|
|
|
Thread Tools | Display Modes |
03-09-2015, 12:53 | #1 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Okei, dette ble keitete: jeg dro hjem fra California til Norge på sommerferie i juni. Like etter at jeg hadde akklimatisert meg for 13 varmegrader og nordavind fra alle kanter ute på tåkeholmene på Nordvestlandet begynte opphavet å fable om at «det hadd nå vært arti med en ferietur te junaiten i sommer òg». Dermed ble det vendereis ganske nøyaktig tre uker at jeg hadde ankommet gamlelandet for en god fjortendagers rundtur. Så, tilbake i Norge igjen måtte jeg ta stilling til når og hvordan jeg skulle komme meg over til USA igjen i forkant av høstsemesteret. Jeg hadde aldri vært på østkysten før, så jeg bestemte at det måtte endres på. Det ble dermed lagt inn pitstop i New York på tur over til Santa Barbara.
Reiserutene (LAX–OSL–MOL + OSL–OAK–OSL–MOL + KSU–TRD–KEF–JFK + JFK–LAX) med henholdsvis DY, DY, WF/FI og VX slås her sammen til én. Del-rapporter legges ut sånn litt etterhvert, for enkelhets skyld. Starter i riktig ende, nemlig med hjemreise etter endte eksamener på vårsemesteret. Jeg hadde i forkant brukt mye tid og ressurser på å unngå å fly fra LAX med Norwegian. Ikke fordi jeg har noe imot bolaget, men fordi det i mine øyne blir altfor enkelt. Jeg hadde derfor kokt sammen en suppe av en reiserute hvor planen var å kjøre fra Santa Barbara til San Diego, fly derfra via Detroit til London, for så å runde av med SAS via Oslo til Kristiansund. Dessverre forsvant de latterlig billige (vi snakker typ $250!) studentbillettene med Delta til London for jeg rakk å dra kort, og i mangel på andre farbare enveis-alternativ måtte jeg krype til korset. Det ble Nårvidsjen. Til Molde, attpåtil. Krise! Men så fikk man prøve Driiimlajner da ... Sjarmøretappen Santa Barbara–LAX ble lagt i Santa Barbara Airbus’ hender, som etter to og en halv timer stødig ankom sluttdestinasjon. Mindre stødig var klientellet som skulle reise fra terminal 1, 2 og 3. Samtlige brukte ugreie mengder tid på å få flyttelassene sine av bussen. Tilslutt kom imidlertid Tom Bradley i sikte, og jeg kunne stige ut – med mitt flyttelass. Jeg hadde nemlig på tur over i vinter sjekket to kolli, og selv om mer eller mindre samme mengde dritt skulle være med tilbake, hadde jeg denne gang planer om å kun sjekke én. Min risikoanalyse anslo at jeg, dersom det skulle bli nødvendig, kunne klare å snakke meg til å få med to kilo overvekt i både håndbagasjen og den innsjekkede uten å supplere bunnlinjen til Kjos ytterligere. Og det gikk brillefint – duden så verken på vekten eller enset den grotesk store duffelbagen jeg planla å presse opp i hattehyllen. Score! Sikkerhetskontrollen gikk dritfort, og jeg hadde to timer å slå ihjel. Startet med å fylle tanken på Panda Express; noe som i forkant alltid virker som en god idé selv om jeg like ofte angrer som en hund etterpå. Vraltet meg så bort til noen stoler med strømuttak for å lade mobilen. Derfra så det slik ut: TBIT må for øvrig sies å være ørtifjorten ganger raffere enn T2 og T7, som jeg hadde gleden av å tilbringe noen lange kvelds- og nattetimer i for noen måneder siden. Ting så ut til å fungere, og jaggu kom ikke balja inn på tid også. DY7084 LAX–OSL // B788 EI-LNA // 16G Economy Etter å ha blitt minnet på at «Norwegian Air 7084 will soon be ready for boarding» over kaukeanlegget annethvert minutt i en halvtime bars det om bord, og selv om jeg visste utmerket godt hvor jeg skulle sitte ble jeg geleidet i riktig retning av et meget hyggelig og opplagt kabinpersonale. Fikk stappet monsterduffelbagen min i hattehyllen og satt meg ned. Etter at skinke lekent var plassert mot skai kunne jeg raskt konstatere at dette ikke var ille i det hele tatt – mye bedre enn langt hintenivold i SAS’ (gamle) langdistansekabin. Vi tok av på rute, og peiset nordøstover. Mørket senket seg over kabinen ved marsjhøyde, og mens nesten alle andre tok hintet og la seg til å sove begynte jeg å leke meg noe alvorlig i 3D-kartet på IFE-en. Så alvorlig at jeg kræsja hele dritten og en av de fortsatt hyggelige og opplagte kabinansatte måtte re-starte noe greier på EDB-maskinen. Så satte jeg på Dum og dummere II. Den var skikkelig søppel. Så kom middagen; no’ kyllinggreier. Den var ditto søppel (men jeg spiste opp læll). Intet bilde fordi det var mørkt og sånn pluss at jeg