SVG-FRA-EWR-JFK-SFO-LAX-PHL-LGA-JFK-FRA-SVG i C, F og Y

[B777ER]

Hopp

Jeg har laget en rapport fra en tur over dammen. Den kommer til å være rimelig lang og består av 8 flygninger med 3 (5) flyselskap. Den kommer også til å inneholde en del bilder. Kvaliteten på bildene er av ymse slag, men jeg har valgt å heller ta med et bilde for mye enn for lite. Bilder blir vanligvis satt pris på. Alle kabinklasser blir prøvd ut, både Y, C og F. Takker for øvrig Speedbird for innføring i Photobucket.

SVG-FRA
LH3163 (Operated by Eurowings)
British Aerospace 146-300
D-AEWB
Distanse: 1002 km
STD: 06:35 R(unway)18
STA: 08:45 R25L
Klasse: C
EuroBonuspoeng: 1400
Sete 01A

Vi tok av på rute i dette flyet som ble levert 20. august 1996. Dessverre ble det ingen bilder fra denne flygningen. Frokost ble servert, en fruktsalat og brød med diverse pålegg. Flyet var for anledningen bortimot fullt. Ingenting nevneverdig å nevne fra denne flygningen. Landet på rute.

Vi ankom FRA som vanlig på remote og måtte busses inn til terminalbygget. Jeg tok turen over til concourse A, som betydde shuttletog. Jeg tenkte å ta meg en tur i Senatorloungen, som jeg sist besøkte i fjor sommer, men etter å ha lett en evighet, fant jeg til slutt ut at den var under ombygging. Jeg stakk bort til Tower lounge, som befant seg helt i enden av terminalbygget, og som hadde veldig god utsikt. De hadde datamaskiner til utlån som hadde gratis internett. Skulle man imidlertid bruke egen maskin, som jeg gjorde, måtte man betale for bruken.

FRA-EWR
LH402
Boeing 747-400
D-ABVX
Navn: „Schleswig-Holstein“
Distanse: 6217 km
STA: 13:15 R25R
STD: 15:40 (8t 25 min) +6 timer R4R
Klasse: C
Eurobonuspoeng: 7800
Sete: 12K

Det er vel strengt tatt her turen starter! Jeg bet meg merke i at LH tydeligvis har sluttet med preboarding på interkontinentale ruter, i alle fall i A-gates. Preboardingsprosedyrene de hadde før, syntes jeg lite om. Før boardet man og ble sittet i preboardingområdet i en evighet før man endelig gikk om bord. Selv om de ropte opp at alle som trengte assistanse, førsteklasse og businessklasse samt *G skulle gå om bord først, (som ofte var halve passasjermengden uansett) pleide det bare å bli et sammensurium av rot av passasjerer som gikk bortimot amok bare for å komme først inn.

Gikk om bord som en av de siste i denne maskinen som ble levert Lufthansa bitte lille julaften 1999. Før jeg visste ordet av det, stod et glass champagne hos meg. 5 CA’s om bord i kabinen, 2 menn, 2 gamle burugler og 1 ung burugle. Ingenting å utsette på service, meget hjelpsomme under hele flyturen. Kabinen var halvfull eller halvtom, alt etter hvilke øyer som ser. Økonomiklasse var full, mens First Class kun var okkupert av 1 passasjer.

Predeparture drink:

Noen har kanskje noen tanker om glasset.

Amenity kit.



Meny:


Forrett: Smakte slettes ikke verst!


Middag: Gikk for kyllingen, så ikke så god ut, men smakte ganske så godt.


Dessert: Veldig god, men altfor liten


Kabinen:


Andre måltid:

Catering fra KFC,hehe

Etter t/o ble vi bedt om å delta i en spørreundersøkelse. Lufthansa spanderte 10 stk businessklassebilletter for 2 personer til noen heldige vinnere. Ingen spørreskjema havnet meg i hende, og jeg spurte om hvorfor. Til svar fikk jeg at det var kun utvalgte passasjerer som fikk dem. Til slutt fikk jeg mast til meg et jeg også. Jeg har pr i dag ikke hørt noe, så jeg har nok ikke vunnet noe.

