Flyprat
Støtt oss. Bestill billetter og varer her:


Go Back   Flyprat > Flyhistorisk forum

Notices

Reply
 
Thread Tools Display Modes
Old 16-10-2016, 16:22   #41
T J Johansen
ScanFlyer Blue
 
T J Johansen's Avatar
 
Join Date: Aug 2005
Posts: 218
Thumbs up Re: LN-SUB DC6b

Alltid hyggelig å få høre gamle historier fra tiden da fly var fly. Når du føler for å skrible litt ned på forumet har du ivrige følgere her!

Siden det begynner å bli kaldt oppover Ullevålsveien så velger jeg å sette meg ned med en kopp varm sjokolade e.l., og kanskje se denne videoen som viser akkurat Everts N151 og tidl. LN-SUB. Dårlig lyd, men bildene varmer vel iallefall...

https://www.youtube.com/watch?v=DItt...ature=youtu.be


La oss håpe at gutta klarer å få kjerra tilbake til Norge hel og fin, istedet for at den ender opp hos Heinz som bokser til tomatsuppe!

Til de mer audiofile som synes soundtracket på den forrige videoen var ræva, her er en annen video med an annen DC-6. Bra lyd men vestlandsvær...

Enjoy!

https://www.youtube.com/watch?v=Dj0pZBgzMB8


Trygve
__________________
And I will strike down upon thee with great vengeance and furious anger those who would attempt to poison and destroy my brothers. And you will know my name is the Lord when I lay my vengeance upon thee!!!

Jules Winnfield 1994
T J Johansen is offline   Reply With Quote
Old 20-10-2016, 19:20   #42
twinpin
Newcomer
 
Join Date: Sep 2016
Posts: 7
Default Re: LN-SUB DC6b

Sekseren på Svalbard

Sekseren (Douglas DC6B) var en mektig maskin med sine brummende maskuline motorer, svart røyk, glødende eksosrør og svettende olje. De som reiste med fly den gangen kan sikkert huske hvor mektig det var å observere en oppstart fra passasjersetet. Først gikk propellen stille rundt et par ganger, så veltet det røyk ut. Noen ganger smalt det også. Men litt flammer og enda mer røyk. Og så tente den med putrende uregelmessighet inntil det øyeblikket kom at alle de atten sylindrene gikk jevnt og rolig.

Det var ikke alltid lett å følge det planlagte programmet når vi skulle nordover fra Tromsø. Flyet stod ferdig lastet med friske grønnsaker og frukt, de nyeste filmrullene med TV og Dagsrevy fra NRK, aviser og alle andre ferskvarer. I årene før det ble bygget flyplass, var samfunnene der nord fullstendig isolerte når isen hindret båttrafikken. Det var et stort fremskritt når Braathens SAFE startet opp med flyvninger inn til den frosne temporære landingsbanen i Adventdalen.

Men før vi mannskaper kunne dra, måtte vi innom Værvarslingen for Nord Norge. Om morgenen møtte vi opp i uniformer for å få briefingen om været før vi fortsatte ut til Langnes. Til tross for lite data fra de svært få målepunktene i Arktis, så var disse meteorologene mestere i å tolke været på Svalbard. En gang møtte vi opp 6 morgener etter hverandre før vi var klare til å gå. En annen gang måtte vi kansellere fordi det var for varmt og en hjullaster hadde sunket ned i permafrosten på Svalbard.

En vinterdag startet vi opp med en gjeng med franskmenn som vi skulle videre til Edgeøya for å lete etter olje. I tillegg måtte vi bringe med mye utstyr til arbeidet deres. Siden vi aldri hadde fløyet dit tidligere, hadde vi med litt ekstra mannskap også. Nemlig vår sjefsflyver C.L. Larsen (Bombelarsen), vår sjefsnavigatør Bjørn Western, en av de gamle purserne fra østenrutene, pluss operativ sjef fra Fred. Olsens Flyveselskap (Ludviksen) som observatør. Vi hadde også med noen russere som ville saumfare flyplassen i Longyearbyen med tanke på senere landinger med Tupolever. Ellers bestod mannskapet av en erfaren kaptein, en flymaskinist, en mekaniker og en loadmaster - og meg selv.

Søkklastet som vi var med last og drivstoff for den lange turen via Longyearbyen begge veier, måtte vi fly gjennom sundene nord for Tromsø for å unngå fjellene før vi klatret utover ishavet i retning Bjørnøya. Avgangen krevde 115/145 oktan bensin og water metanol, slik at vi kunne benytte en såkalt CB17 take-off som igjen tillot hele 62 tommer manifoldtrykk. Konsoll stasjonene på Jan Mayen og Andøya hjalp oss å finne veien og da radiohøydemåleren indikerte Bjørnøya under oss, fikk vi frem en flyvertinne som kunne snakke med mannskapet nede på bakken. De hadde ikke hørt kvinnestemme på mange måneder. Fleip og fakta om isbjørnjakten ble utvekslet. Det hadde ikke vært rare fangsten, siden drivisen allerede hadde trukket seg tilbake.

