gjengen fra Menzies annonserer prioritet ombordstigning.

Jeg kommer meg om bord blant de ti første passasjerene og CSM ønsker velkommen i døren.
Veien til rad 2 er kort som alltid.

Beinplassen er såvidt bestått, men med ledig midtsete blir det sjeldent feil.




Jeg tenker at jeg uansett er privilegert som skal reise verden rundt. BA stiller med skikkelig bord i midten også! Selv med syv rader CE på dagens avgang får jeg treseteren for meg selv. De aller fleste andre får en kamerat å dele treseteren med, bortsett fra meg og gullkortinnehaverne på rad 1 (bagasjetaggene avslørte de). Belegget bakover i bussen ser ut til å være meget bra, basert på alle folkene som forsvinner bakover i maskinen.



Et par minutter etter oppsatt rutetid får maskinen tillatelse til å pushe ut, og herr Captain på klingende britisk melder om 1 time og 50 minutters flytur nedover til den britiske hovedstaden.

Jammen kommer vi oss ikke i luften med det klassiske brølet fra en luftbuss.



Været denne mandagen i hovedstaden har ikke vært noe å skryte av, men over skyene skinner solen som alltid.



CSM og flyvertinnen fyrer opp serveringen til oss som sitter i Club Europe. CSM spør: "Mr. 737-405, what would you like to drink this afternoon?". Standarden er dermed satt for resten av turen.

Siden man først er på ferie og langtur, ber jeg vennlig om en champagne og et glass vann. Nå er det kos på tur!



Champagnen smaker bra sammen med nøttene som serveres. Dog har de ikke varme nøtter, men dette her er mer enn bra nok for en tur på omtrentlig to timer innad i Europa.

CSM fortsetter med bruken av etternavn, og jeg kan ikke annet enn å like det. Han kan enten by på kylling eller sjømat (scampi) for overfarten. Jeg velger kyllingen og den ser slik ut. I etterkant har jeg lest mye bra om scampi-retten her på forumet, så der tok etterpåklokskapen meg igjen.



Uansett, det hele smaker godt over gjennomsnittet. Selvsagt byr britene på påfyll både når det kommer til te og kaffe. En kopp te er fristende, særlig når tekoppen er i skikkelig porselen.

Etter hvert begynner vi å nærme oss London og min første landing på Heathrow (definitivt en skandale at jeg ikke har kommet meg til LHR tidligere, kun LGW).



Oh dear Captain kommer over høyttalerne for å fortelle at det er noe kø på vei inn mot Heathrow, og etter en 20 minutters sirkling dumper vi ned på fast grunn relativt behagelig.

Heldigvis slipper vi den lengste takseturen og ankommer gate kun et par minutter etter oppsatt rutetid. Jeg tar farvel med CSM og flyvertinnen fremme i galley, finner veien mot transfer, gjennom security uten noe særlig kø og peiser videre mot Galleries South.

[737-405]

BA 27 London-Hong Kong G-STBB Sete 15A Club World

Etter noen gode timer i loungen med aktivitet på sosiale medier og inntak av to små Fanta, er det tid for å innta de større maskinene på turen.
På grunn av at det er såpass folksomt i loungen, blir det ingen bilder herfra. Dagens BA 27 til Hong Kong står oppført fra gate C65. Jeg sitter i loungen i terminal A, og tar toget for å komme meg utover til gaten min. Tidligere i 2015 har jeg fløyet både 777-200 og 777-200 ER. Nå kommer anledningen til å teste storebror selv. Damen for anledningen er G-STBB som er nummer to i rekken av 777-300 maskinene til British Airways med leveringsdato 31.08.2010.


Et par minutter etter at jeg ankommer gateområdet starter prioritert ombordstigning. Her er det nøye kontroll slik at ingen andre lurer seg om bord. Jeg er blant de aller første om bord og en trivelig flyvert ønsker velkommen i døren sammen med en kvinnelig kollega.

Veien til 15A er ikke særlig lang og relativt kjapt kommer champagnen på plass.




Setekontrollen ser relativt frisk og fin ut etter fem år med bruk.





Før vi pusher ut fra gate kommer kapteinen over høyttalerne for å fortelle om dagens rute og en flytid på 11 timer og 30 minutter mot Hong Kong. Imponerende nok er G-STBB fullsatt i samtlige klasser denne kvelden. Etter en ikke altfor lang taksetur skyver vi bortover rullebanen, og jeg konstaterer at det er trøkk i 77W under take-off.


Setebeltet slukkes når vi når 10.000 fot og jeg tester ut setet.




Når jeg sier at det er helt fullsatt, er det med et lite forbehold. Sete 15B ved siden av meg står ledig fordi motoren som kjører setet opp og ned er ute av drift. Det gir selvfølgelig en stor glede å ikke ha en setekamerat ved siden av når turen bikker over 11 timer. På den andre siden burde jeg gjerne tenkt over at dette kunne ha konsekvenser for mitt sete. Mye KRØLL skal det bli også.


Før de starter serveringen forsøker jeg å kjøre setet ned i liggende posisjon. Det skjer absolutt ingenting og NULL respons fra setet. Litt småsvett kjører jeg samme øvelsen igjen, dog med samme nedslående resultat. F***, sittende oppreist til Hong Kong var ikke en del av planene mine.
En av flyvertinnene går forbi og hun heter Fru Purser for å bistå. Purser kommer bort til setet mitt, forstår problemet og beklager på det aller sterkeste. Hun sier at hun gjerne vil flytte meg til First, gi meg en flaske champagne eller hva annet det måtte være. Eneste haken er at First er fullbooket (som alle andre seter i flyet) og at champagne ikke hjelper stort i et oppreist sete. Selv om BA gjør sitt ytterste for å beklage, kjenner jeg at humøret er elendig nå. 11 timer og 30 minutter uten å kunne legge setet flatt er langt ifra optimalt. Purser lover imidlertid at to av hennes kollegaer skal se på setet en siste gang før det er leggetid.