ville unngå å vekke den snakkesalige sørstatsbamsen som satt vedsiden av meg med blitsen. Jeg var egentlig gørre trøtt selv, men det skulle vise seg at jeg ikke fikk blundet et sekund av de 9 timene og 50 minuttene ferden tok. Den gikk imidlertid forholdsvis fort takket være godt innhold på IFE-en, samt G-radens umiddelbare tilgang til midtgangen slik at jeg kunne promenere litt i ny og ne. Selve flyturen i seg selv var uten de større begivenhetene. Over Island-ish ble frokost budt; et ost og skinke-smørbrød, en sånn müslibar som går i oppløsning bare du ser stygt på den, kaffe og juice. Smørbrødet var overraskende godt og kaffen mer enn velkommen. Da dette var fortært var det mer eller mindre klart for innflygning, og mens Sky-interiøret fikk kjørt seg i alle regnbuens glorete farger tok vi ned på OSL. Passkontroll ble forsert uten videre komplikasjoner og jeg dukket så innom Tax Free-en en øøøøørliten tur. Da gildet skulle gjøres opp kuket det seg til for meg: «Öhmm ... du måsta sätta ditt kort i maskinen där» lød lynkurset i chipbruk fra dudinnen i kassen. Skadelidende etter et lengre opphold i et land hvor de fortsatt støtter seg på betalingsløsninger fra tidlig 1970-tall sto jeg å viftet med plastikken oppi nesa hennes mens jeg sessemesset på mobilen. Bagasjen kom etter hvert og jeg sendte den med et pip videre igjen, hvorpå jeg så den herligste melding i verden lyse mot meg på skjermen ved inngangen til sikkerhetskontrollen: «< 1 minutt». «Har du noe flytende i håndbagasjen?» frågas det i min retning. «Nei» svarte jeg overbærende, mens jeg tenkte at om du bare visste at jeg bruker av fritiden min på å både lese å skrive trinnvise detaljskildringer av flyreiser – skildringer som gjerne skipper selve reisemålet og kun fokuserer på den delen vanlige mennesker hater mest med reising, ja så hadde du ikke giddet stille meg det gjøkete spørsmålet ditt. Vel gjennom dørkarmen: «Er denne bagen din?» «Ja» «Det ligger en vannflaske oppi her» «Eh åja DEEeEEEEEEEeeEEn hadde jeg glemt av jeg, ehe» Ripe, type stor. Fakk. Nuvel, hva gjør man med fire timer til disposisjon på Gardermoen? Følte meg ikke bædæss nok til å forsøke å snike meg inn i SAS-loungen på DY-billett, så det ble en kaffe + skitsnakking med noen kjentfolk jeg gikk meg på. Deretter fulgte jeg opp med en Upper Crust-bagett som etter utseende å dømme hadde gjennomført en solid arbeidsdag under varmelampene og en pisslunken Farris til nette 130 kroner. DY436 OSL–MOL // B738 LN-huskitj sjø’ // 15A Economy (MEeeeeEn nødutgang) Troll i trompetene gjorde at opprinnelig fly ble tauet bort, nytt rekvirert og avgang 45 minutter forsinket. Gikk greit for meg da jeg var ganske blasert, trøtt og kafferuset om hverandre på dette tidspunktet og holdt det flytende med rolig Springsteen på Spotify. Andre, not so much. Spesielt én var veldig insisterende på at det var Norwegians ansvar om han ikke nådde den siste fergen fra Molde til Vestnes for kvelden. Han ble etterhvert direkte ufin mot gate-agentene og alle andre han så i uniform, og det var megairriterende at ingen tok tak i skrotingen. Helt til politiet kom da, og sørget for at både Vestnes-fergen og DY436 dro uten ham. Ombordstigning gikk raskt da flyet var tilnærmet tomt, og snart var vi i luften. Jeg hadde tenkt å prøve å blunde litt på den 50 minutter lange turen nordvestover, men utsikten var så nydelig og overdrevet nasjonalromantisk norsk at jeg bare ble sittende å stirre på alle fjelltoppene som stakk opp i hist og pist av det tette skylaget under oss mens solen fortsatt var over horisonten klokken 23.40. Landet på MOL rundt midnatt. En drøy time senere var jeg hjemme og sovnet på sofaen med et halvspist polarbrød i trynet. Forts ... |
03-09-2015, 13:12 | #2 |
ScanFlyer Blue
Join Date: Jul 2013
Location: Oslo
Posts: 83
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Morsomt skrevet
Vestnesinger er jo en egen rase, så like greit å slippe og fly med de |
03-09-2015, 14:03 | #3 | |
ScanFlyer Gold
Join Date: Apr 2010
Posts: 1,701
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Quote:
|
|
03-09-2015, 20:57 | #4 |
ScanFlyer Rusty
Join Date: Sep 2004
Location: Warsaw, Poland
Posts: 5,440
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Morsomt skrevet, humret her og der. Han må jo ha vært rimelig utrivelig han som fikk eskorte bort fra gate.
