Sommerferie i Japan med Lufthansa First

[Sykkelthor]

Er det live trip report når man skriver live, men ikke poster før senere? Sikkert ikke, men jeg har fått meg litt å drikke så da får det stå til. Skriver fra OS336 på vei til Wien. Eller skrev, jeg begynte på på nevnte fly for noen uker siden, så en del av teksten er i presens, mens jeg avslutter nå i kveld og følgelig blander inn en del setninger i preteritum. Og hvis noen skal klage på inkonsistens kommer jeg til å flette inn noen leddsetninger i perfektum partisipp som hevn). Endelig destinasjon for reisen er HND med Lufthansa First og fuglene skal vite at jeg trenger ferie etter en laaang vår med jobbgalskap og kjøkkenoppussing.

Ferie trenger sikkert naboen min også. Dere skjønner, han skal vanne plantene mine mens jeg er borte og hadde bommet på hvilken dag jeg skulle reise så da han låste seg inn i går kveld stod jeg med snoppen ute og rumpen bar og lurte på hva mon tro han ville så sent på kvelden? Siden jeg var litt usikker på om synet av mitt nakne legeme var belønning eller straff valgte jeg å kjøpe en ekstra vinflaske til ham som takk.

Uansett, ferie, og vi skal til Japan. "Vi refererer for øvrig til meg og hun fine damen jeg dro med til Boston for en tid tilbake. Vi var litt i beit for hvor vi skulle feriere, men siden kjøkkenoppussing er inn i h dyrt hadde vi greit med bonuspoeng og en CT liggende og en halvveis plan om å sette et solid verdig siste punktum for Star Alliance før SAS går over til the dark side. Etter litt tenking og søking på Awardfares snublet jeg plutselig over billetter til Japan. Japan passet i grunnen fint, for hjemme har jeg en hylle med reisebøker og kriteriet for at reisebøkene får stå i den hyllen er at de har vært med på tur. Det eneste unntaket jeg har måttet gjøre et unntak for japan-boken jeg kjøpte for mer enn 11 år siden og det har irritert meg langt mer enn det som sunt er. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det ble aldri til at jeg kom meg til Japan. Før nå, så endelig skulle boken få sin berettigede plass i hyllen.

Har dere forresten hørt om Falco og hans Vienna Calling? Ikke jeg heller, før jeg måtte ta en tur over til Flyertalk for å høre hva som var greien med married segments hos Lufthansa. Av en eller annen grunn er det flust med bonusbilletter, så lenge man starter i Zurich. En på Flyertalk kommenterte at det var passende å høre på Vienna Calling, men jeg har kun hørt Falcos Rock Me Amadeus da jeg hadde tysk på ungsomdskolen for et halvt liv siden. Men det var for så vidt også passende for jeg følge meg rocket helt inn til beinet av Amadeus (reservation system). På grunn av married segment logikk ut av ville dimensjoner så det tok en stund før damen på CT telefonen fikk ting i orden, men til slutt sa hun faktisk jättefint! i stedet for "Nej, tyvär". De er veldig flinke der og jeg er takknemlige for at de finnes, men de er litt for glade i å si "Nej, tyvär".

Opprinnelig rute ble, takket være Lufthansa’s uransakelige veier:
OSL-MUC
MUC-VIE
VIE-FRA
FRA-HND
KIX-MUC
MUC-VIE
VIE-MUC (jadda!)
MUC-OSL

Business på alle strekker, men er det rart man drikker? Oppsiden med galskapen var at vi landet i VIE kl. 12 eller deromkring og hadde 18 timer til sightseeing før vi skulle videre til FRA. Det var i hvert fall det som var planen...

Jeg vet ikke med dere, men jeg har flydd nok til å vite at det sjelden er bra når man får e-post fra SAS med nye billetter. Spesielt ikke når man ikke har bedt om det selv. Men noen hos SAS eller Lufthansa-gruppen må ha sett litt av galskapen i routingen min så en dag i juni kom det plutselig e-post om at vi var booket om direkte til Wien. Ulempen var at vi kom til å lande 17:20 i stedet for 12:05, så mesteparten av sightseeing-tiden forsvant. Men hva er vel 5 timer i solen i Wien når man kan sitte 5 timer i regnværet hjemme i Oslo i stedet? Jeg tror ikke vi har noen rettigheter og jeg gadd uansett ikke å styre med det, så direkte it is. Heldigvis klarte jeg å lirke til returen også, så jeg fikk bytte ut 22 timer i Wien med 1,5 time i Zurich i stedet. Now come and, now come and rock me, Amadeus