Landet på Newark noe før tiden, men gleden var kortvarig da en laaang immigrasjonskø nå ventet meg. Brukte vel timen her.

SAS hadde også gjort sin entre rett før vår ankomst, her representert ved SE-REF. (Vår maskin helt bak)




Div. bilder fra NYC.

Utsikt fra ESB


Restaurant vi prøvde å få bord på - kun 6 ukers ventetid i helgene


Ground zero

Ikke altfor mye har skjedd her siden 9/11

Utsikt til Manhattan, her fra Brooklyn.


Litt kultur måtte man også oppleve

Men siden det (selvfølgelig) var forbudt å ta bilder innendørs, har jeg ingen bevis for å ha vært der

Donald Trump, mannen som sa noe sånn som: ”Har man 1 millard i gjeld, har man et problem. Har man 100 millarder i gjeld, har banken et problem.”


Deilig fellesgjeld

[B777ER]

JFK-SFO
VX023
Airbus 320
N626VA
Navn: “Unicorn Chaser”
Distanse: 4157 km
STD: 10:30 R22R
STA: 13:45 (6t 15min) + 3 timer R28R
Klasse: F
Elevatepoints: Se tekst
Sete: 02F
JFK-SFO-LAX

Virgin America hadde jeg store forhåpninger til. Jeg har lest mye om dem i det siste, og synes at det var absolutt et selskap jeg ville prøve. VX har 3 serviceklasser: First Class, Main Cabin Select og Main Cabin. First Class består av 8 seter fordelt på 2 rader, mens Main Cabin Select består av 12 seter også på 2 rader. Første rad i Main Cabin Select, er plassert som bulkhead rett bak first, mens den andre raden til Select er plassert ved nødutgangen. I Main Cabin Select får man gratis servering, både mat, dog noe enklere enn First Class, og alkoholholdig drikke samt en del bedre benplass enn i resten av kabinen. Først bestilte jeg Main Cabin Select, men ettersom den var ganske så mye dyrere enn Main Cabin og prisen ”bare” halvparten av First, tok jeg en telefon og betalte mellomlegget til First noen dager i forveien. Hva skulle man gjort uten Mastercard, hehe? Det var for øvrig ingen kredittkortgebyr for de som tenker på sånne avgifter. Jeg ankom JFK relativt tidlig og i terminal 4 som VX benytter, var det ganske få passasjerer å skimte. Både innsjekk og passering av sikkerhetskontroll gikk veldig raskt. Jeg hadde planer om å benytte lounge, selv om jeg visste at dette ville kostet meg $40 (selv i F), men den åpnet ikke før 14:30 i forbindelse med Virgin Atlantic sin avgang til LHR.

Underholdningstilbud som for eksempel kafeer, snackbar og lignende var bortimot fraværende. Flesteparten var stengt, en del var under oppussing. Så det å få seg en kaffekopp fristet ikke særlig mye da man måtte stå i en milelang kø på det eneste stedet som hadde åpent.

Ombordstigning begynte rundt 40 minutter før avgang. Flyet, N626VA ble levert 11. juli 2006, over et år før VX begynte flygning. Det var et stappfullt fly. Vi fikk predeparture drinks, og jeg valgte først vann, men da jeg så hvor mange champagneglass som ble servert rundt meg, klarte jeg ikke å dy meg og bestilte champagne jeg også.

Setet mitt:


En ting jeg reagerte på, var at Virgin America ikke har noe ”inflight magazine”.

Virgin America har som kjent blitt kjent for sin fargerike kabin med alle neonlysene, og det var en fryd å gå om bord. Det var skikkelig stilig å se på. Likevel ble effekten av neonlysene bortimot utvisket med en gang noen åpnet dekslet foran vinduene for å se ut. Av den grunn var dekslene nede under bortimot hele overfarten.

Kapteinen, som for anledningen var Britisk, stod flere minutter i kabinen før dørene lukket og pratet om all slags mulig i en herlig uformell tone. Han presenterte hele crewet med (for)navn. Generelt virket det som om hele besetningen på 5 hadde valgt riktig jobb. Det var tydelig at de trivdes med det de holdt på med.