__________________
Upcoming flights: www.goodlifetravelling.com OKT WAW-RZE LO 789, RZE- WAW LO E95, WAW-VIE OS E95, VIE-ARN OS 320, BMA-HEL AY A72, HEL-LHR 359, LHR-KRK BA 320, KRK-WAW LO E70 |
04-09-2015, 14:27 | #5 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Startpunkt for del to av sagaen var hytta på Oppdal, hvor jeg i en langhelg hadde gått å hutret pungen av meg mens jeg samtidig kjempet en tapende kamp mot pollenallergi. Når avreisedagen kom var den altså velkommen og alle var glade. Bortsatt fra disse to, som var sure for at de ikke fikk være med:
Men det var nok for det beste. Sist hun brune og hvite var ute å fløy endte hun opp i Bergen når hun skulle til Kristiansand. Bilen ble pekt i retning Gardermoen og etter fem timers kjøring gjennom det desidert kjipeste strekket av norsk natur var vi fremme og ble lagt inn på Radisson Blu OSL. Der ser det slik ut: Helt på det jevne altså; OK+ rom, OK- bad. Men så skulle jeg jo sove lenger enn jeg skulle dusje, så sånn sett ogsåvidere ... Opp å hoppe kl. 8 påfølgende, for en raus frokost. Utsjekk, og så innsjekk. Selv om Gardermoen absolutt bar preg at det var midt i fellesferien fungerte ting som de skulle – både innsjekkingen og sikkerhetskontrollen var forholdsvis raskt unnagjort, og det var mulig å oppdrive sitteplasser. Disse kom godt med, da DY7063 til slutt endte med å bli drøye to timer forsinket. Til tross for denne informasjonen gikk vi dessverre på smellen med å gå gjennom passkontrollen for tidlig. Buret (non-Schengen) var pakkfullt da både vårt fly og EK til Dubai endte med å gå samtidig, og sirkuset ble gjort verre ved at Norwegian kjørte pass- og billettkontroll ved inngangen til venterommet ved gate 58B slik at alle ble stående i «gangen» å trykke mens sitteområdet var avsperret. Men tilslutt kom man seg om bord. DY7063 OSL–OAK // B788 EI-LNH // 31E Economy Min billett var bestilt separat vis-à-vis reisefølget, og selv om jeg fikk beskjed om å «ordne» sånn at jeg fikk sitte sammen med de så ... dreit jeg i det. Misforstå meg rett, de er hyggelige mennesker altså, men jeg har absolutt null behov for å sitte ved siden av de «jeg er med» om bord fly. I alle fall ikke i drøye 10 timer. Er litt rar sånn, lissom. Dette skulle dog vise seg å være en grov feilkalkulering: jeg er sånn noenlunde vant og komfortabel med odøren til folk jeg omgås til daglig. Men sidekameraten min – Fy pøken. Han var langtidsmarinert i det jeg tipper var en raus blanding av Old Spice og hele Axes deodorantsprayutvalg, og det stinket bulgarsk nattklubb (en slik en hvor de serverer GT med sitron oppi) i hele bakre del av flyet. I tillegg var jeg så snill å gi fra meg setet mitt til en mor som av strategiske årsaker ville sitte nærmere poden sin. For meg betød det: Akkurat. Men knyttneven gikk da sånn akkurat nesten: Flyturen i seg selv er det forferdelig lite å si om. Crewet var hyggelig og opplagt, ferden uten nevneverdig humping og maten like søppel som sist. Landet på OAK 15.53 lokal tid, og ble møtt av tidenes lengste og klammeste immigrasjonskø. Tok en time. Ikke løye. Deretter ble en taxi rekvirert, som brakte oss på riktig side av sundet. Forts ... |
04-09-2015, 23:08 | #6 |
ScanFlyer Dusty
Join Date: Mar 2012
Location: Bærum
Posts: 4,633
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Flott tur dette!
Du skriver godt og tar passe fine bilder (Hvor ble det av liker-knappen?)
__________________
Jeg har ikke vært overalt, og det ser ut til å kunne ta litt tid |
06-09-2015, 10:51 | #7 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Takk for tilbakemeldinger, fortsettelse kommer om litt.