Innsjekk på OSL var en fornøyelse. Sommervikaren i skranken fant først frem pri.tags, men så tenkte han seg om og rotet frem noen blå merket HON i stedet i tillegg til den klassiske Lufthansa First-mappen for boardingpassene. "Er det det her du pleier å få?" spurte han ivrig? Pleier og pleier, sa jeg. Det her er 3.gangen jeg flyr Lufthansa First, men ja, det ser riktig ut, sa jeg. Fyren kunne opplyse om at han aldri hadde sjekket inn noen på First før, så han var opptatt av å få det riktig. Vi kunne velge å få ut bagasjen i VIE eller få den sendt hele veien til HND, og siden jeg hadde pakket alt for mange underbukser i kofferten til å gidde å dra den rundt i Wien ba jeg om å få sendt den helt frem før jeg skrøt uhemmet av at servicen var alle tiders!

Reisefølget mitt lurte ellers om hva jeg bablet om med en eller annen hund og tags? Vi reiser ikke med dyr. Vi har ikke hund heller. Men vi fikk raskt oppklart at vestlandsdialekten min hadde laget litt ekstra krøll i uttalen av HON-tags da jeg fortalte at HON var de ordentlige rockestjernene til Lufthansa. Sånne kommer vi aldri til å bli (og det er sikkert like greit for da må man bo ombord på et fly og gifte seg med en flyvertinne for å kunne se sin kone iblant). Men det var veldig fint at det var HON-tags på bagasjen, for da ble den garantert aldri borte (foreshadowing anyone?).

Austrian var for øvrig et nytt møte for meg, men de gjorde alt de kunne for å være ordentlig østeriske, så det var wienervals ved boarding og topp stemning. Oppe i luften fulgte de opp med å servere wienerschnitzel og sachertorte, så det var egenlig sehr gemütlig alt sammen. Til maten fikk man også en liten klesklype, formodentlig til å feste servietten i skortekragen hvis man har tenkt å gå helt Marve Fleksnes mens man spiser. Ikke bare var det første tur med Austrian, det var også første tur som nyslått Senator, så jeg lurte jo litt på hva det betød hos Austrian. Fasit var det det betød sånn ca. null niks og ingenting, men det er for så vidt greit det. Flyturen til Wien var ellers ganske begivenhetsløs, med unntak av å overhøre samtalen til gutta krutt på fremste raden med økonomi gjennom forhenget. Har hadde lappen røket å grunn av for mange prikker, men det gjorde ikke noe for han hadde bare en liten Leaf som han kjørte ungene til skolen i... Da trallen kom bak til dem brukte de nærmere ti minutter på å bestille bloddy marrys (ja, jeg tok tiden og purser kom og lurte på hva i alle dager som foregikk). Ellers virket det som om planen for deres tur videre var grisefylla et eller annet sted Balkan, så vi kan bare ønske hell og lykke.
Vel fremme i Wien hadde vi ordnet oss rom på Moxy, en liten rusleturs avstad fra terminalen så etter en dusj der bar det avgårde til middag hos Meierei im Stadtpark. Meieriet kan for øvrig anbefales, spesielt når været er fint og man kan sitte utendørs.

I morgen ventet to brede stoler helt fremme i den spisse enden av en 747-800.

[Fnate]

Magisk start. Gleder meg til fortsettelsen!

[LN-MOW]

Klyper? Er de blå? Da har i såfall OS overtatt restlageret til SAS. Lurte litt på hvor de var blitt av ...

[Sykkelthor]

Originally Posted by LN-MOW

Klyper? Er de blå? Da har i såfall OS overtatt restlageret til SAS. Lurte litt på hvor de var blitt av ...

Nei, disse var i tre. Men ja, same same. Full on Marve.

[Sykkelthor]

Jeg skrev i innlegget over at alle strekkene var i business, men tittelen sier Lufthansa First, så what gives? Planen var business, men drømmen er jo som alltid First når man skal ut på tur med Lufthansa. Og like nøyaktig som et sveitsisk gjøkur slapp Lufthansa 4(!) seter i First på strekket FRA-HND 72 timer før avgang. Jeg stod på et eller annet kjøpesenter med ca. 2% strøm igjen på telefonen da jeg fikk ordnet det, men i orden gikk det, så jeg danset en liten seiersdans og glemte prompte alt annet av det jeg hadde reist til nevnte kjøpesenter for å kjøpe.

