Retro Trip Rapport - Del 1 (av 3 ?)

[dc-8-63]

Inspirert av en rekke fly med Farger og Design som I dag kalles Retro - mangler vi en Trip Rapport fra denne tiden - en:




Vi skal noe lengre enn “CPH” - destinasjonene I Januar 1984 var I Stillehavet, nærmere bestemt noen av de Micronesiske øyene - Majuro, Ponape og Truk. Dette var jo på en tid uten Internett - kunne ikke bare “Google” Marshall Islands, ei heller Digitale Foto - det var Kodakchrome 25 - slides (hvorav de fleste dessverre befinner seg hjemme på Bainbridge Island). Jeg har derfor valgt å bruke noe av materialet jeg hadde tilgjengelig som illustrasjoner. På denne tiden skrev jeg “logg” over alle flyvningene - som jeg har funnet frem - så rutenummer, datoer og strekninger er på plass.
Jeg håper dere har glede av en tur tilbake I historien, den gang det var mulig å krysse nesten 75% av Stillehavet med en Boeing 727-100 Combi.


RVCC var jeg ikke - men hadde ikke noe billett bilde uten

[dc-8-63]

Det hele startet med en postkort fra Bora Bora (hvor Fnatheim senere skulle bygges) som hang på det som dengang var SAS sitt “IT” Kontor - IT hadde absolutt ingenting med det vi I dag forbinder med IT - men var billettkontoret som utstedte ID billetter for ansatte I SAS.
Når jeg så Bora Bora var det ingen tvil - dette skulle oppleves ! Men selve planleggningen og det faktum at jeg ennå ikke har vært på Bora Bora - viser at det var noen utfordringer.
På denne tiden hadde jeg en begrenset adgang til de såkalte ID billetter, jeg kunne fly med SAS og Thai - men ingen av de selskapene som fløy til Tahiti og Bora Bora. Kombinasjon av prisen på en tur - retur billett Los Angeles - Papeete med UTA og hotell prisene på Bora Bora var langt over mitt budsjett, selv “Inklusive Tour” fra Los Angeles ble for dyrt, men drømmen forsvant ikke.
Som nevnt var det jo en annen tid når det gjaldt å finne informasjon, National Geographic var en kilde og våren 1983 fant jeg denne boken hos Tanum på Karl Johans gate:




South Pacific Handbook fra Moon Publishing ble min hovedkilde. Det var kun fargebilder på omslaget, men den ble studert fra perm til perm. Et sort hvitt bilde fra Arno Atoll skulle bli min inspirasjon og som vikar på SAS billettkontor på Fornebu hadde jeg adgang til noen hjelpemidler:

[/url]


Dette var “biblen” for oss som leser flyruter frivillig, denne kom I 2 bind (blå og Rød) og inneholdt en oppdatert (allt er relativt) tidtabell for “alle” flyruter I verden - det var også en konkurende publikasjon - OAG (Official Airline Guide) som hadde tyngepunkt I USA - og som vel er den overlende av disse.
ABC publiserte også dette:



Dette er riktignok en nyere versjon enn hva brukte, men som illustrasjon virker denne fint.

Nå var drømmen om Stillehavet plutselig innen rekkevidde, jeg kunne fly med ID Billett til Seattle, kjøpe en enveis billett mellom Seattle og Manilla (med noen stopp) og fra Manila kunne jeg fly med Thai til Tokyo og SAS hjem til Norge på ID billett, billettmessig var plutselig innen budsjett.
En enveisbillett hadde også full fleksibilitet og på denne tiden kunne en ha en bestilling I lang tid uten å betale, min bestilling lå sikkert inne I et halvt år før jeg kjøpte billetten og reiste. (Allt var ikke nødvendigvis værre før vi alle ble reddet av Bjørn Kjos).
I slutten desember 1983 ble billetten ferdig priset og betalt, 11 kuponger - det vil si 11 strekninger fra Seattle til Manila og det til en pris som var litt billigere enn det jeg I dag betaler fra Oslo hjem til Seattle med Lufthansa.

[dc-8-63]

Torsdag den 5 Januar 1984.
Dagen for avreise er endelig kommet - en kald vintermorgen og siden de neste 3 ukene skulle tilbringes I temperaturer rundt 30 Grader og at jeg ønsket å begrense bagasjen deretter var en det en lettkledd vinterblek nordmann med tynne sko som skled ned til Solbråtan stasjon på Østfoldbanen. Solbråtan er et sted man reiser fra ! Mot normalt gikk toget I rute denne morgenen og etter et raskt bytte til Flybussen på Oslo S var jeg ute I god tid på Fornebu.
Kofferten ble sjekket inn helt frem til Honolulu som var ikke helt uambisiøst målet den første dagen. Penger, Pass og billetter var det jeg hadde klart. Ikke en eneste hotell reservasjon var på plass - eller mulig - hotels.com var ikke helt klare ennå for å si det slik ;-)
Ikke helt uten utfordinger underveis skulle jeg nå mitt første mål den 05 Januar - vel rent teknisk landet jeg vel på Honolulu rett etter midnatt.
Når jeg stod klar ved utgangen - var det ikke uten en stor del reisefeber og spenning, selv etter måneders planlegging visste jeg svært lite om hva jeg bega meg ut på. Jeg hadde sett noen få svart hvitt bilder fra Majuro og Arno Atoller - hadde en adresse til et Hotell på Ponape og et bilde av en ruten panservogn fra andre verdenskrig fra Truk.