Det var han òg. Fikk ikke helt fatt i hva han sa til gatepersonalet men han var bortom å maste på dem kontinuerlig, ropte og hoiet om hvor forferdelig Norwegian var, og egget med andre passasjerer. |
07-09-2015, 15:20 | #8 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Etter to dager (selvsagt altfor lite, men skitt au) i San Francisco var det tid for å utforske det sørvestlige USA nærmere. Ved hjelp av denne blikkboksen ...
... dundret vi gjennom noenlunde denne ruten på to uker: Neste reisemål etter San Francisco var Las Vegas. Åtte timers kjøring på én dag (ikke medregnet altfor-avhengig-av-GPSen-blemmer) var litt i overkant, så det ble derfor lagt inn et stopp i Bakersfield. Med 36 grader på stokken var det greit å søke tilflukt på Four Points by Sheraton, hvor rommet var helt kurant: Uten å undersøke nærmere bestemte vi oss for at Bakersfield som by ikke er noe særlig, så vi peiset av gårde forholdsvis raskt dagen derpå. Langs SR 58 og I-15 var utsikten mer eller mindre identisk i fem timer, og det var VARMT. Unntaket var flykirkegården i Mojave som var sånn passe kul. Dessverre var flyene så langt unna at det ble heller glisne bilder. Vi valgte å slutte oss til gjengen med blått hår, sigarfingre og gamblingalbue, og sjekket inn på Caesars Palace. Hele greia var egentlig et stort sirkus og sto i så måte i stil med Vegas, men tre netter var én for mye. Jeg var heller ikke på noen måte imponert over deres «petite suites» selv om vi absolutt fikk en del bang for bucken vår – $180 natten/rom for drøyt 60 kvadratmeter boltreplass. Litt action ble det også, da det brant ved bassengområdet på the Cosmopolitan en av dagene, men heldigvis var vi i motsatt ende av stripa. Visstnok en voldsom utrykning, men politibilen som kan skimtes i bildet (én av ca. sju) sto parkert utenfor et loslitt motell som lå bak et bryllupskapell. Går ut ifra at de var ute i annet ærend ... På tur ut fra Las Vegas kjørte vi innom Boulder City og over Hoover-dammen, og med det hadde man også for første gang satt fot i Arizona. |
07-09-2015, 15:21 | #9 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Deretter bars det sørover. Strekningen Las Vegas–Long Beach skulle på papiret ta 4–5 timer, men det endte med 8. Tre ulykker på den 10 mil lange strekningen mellom Baker og Barstow gjorde sitt for å sinke trafikken i tillegg til heftig veiarbeid på tur ned mot San Bernardino. Det hjalp heller ikke på humøret at samtlige radiostasjoner spilte Brad Paisley i synkroniserte femtenminutters intervaller, men omsider kom man seg frem til det som var den største positive overraskelsen på turen – denne damen:
La gå, hotell som spiller på gammel storhetstid for å forsvare mangler har kanskje utspilt sin rolle og rommene (eller lugarene) om bord the Queen Mary var heller enkle, slitte og uten kuøyer. Men hele opplegget var bare så jævlig kult. Det knirket historie og var ujevnt og der var heltre og jugendstilinteriør og gammel jazz fra popanlegget. Så kult var det, at ikke en gang guidede turer til alle døgnets tider med snørrvalper i kapteinuniform og en føkkings Starbucks om bord kunne ødelegge det. Også Long Beach som by overrasket positivt; spesielt havneområdet og tilhørende akvarium. Der var ryddig, pent og akkurat passe med folk. Jeg hadde sett for meg en blåkopi av øvrige kystområder i Los Angeles men dette var mycket bättre. Den eneste nedturen var at jeg av en eller annen grunn hadde fått det for meg at Howard Hughes’ Spruce Goose fortsatt var i byen. Da jeg spurte om hvor man fikk billetter inn til det som nå tydeligvis er en cruiseterminal fikk jeg beskjed om at jeg var 22 år for sent ute. Hadde kanskje vært mindre flaut om det ikke var for at jeg er 23 år gammel ... Til tross for mine innsigelser gikk ferden så nordover for å «få med oss Hållivudd-greiene». Jeg har egentlig veldig lite til overs for Los Angeles og omegn (kystområdene er greie) og Hollywood Boulevard/Walk of Fame spesielt synes jeg er skikkelig ræl. Én natt ble tilbrakt på the Dixie Hollywood som ligger i Thai Town-delen av Hollywood Boulevard – i mine øyne passe langt unna. Rommene var OK-. Hållivudd-greiene ble krysset av, og kursen