Bye Bye Bonus Miles – Hello comfy seat

[Utenbys]

Etter å ha satt dato for sommerferie til sommerbyen Bergen kom spørsmålet om hvordan en kommer seg til og fra Bergen med så mye komfort som 190 000 EB-poeng kan trylle frem. Etter noe frem og tilbake for å finne ledige bonusseter og forbindelser ble ruten til.

Nye opplevelser er alltid kjekt og på denne reisen så blir det første gang i A380, første gang i First på en flight lenger enn to timer, første gang med Air China i First (Forbidden Pavillion), første gang på Lufthansa Regional Business, første gang med Mikkeller servert om bord og da kan listen kompletteres med første trip report.
Endelig ferie og dagen starter rolig. En tur i svømmedammen, en tur innom Asoke for å titte på de nye kontorene til noen venner, avslappet pakking av koffert uten tidspress. En god måte komme i feriemodus på.

Avreise til Swampy skjer i en ikonisk rosa skranglekasse. Manuelt gearet og støtdempere som burde vært skiftet for minst 50 000 km siden. Setebelte i baksete eksisterte naturlig nok ikke, så kofferten min i passasjersetet fremme fikk en tryggere tur enn meg. Min store Samsonite hardplastkoffert passer dessverre ikke i bagasjerommet når det allerede er bebodd av en gasstank.
Cirka 30 kilometer senere takker sjåføren høflig for betaling og tips og turen kan begynne for alvor, men først en tur innom røykeområdet ved dør 1.



Dato: 2015-07-07
Rute: BKK – FRA, TG 920
Utstyr: Airbus A380, HS-TUF
Sete: 2K
Klasse: First



Å vite at det ikke kommer til å være noen kø noe sted i forbindelse med innsjekk, security og immigration er behagelig. Jeg blir møtt i døren av en kar som gjettet seg frem til hvem jeg måtte være basert på listen han hadde. Uttalen av etternavnet var faktisk overraskende bra, kanskje de øver?

Jeg blir plassert i en stol og umiddelbart kommer en frøken og spør om setereservasjonene jeg allerede har gjort fortsatt passer bra, om kofferten skal ha tag hele veien til Bergen og om det ellers er noe annet hun kan gjøre for meg. Pass og koffert forsvinner og en vannflaske dukker opp og jeg tar meg selv i å tenke at de godt kunne tatt av forseglingen og tappet oppi glasset for meg.



Det er som forventet lite mennesker. Rett bak meg er en gruppe på fire mennesker, tre dresskledde og en viktig munk med et strengt ansiktsuttrykk. Prøver å skjule litt at jeg tar bilder for jeg vil jo ikke fremstå som en turist som ikke reiser First ukentlig. Resultatet av det er at ikke alle bilder blir like bra.



Turen gjennom security og immigration gikk som forventet knirkefritt og effektivt. Og har man først booket seg på First så skal man naturligvis forskånes for høye kneløft og skosåleslitasje. Mitt forsøk på å klatre om bord i golfbilen før den lille krakken var på plass ble raskt avbrutt. Ved ankomst til loungen var sjåføren vanvittig kjapp med å få krakken på plass så jeg ikke skulle rekke å hoppe av uten krakk å trakke på.



Siden jeg reiste alene fikk jeg ikke tilbud om privat losje i loungen, hvilket var akkurat slik jeg ønsket det så jeg kunne følge med på aktivitetene til gjester og ansatte ute i loungen. Jeg så heldigvis en gjest med shorts, så jeg ikke trengte å føle meg utilpass i jeans.

Menyen på iPad dukket opp og jeg fikk bestilt meg litt mat og drikke samt takket nei til muligheten for massasje.



Før maten kom måtte naturligvis skrytebildet som skulle sendes rundt til venner tas. Glasset inneholder Moet boblevin.



Av fasilitetene jeg benyttet var toalettet. Pent innredet og der lå kam, men ikke tannbørste, til utdeling. F-kantinen har også eget røykerom med dobbel slusedør for å unngå at røykelukt siver ut i fellesarealet, det fungerte faktisk. Røykerommet var også pent innredet, men jeg fant ingen mulighet til å få cigar utdelt.



Etter maten hører det til kaffe og whisky. Whiskyen var Glenmorangie og kaffen var kaffe. Når cirka halve mengden whisky hadde fordunstet fra glasset kom uoppfordret spørsmål om «topup» var ønskelig. Heldigvis har jeg tidvis gode reflekser for når jeg svarte «nei takk» til tilbudet ble det tolket dithen at jeg ikke hadde lyst på resten av innholdet i glasset. Men det hadde jeg jo.



Boarding skulle skje på gate E8 og jeg hadde allerede fått forklart at «it is very far, so staff will come to support you». Så jeg satt pent i stolen min 10 minutter etter at boarding var iverksatt og lurte på om det ville bli ny tur i golfbil. Det ble det ikke, vi ble ledet ned på en bussgate der en Cobus med «FIRST CLASS» tydelig skrevet på lystavlen. Så alle syv fikk sitteplass på reisen fra D1 til E5.



Cobussen fant E5 og luftbusshvalen. Vi gikk opp trappen og inn babor dør i baugen. Jeg begynte jobben med å gjøre meg kjent med mitt nye hjem for de forestående 11 timene. Tre av de andre reisende i F-kabinen var travelt opptatt med å få hjelp av betjeningen til å ta masse bilder. Turister. Jeg fikk den varme kluten, spørsmål om størrelse på pyjamas og varm klut. Jeg tok ikke knytnevetesten. Jeg innehar ikke de akrobatiske evnene som trengs for å klare å dunke kneet i noe mens rompen fremdeles befinner seg på setet. Glass med Dom anno 2004 kom også kjapt og påfyll like kjapt.



Tok en titt oppi amenity kittet og velger Jeremy Clarkson sin måte å detaljert beskrivelse av hva som var inni. It contains many things.



Menyen blir studert og hovedrett Rheinischer Sauerbraten with Braising Sauce ble valgt. Til frokost ville det bli omelett og pølse.



Her er en interessant liten detalj. Denne skjermen var plassert ved setet og jeg trodde først at det var en touch-skjerm for å styre detaljer med belysning og setet. Men når jeg trykket på den lille knappen kom det bare på et blått lys, trykking på skjermen hadde ingen effekt og nytt trykk på knappen slukket det blå lyste. Så jeg måtte spørre hva hensikten med dette var. Svaret jeg fikk var umiskjennelig Thai. «When we buy aircraft we had plan for that, but now it’s only blue light». Omtrent like nyttig som a machine that goes ping.



Captain Speaking kom på luren og fortalte at turen ville ta temmelig nøyaktig 11 timer og at det grunnet medvind matte påregnes klumpete luft de første to til tre timene.

Første rett – yum



Andre rett – yum



Tredje rett – gikk ned uten for mye protester, men ingen höydare



Fjerde rett – Pannacottaen forsvant fort, resten fikk ligge igjen



Pre-sleep drink (Spongebobfilmen i bakgrunnen)



Sengen ble redd opp og lyset slukket og jeg var innom det store badet i baugen (som hadde plass til dusj uten å ha dusj) og skiftet til pyjamas. Fremme i baugen ved trappen var det også en liten lounge uten bar eller mennesker som brukte den. Tok nesten fem timer før jeg våknet igjen.