[dc-8-63]

I 1984 var som man kan se “Janne” fargene begynnt å komme på plass, men det var en DC-9-41 I Drakehode Design som skulle fly meg til København denne morgenen. SK681 skulle til Roma med en stopp I København, som vanlig på denne tiden var en stor Euroclass - med 6-7 rader helt bakerst for oss “grønne”. Mørkeblå Ombordstigningskort var absolutt “in” på denne tiden.
Men selv bak hos oss ble det servert en god frokost, som sikkert var større og bedre enn hva Economy Extra får I dag til København, med varme gode rundstykker. Raskere gikk det også. Men det var ikke stille og komfortabelt bak I en - 41, de som I dag mener at MD-80`ene bråker på de siste radene - har ikke opplevd taksing med usyncroniserte motorer bak I en −41.

[dc-8-63]

Videre fra København den 05 Januar 1984 var det LN-RKA Olav Viking som I nye “Janne “farger som skulle operere SK 937 til Seattle. Mens turen ned til København fra Fornebu hadde gått I rute og helt etter planen - skulle denne turen over til Seattle by noe mere spenning.


Olav Viking hadde også fått nytt interiør, mørkeblå seter med hvite paneler - dette var det beste interiøret SAS noensinne har hatt sett med mine øyne (og jeg har vært med siden DC-7, Coronado, Caravelle og DC-8).
I København gikk alt I rute, avgang på tid og vi var på vei, på denne tiden var alkoholholdig drikker inkludert også på turistklasse - dog med unntak av Champagne som kunne kjøpes for NOK 25.00. For å feire at nå var jeg endelig på vei mot målet I Stillehavet nøt jeg en Champagne over Stavanger. På denne tiden var SivilØkonomene fremdeles på forsøkstadiet, og skadevirkningene var ennå meget begrenset - så selv på turistklasse var matbrettet av den store typen og varmretten 60% større enn det jeg får servert på penlderflyet mitt LH 491 / LH490. Klart har underholdningstilbudet blitt revolusjonert siden 1984 − 2 filmer på CRT monitorer og luftdrevne ørepropper var det ingen stil over. Hadde med meg en Sony Walkman av 3 generasjon - men selv den er nokså patetisk I dag. Over atlanteren og inn over Kanada gikk allt I rute og etter planen, men mens vi ble servert måltid nummer 2 kom det en ikke helt velkommen annonsering - Seattle Tacoma Airport var stengt på grunn av tåke og først satte vi kursen mot Spokane - som absolutt ikke passet på noen måte inn I mine planer. Det kom raskt en kontrabeskjed om at vi skulle lande I Vancouver BC, det var et langt bedre alternativ da maskinen jeg senere på kvelden skulle fly ut til Honolulu startet I Vancouver - nå var det ennå håp. Uansett hadde jeg lagt inn en ekstra dag på Honolulu da det var begrenset med avganger videre til Micronesia.
I Vancouver var det bedre vær og jeg kunne se det som senere skulle bli mine hjemtrakter ut på venstre side når vi lå på final fra Frasier Valley. Hjulene var ute - bordene var klappet opp og beltene spent, når det plutselig blir liv I de 3 GE produktene - fra cockpit kom det beskjed - det var en mulighet I Seattle og vi skulle gjøre et forsøk og vi kostet nedover langs I-5 og landet som absolutt eneste maskin på SEATAC - etter oss kom det ingen ! Avgangstavlen var et syn United Cancelled, Delta Cancelled, PSA Cancelled, Alaska Cancelled, SAS OnTime !

Et nydelig syn som burde ha varmet et SAS hjerte - men mitt neste mål var San Francisco med Alaska Airlines.