Over til serveringen. Siden denne avgangen går nokså sent på kveldingen (22:00 britisk tid), er de raske med drikken og nøttene. I frustrasjonen glemmer jeg å ta bilde av menyen, men dette er en fransk hvitvin sammen med nøttene.



Forretten kommer nokså kjapt på bordet. Her velges det salat sammen med en slags soppstuing. Salaten smaker gjennomsnittlig, mens denne soppstuingen ikke faller helt i smak hos meg.








Resten av måltidet tar jeg ikke bilder av, som skyldes en kombinasjon av trøtthet, irritasjon og spenning i om setet faktisk kan lirke seg ned i liggende posisjon. Med en eneste gang måltidet er avsluttet, kommer flyverten som ønsket velkommen i døren og en smilende flyvertinne for å hjelpe. Mens flyverten presser seteryggen intenst og flyvertinnen tukler med den elektriske boksen til setet, går det mirakuløst nok ned i liggende posisjon. TAKK for at dette ordnet seg.

Fra mitt ståsted er Club World-setene gode å sove i, og jeg får gode 7-8 timer på puten. I nattens mulm og mørke knipser jeg et bilde av kabinen.




Selve Club World-setene ved vinduet gir godt med privatliv. Jeg vil dog ikke anbefale midtgangssetene, der ligger du bra på utstilling. På 77W er nok de to setene i midten ideelle for par som vil stirre intenst på hverandre gjennom en hel tur. Ellers er det kun én ting å si; STYR UNNA disse!



Snart er det tid for frokost og hva er vel bedre enn å våkne til en utsikt som denne?




Setet fortsetter å lage problemer for meg. Nå som det er tid for frokostservering vil det ikke gå opp i sittende posisjon. Dermed blir det bespisning av frokost sittende i et liggende sete. Kan ikke anbefales for de som vil prøve. Hong Kong nærmer seg med stormskritt.



Beklager det uskarpe bildet av frokosten, men her er det mye fett og det eneste som frister meg er potetene. Resten blir liggende igjen på fatet. De skal ha pluss for et bredt utvalg av brødsorter og en knallgod smoothie.
Etter frokosten kommer den samme flyverten og flyvertinnen for å fikse setet mitt. Setet går opp, men det vil likevel ikke la seg havne ned i take-off/landing posisjon. Dermed må jeg sitte på klappsete med kabinbesetningen i galley. En morsom kuriositet om ikke annet, så drister til å kalle det et hell i uhell. Her har dere bilde av problembarnet:




Vi tar bakken på rutetid i Hong Kong og får en nokså grei taksetur inn til gaten. Jeg takker besetningen for en fin tur på tross av problemene med setet mitt. British Airways leverer meget god service etter min smak.

[737-405]

CX 103 Hong Kong-Cairns-Brisbane B-LAC Sete 17K Business

Siden turen går videre til Australia, må man gjennom en sikkerhetskontroll til transfer og deretter opp en rulletrapp for å komme til gatene. Det blir en solid gåtur før jeg finner en Dragonair-lounge. Damen i resepsjonen i lounge kan fortelle meg at det er B-LAC som skal stå for transporten til Brisbane.
Maskinen kommer inn fra Kuala Lumpur denne ettermiddagen. Jeg tar en Cola i loungen for å holde meg våken og ellers sjekker ut radaren for å studere maskinene inn/ut fra HKG. Ombordstigning starter en halvtimes tid før oppsatt avgang med skikkelig prioritert ombordstigning.

Den kvinnelige kabinsjefen ønsker velkommen i døren sammen med hennes kollegaer. Setet mitt for overfarten er 17K. Dette setet er definitivt det beste jeg har forsøkt noensinne, WOOOW.

God plass til å ha både mobil og nettbrett liggende på lading.



Kontrollpanelet er oversiktlig og forståelig.



Ett av de beste elementene med setet er lengden på over 2 meter når man feller det ned til en seng. Ottomanen er i perfekt avstand for oss som er 1,84 på sokkelesten eller over.





Besetningen er raskt på pletten med velkomstdrikke. Flyvertinnen tiltaler meg ved etternavn og det gir en personlig touch på opplevelsen. Denne gangen går jeg for Cathay Pacific sin signaturdrink Cathay Delight, dog er den uten alkohol.



Skjermen er det lite å utsette på. Den er både stor, har gode kontraster og det er et bredt utvalg av både serier/filmer om bord.



I cockpit sitter det to australske piloter som lover en flytid på 6 timer og 40 minutter ned mot Cairns. Fem minutter etter oppsatt rutetid pusher vi ut fra gate og takser til rullebane 7R der vi tar av 19:38 lokal tid i Hong Kong.
Det tar ikke lange stunden før besetningen kommer rundt med drikkevognen, og jeg går for en Pacific Sunrise etter anbefaling fra fru Purser. Alle om bord tiltaler meg med etternavn og spør hvordan de kan uttale navnet mitt best mulig. For en bergenser er dette en helt fascinerende opplevelse.



Til forrett er det kjente saker på menyen, nemlig laks, scampi og salat i tillegg. Det hele smaker glimrende sammen med en fransk hvitvin og varme hvitløksbrød som man kan plukke fra brødkurven.







Purser kommer forbi og lurer på om maten smaker bra. Hun ser at glasset med Pacific Sunrise er tomt, og tilbyr å komme med en ny. Hvordan kan man si nei til slikt?



Neste ut er hovedretten og her velger jeg den australske biffen. Med både Pacific Sunrise og hvitvin er det mer enn nok alkohol i omløp, så jeg står over påfyll av vin. Biffen er en av de bedre i luften og tilbehøret holder en høy standard.



Etter hovedretten er undertegnede så trøtt/sliten/brisen at jeg sovner helt frem til frokostserveringen før landing i Cairns er over.
Med landing 04:20 lokal tid i Cairns blir det hardt med en tur ut av flyet, men med servicenivået til Cathay går alt greit.

Jeg er en av de første ut av maskinen, takker pent purser for turen og finner veien mot sikkerhetskontrollen.