Jeg har en greie når jeg booker billetter at jeg ganske omgående begynner å tråle nettet etter relevante trip reports. Ikke fordi jeg tror jeg kan lære så mye nytt, men fordi det gir en viss glede å sitte og se på hva man har i vente. Men her forleden lærte jeg faktisk noe nytt! Det finnes nemlig en egen First-innsjekking og sikkerhetskontroll på flyplassen i Wien! Ok, så er det kanskje av begrenset interesse for de fleste fra Norge, men jeg synes uansett at det skrives alt for lite om den. Innerst bakerst, helt i enden langt forbi den relativt store og godt merkede Star Alliance fast-tracken finnes det en helt dønn anonym dør. Jeg tror seriøst bare det står HON-circle på den og jeg hadde aldri drømt å å lete etter den hvis jeg ikke hadde vist at den var der. Men den er der og bak døren befinner det seg en innsjekkingsperson og to sikkerhetsvakter. Og hyllemeter på hyllemeter med badeender som jeg antar er satt igjen av lokale rockestjerner.

Der får HON-rockestjernene og alle i First sjekke inn og gå gjennom super-fast-track før de kan ta to skarpe høyre og opp en rulletrapp til loungene. Austrian har en business lounge, en Senator lounge og en First-lounge. Vi ruslet selvsagt til sistnevnte som var aldeles tom og kun til oss. Til frokost ble det et glass champagne og en liten croissant – det er viktig å ikke spise for mye. En reise i Lufthansa First er tross alt en maraton, ikke en sprint.

Damen i skranken hadde lovet på tro og ære å komme og hente oss da det var på tide å rusle til flyet og hun leverte kjapt og presist da det var på tide å gå. Damen gjorde også et poeng av å si at vi måtte gi beskjed i gaten at vi skulle videre i First, så selv om jeg syntes det var litt kleint å brøyte meg gjennom alle som stod og ventet på at boarding skulle starte gjorde jeg som jeg fikk beskjed om. Som magi fikk vi lov å boarde før det var noe som helst på skjermene som ellers indikerte at boarding hadde startet og så ruslet vi ombord på flyet gode 5-10 minutter før alle andre.

Jeg husker ærlig talt ikke noe som helst fra flyturen til Frankfurt. Jeg antar at jeg fikk litt vanlig europeisk business-frokost og en kopp kaffe, men hvor mye trenger man egentlig å spise før man skal videre for å samle badeender i Frankfurt? Vel fremme ble det gate A4 og dessverre ingen buss. Eller bil, som det ville blitt for oss, men det var heldigvis ikke så langt å rusle til FCL A hvor vi kunne svinge innom for en badeand og et glass champagne slik at vi var godt rustet for den lange turen over til FCT. Jeg driver litt med løping og vet hvor viktig det er å drikke nok.

Apropos løping, så finnes det etter hvert en del strava-segmenter på flyplasser rundt forbi. Det mest kjente er kanskje i Denver, og det finnes faktisk ett i Frankfurt allerede. Men jeg følte at det manglet litt champagnefaktor, så jeg hadde strategisk tatt på meg løpesko og etter å ha sanket en badeand og bunnet et glass champagne bar det avgårde til FCT med Strava i baklommen. Ta på løpesko neste gang dere skal til FCT; dere kan takke meg senere.

Jeg lover at neste innlegg skal handle mer om fly og mindre om løping. Kanskje.

[Someone]

Originally Posted by Sykkelthor

Apropos løping, så finnes det etter hvert en del strava-segmenter på flyplasser rundt forbi. Det mest kjente er kanskje i Denver, og det finnes faktisk ett i Frankfurt allerede. Men jeg følte at det manglet litt champagnefaktor, så jeg hadde strategisk tatt på meg løpesko og etter å ha sanket en badeand og bunnet et glass champagne bar det avgårde til FCT med Strava i baklommen. Ta på løpesko neste gang dere skal til FCT; dere kan takke meg senere.

Jeg lover at neste innlegg skal handle mer om fly og mindre enn løsning. Kanskje.

Lite på OSL forresten og basert på Heatmap er det lite logget inne på terminalen. Jeg måtte sjekke

[Sykkelthor]

Nok løpeprat, dette er tross alt Flyprat. FCL A ble voktet av en ganske streng dame i Lufthansa-uniform. Hun var for så vidt høflig, men så streng at jeg nesten følte jeg burde pelle meg bort i Senator-loungen der jeg hørte hjemme. Eller kanskje hun bare var tysk; det kan godt hende. Litt språkkrøll gjorde at hun trodde at jeg ville dusje, men jeg ville bare ha badeand og et glass bobler.