[dc-8-63]

Denne skulle også bli en spesiell opplevelse, jeg hadde I utgangspunktet god tid I Ssn Francisco. Min avgang til Honolulu hadde avgang 21:15 lokal tid. I immigrasjonen lurte de veldig på hvor Micronesia var, men den gangen var det ikke annet enn nysjerrighet og smil. Siden det var usikre forhold tok jeg med kofferten til Alaska Airlines - som ikke akkurat var veldig optimistiske - men klokken var kun 11:30 på formiddagen. Innsjekkiningen var ikke stengt og jeg ble sjekket inn på min første av mange 727 flighter på denne turen, og kofferten ble merket frem til Honolulu. Det ble noen timer på flyplassen som 12 år senere skulle bli min hjemflyplass. Lite visste jeg at jeg senere skulle gifte meg med en som jobbet som flyvertinne I nettopp Alaska på den tiden - dog møttes vi ikke denne dagen (den lille Italienerinnen gjorde plikttjeneste I mellom Fairbanks og Frobisher Bay I Januar 1984)





Tåken lettet ikke og det landet heller ingen fly og forbauselsen var derfor stor når det ble opprop om avgang for AS 082 til San Francisco !. Ut av gaten på det som I dag D på SEATAC bar det ombord busser og vi ble fortalt vår maskin stod nede I gata - på Boeing Field - 15 minutter unna (alle byer burde ha reservere flyplasser!) nede på BFI var det rett opptrappen I halene på en 727-200 og frem til 6A første rad etter First Class. Det tok endel tid for Laodsheet, Bagasje etc var klart og først 1845 takset vi ut og var I luften 19:00.
På denne 2 timers turen var det et godt varmt måltid, med dengang gratis Vin fra store flasker - og med et lite bibel sitat på matbrettet. Ble oppgradert til 1C før landing så jeg skulle komme først av - Amerikanere er lette å prate med og alle var med på at jeg skulle rekke min avgang til Micronesia !
Men klokken var 21:02 når jeg var ute av flyet og det ble en rask spurt fra Terninal 3 til den gamle Internasjonale terminalen I SFO - heldigvis allt innendørs og 21:12 var jeg fremme I Gaten til Qantas sin 747-200 som var noen få minutter sen.

[dc-8-63]

Siden jeg reiste på en “Full Normal Pris” var det et overkommelig tillegg for å fly Qantas sin J - Klasse det vil Business Class. Ruten Vancouver - San Francisco - Honolulu - Sydney skulle opereres med en 747 SP, men jeg mener at det var satt inn en 747-200. Etter 400 meter innendørs terminal mesterskap - var det et stort bredt sete og et glass Champagne det jeg trengte. Etter et stort og godt måltid med gode Australske viner var en passe trett og jeg sov mestparten av turen ut til Honolulu.


Etter ankomst møtte jeg min første Wiki - ikke akkurat “pedia” men Wiki-Wiki som er navnet på de åpne bussene som kjører (kjørte) på Honolulu Airport.



Det var en behagelig varme og endelig følte jeg at jeg var fremme på første delen av reisen. Ingen stor overraskelse at kofferten ikke hadde klart min bragd I San Francisco - så det ble rapport skriving I Qantas Business Class Loungen (en liten fordel av å brukt USD 129.00 på oppgradering til J-Class). Klokken var nesten 02:00 når jeg sjekket inn på Holiday Inn honolulu Airport (var ikke klar for en Transfer til Waikiki på den tiden). Hjemme I Norge var det ny dag og klokken var 14:00 - det hadde gått 31 timer siden jeg stod på Solbråtan.

[dc-8-63]

Neste delen tar for seg både Honolulu Airport med Mid Pacific Air og en tur til Waikiki - før vi forsetter med Air Mike til Micronesia. Det går nok dager før den bolken er på plass(tm) Husk dette er Retro så ting går ikke med KjosFart

[sail4fun]

Hærlig !!!

[rkvalvaa]

Fantastisk, gleder meg til fortsettelsen :-)

[Someone]

Herlig, gleder meg stort til fortsettelsen

[kimpe]

Utrolig bra Finn Erik!

Dette blir en klassiker blant klassikere!!!

Det gledes!

Kim

[hanswest]

Helt fantastisk å lese dette! Takk så langt!

[TOS]

Very nice, indeed! Keep it coming.

I 1984 ble vel jeg konfirmert om jeg husker det rett, og jeg hadde heller ikke min første flytur for i 1987 (dc-9-21 fra TRD til CPH)...

[pgaa]

Nydelig, gleder meg til mer.

[LN-FHU]

FANTASTISK !!!! Nuff' said
Artig at du endelig var "on air" igjen....

[Fellowship]

Morsom lesning, takk for at du deler, det var jammen ikke dårlig at du kunne reise til Bora Bora! Selv var jeg student i den tiden, og ikke mulig å reise stort annet enn en og annen innenriks tur..

[Cecilie]

Helt fantastisk lesing for oss som ikke en gang var påtenkt på den tiden! Gleeeeder meg til fortsettelsen!

[VC-10]

Dette var artig lesing Finn Erik. Gjorde et slikt stunt i 1985, på jorda rundt-billett med SAS, Thai og United. Satt i timesvis og studerte ABC og fant ut passende ruter (med spennende flytyper og mange mellomlandinger), så dette er riktig nostalgisk lesing. Gleder meg stort til fortsettelsen!

[BSSW]

Herlig start dette! Gleder meg til fortsettelsen!

I januar 84 så hadde ikke jeg lært å kravle enda