Før take off, ble vi ventende en liten stund i taxekøen. Men den virkelige ventingen begynte ikke før vi var første fly klare for å ta av. Vi ventet og ventet og ventet, ingenting skjedde. Ingen som tok av eller landet. Ikke før etter ca 8-10 minutter så jeg en stor skygge kommende-> en Cessna 172. Ikke rart vi ventet så lenge (I ettertid kom jeg til å tenke på den Cessnaen som fløy seg vill over JFK, men har ikke anelse om det var den) Ikke så lenge etter avgang fikk vi mer å drikke. Mat kom ikke så lenge etterpå. Det var ingen menyer, forrett var det samme for alle, mens middag fikk vi 2 forskjellige valg, enten en vegetarrett eller en kyllingrett.

Forretten så sånn ut:

Her var det tilsynelatende litt for mange gourmetaktige ting for min gane. Det meste gikk ned likevel, eventuelt skylt ned med noe kjØLig drikke. Inkuderte faktisk jodbær!!

Hovedrett: Det beste måltidet – by a clear mile - jeg har smakt om bord i et fly noen gang. Det så kanskje ikke så innbydende ut ved første øyekast, men det smakte himmelsk.

Kylling med bacon, gulerøtter, brokkoli og potetmos.

Dessert:

Ikke noe å si på dette heller.

Snacks ble delt ut et par ganger under flyturen, men ble levert umiddelbart om man hadde lyst på noe mer. Bestod av sjokolade, kjeks, chips etc.

Powered by Google, her er vi ca halvveis og over Kansas.


Underholdningsprogrammet om bord var omfattende. Man kunne velge blant 19 filmer, en hel del tv-kanaler samt både spill, deriblant Doom og en drøssevis med musikk.


Kabinen sett bakfra:


N626VA etter landing i SFO



SFO-LAX
VX936
Airbus 320
N624VA
Navn: (F)red, White & Blue
Distanse: 544 km
STD: 15:55 R28R
STA: 17:20 R24R
Klasse: F
Elevatepoints: (Se tekst om Elevate)
Sete: 02F

Flyet for anledningen ble levert VX 30. mai 2006, også denne godt over året før første flygning. Det het først ”red, white & blue” men skiftet navn til ”Fred, white & blue” som en gest til Fred Reid, selskapets første administrerende direktør.

Servering om bord var en snack som så ut som forretten på forrige flight. Med unntak av jordbæret som jeg denne gang ikke fikk, var bortimot alt likt. Også denne gang ble hvert eneste sete om bord okkupert.


VX har også et frequent flyerprogam som kalles Elevate hvor man får poeng etter hva billetten koster (men naturlig nok ikke på avgifter) Egentlig ganske genial tankegang. Hvis jeg ikke tar helt feil her, vil disse 2 flyturene gi meg mer enn for eksempel 2 stk typisk LAX-SFO på reward (i Y).

Alt i alt 2 fantastiske turer med VX. Undertegnede anbefaler dem på det varmeste.

Kabinen sett forfra:


Her trodde jeg først VX hadde "spesialunderholdning" (hint: se hva som begynner 5PM)


Downwind 24Right, her kan man se 2 Qantas A380


Turning final 24R, downtown Los Angeles i bakgrunnen


Qantas A380



Bagasjen ble levert etter SVÆRT kort tid. ”Hører dere US???”

Noen bilder fra Los Angeles:

Santa Monicastranden


Kult tailnr:


Ja, dette var noe å skryte av:


Bra middag på indisk restaurant på Ventura blvd:


Godt øl, flyselskapet vet jeg mindre om

[B777ER]

LAX-PHL
US1446
Airbus 320
N114UW
Distanse: 3861 km
STD: 22:30 R24L
STA: 06:35 +1 dag (- 3 timer) R27R
Klasse: Y
EuroBonuspoeng: 625
Sete: 08F

Kom til flyplassen ca halvannen time før avgang. Lite kø og til min store overraskelse var ikke boardingkortet mitt belønnet med SSSS denne gangen. Dette var min 5. flygning med US og det er første gang de ikke har sendt meg til TSA for en ”halvtimes” ekstra personlig inspeksjon.