Jeg har før klaget min nød over at utvalget vingummi er bedre for Senatorene enn i First, og det står jeg fremdeles ved, men i anledning EM hadde de laget fine tysklandsflagg i vingummi så da var det ikke så ille likevel. Ellers er en morsom fun fact at skjermene som viser avganger i loungen kun viser avganger som er relevante for de som til enhver tid oppholder seg der, så det var overvekt av schengen-flyvninger. Og så kom Haneda opp på tavlen da vi snublet inn.

Fra FCL A blir man forresten ikke kjørt i bil ut til flyet, og det å kjøre bil er jo omtrent halvparten av alt som er gøy med First. Det passet den strenge damen på å informere oss om også, så vi var alle enige om at det ikke var noe poeng å være der lenger enn nødvendig. Da vi skulle rusle ut igjen ba vi pent om å få med en badeand og fikk hver vår EM-and. I tillegg fikk vi proaktivt med oss en standard sølvfarget en, så det må sies å være god andefangst!

Borte i FCT var det akkurat passe tid til litt mer champagne (jeg husker ikke produsenten, sorry) og en dusj - jeg hadde jo tross alt løpt 260m på ett minutt. Det er forresten morsommere å ankomme FCT i bil inn hovedinngangen enn via heisen, men noen ganger får man ta kjøkkenveien som det heter der jeg kommer fra. Det var adskillig mer folk i FCT enn i FCL A, men vi fant oss noen stoler med utsikt til det jeg gjetter på er crew-fasilitetene til Lufthansa. De fleste som gikk forbi ute i solen så særdeles glade og fornøyde ut, men det er sikkert bare fordi de har vært ute og flydd store fly langt bort.
Da jeg var innom FCT i februar var det rundt frokosttider og midt på natten i Boston. Nå derimot, var klokken om lag 11:00 og da er den over 17:00 i Japan, så da jeg kom på at baren i FCT har et formidabelt utvalg av whisky ble en litt improvisert smaking arrangert. Null hjelp fra bartenderen for hun var en selvutnevnt champagne girl, men det gikk fint å få smake på omtrent alt man pekte på.

Damen som tok imot oss da vi kom ut av heisen i FCT hadde lovet å hente oss da boarding skulle starte og hun leverte på lovanden sin. I det sekund det blinket boarding på tavlen stod hun ved siden av stolen min og sa at nå var bilen klar nede i kjelleren. Der finnes det også en egen passkontroll slik at man slipper å tenke på slike trivialiteter. Desverre var det to andre med som skulle samme veien, så da ble det minibuss i stedet for Porsche, men det må man liksom leve med. De to andre var for øvrig musikere av den klassiske sorten, med fiolinkasser og alltingen, så det er tydelig vis god butikk å være flink i klassisk musikk.

Fullstappet First-kabin, så hvor de 4 andre hadde gjemt seg vet jeg ikke, men jeg gjetter på FCL-B, hvor man også blir kjørt i bil så lenge flyet ikke går fra B-gatene (og HND pleier å ha Z-gate). Pysjamas og tøfler ble funnet frem sammen med mer champagne og alt var sehr gemütlig alt sammen. Ombord på Lufthansa betyr det tydeligvis noe at man er Senator for en dame som jeg tror var purser kom rundt for å hilse på. Eller kanskje hun hilser på alle i First, i så fall betyr Senator null niks og ingenting. Hun virket å føle at det var ca. like kleint som jeg syntes, så det ble en meget kort og høflig samtale. Jeg har forresten et etternavn som kan passere som tysk, så jeg blir alltid snakket til på tysk. Det er for så vidt ikke noe problem for jeg kan akkurat nok tysk til å skjønne hva de først sier og så svarer jeg aber klar alles gut natürlich og nikker med innlevelse. Men når de så fortsetter i tysk, da sliter jeg litt. Det er alltid like underholdende når jeg må be dem slå over i engelsk og de blir like forvirret som jeg pleier å være. Men så lenge alle er ca. like forvirret pleier det å gå seg til.

Champagnen ombord var 2007 Laurent-Perrier Alexandra Rose, hvilket var et hyggelig bekjentskap og jeg rakk to glass før damen kom og sa at det var alt for gefärlich mit Champagnegläser under takeoff, så selv om jeg reiste i First og hun var lei seg måtte hun konfiskere det – men hun lovet å komme tilbake med en gang vi var oppe i luften.
Hun jeg reiser med har for øvrig kun en håndfull reiser i de fremre gemakker under beltet, men jeg har vist skapt et monster for på vei ut på rullebanen fikk jeg en snap med teksten: «Ingen har lukket puffen min?».. .. for man lukker jo selvsagt ikke puffen sin selv på First.