[737-405]

Her er det kun et par andre passasjerer fra samme flight foran meg og sikkerhetskontrolløren er vennligheten selv når hun spør om jeg har gått gjennom body scanner før.

Etter noen turer til USA er body scanner velkjent og en annen dame sjekker håndbagasjen for eksplosiver.

De har en aldri så liten lounge i Cairns der jeg oppdaterer besøket og forsøker intenst å få oppdateringer på nettet (treigt ja).

Omtrentlig 05:20 lokal tid starter ombordstigning fra gate 4 med en artig kvinnelig gateagent.
Hun spøker med at jeg bør ta meg en løpetur til gate 1 og tilbake igjen grunnet den lange reisen. Det er gøy med folk som kan slå av en spøk tidlig på morgenkvisten.

Vel ombord i B-LAC igjen hilser halve crewet meg velkommen og den ene flyverten følger meg (!) hele veien ned til sete 17K. For en service!

To australske piloter igjen i cockpit lover en flytid på 1 time og 40 minutter ned mot Brisbane.

Vi pusher ut omtrentlig fem minutter etter oppsatt rutetid, snur ved enden av rullebanen og tar en kraftig take-off med lite folk om bord.

Australia viser seg fra sin aller beste side.






Selv på 1 time og 40 minutter er det mulig å servere full pakke.
Her kan dere selv se fra menyen hva Cathay byr på for denne strekningen.














Noen minutter etter oppsatt rutetid parkerer vi ved gate i Brisbane, der det ironisk nok regner for anledningen. Jeg er førstemann ut av flyet, men dessverre er det en haug av kinesere i immigration som gjør at jeg blir stående i 45 minutter. Bagasjen kommer hel frem på båndet og en lang utreise er over.

Noen bilder fra oppholdet på Gold Coast:

Relativt greie strender de har.



Hei på deg, mister kenguru



Q-Tower, her får man virkelig testet høydeskrekken.

[Upsaker]

Flott start, gleder meg til å lese videre. Kunne du ikke sittet i 15B på vei ned til HKG?

[737-405]

QF 97 Brisbane-Hong Kong VH-QPJ Sete 1A Business

Først et par ord om innsjekkingsprosessen til Qantas over nettet, for her har mange selskaper noe å lære.

Under innsjekk går det an å velge både forrett og hovedrett for flighten. Qantas har utfyllende beskrivelser for alle alternativene de serverer om bord.
Jeg foretar mine valg og lagrer dette. Det som virkelig gjør at dette fungerer bra er at flyvertinnen kommer rundt i starten av flighten for å sjekke at man vil ha de samme valgene.

Dagens maskin for overfarten er VH-QPJ. Maskinen kommer inn dagen i forveien fra Tokyo, og har overnattet i Brisbane før min flight står på programmet.

Opprinnelig står avgangen oppført med den nye kabinen (akkurat samme seter som nye SK Business), men skiftes til gammel kabin på innsjekk dagen i forveien. Jeg som trodde at uflaksen min på denne turen var brukt opp, men tydeligvis ikke.

Qantas har Fast Track både når det kommer til sikkerhetskontrollen og passkontrollen i Brisbane. Dette går langt hurtigere i Fast Track, noe som fører til mer tid i loungen. Pluss til Qantas for et solid organisert opplegg på bakken.

Loungen er imidlertid ikke noe å skryte over. Med fly både til Hong Kong, Los Angeles og Tokyo er den helt fullstappet. Jeg dropper derfor å ta bilder, og sitter en halvtimes tid på nettet før tiden er moden for å bevege seg mot gaten. Jeg skal aldri mer klage på at gullstuene på Gardermoen eller Kastrup er fullstappet, for ingenting slår dette her. Særlig når en australsk mann sitter med beina (!) på bordet. Da kjenner jeg at det bikker for meg (akkurat som når amerikanere tar føttene oppi sofaene på Galleries South).

En meget pen Virgin Australia 777.



Ombordstigning skal foregå gate 80 denne solrike formiddagen i Brisbane. VH - QPJ kan skimtes til venstre i bildet.



En hyggelig flyvertinne ønsker meg velkommen i døren og peker veien til sete 1A.

Den gamle Business-kabinen til Qantas har definitivt sett sine beste dager, men det skal duge for 8,5 timer mot Hong Kong.
Purser Lucas kommer rundt med drikkebrettet før vi pusher ut fra gaten. Qantas har ingen champagne, men noe sprudlende som iallfall ligner på champagne.



Lucas og hans kollegaer leverer en fantastisk service på turen til Hong Kong.

Beinplassen er helt akseptabel, mer enn nok for meg på mine 1,84. Ellers går setet like langt ned som gamle SK Business og setene der.




Skjermene har definitivt sett sine beste dager. På en dagflygning er det imidlertid tilstrekkelig med Bose QC 25, Spotify og god musikk lastet opp for noen timer.



Vi får pushe ut på rutetid, og et par maskiner tar av før det endelig er vår tur. En klassisk 330-take off dette her, men vi kommer oss nå opp i luftlagene etter hvert.



Det er ikke bare kysten av Australia som er vakker, generelt er det et spennende og pent land synes jeg. Definitivt en plass som skal besøkes flere ganger!



Akkurat som i SK Business ligger det klar vannflasker til hver passasjer. I sin velkomsttale opplyser Lucas at gjengen bak i økonomi er velkommen til å spre seg utover, noe som tyder på et lavt belegg. I Business er det kun ett sete ledig, og jeg har en kinesisk sidemann på denne flighten.



Besetningen ruller ut serveringen mens det rister godt i luftrommet på veien nordover mot Hong Kong. Dette er ikke den beste nøtteblandingen jeg har smakt, men det glir ned. Jeg får egentlig assosiasjoner til amerikansk innenriks med denne her.



Så er det tid for den beste retten på denne flighten, nemlig laks. En meget god sammensetning med kremost, laks og salat. Varmt brød ved siden av trekker opp helhetsinntrykket. Purser Lucas kommer flere runder med brødkurven, men det holder med ett stykke for meg.