Før avgang stakk jeg inn om US-loungen, som er grusomt kjedelig. Inn i resepsjonen og rett til baren. Resepsjonisten som for øvrig også var bartender siden hun var alene, var av det pratsomme slaget. Den snaue timen jeg hadde til rådighet der inne gikk fort, det samme med drinkene De kostet for øvrig $5 stk, og hun reklamerte med at de i alle fall var billigere enn konkurrenten terminal 7 (UA red. anm).

Flyet var klart for avgang på rute, før en av passasjerene fikk et illebefinnende og måtte av. Som en konsekvens av dette, fikk vi i følge de foran i cockpit en ny routing som ble 300nm lengre og vi måtte også ha mer drivstoff som også tok tid. Pushback ca halvtimen sen. Sørvestlig retning ut fra LAX og deretter nordøst, noe som gjorde at vi kunne se hele Los Angelesområdet i det vi satte kursen for PHL.

Servering om bord:

Stemmer for så vidt ikke helt da man får servert alkoholfri drikke og man kunne kjøpe alkoholholdig drikke om bord. 5 GT ble resultatet, uten søvn som belønning.

In-flight entertainment: (delvis medbrakt)


Vi ankom Philly noe sent og siden jeg i utgangspunktet bare hadde 55 minutter forbindelse var det bare å spurte til min neste avgang -> som selvfølgelig lå så langt borte fra utgangen som vi ankom som overhodet mulig. Det hjalp heller ikke at ny sikkerhetssjekk også måtte foretas. Jeg klarte likevel å nå neste avgang uten nevneverdige problemer.

PHL-LGA
US3766 (Operated by Air Wisconsin)
Canadair Regional Jet 200ER
N431AW
Distanse: 154 km
STD: 07:30 R8
STA: 08:26 R22
Klasse: Y
EuroBonuspoeng: 150
Sete: 02F

Flyet fra PHL-LGA


Også denne avgangen ble smekkings (50 pax). Vi ble også her for sene, denne gang pga tekniske problemer. Ingenting å fortelle fra flyturen som også var ganske kort.

Da vi ankom LGA, fikk jeg endelig øye på et sted som serverte SKIKKELIG mat

Bare synd at jeg ikke hadde gullkort her og kunne slippe den usaklig lange køen, så jeg stod over.

Jeg hadde over et døgn i NYC før min returreise til Stavanger. Det meste av tiden ble jeg værende på hotellet Hampton Inn JFK som var plassert midt imellom flere andre flyplasshoteller.

På kvelden stakk jeg bort til en indisk restaurant ved navn Chalte Chalte en snau kilometer unna. Disse drev også med catering til hotellet så jeg antok det var en viss kvalitet av dette. Det hele ble en komisk opplevelse:

Chalte-Chalte:
Da jeg kom inn i det relativt intime lokalet, var det bare ett bord som var besatt. Dette var tydeligvis bekjente/slektninger av servitøren. Da jeg fikk menyen, ba jeg om en øl, men ble fortalt at de ikke hadde lisens til å servere alkohol. Cola ble erstatningen. Da maten endelig kom, ble jeg tilbudt whisky. Kokken hadde visst noe ”leftovers”. Jeg takket høflig nei. Da de andre gjestene forlot restauranten, ble jeg spurt om jeg ville ha øl.

”Har dere plutselig servering nå?” spurte jeg.
”Nei, men jeg kan løpe over gaten og kjøpe til deg!” (Det er i USA lov (i alle fall i flere delstater) å ta med seg medbrakt til restauranter som ikke har lisens til salg av alkohol)

Servitøren spurtet så ut for å kjøpe øl til meg. Så da ble jeg sittende, helt mutters alene i restauranten med en full kokk på kjøkkenet. Kasseapparatet og for så vidt andre ting bare stod der helt uten tilsyn. Så da gjorde jeg som alle andre ville gjort…… 2 minutter senere var jeg på sprang med $2197,63 mer i lommen…..