[Fnate]

Originally Posted by Sykkelthor

. De to andre var for øvrig musikere av den klassiske sorten, med fiolinkasser og alltingen, så det er tydelig vis god butikk å være flink i klassisk musikk..

Ok, nå er det altså på tide å bytte fra NRK Jazz til NRK alltid klassisk i bilen. Uansett trøtt av å høre jazz-hjørnet versjoner av Byssan Lull.

Super rapport så langt, som alltid.

[Sykkelthor]

Jeg skal bare, skal bare.. har jeg sagt til meg selv de siste dagene (snart ukene). Det ble litt hardt å komme hjem etter ferie og så ble man edru og så skulle man fotografere på Øya og så.. ja, ting tar tid. Men nå!
Oppe i luften helt fremme i nesen på 747-800en var det riktig trivelig. Champagnen kom tilbake idet det sa pling i setebelteskiltet og plutselig var det tid for mat.

I motsetning til A330 (eller A340, jeg husker ærlig talt ikke) på vei til Boston så fikk vi lov til å spise ansikt til ansikt fremme i snuten på 747. Bil til flyet, champagne og tjohei, men altså, det å spise på et fly mens man kan snakke sammen med den man reiser med er en fryktelig undervurdert og underkommunisert del av å reise i First. Da jeg påpekte til flydamen at vi ikke hadde fått lov på vei til Boston tidligere så hun litt forferdet ut, før hun tok seg sammen og sa at det kanskje ikke var lov her heller, men så lenge vi ikke sa det til noen så skulle ikke hun gjøre det heller.

Etter mat var det dags for underholdning og venting mens man skulle komme seg hele veien til Tokyo. I serien first world problems er også problemer: Det er så langt frem til skjermen i First at det var vanskelig å se filmen.. eller kanskje jeg bare trenger nye linser. Det løste seg uansett fordi Lufthansas filmtilbud var.. trist. Løsningen ble et glass champagne til og så sove seg hele veien til Tokyo, kun avbrutt av frokost.

Mer er det faktisk ikke å si om flyturen over. Lufthansa First er bunnsolid. Det er kanskje ikke så mye glitter og glam, men det trenger man heller ikke. Pysjamasen er fin og komfortabel, dassen har rikelig med plass til å skifte (det er for øvrig 8:2 passasjer-til-dass-ratio så det er også mer enn godkjent) og sengen er mer enn lang nok til meg på 1,92. 10/10 badeender og fire tomler opp!

Har dere sett Lost in Translation?

https://www.youtube.com/watch?v=sU0oZsqeG_s

Den er kanskje litt av motivasjonen min for å dra til Tokyo – kjæresten min mener det bare er fordi jeg er svak for Scarlett Johansson, men sannheten er nok nærmere at jeg stadig lar meg fascinere over Bill Murray. Jeg hadde til og med tenkt å ha noen netter på Park Hyatt for å sjekke ut baren og bassenget, men man skulle tro at de har gått i lære hos CT-telefonen fordi: Nej! De pusser opp kåken til langt inn i 2025, så det får bli neste gang.
Uansett, hvis dere har sett Lost In Translation så er det en scene der Bob Harris kommer inn i hotellobbyen og blir mødt av en liten armé av japanere som skal ta ham imot med gaver og informasjon og spørsmål og papirer. Litt sånn var det å gå av flyet i Tokyo også. På vei ut ble jeg møtt av to damer med et skilt med Mr. Sykkelthor og de kunne fortelle meg at den ene kofferten min stod igjen i Frankfurt.

En koffert som reiser i First, merket med HON-superrockestjernelapp og rolige 5 timer transfer i Frankfurt, og så blir den likevel stående igjen. Jeg skjønner jo at det er sånt som kan skje, så jeg tar det ikke veldig tungt, men jeg er jo ikke superimponert. Det var ikke de to damene heller, så de brukte gode 5 minutter på å si unnskyld og spurte om det aller nådigst var ok at de ikke begikk harakiri for en savnet koffert. Vi måtte fylle ut en haug med papirer for å lage en PIR og det skulle gjøres mens vi gikk sidelengs og baklengs i et forrykende tempo i retning av immigrasjon samtidig som det fortsatte å komme unnskyldninger og beklagelser på både engelsk og japansk, ispedd et og annet spørsmål knyttet til bagasje, hotelladresse og om turen hadde vært fin og hva jeg synes om Japan. Min indre Bob Harris var i frydet seg, ikke minst over at arbeidstittelen min på immigrasjonslappen ble fylt ut med «businessman».



Kofferten kom for øvrig med Lufthansas flight dagen etter, så etter 24 timers fravær ble vi gjenforent.