Ved hjelp av den langtrekkende radaren fant vi etter hvert Sørkapp og fulgte vestkysten opp til Isfjord Radio, forbi Barentsburg før vi svingte inn i Adventdalen og landet. En imponerende vakker tur hvis været var bra. Tårnet nede på myra hvor vi landet besto av en flyentusiast som trillet sitt lille fly bygget av rør og seilduk ut av teltet og snakket til oss over sin egen lille flyradio. Vi landet og svingte inn mellom folkemengden som stod og ventet med musikkorps og øvrighet. Et gult Mil Mi8 helikopter stod litt lenger borte og hang med rotoren.

Det meste av selvgående og vanlig last ble avlevert og papirer signert av sysselmannen før vi dro videre østover mot Edgeøya. Etter sigende skulle de franskmennene som allerede var på basen ha klargjort en landingsstripe på en myr i Dyrdalen. Temperaturen var tyve grader kaldere der enn i Longyear, så vi var litt betenkte. Det var et nydelig vær over heia, over Storfjorden og inn over Edgeøya. Navigatøren hadde fått en dårlig kontakt med franskmennene, men det var ikke så lett å få klare meldinger tilbake. Det ble til at vi måtte spørre. Svaret ble alltid: Roger, Roger, OK.

Vi fikk dem til å holde mikrofonknappen inne, slik at vi kunne peile oss frem til plassen fordi det var disig og såkalt whiteout (vanskelig å se hvor himmelen tok slutt og bakken begynte) over plassen. Akkurat i det peilenålen slo rundt så vi plassen de hadde laget under oss. Vi fikk franskmennene til å sende opp signalraketter, slik at vi lettere kunne se hvor rullebanen begynte. Etter litt manøvrering fikk vi etablert oss på en innflyvning. Rakettene som ble sendt opp i ganske uregelmessig rytme, var til å begynne med vår eneste referanse. Stemningen var til å ta og føle på og da vi endelig kunne se den brøytede plassen klart foran oss, ble det for mye for alle sjefene som hang bak maskinisten. – Du er for høyt! Du er for lavt! Du må redusere farta! Ikke fly for sakte! – Hold kjeft! Ropte kapteinen tilbake. – Ellers setter jeg dere igjen på øya. Alle sjefene bak forsto at han var sint og holdt munn.

I det vi drønnet over enden av banen kunne vi skimte en bitte liten brakke og en gul hjullaster. Deretter så vi ingenting. Vi visste jo ikke hvor lang banen var og hamret derfor maskinen markert ned på isen og ga samtidig full gass i revers. Dette igjen blåste opp en vegg av snø slik at vi ikke kunne se noen verdens ting. Og for å være på den sikre siden, lot vi motorene gå ekstra lenge før vi stoppet opp. Da snøen til slutt la seg, oppdaget vi til vår forbauselse at vi allerede hadde rygget et godt stykke bakover uten av vi hadde oppdaget det. Det viste seg at den brøytede plassen var for smal til å snu på, så vi rygget like godt videre bakover til vi stod ved siden av den lille brakka og en gjeng eskimoinnpakkede druetråkkere.

På grunn av den enorme kulda, torde vi ikke å stoppe alle motorene. Men det ble kalt for passasjerene da de måtte gå ombord i skuffa på hjullasteren for å bli satt ned på isen, mens propellstrømmen sørget for frisk avkjøling under operasjonen. Bagasjen ble også lempet i skuffa. Deriblant forsvant også min egen bag som maskinisten hadde blandet opp i passasjerenes bagasje. Den fikk jeg ikke tilbake før flere måneder senere, da jeg fikk en yankee-kaptein på en Hercules til å lete etter den rundt den lille brakka. Han kom tilbake til Tromsø medbringende både min bag og sitt eget fly. Men det hadde slått buken i bakken slik at de måtte fly tilbake uten trykk i cabinen. Han ville aldri tilbake dit, fortalte han meg. Og det sier jeg ikke noe på.

- Det er enormt med isbjørn på Halvmåneøya, fortalte navigatøren. – Kan vi ikke svinge den veien ut før vi går tilbake til Longyear? Etter å ha kvittet oss med både last og bensin var vi endelig blitt lette. I tillegg gjorde kulda den gamle sekseren til en hot-rod. Vi flatet ut i tusen fot og dundret sydover langs den islagte Tjuvfjorden. Vi så flokker med sel som satte seg fast i isåpningene på grunn av trengselen da de prøvde å flykte fra uhyret som passerte over dem. Da vi passerte Negerpynten observerte vi faktisk en bjørn med to unger som kikket opp mot oss. Men på Halvmåneøya så vi ingen.

Turen tilbake til Longyearbyen gikk greit og etter å ha plukket opp russerne og et lass med tomme sveisegassflasker, tøffet vi hjemover til Tromsø med de fleste av passasjerene stående i cockpiten. Sveiseflaskene som var lagret i cabinen fungerte nemlig som kuldegeneratorer etter å ha ligget ute i over 25 kuldegrader i ukevis og kulda ble for sterkt hvis de satte seg bak. Til gjengjeld ble det svært intimt og gemyttlig i det romslige styrhuset.