Hehe, nei da. Men det er jo oppsiktsvekkende å bli sittende alene på en restaurant uten noe som helst form for oppsyn. Helten vår kom direkte svett og andpusten inn i restauranten etter 8-10 minutter med 3 kalde Heineken. Jeg spurte om hvor det ble av sigarettene og istedenfor å ta spøken, var han på full vei ut igjen for å kjøpe det før jeg fikk stoppet ham og sa at jeg spøkte. Mens han var borte kom kokken inn i restauranten. Godt skjenket og på veldig gebrokkent engelsk fortalte han om hvordan han kom inn i landet for mange år siden. Det lille jeg forstod av det han snakket om, var noe om å kaste et duplikat pass i toalettet på en KLM-maskin over dammen en gang. Han mumlet også noe om Green Card, men summa summarum aner jeg ikke om han faktisk hadde oppholdstillatelse i landet. Hans tilstand gjorde også at jeg var skeptisk til maten jeg fikk servert. Den smakte slettes ikke verst og selv om stedet sikkert ikke hadde passert en rutinesjekk av næringsmiddeltilsynet fikk jeg heldigvis ikke et ublidt møte med ramma ”dagen derpå”.

[B777ER]

Da dagen for hjemreise var et faktum, måtte jeg sjekke ut av hotellet kl 12. Jeg prøvde dagen i forveien å forlenge tidsfristen, men fikk et blankt nei til svar. Da måtte jeg ut med halve prisen av hotellrommet ekstra. Dermed bar det rett til JFK. Flyet mitt hadde ikke avgang før 21:35, så det ble noen timer her. Hadde egentlig planer om å drive med litt sightseeing på flyplassområdet, men været ble plutselig veldig ruskete.

Det ble lang tid i denne senatorloungen før avgang. Var faktisk første mann inn. Beste loungen jeg noen gang har vært i. Romslig og den ble aldri pakket av folk. Som første mann inn og bortimot siste mann ut, fikk jeg se hvordan livet er i løpet av dagen. Da første Frankfurtmaskin kom inn, var det rimelig stille og formel stemning i lokalet. Etter hvert kom Munchenmaskinen, en 330 for anledningen og til sist LH405 (som var min avgang) og i løpet av dagen kunne jeg se flere og flere kaffekopper rundt i lokalet bli byttet ut med øl/brennevin/champagne. Det var egne bartendere som serverte og litt utpå dagen oppsøkte de oss for å spørre om vi ville ha noe istedenfor at vi oppsøkte dem. Først på dagen ble det servert snacks og kaldretter, mens det utover dagen kom både pizza, supper of etter hvert varmretter.








I denne loungen var all bruk av internett gratis, dvs man måtte logge inn via t-mobile som for eksempel Frankfurt, men her fikk man vouchers som varte i 2 timer av gangen. Man kunne bare spørre om man trengte flere.

Været hadde også sitt å si for trafikkavviklingen. Etter hvert ble bare taxekøen til active R4 bare lengre og lengre og jeg talte nærmere 40 fly i kø for å ta av. Jeg prøvde å ta bilde av dette, men det var nytteløst å få alle flyene på samme bilde, hehe.

Her er et lite eksempel:

Take off skjer fra R4 langt borte til høyre


Litt senere beveget køen seg lengre

Den 767 man se først fra Delta står ved broen man kan se ved bilde over. Flyene som står med nesetippen mot høyre er bakerst i køen!!

Fikk tatt bilde av 4 logojets fra både OW, ST (2) og *A. Ganske stilig å se alle på samme flyplass.

DL


AF


LOT


JL

Foran vår transport til FRA.

JFK-FRA
LH405
Boeing 747-400
D-ABVS
Navn: Saarland
STD: 21:35 R4
STA: 11:35 +1 dag (- 6 timer) R25R
Klasse: C
EuroBonuspoeng: 7800
Sete: 12A

Jeg var ganske spent på hvor mye vi ville bli forsinket ettersom det stort sett hadde vært kork på JFK det meste av dagen. Jeg var blant de aller siste om bord i denne maskinen som ble levert 18. april 1997. Helt fullt på denne avgangen. Fra flightdeck fikk vi høre at vi ble ca kvarteret ut fra gaten pga ATC restrictions. Undertegnede sovnet og våknet ikke før vi tok av, ca 23 lokal tid, så det betydde en drøy time i kø for å ta av. Tiden vi hadde havnet i bakleksa skulle vi ifølge flightdeck ta igjen slik at vi skulle ankomme Frankfurt sånn noenlunde presis.