satt nordover i retning Santa Barbara. Ettersom jeg bor i nabolaget og derfor er kjent og sånn ble jeg utpekt som overordnet guide, men mer kjent var jeg ikke enn at jeg glemte av hvor latterlig hotellsituasjonen er der. Tok ikke stilling til overnattingssted før vi ankom og alt (i alle fall innenfor rimelighetens grenser) var fullbooket. Løsningen ble et passe kjipt Motel 6 i Carpinteria. For å bøte på skuffelsen ble standsmessig farkost rekvirert for oppholdet: Jeg brukte brorparten av de tre dagene vi var i Santa Barbara-området til organisatorisk arbeid, og mekket bopel til neste semester. Resten av følget shoppet sammenhengende. Derfor var det helt på det rene at jeg forfordelte meg selv Mustangen og lot de andre daffe rundt i blikkboksen – mye mer plass til poser og sånt i den vettu. Forts ... |
10-09-2015, 13:30 | #10 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Deretter var det på tide å tenke på hjemreise. Ferden opp mot Oakland ble stykket opp noe. Målet for første del ble satt til Monterey. Det ble nådd og var ingenting å skrive hjem om. Dagen etter ankom man SFO for å levere leiebil. Ettersom den var utstyrt med et uoriginalt fordekk som gjorde at det humpet og ristet ganske greit når man traff 70 mph bestemte vi oss får å ikke fylle opp tanken. Det kunne Alamo få gjøre for egen regning. Det gjorde de. Fikk dessuten med meg to dumboer på SFO.
Så bars det i taxi i rushtrafikken over til Oakland. Jeg hadde hørt rykter det på forhånd, men fy faen for et høl. Godt vi bare skulle sove der i påvente av flyet dagen etter. Valget sto mellom Best Western og Hilton ved flyplassen, og førstnevnte trakk det lengste strået. Rommene var amerikanske så det holdt. Våknet, og sjekket ut. I shuttlen ut mot OAK fant jeg ut at vi hadde gjort riktig hotellvalg for den foregående natten: Innsjekk gikk supersmud og gate-agenten gadd ikke bite seg merke i at kofferten min var tre kilo for tung. Siden jeg i sikkerhetskontrollen stilte meg i den køen hvor flertallet var amerikanere ikledd selgerpresenning (dresser som er tre knepp for store) gikk også denne raskt og fyndig. Slikt gjør meg glad. OAK så dessuten adskillig bedre ut innenfor sikker sone enn utenfor. Liten tvil om hvem som styrer sjappa her. DY7064 OAK–OSL // B788 EI-LNH // 26E Economy Bæng ånn taim ble boarding annonsert. De hadde visstnok mye ledig kapasitet i Premium og forsøkte å selge unna noe av denne ved gate til $400 per hode. Uaktuelt – skal det oppgraderes, skal det skje gratis. Så jeg spurte ved boarding. Fikk nei, hvorpå det ble henvist til de tidligere nevnte $400. Spurte omatt om bord i håp om kommunikasjonssvikt. Men de hadde snakket sammen og det var jo litt dumt. Alt var egentlig klart til å ta av på rutetid, men den der bilen som skulle pushe oss bakover hadde brutt sammen og de måtte finne en ny en. Kapteinen virket å ha blitt ganske så provosert over dette, siden han nevnte hendelsen flere ganger på tur til Oslo. Men opp i luften bars det omtrent et kvarter etter rutetid. Om flyturen for øvrig har jeg ingenting å si. Peiset gjennom sesong 2 av Lilyhammer, og plutselig var vi på Gardermoen. I alt 9 timer og 40 minutter. Ned å plukket opp bagen, og med den opp igjen. Den var fortsatt tre kilo for tung for Norwegian. Jeg prøvde derfor å løfte litt på den mens jeg pep den av gårde i den selvbetjente innsjekkingsskranken, men det sto et kvinnemenneske i uniform å så strengt på meg, så jeg turte ikke fullføre. Sammen med x antall bagasjetraller og grinerunger bars det derfor gjennom køen til den manuelle innsjekkingen, og 270 kroner senere kunne jeg gå til sikkerhetskontrollen. Den på sin side gikk fint. Så var det bare å vente da. DY428 OSL–MOL // B738 LN-NOZ // 7A Economy Det tok ikke lang tid før vi var av gårde – flyet hadde maks 30 pax om bord og «boarding completed» lød over PA-anlegget før jeg rakk å sette meg ned. Her fra rad 7: Vi klatret, flatet ut, og landet igjen. Den tunge kofferten min kom også. Fine ting. Forts. over helgen. |
12-09-2015, 09:28 | #11 |
ScanFlyer Dusty
Join Date: Mar 2012
Location: Bærum
Posts: 4,633
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Glimrende rapportering.
