Småfly landet på vei i Kaperdalen på Senja

[TOS_EBG]

En lengre artikkel på itromso.no (bak betalingsmur) hvor piloten uttaler seg, legger ved noen utdrag fra artikkelen. Vet ikke hvor mye journalisten har lagt til av dramaturgi her, noen piloter som vil kommentere?

Fredag 3. august skulle Audun Mathiassen og en kollega fly fra Stokmarknes til Tromsø:
– Var i livsfare i 20 minutter
Småflypilot Audun Mathiassen fra Vannøya opplevde en dramatisk flytur som endte med nødlanding i Kaperdalen. – Det er flaks at vi fortsatt lever.

....

Han forklarer at når de ble fanget i lav høyde, bestemte de seg for å klatre opp og ut av skyene. I flysammenheng er det høyde som gir sikkerhet.

– Det som skjedde når vi skulle klatre opp gjennom skyene, var at indikatoren begynte å vise feil nummer. Etter to-tre minutter var det total blackout, og flyet fikk instrumentsvikt. Når man er inne i en sky og får instrumentsvikt medfører det store problemer. Vi hadde verken kontroll over retning eller kunstig horisont, som vil si at vi ikke hadde peiling på om flyet lå på siden eller om vi var opp-ned, sier Mathiassen.

Oppe i lufta forklarer Mathiassen at de mistet kontroll over flyet flere ganger.

– Vi var opp-ned to ganger uten å vite det selv. Når man ikke vet hvor man ligger i lufta mister man kontroll over flyet, og det gjorde vi flere ganger. Vi var i fritt fall rett ned mot Senja-fjellene, og vi falt fra en høyde på 7.000 fot ned til 3.000 fot på 20 sekunder. Det gikk i spinn, vi datt som en stein og hadde en snittfart på rundt 3.000 meter i minuttet rett ned. Det var som å være inne i en sentrifuge. Vi var i ytterste livsfare i rundt 20 minutter, forklarer Mathiassen.

– Jeg har ikke ordforråd til å beskrive hva jeg tenkte. Som pilot vet du at hvis du havner i en sky uten instrumenter er det stort sett dødelig utfall. Det å overleve i 20 minutter i slike tilstander er helt unikt og som å vinne i lotto flere ganger. Vi har hatt mye flaks. Når det kommer til det mentale hadde jeg verdens beste passasjer. Han forholdt seg rolig, og det hjalp meg mye. Jeg kjempet jo for livene våre, rett og slett. Vi visste jo at Senja-fjellene var rett under oss, og når du vet du ikke har kontroll så vet du jo at sjansen for at det går veldig galt er stor. Jeg kjente spesielt på det den siste gangen vi mistet kontrollen. Da tenkte jeg at min dag var kommet, sier Mathiassen.

Mathiassen holdt likevel hodet kaldt og klarte å lande trygt.

– Det var to utfall: Enten så kom vi til å klare det uten å få en skramme, eller så kom vi til å bli makrell i tomat.

Flyet til Mathiassen kom ned i cirka 300 km/t midt Svanelvdalen. Han forteller at han ikke visste hvor de var, og at de var veldig heldige som ikke krasjet i et fjell. Når han og kollegaen kom til Svanelvdalen og under skylaget, skjønte han at de var berget.

– Jeg vurderte å lande på en vei, men der var det for mye trafikk. Jeg gjorde flyet klar til landing slik at jeg kunne lande med en gang jeg så en mulighet. Jeg fløy noen runder for å inspisere området, og til slutt fant jeg en liten rett strekning i Kaperdalen hvor jeg kunne lande, forteller Mathiassen.

...

Mathiassen har mye erfaring som småflypilot. Han flyr mye i jobbsammenheng som navigatør og redningsmann, og er vant til å lande på korte rullebaner. Det var en ut av grunnene til at han skjønte at de var trygge når de kom under skydekket.

– Da kunne jeg lande på både vei, jordet og ferskvannet.

Han forteller at han flyr mye, og at han flyr rundt 80-90 timer i året. Hendelsen på fredag har gjort han til en bedre pilot.

...