Servering skjedde rimelig kjapt og så sånn ut:

Meny:


Forrett og hovedrett.

Gørrkjedelig salat, men jeg tror jeg valgte den ”verste” av i alt 3 å velge mellom. Hovedretten var det derimot ingen verdens ting å si på.

Dessert:

Talentløst. Smakte veldig lite. Til og med kjeksen ved siden av var hard som stein og bortimot umulig å tygge.

Frokost.

Ikke til å hoppe i taket av dette heller, men helt greit.


Ble forresten titulert ved navn for første gang under hele reisen. Det var mange CA’s på jobb i C-kabinen, vet faktisk ikke hvor mange, men jeg talte minst 7-8. Denne avgangen var full i C, tror det var bortimot fullt i 2. etasje også.

Vi landet i Frankfurt omtrent på rutetid, ikke at det hadde nevneverdig å si for mitt vekommende, da jeg hadde over 4 timer å slå i hjel likevel. Jeg stakk innom Senatorloungen. Stappfull som vanlig. Roet seg imidlertid ned etter hvert. Måtte igjen betale for bruk av internett. L

FRA-SVG
LH3096
Boeing 737-300
D-ABXY
Navn: Hof
STD: 16:05 R25R
STA: 17:50 R18
Klasse: C
EuroBonuspoeng: 1400
Sete: 01A

Siste flygning ble FRA-SVG etter drøye 4 timer i Frankfurt. Flyet ble levert LH 11. januar 1990. Ingenting interessant å berette fra turen. Kan ha vært noe sånn som halvfull kabin, noe høyere belegg i C, som bestod av 4 rader for anledningen. Tok et svært dårlig bilde av maten i det kamerabatteriet døde.



Alt i alt en svært hyggelig tur, håper dere likte rapporten

[Eirik]

Veldig, veldig bra !

[pgaa]

Lekkert! Syns den hovedretten på Virgin America så god ut

[LN-MOW]

Glimrende rapport. Godt å se at det ikke bare er jeg som er utsatt for USAirways 'Gate Excercise Program'.

[Tommy777]

Meget bra! En mann med god smak, det er ihvertfall sikkert. Takk for at du tok deg tid til aa lage en panser rapport.

Hampton Inn JFK kan du ha for meg. Fyttirakkern for ett hoel.

Oliver og jeg hadde ett meget ublidt moete med dette stedet tidligere aar:

http://www.flyertalk.com/forum/hilto...l#post12181496

[BSSW]

Meget bra rapport ja.

Slike vil vi ha fler av

[EB]

Knallbra... Maten på Virgin America var jo helt utrolig - må prøves en eller annen gang.

[B777ER]

Originally Posted by Tommy777

Meget bra! En mann med god smak, det er ihvertfall sikkert. Takk for at du tok deg tid til aa lage en panser rapport.

Hampton Inn JFK kan du ha for meg. Fyttirakkern for ett hoel.

Oliver og jeg hadde ett meget ublidt moete med dette stedet tidligere aar:

http://www.flyertalk.com/forum/hilto...l#post12181496

Hehe, jeg kan være enig i noe av det ja. Jeg leste tråden på FT.
Skal man bo på et hotell over 24 timer, bør det finnes NOE spiselig å oppdrive utenom frokosttidene.

Imidlertid virket alt på rommet, (...... vent ikke alt.... sluken i vasken var umulig å tette med propp) da jeg var der. Det forsvarer definitivt ikke prisen som var et av de dyrere rundt JFK. $209 tax included. Synes også det var smålig å måtte betale $99 for noen timer late check out.

[Concorde]

Moro å se bilde av 40 Wall street, The Trump biulding. Jeg jobbet i 46 etasje og hadde glimrende utsikt over hele byen i alle retninger!

[FlightDeck]

Tusen takk for fantastisk rapport - detaljert og spennende! Neste år må det bli Virgin America som tar meg t/r New York-San Francisco.

[B777ER]

Jeg glemte å nevne en ting!

VX har som en av flyselskapene fått internett ombord. Det kostet $12.95 uavhengig av klasse og hastigheten var det ingenting å si på!