[737-405]

Deretter er det hovedretten som står for tur. Den består av kylling, asparges, tomater, sopp, squash og ris. Fra mitt ståsted blir denne vel enkel, og med en saus som er for sterk for min gane.



Heldigvis vanker det is til dessert slik at ganen kan få roe seg etter sausen fra hovedretten. Vaniljeis slår aldri feil og det gjør det heller ikke denne gangen. Purser Lucas er rask med å rydde bordet slik at setet kan kjøres ned i hvileposisjon for noen timer hos Jon Blund.



Det er godt med turbulens oppover mot Hong Kong, og det er flere perioder der vi blir bedt om å sitte med setebeltene fastspent. Kabinbesetningen er veldig påskrudd gjennom hele turen, med jevnlige tilbud om mer drikke, snacks eller om vi trenger noe mer. Servicemessig vil jeg si at Qantas holder god stand både sammenlignet med British Airways og Cathay Pacific.

Halvannen time før landing kommer besetningen rundt med servering nummer 2. Her kan vi velge mellom diverse småretter, som dog serveres i hvite pappesker (type take-away nudler). Dessverre lever ikke dette opp til standarden fra forrige måltid, men det finnes mat i loungene på HKG.

VH-QPJ tar bakken noen minutter før oppsatt rutetid. Jeg slår av en prat med Lucas før avstigning, prater om videre reiseruten og får et håndtrykk før jeg forlater maskinen.

[737-405]

BA 26 Hong Kong-London G-XLEA Sete 53A Club World

G-XLEA er dronningen for nattens overfart til den britiske hovedstaden.

Det kribler ekstra i magen min for denne turen, da det blir min aller første tur i en Airbus 380. Fra før av i 2015 har jeg fløyet 747, 777-200, 777-200 ER og 777-300 ER. Nå er det på tide å fly den største av de største.

Maskinen taues noe sent inn til gate og klokken bikker over 22:00 lokal tid før den kommer inn fra remote parkering.

Ombordstigning denne kvelden foregår fra gate A15.
For at boarding skal gå så fort som mulig, stiller de med hele tre gangbroer til britene.

Det er alltid en majestetisk følelse å gå opp i andre etasje i et fly, og slik føles det denne gangen også.
Om det skulle være noen tvil er det full prioritert ombordstigning med egne køer for de respektive klassene. Kapteinen annonserer en flytid på 12 timer og 40 minutter mot London denne kvelden.
Litt etter rutetid tasser vi fra gaten og får en mektig take off. Belegget i den fremre Club World-kabinen er omtrentlig 90 %. Resten av belegget i de forskjellige klassene aner jeg ikke.

Et mektig syn å se ned på disse to når man brenner ut fra Hong Kong.




For dere som skal fly British Airways sin Airbus 380. Jeg kan på det sterkeste anbefale sete 53A på Upper Deck. 1) Fordi du slipper å gå over sidemannen/sidekvinnen sine føtter på vei inn og ut. 2) Fordi setet er såpass langt vekke fra galley at du slipper både støy og lys. En skikkelig real kosekrok med andre ord.



Sammenlignet med Boeing og deres 747 er ikke hyllene nede like romslige, men det er plass til både Bose og pysjamas.







Siden dette er en flygning der folk har planer om å sove, er besetningen kanonraske med å starte serveringen. Først kommer en hyggelig flyvert med den varme kluten til meg.





Det er lenge til bilen venter på Flesland. Flyverten fyrer opp champagnen og kommer med nøttene i samme slengen. Jeg kommer ikke halvveis før glasset fylles opp igjen med bobler. Langt over godkjent service fra BA her.





Forretten kommer straks nøttene er unnagjort. Dette er en av de bedre forrettene jeg har smakt på et fly. Kamskjellene smaker bra, og sushien er enda bedre. I tillegg noterer jeg meg at de er raske til å rydde av individuelt og tilpasser tempoet i måltidet til hver enkelt passasjer. Det gjør at jeg føler meg godt ivaretatt.



Neste ut er hovedretten. Her er det ikke mye å velge mellom selv om jeg sitter i den fremre kabinen. Pasta er det beste gjenværende alternativet. Dessverre både ser denne kjedelig ut og smaker kjedelig. Dog en helt grei rett å sove på i stedet for en tung biff.





Før lalletid kommer flyverten med desserten. Dette er en eple-og karamellkake med karamellsaus. Du kjenner at den er serieprodusert, men sausen trekker opp helhetsopplevelsen.



Deretter rydder flyverten vekk raskt, setet legges ned i sovestilling og det blir godt over åtte timer på puten.
Jeg våkner opp før det er frokosttid med omtrentlig to og en halv time igjen til London. Min beste natt om bord et fly uten tvil! Lang flytid gjør at man virkelig får slappet av. I tillegg er setet såpass komfortabelt at man klarer å sove uten problemer.

BA sparer ikke på kruttet når det kommer til frokosten. Først kommer gjengen om bord med en runde velsmakende smoothie, frisk frukt og alle mulige bakevarer, samt kaffe og te.



Neste runde byr på forskjellige valgalternativer av varm frokost. Et britisk flyselskap bør ha god engelsk frokost slår ned som den første tanken. Eggerøren og potetene får godkjent, mens jeg styrer unna pølsen og soppen.



Det beste med British Airways sin 380 er imidlertid toalettene i 2.etasje. Selv SK sine toaletter er små i forhold. Her kan du både danse, skifte og virkelig glemme alt som heter trange flytoalett.








Godeste herr Captain tar oss trygt ned på bakken ca ti minutter før oppsatt rutetid. Jeg spaserer fra C-gatene der vi ankommer og til Galleries North. Med en herlig jetlag er jeg førstemann inn i loungen klokken 05:00 britisk tid.

[737-405]

BA 762 London-Oslo G-EUPN Sete 3A Club Europe

Etter noen gode timer i Galleries North er det tid for den nest siste flighten på denne turen.
Dagens BA 762 står oppført fra gate A20, som heldigvis er en kort spasertur fra loungen. Maskinen for overfarten er G-EUPN som har fått de nye setene installert.