Kjørte selv fra San Fransisco til Vegas og ut igjen til Los Angeles ifjor. Det skal jeg ikke gøre igjen. Vegas skal jeg tilbake til, men timene gjennom ørkenen har jeg ikke råd til å sløse bort, så det blir fly neste gang. Bodde på Viceroy i Santa Monica på hjemturen. Fett (og grisedyrt) hotell, ganske kjedelig nærområde bortsett fra piren.
__________________
Jeg har ikke vært overalt, og det ser ut til å kunne ta litt tid |
19-09-2015, 04:59 | #12 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Jeg var nå lei Norwegian transatlantisk og ville kjøre med noen andre. Det er imidlertid ikke så lett når man skal enveis, dog hjelper det litt å være student. Både KLM og BA kunne skilte med greie løsninger for å få meg til skolen, men Icelandair trakk det lengste strået – de hadde jeg nemlig ikke flydd med før. Dessuten synes jeg Island var et kult sted sist jeg var der, så det er greit å støtte opp om det ogsåvidere. Jeg hadde videre dugelig med tid før skolestart og bopel i orden for semesteret, så jeg tok meg tid til en liten pit stop i New York på vei til California. I det lå også fordelen at jeg fritt kunne velge hvilket bolag som skulle ta meg det siste stykket framfor å ta til takke med det jeg får gjennom codeshare- og interline-avtaler. Valget falt på Virgin America, som ble nytt selskap numero dåss på denne turen. Men først: Widerøe.
WF552 KSU–TRD // DHC 8-100 LN-WIV // 6A Economy Det var kø ut mot flyplassen i Kristiansund. Men siden vi var i Kristiansund var den ikke verre enn at jeg rakk innsjekk fint. Stille og fredelig på KSU, og myggen kom inn på tid. Tok plass og slo meg til ro, og alvorlig raskt var vi oppe i luften. For de som ikke er kjent på KSU: Det finnes ingen ordentlig taksebane. Flyoppstillingsområde er sånn sirkus midtveis ned rullebanen og det er tre «stier» (de kaller dem for taksebaner for å tøffe seg) fra dette området som går rett ut på selve rullebanen. Kutyme er derfor å takse til den ene enden av rullebanen og ta av motsatt vei. Dette gir WF som regel beng i, og legger seg heller på gassen i svingen ut fra stien mot rullebanen og peiser av gårde. Jeg liker det. Flyturen var 30 minutter lang og det er lite å si om den. Når jeg reiste med WF til Bergen for et par uker siden fikk jeg ved en feil eller no’ gratis frokost, og jeg ble litt trist på innsiden over at jeg ikke fikk det denne gangen. Men la gå, sjokolade er jo like fint. Laaaaaaaaaaaaadehammærn under oss her. Landet, steg ut. Nå hadde jeg fem timer til rådighet på Værnes. Halvannen ble brukt på å drikke kaffe og stirre i veggen, men jeg ble lei. Gikk derfor opp til SAS-skranken og spurte om de kunne sjekke inn meg og bagasjen min tidlig. Det kunne de, og alle var glade. Dermed hadde jeg det ikke akkurat travelt i sikkerhetskontrollen og godt var det, for den var like pertentlig og umåtelig treg som den alltid er på Værnes. FI326 TRD–KEF // B752 TF-FIC // 21A Economy Fortsatt god tid, men omsider kom Icelandair flaksende inn fra Bergen. Forholdsvis umiddelbar ombordstigning etter ankomst inn i det som må sies å være en særdeles fresh kabin – spesielt med tanke på at flyet er 15 år gammelt. Gode seter, jeg fikk plass til knærne og IFE-skjermen var glassklar. Men det beste: jeg hadde hele jævla raden for meg selv. Score! Det at disse to setene forble tomme var i og for seg et under, fordi kobbelet av kinesiske turister om bord visste virkelig å ta seg til rette. De satte seg der det passet dem best og brettet ut alt de eide og hadde av dritt overalt. Uansett. Vi tok av, og det ristet og skaket noe alvorlig – typ hodetelefoner-faller-i-gulvet-alvorlig. Da det roet seg gikk jeg i gang med å leke med IFE-en. OK- innhold, men mer enn nok til å holde det gående helt til Keflavík. Jeg optet ut av å spise noe da jeg ikke følte behovet var så pressende på en 2 og en halv timers flytur, og tok til takke med en kruttsterk kaffe. Landet 20 minutter før rutetid på KEF, og jeg fant ut at transfer der oppe var supersmud. Prosessen besto av en passkontroll, og plutselig var jeg i avgangshallen til alle