Det var aldri rutine å fly til Svalbard. Innflyvningen til Longyearbyen var basert på en skygjennomgang over Isfjorden i 8 tall rundt senderen til Isfjord Radio. Noen ganger kunne sikten være begrenset og snøen kunne gjøre kontaktflyvningen krevende. Men når man ble kjent og visste hvor alle ting var, så fant vi greit veien inn mot plassen og faklene som viste oss hvor rullebanen lå.

Hilsen H.K. (nd16421@gmail.com)
twinpin is offline   Reply With Quote
Old 20-10-2016, 19:39   #43
twinpin
Newcomer
 
Join Date: Sep 2016
Posts: 7
Default Re: LN-SUB DC6b

Disse bildene hører til artikkelen over:

Bildene av ymse kvalitet viser russerne som poserer foran sekseren, med mye is etter ruskevær oppover, diverse bilder tatt av Endre Rødvang (Ski og Sjøfly) av sekseren en aprildag i Adventdalen og et bilde av undertegnede og en flyvertinne på Edgøya. NB: Friendship´en på det ene bildet skulle til Edgeøya etter at den overtok denne spesielle transporten etter sekseren.

[/IMG][/IMG][/IMG][/IMG][/IMG][/IMG]
Attached Thumbnails
Click image for larger version

Name:	img162.jpg
Views:	633
Size:	132.1 KB
ID:	41275   Click image for larger version

Name:	Inbound Longyearbyen Spitzbergen.jpg
Views:	626
Size:	76.4 KB
ID:	41276   Click image for larger version

Name:	img159.jpg
Views:	626
Size:	68.6 KB
ID:	41277   Click image for larger version

Name:	img160.jpg
Views:	623
Size:	105.4 KB
ID:	41278   Click image for larger version

Name:	img163.jpg
Views:	619
Size:	77.4 KB
ID:	41279  

Click image for larger version

Name:	img161.jpg
Views:	163
Size:	80.0 KB
ID:	41280   Click image for larger version

Name:	Helge på Edgeøya.jpg
Views:	168
Size:	72.6 KB
ID:	41281  
twinpin is offline   Reply With Quote
Old 20-10-2016, 19:51   #44
LN-MOW
Flyklapper
 
LN-MOW's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Location: KGVL
Posts: 46,179
Default Re: LN-SUB DC6b

Fantastisk! Herlig historie!
__________________
Andreas Mowinckel
enfb.net
Airliners at Fornebu
Radar Station KGVL
LN-MOW is offline   Reply With Quote
Old 12-07-2017, 01:27   #45
TriStar
ScanFlyer Molded
 
TriStar's Avatar
 
Join Date: Feb 2009
Location: Oslo
Posts: 2,296
Default Re: LN-SUB DC6b

I Norsk Motorveteran 5/2017 som fortsatt er i salg er det en 10-siders artikkel om DC-6 og med hovedfokus på "søsterflyet" LN-SUT "Empress of Suba". Meget lesbart fra Bjørn Holthe Andersen.
TriStar is offline   Reply With Quote
Old 14-03-2018, 19:57   #46
Stone
ScanFlyer Gold
 
Stone's Avatar
 
Join Date: Nov 2004
Location: Egersund
Posts: 1,625
Default Re: LN-SUB DC6b

Snublet over denne artikkelen fra Cathays inflight magasin vedrørende VR-HFK/LN-SUB/N151: http://discovery.cathaypacific.com/6...s-first-dc-6b/

Ellers er jo egentlig denne tråden en juvel som er verdt å lese om igjen...
Og har noen info om statusen på prosjektet med å få SUB "hjem" igjen?
Stone is offline   Reply With Quote
Old 22-09-2018, 16:45   #47
Yankee
ScanFlyer Gold
 
Join Date: May 2011
Location: Rogaland
Posts: 1,167
Default Re: LN-SUB DC6b

Finnes det en oppdatering ang. denne saken?
__________________
Fly interessert Rogalending.

Sony RX100 Mk.1
Sony HX-90V
Sony A77 - Sigma 150-500
Yankee is offline   Reply With Quote
Old 22-09-2018, 16:57   #48
LN-MOW
Flyklapper
 
LN-MOW's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Location: KGVL
Posts: 46,179
Default Re: LN-SUB DC6b

Quote:
Originally Posted by Yankee View Post
Finnes det en oppdatering ang. denne saken?
Det ble nylig nevnt på Facebook at planen er å få den til Stavanger neste sommer.
__________________
Andreas Mowinckel
enfb.net
Airliners at Fornebu
Radar Station KGVL
LN-MOW is offline   Reply With Quote
Reply

Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off

Forum Jump


All times are GMT +2. The time now is 00:30.


Feedback Buttons provided by Advanced Post Thanks / Like (Lite) - vBulletin Mods & Addons Copyright © 2019 DragonByte Technologies Ltd.
Copyright Foreningen Flyprat, Scanair og bidragsytere. Enkelte ikoner fra Famfamfam CC-BY.