Britene er gode på prioritert ombordstigning. Denne starter nøyaktig klokken 07:25. Purser ønsker velkommen om bord i døren og jeg dumper ned i sete 3A. På dagens flygning er det 5 rader med Club Europe. Baki bussen er det nærmest helt fullt da de har problemer med å få plass til all håndbagasje.



Alltid kjekt å se mange British Airways-maskiner som pryder bildet på Heathrow.



Vi pusher fra gate akkurat på oppsatt rutetid, men som vanlig er det kø for å ta av. På turen bortover til rullebane 27 L skimter jeg en rekke flotte maskiner som 747, 777, 380, 757 og mer. Heathrow er virkelig mekka for oss som er glad i fine maskiner!



Cabin service manager er meget hyggelig på denne turen. Han bruker ikke etternavn som kollegaene på turen nedover, men kjører likevel "Sir" hver gang han snakker til meg. Jeg tar nok en gang den engelske frokosten for å holde matchvekten.



Ellers er det en hendelsesløs tur, og vi parkerer ved gate 49 omtrent eksakt når klokken slår 11:00 på Tåkemoen (og ja, denne gangen er det tåke ).

Prioritert bagasje fungerer utmerket, og på kun få minutter er begge kolliene i mine hender.

SK 263 Oslo-Bergen LN-TUF Sete 11A SAS GO

Det er ikke mye jeg husker fra denne turen, men avgang er fra gate 26 på OSL. For en gangs skyld er innenlandsloungen nokså folketom, noe som er fint midt på dagen.

Med en bergensk purser som sjef i kabinen triller vi ut før rutetid. Nødutgang, sete 11A og ledig midtsete takket være Diamant-kortet er en vinnerkombinasjon.

Ti minutter før rutetid lander vi på BGO og unge lovende kan trille rolig hjemover i bilen for en tidlig kveld.

[737-405]

Bergen-Stockholm-Hong Kong-Stockholm-Oslo-Bergen:

Litt bakgrunnsinformasjon om denne turen er på sin plass. I slutten av april 2015 kjørte SAS et av de berømte salgene i SAS Vip GO på langdistanse. Dermed kunne man få overnevnte reiserute til pene 2965 NOK tur/retur. Det var et tilbud som man ikke kunne motstå, og dermed ble det booket en tur fredag-søndag sammen med to turkompiser.

På utreisen la jeg inn poengoppgradering på forhånd til SAS Plus for ARN-HKG, Optiontown på BGO-ARN, mens jeg la inn Optiontown til SAS Plus for hele hjemreisen (HKG-ARN, ARN-OSL og OSL-BGO).

SK 898 Bergen-Stockholm SE-DNX Sete 2F SAS Plus


Forbigås i stillhet. Sete 2 F med ledig treseteren for meg selv og landing et par minutter før oppsatt rutetid.

SK 963 Stockholm-Hong Kong LN-RKR Sete 27A SAS Plus

Endelig er det tid for å teste den nye ruten til bolaget til Hong Kong, og attpåtil i nye LN-RKR. Ombordstigning kommer noe sent i gang. Omtrent 20 minutter før oppsatt rutetid finner jeg mitt sete 27A i SAS Plus for overfarten. Vingene er fine og rene til godeste "Tore Viking".



Dette er første gang jeg flyr SAS Plus i den nye kabinen. Beinplassen er godkjent den når man er 1.84 på sokkelesten.



Slik ser kabinen ut i 330E. På denne avgangen er både Business og GO helt fullsatt, mens det er to-tre ledige seter i Plus. Ett av disse ledige setene er ved siden av meg. Jeg sender en stille takk til Diamantkortet og er godt fornøyd. Den svenske kapteinen melder om en flytid pålydende 10 timer og 10 minutter ned mot Hong Kong.





Litt etter rutetid kommer vi oss i luften. For de som lurer, så er det markant bedre akselerasjon i 330E enn i de vanlige 330-ene til SAS. Etter hvert kommer vi oss oppover i skylaget og himmelen viser seg fra sin beste side.




Internett fungerer utmerket når dette slås på over 10.000 fot. Merk dog at forbindelsen ikke er tillatt i kinesisk luftrom og at dekningen over Mongolia er av tvilsom kvalitet. Purser presenterer dagens servering, og damene som serverer i Plus/GO kommer relativt raskt i gang med drikkeserveringen. Jeg går for litt sprudlevann (den musserende varianten til SK) og Mikkeller sammen med nøtteposen.




Så kommer ankepunktet mot SK på denne flighten. Fra drikken serveres hos meg går det over én time til maten er på bordet. Det er i lengste laget når målet er å få noen timer søvn på øyet før landing i Hong Kong. Om ikke annet gir ventetiden anledning til å teste ut underholdningssystemet. Utvalget av filmer er innafor;



Jeg får også med meg solnedgangen sammen med winglets.



Maten dukker opp etter hvert. Dagens to alternativer er enten klassikeren hos SK, Biff Lindstrøm, eller en lakserett med pasta. Jeg forsøker å leke sunn og går for laksen denne gangen. Hva skal man si? Relativt middelmådig og med fordel kunne porsjonen vært større. Sammen med mer musserende blir det likevel en grei opplevelse.



Etter matserveringen begynner praten med en svenske over midtgangen. Han henter velvillig mer musserende til meg og GT til han, så med andre ord fri børst i SAS Plus om det skulle være tvil.

Selv med pleddene fra Business er det vanskelig å finne en komfortabel sovestilling i disse setene. Det blir maks halvannen-to timer på øyet før frokostserveringen starter. Ikke det beste bildet på grunn av mørket i kabinen, men dessverre smaker frokosten under pari. Både smak og mengde kunne her vært bedre.



Ned mot Hong Kong er det skyer, og det føles på grensen til rart å være tilbake i Hong Kong kun et par uker etter turen til Australia som omtalt tidligere i rapporten.