Nord-Amerika-flygningene. De 1 time og 35 minuttene jeg hadde til rådighet var med andre ord mer enn tilstrekkelig. Jeg satt imidlertid igjen med følelsen av at de (altså flyplassen og Icelandair) ikke har utnyttet mulighetene til å tjene på dette transfersirkuset godt nok. For det første, er terminalen altfor liten. For det andre, er det altfor få steder hvor folk kan svi av pengene sine mens de venter. Jeg hadde ingen planer om å handle noe, men utvalget i Tax Free-en var særdeles stusselig, og det samme gjaldt serveringsstedene som på ingen måte var i stand til å svelge unna kødannelsen i forkant av ettermiddagsrushet vestover. FI615 KEF–JFK // B753 TF-FIX // 34C Economy Boarding startet en halvtime før avgang, men det lang tid å komme seg om bord. Alle disse skulle visstnok være med: Jeg skulle i bakre del av flyet, og den gåturen er lang når du flyr en 757-300. Jeg oppdaget også raskt at jeg hadde bommet med én seterad: Midtsetet forble imidlertid fritt, så det gikk godt. Om bord denne skuta var IFE-en av det gamle, trege og matte slaget men den fungerte likevel noenlunde greit. Flytid til JFK ble beregnet til 5 og en halv timer. Vi klatret ut og vekk fra gråværet på KEF og staket kurs. Når jeg så trallene begynne å bevege seg kom jeg på at jeg var sulten, og mine uskyldsblå bestemte seg raskt for miniburgerne fra Hamborgerfabrikkan. Sist jeg var i Reykjavík fråtset jeg vilt på den sjappa men dette – dette var ikke i nærheten av det samme. Ikke var det mye mat, og ikke var det godt. Det var seigt og svett. Tommel ned. Appelsinjuice-komboen var også lite gjennomtenkt. Vet ikke hvorfor, men denne flyturen gikk så inni gampen tregt i hodet mitt. Jeg var møkk lei da vi endelig tok ned på JFK og vi ble i tillegg stående i ro i godt og vel 20 minutter å vente på at en Alitalia-maskin skulle komme seg til helvete vekk fra gaten vår. Verre skulle det bli, for utenfor flyet ventet tidenes sykeste immigrasjonskø. Den startet 10 meter utenfor flydøren, snirklet seg opp jetbroen, inn i en lang korridor og ned den laaaaaaaaange nedoverbakken som leder dit hvor køen egentlig skal starte. Vi var på bakken JFK kl. 19, og jeg gikk klar tollen kl. 21.45; helt grøt i hodet. Men for å summere det vi egentlig skal snakke om her: Icelandair i økonomi er i min bok gulle godt (med unntak av hamburgerne). Servicen var hyggelig, setene gode, IFE tilstedeværende. Dessuten gjorde crewet annonseringer på dansk/norsk på flygningen fra Trondheim og jeg synes det var en særdeles fin liten touch. Business (Saga Class) så imidlertid litt sånn 1987 ut. Nå vet jeg ikke hvordan de priser seg, men det finnes nok bedre seter å oppdrive der ute. Uansett ikke mitt problem eller segment – jeg var fornøyd. Last edited by flyKSU; 19-09-2015 at 07:58. |
19-09-2015, 04:59 | #13 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Feb 2007
Posts: 2,048
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Etter to særdeles varme og klamme dager i New York var det på tide å dra videre vestover. Siden jeg uansett måtte sjekke ut av hotellet (RIFF Chelsea het det forresten – styr unna!) ga jeg meg selv god tid, og valgte å reise kollektivt ut mot JFK. Jeg fryktet dyrehagetilstander, men kombinasjonen Long Island Rail Road fra Penn Station ut til Jamaica, og AirTrain derfra til JFK var overraskende behagelig – til tross for at vi nærmet oss peak-tid. Det hele var unnagjort på 40 minutter. Ankom T4 og fikk sjekket inn uten videre problemer. Køen i sikkerhetskontrollen var stygglang, men som sagt, god tid. Fylte tanken på Panda Express og plutselig var det klart for ombordstigning. T4 var forøvrig ganske stille denne dagen. VX411 JFK–JAX // A320 N631VA // 15A Economy Jeg var i gruppe D, og måtte finne meg i å gå om bord sist. Teit fordi jeg satt innerst. Kabinen var fresh, fin og utstyrt mood lighting (innstilling: bordell). Setene var grasalt gode med ordentlig feit nakkestøtte og god polstring i skinn. Helt greit tilholdssted de neste 5 og en halv timene. Rett før vi skulle til å ta av bestemte sidemannen seg for å begynne å spise medbrakt McDonald’s, og