Bilder fra oppholdet i Hong Kong:

Obligatoriske Victoria Peak.



Tydelig inspirert av britene.



Nydelig utsikt nede i havnen på kveldingen.

[737-405]

SK 964 Hong Kong-Stockholm LN-RKS Sete 20D SAS Plus

Fordelen med å ta helgetur til Hong Kong er at man er sikret begge 330E i loggen med mindre det oppstår noe teknisk. Siden LN-RKR stod for transporten på vei nedover, er det dermed duket for LN-RKS på hjemturen.
En nevneverdig introduksjon til hvordan jeg havner i SAS Plus på denne turen. OT legges inn til 225 Euro, men jeg får avslag på denne forespørselen.

Kvelden før avgang tikker det imidlertid inn en e-post fra SAS med gratis oppgradering fra GO til Plus grunnet Diamant-statusen min. LN-RKS får seg en times forsinkelse ut fra ARN grunnet slotrestriksjoner, og vi vet før vi legger oss i Hong Kong at flyet vil bli forsinket.

Morgenen etter trapper vi opp tidlig foran SK sine skranker. Resten av reisefølget forsøker seg på cash upgrade, men det virker ikke som kineserne har kontrollen på dette. Her er ingen Fast Track, hverken i immigrasjon eller sikkerhetskontrollen. Uansett kommer vi oss gjennom i skapelig tid.


Frithiof Viking står klar for å frakte oss hjemover. Det er noe spesielt med å se SAS-maskiner i det store utland, og dette gangen er intet unntak.



Hong Kong Airport byr på fri Wifi, noe som er praktisk ved gaten. Jeg benytter seteruletten til å kapre sete 20D og en treseter for meg selv. Ombordstigning starter fem minutter etter oppsatt rutetid med egne køer for henholdsvis GO og Plus/Business/statuskunder. Besetningen er akkurat den samme som på utreisen, noe som gjør det hele ekstra morsomt. Purser smiler bredt og slår av en prat med meg. Resten av besetningen er ikke like interesserte. Beinplassen er langt bedre her enn i 27A:




En treseter for seg selv gjør 10 timer og 40 minutter flytid til en lek.




Etter en grei kø for take off, er det endelig vår tur. Igjen er det bra trøkk i den godeste 330E som gjør at vi kommer oss hurtig oppover i skylaget. For øvrig er avgangen fullsatt i Business, i Plus er 40 av 56 seter tatt mens det i GO er omtrentlig 95 % belegg. På rad 20 blir det fort kaldt, og jeg henter ned pleddet fra hyllen.
Det er ingen tvil om hvilken klasse man flyr når dette viser på veggen.



Besetningen er langt raskere ut med drikkevognen nå sammenlignet med utreisen til Hong Kong. Dessverre er det ikke alle flyvertinnene som har en god dag på jobben, men de som betjener meg er blide og hyggelige. Til måltidet velger jeg å gå for en Carlsberg, den berømte smoothien og en Sprite.



Maten kommer raskt på bordet, og er et helt greit måltid etter min smak. Til forrett er det en salat med kylling, agurkbiter, raspede gulrøtter og en merkelig dressing. Hovedretten består av biffskiver, fløtegratinerte poteter, sukkererter og gulrøtter. Kjøttet smaker ikke mye, men likevel helt klart godkjent for å være Premium Economy-produkt. Desserten er en terte med sitronsmak. Den pirker jeg så vidt i og lar resten være.









De kommer også flere runder med kaffe og te, noe som er fint. Når bordet ryddes, er det bare for meg å finne en komfortabel posisjon i setet og pløye gjennom flere filmer som får tiden til å gå. Den ene hyggelige mannlige stewarden kommer med forfriskninger underveis slik at jeg hverken blir sulten eller tørst.

Omtrentlig 1 time og 45 minutter før landing i Stockholm kommer purser og en flyvertinne rundt med måltid nummer 2. Det ser slik ut:



En nærmere kikk på hovedretten:



Uten å fornærme noen med ansvaret for catering vil jeg si at kyllingen smakte bedre enn den første retten som vi ble servert i Plus. For øvrig kan det nevnes at Internett-forbindelsen fungerer utmerket under hele turen, med unntak av noen perioder over Mongolia. Gjengen fremme i cockpit har tydeligvis gasset på, da vi forlot Hong Kong over en time forsinket men lander kun 15 minutter sene på Arlanda.

Jeg takker for turen når vi kommer til gate, gjennom sikkerhetskontrollen som er obligatorisk når man kommer fra Asia og tar deretter en rask tur opp i loungen.

SK 491 Stockholm-Oslo SE-RES Sete 4A SAS Plus


Relativt trøtt i trynet trapper reisefølget og jeg opp ved gate 5 for flighten videre til Oslo. Dagens maskin er SE-RES som bærer navnet "Ruth Viking". Dermed nok en ny registrering i boken som alltid er like festlig. En ung kvinnelig purser ønsker velkommen i døren sammen med en flyvertinne. På dagens flygning er det 5 rader med Plus som er helt fullsatt, samtidig som GO også er fullsatt.

Det er tydelig at SE-RES mangler litt på å være "Scandinavian".




En flott høstdag ut fra Arlanda og vi får akkurat med oss solnedgangen.



Damen ved siden av meg har voldsom flyskrekk, og da hjelper det lite at turbulensen er intens i 34.000 fot. Besetningen må avbryte serveringen og kapteinen kommer over høyttalerne for å forklare situasjonen. Det hjelper å fortelle den svenske damen om at jeg har flydd til Hong Kong for en helg, og etter hvert roer luften seg.
Siden jeg fortsatt er på tur er det lov med kalorier. Skylder på at jeg må holde meg våken til ankomst i Bergen.



Selv med en relativt god jetlag er det lite som slår utsikten til disse motorene.



Et par minutter etter oppsatt rutetid dumper vi ned på Gardermoen og takser inn til gate 46. Purser takker meg ekstra for hjelpen med den urolige passasjeren når jeg stiger av. Kun sjarmøretappen til Bergen igjen nå.

[737-405]

SK 281 Oslo-Bergen LN-RPE Sete 4F SAS Plus

Da er det siste sjarmøretappen som går med LN-RPE. På denne turen gikk Optiontown igjennom og jeg tar sete 4F.

Ledig midtsete er kjekt etter en god dag på reisefot.



Avslutningsvis passer det seg med enda flere kalorier i form av melkesjokolade. På rutetid takser vi inn til den vanlige Oslo-gaten 29 og en eventyrlig helg på reisefot er over.

[737-405]

Bergen-Oslo-København-Tokyo-København-Oslo-Bergen:

Da har man kommet til årets siste langtur og hva passer vel bedre enn å avslutte med en helgetur til den japanske hovedstaden? I slutten av november legger vi inn forespørsel til både Plus og Business gjennom Optiontown for flightene SK 262, SK 1469 og SK 983. Allerede mandagen i avreiseuken går Optiontown gjennom til Plus for henholdsvis SK 262 og SK 1469, mens det er stille rundt SK 983. Reisekameraten har en god del poeng på EuroBonus-kontoen, og vi bunkrer opp det resterende vi trenger for oppgradering til Business for begge to på turen bortover.

SK 262 Bergen-Oslo SE-DNX Sete 6F SAS Plus

Reisekameraten og jeg rekker begge et par timer på jobb før vi triller inn i avgangshallen på Flesland omtrentlig kvart på elleve fredag formiddag.
Det er ikke-eksisterende kø i Fast Track og vi tar lunsj til monopolpris før avgang med SE-DNX til Oslo. Ironisk nok hadde jeg denne maskinen på den forrige helgeturen til Hong Kong beskrevet lengre oppe i rapporten. 7 rader Plus på denne avgangen med reisekamerat og meg i setene 6D og 6F med ledig midtsete. Avgangen er fra den sedvanlige gate 29 og vi får pushe ut et par minutter etter rutetid.



Det er heller ingen kø å ta av fra rullebane 17 og vi tar en venstresving mot hovedstaden.



Karene fremme slukker lyset og gjengen i kabinen ruller ut vognene. Purser er mest interessert i å prate med crew som flyr passivt, mens de to andre i kabinen leverer langt bedre service. Litt sikringskost er greit når man skal på langtur.



Greit at Bergen-Oslo ikke er den mest spennende strekningen å fly. Utsikten er det derimot vanskelig å bli lei av.






SK 1469 Oslo-København LN-RCY Sete 5F SAS Plus

Vi får heldigvis parkere ved gate 24 og dermed blir gåturen til loungen kort. Damen i loungen hjelper oss med å legge inn forespørsel om poengoppgradering fra GO til Business før det er «Go to gate» for SK 1469 til København. Dagens SK 1469 står oppført med avgang fra gate 48 og endelig får jeg LN-RCY i loggen. For de som husker tilbake til de gode, gamle dagene er dette en av 3 800-maskiner som hadde 2 + 3 på de første radene og 150 seter totalt.

Ledig midtsete igjen. Det må være noe med denne seatblocken, for flere andre i Plus har folk i midtsetet. På denne flygningen er det 6 rader Plus der reisekamerat og meg okkuperer 5D og 5F.
SCORE.



Eylime Viking er klar for å ta oss til København.





Det blir nok en avgang på tid og kort tid etter er vi oppe i skylaget. Gjengen i kabinen er effektive med vognen. Vi sparer sult i håp om oppgradering til Business på turen til Tokyo. Øl og nøtter er likevel obligatorisk på en fredag.



Innflygningen til Kastrup er vakker i dag. En god blanding av sol, skyer og regn passer godt for to bergensere på tur.

[737-405]

SK 983 København-Tokyo OY-KBC Sete 6H SAS Business

Etter ankomst på B-piren setter vi direkte kurs mot loungen, der en hyggelig danske undersøker med noen kollegaer om det er muligheter for poengoppgradering på SK 983. Heldigvis er det ledig og på request fra meg får hun oss inn på setene 6 G og 6H.

Dagens gate er C34 og vi setter kursen utover C-piren. Fortsatt er det like godt å spasere utover C-piren med alle de flotte maskinene man kan ta i betraktning. Tokyo it is!



Ca 25 minutter før oppsatt avgangstid slipper vi om bord i OY-KBC med navnet «Freydis Viking». Dette blir min aller første tur med maskinen, så nok en ny registering på turen. SAS har nå byttet champagne i Business, og dermed ble dette siste runde med Henriot i glassene for min del.



Den gamle kabinen holder enda stand, selv om den etter hvert merker tidens tann.



En nydelig solnedgang på Kastrup denne fredagen. Lillebror vinker til Freydis Viking mens vi tar inn siste last før avgang mot Japan.




Den svenske kapteinen kommer over høyttalerne og lover oss en flytid på 10 timer og 10 minutter for dagens flygning. På rutetid kommer vi oss fra gate og etter hvert opp i luften.





Det er så vidt jeg kan se ingen ledige plasser i den fremre Business-kabinen på dagens flygning. I den bakre Business-kabinen med to rader er det noen få ledige plasser, mens det er romslig bak i Plus. GO har godt belegg, et sted mellom 85-90 % ut ifra øyemålet.



Særegent for SAS sine ruter til Asia er at de tar en runde der man kan få slipperser til overfarten (og ta de med deg hjem). Praktisk dersom man vil ta av skoene og strekke på beinene.



Dernest fyrer besetningen opp serveringen, og en glimrende mannlig svensk steward kommer rundt med de hvite dukene.



De varme nøttene er fortsatt like gode som vanlige. Kombinasjonen med en øl fra Mikkeller er uslåelig på en fredag! For øvrig er det bra tempo på dagens servering sammenlignet med andre runder jeg har hatt med det nye servicekonseptet.
På tide å ta en kikk i menyen for overfarten.

[737-405]

Nøtter og Mikkeller i herlig harmoni.