jeg var særdeles skeptisk til ham når han begynte å knøle med ketsjupposer og secret sauce uten tilgang til bordet. Mot alle solemerker gikk det bra, og lukten forsvant når vi etablerte oss i marsjhøyde. Jeg har tidligere hørt lovord om Virgins IFE-system Red, men jeg kan ikke si at jeg var så veldig imponert. Joda, fjernkontrollen i armlenet var handy-dandy, men innholdsmessig var det helt på det jevne, og dessuten kostet hver enkelt film $8. Nå virker dette å være ganske standard om bord amerikanske flyselskap, men jeg synes på ingen måte det er verdt det. Holdt meg i stedet til DirectTV, og svitsjet mellom Comedy Central og CNN. Flygningen var totalt begivenhetsløs og vindusskjermen forble nedfelt. Det er nemlig ingenting – absolutt ingenting å se på over det sentrale USA. I alle fall ikke på åker-ruten vi fløy. Konsentrerte meg heller om kaffe og tunfisksmørbrød. Vi landet godt før rutetid, og jeg kunne skimte flyet til Donald Trump parkert langt der borte idet vi tok ned på LAX (rakk ikke ta bilde). Litt morsomt, når jeg hadde sittet og sett på ham krangle på seg halve Simi Valley på CNN om bord. Den tidlige ankomsten var egentlig ikke så veldig velkommen fra min side, fordi den var akkurat ikke tidlig nok til at jeg rakk 15.30-bussen til Santa Barbara, og det ble dermed liiiiitt for lenge å vente på 17.30-avgangen. Men man kom seg da hjem. Dett var dett. Takker og bukker for titten. |
19-09-2015, 09:09 | #14 |
ScanFlyer Rusty
Join Date: Sep 2004
Location: Warsaw, Poland
Posts: 5,440
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Strålende rapport! Komplisert rute, etter min smak. Lukter nominasjon til beste trip report!
__________________
Upcoming flights: www.goodlifetravelling.com OKT WAW-RZE LO 789, RZE- WAW LO E95, WAW-VIE OS E95, VIE-ARN OS 320, BMA-HEL AY A72, HEL-LHR 359, LHR-KRK BA 320, KRK-WAW LO E70 |
19-09-2015, 09:50 | #15 |
ScanFlyer Blue
Join Date: Jun 2012
Location: Østlandet
Posts: 241
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Kongerapport. Kvalitetsstempel at du leser Rocky 👍
|
19-09-2015, 12:38 | #16 |
ScanFlyer Dusty
Join Date: Mar 2012
Location: Bærum
Posts: 4,633
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Flotte saker!
Tusen takk for at du deler
__________________
Jeg har ikke vært overalt, og det ser ut til å kunne ta litt tid |
19-09-2015, 17:35 | #17 |
ScanFlyer Crusty
Join Date: Jan 2014
Location: Asker
Posts: 3,102
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Liker rapporter med ironisk blikk på ting og lite selvhøytidelighet
Klar kandidat til høstens beste rapport |
19-09-2015, 18:31 | #18 |
Superflyer
Join Date: Oct 2004
Location: Barteland
Posts: 4,569
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Strålende rapport
|
19-09-2015, 19:09 | #19 |
ScanFlyer Molded
Join Date: Sep 2007
Location: Oslo
Posts: 2,538
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Flott rapport, og bra skrevet
__________________
Hjemme bra - borte best / You'll Never Walk Alone |
21-09-2015, 03:18 | #20 |
ScanFlyer Ununoctium
Join Date: Oct 2008
Location: OSL
Posts: 11,518
|
Re: Frem og tilbake x 2,5 (LAX–OSL–MOL; OSL–OAK–OSL–MOL; KSU–TRD–KEF–JFK; JFK–LAX
Dette er tippur toppur... Tusen takk for rapport. Skal si du tar en for laget og sliter ut midtsetene på kjosliner'n.
Ser frem til neste reisebrev
__________________
http://fnate.blogg.no http://www.bongos-tryllereiser.no The only difference between me and a madman is that I am not mad. You can't be mad at a crazy chick for loosing her mind |
Thread Tools | |
Display Modes | |
|
|
Similar Threads | ||||
Thread | Thread Starter | Forum | Replies | Last Post |
OSL-HEL-LHR-JFK-LAX-HNL-LAX-JFK-LCY/LHR-HEL-OSL i J/F | JonV | TripReports | 2 | 19-04-2014 15:48 |
SVG-KEF-JFK - Roadtrip - LAX-LHR-SVG | killbox | TripReports | 15 | 15-08-2012 17:27 |
JFK-KEF-OSL // VDB-KEF-JFK med Icelandair og DOT LT | jb1 | TripReports | 6 | 23-04-2011 13:11 |
MOL - OSL - TRD | roy | TripReports | 10 | 07-12-2010 10:24 |
Klapp med SAS, MOL-OSL-MOL, RRA/TUK | MFM | Bilder & foto | 9 | 21-06-2009 01:48 |