Til forrett kjører både reisekameraten og jeg laks i kombinasjon med en fransk hvitvin. Det er ingenting å utsette på smaken. Besetningen kommer flere runder med brødkurven.






Vi satser på kjøtt til hovedretten og går dermed over til rødvin.



Den svenske stewarden gir oss en god introduksjon om alle hovedrettene, men vi ender begge opp med det samme. Smaken er utmerket. Eneste jeg kan utsette er at potetene kunne vært mer spenstig i smaken.





Endelig er det klart for desserten om bord, definitivt en av mine favoritter hos SAS. Denne gangen er intet unntak med både terte og is, kombinert med dessertvin. Nå begynner øyelokkene å bli tunge både hos reisekamerat og undertegnede.



Vi peiser setene ned i liggeposisjon og sovner begge to. Etter en del timer på puten knipser jeg noen bilder mens vi befinner oss over Russland.





Kabinbesetninger ruller ut frokosten vel 1 time og 45 minutter før landing i Tokyo. Her synes jeg SAS skal ha pluss i boken for at man kan velge akkurat det man vil fra vognen. Jeg kjører en kombinasjon av varm pølse, pai, grønnsaker samt skikkelig ost og skinke til pålegg.




Etter frokosten blir jeg stående å prate med den svenske stewarden i galley. Det blir mye prat om flytyper, fly, destinasjoner og selvsagt SAS.
Omtrent en halvtime før oppsatt rutetid treffer Freydis Viking japansk jord. Morsomt å kunne si «vi sees i morgen» til crewet med et stort glis rundt munnen. Med kun håndbagasje tar de ikke lang tid før vi sitter i taxien mot hotellet vårt.

Bilder fra Tokyo:

Slik kan en lunsj i Tokyo se ut.



Man blir overrasket over hva man får tid til å se på én dag. Tokyo er vakkert synes jeg.

[737-405]

Etter en god natts søvn er det tid for å komme seg tilbake til Bergen igjen. Siden det var såpass komfortabelt med Business på turen bortover, blir det kjøp av poeng til min konto slik at vi kan oppgradere til Plus ved innsjekk. Expertflyer viser at rad 14 er ledig og der er beinplassen gedigen når det er OY – KBM som skal stå for overfarten.

SK 984 Tokyo-København OY-KBM Sete 14B SAS Plus

Vi er de aller første som sjekker inn i skranken på dagens flight tilbake til København. En hyggelig dame hjelper oss med å sikre gullsetene 14 A og 14B der beinplassen er på over meteren.

Deretter bærer det gjennom den dedikerte Star Gold Fast Track, før vi tar oss til rette i United Club. Omtrentlig en halvtimes tid før oppsatt avgang starter prioritert ombordstigning som er strengt håndhevet. Plassen i Plus ser slik ut.



Den klassiske take-offen med 340-en er herlig å få med seg når flytiden er 11 timer og 20 minutter mot København.

Besetningen ruller kjapt ut serveringen, og spør om vi har fått sett noe i løpet av de 26 timene i Tokyo.



Maten som serveres er ikke den helt store, men både hovedretten og desserten glir ned uten problemer. Salaten får dog hvile i fred.





I GO er det relativt bra belegg på avgangen, mellom 85-90 %. I Plus er vi maks 12 stykker fordelt på 5 rader, mens det heller ikke er helt fullsatt fremme i Business.

Fascinerende utsikt underveis.





Den svenske stewarden som serverte oss i Business på turen nedover har ansvaret for servering av snacks underveis i Plus. Vi slår av en god prat og jeg setter pris på at han tar seg tid til dette. For øvrig er hele besetningen flinke å komme rundt med både drikke og snacks til oss i Plus. De er minimum fremme én gang i timen eller oftere.



Halvannen times tid før landing i København er det tid for måltid nummer to. Igjen er det måltid nummer to som egentlig imponerer meg mest i SAS Plus, akkurat som hjem fra Hong Kong i november.





Ti minutter før rutetid dumper Astrid Viking ned på Kastrup og vi kan finne veien mot dagens to siste flighter til henholdsvis Oslo & Bergen (skal ikke kjede dere med flere standard flighter ).



Vi kommer oss hjem ti minutter etter oppsatt rutetid på BGO i LN-RPT og er storfornøyde med helgens utflukt

[737-405]

Konklusjon

Puuuuuuh, hvor skal jeg begynne?

British Airways er veldig bra, og et selskap jeg definitivt kommer til å reise med igjen. De har et solid produkt i Europa, særlig skikkelig mat og blokkert midtsete synes jeg er en vinner. Både når man skal på helgetur til London, men også som start eller slutt på de lengre interkontinentale reiser. Selv om setet mitt ikke fungerte helt som planlagt mellom London og Hong Kong, er det noe som kunne skjedd hos alle selskaper. Jeg har for øvrig fått 15.000 Avios i kompensasjon for disse problemene etter å ha sendt inn klage til dem.

Cathay Pacific vil jeg mer enn gjerne fly igjen, da både det "harde" og "myke" produktet er helt i toppen. Noe irriterende med denne mellomlandingen i Cairns, men det var eneste alternativ der jeg fikk Business til den aktuelle prisen. Qantas var et hyggelig bekjentskap selv om jeg gikk glipp av den nye kabinen deres. Servicen står til gull, mens maten bør få seg en oppgradering etter hvert.

Til slutt har vi gode, gamle SAS. Servicemessig skuffet de på turen til og fra Hong Kong. Noen av flyvertinnene hadde stått opp med feil fot, mens andre igjen var glimrende. De nye 330E maskinene er virkelig fine. Når det kommer til Tokyo-turen leverte SAS helt glimrende service begge veier, med blide, oppmerksomme og pratsomme flyverter/vertinner.

Tusen takk for at du har lest rapporten min

[Concorde98]

Tusen takk for en fin rapport! Har vært en del i Japan og prøvd SAS både i Plus og Business så kjente igjen en del. ☺

[LN-FHU]

Takk for at du deler-fantastisk skrevet og glimrende bilder