Flyprat


Go Back   Flyprat > TripReports

Notices

Reply
 
Thread Tools Display Modes
Old 21-11-2021, 14:12   #21
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

12. juni
Onkoshi - Okaukuejo


Dagen startet med egg og bacon (som tydeligvis er det eneste som regnes som frokost i Namibia) på lodgen i Onkoshi. Denne dagen skulle vi kjøre til Okaukuejo, som er den største campen i Etosha, og som tidligere var det vestligste området man kunne kjøre til selv.
Som vanlig var vi oppe før soloppgang, så vi kunne kjøre ved soloppgang. Mens de andre campene opererer med at portene åpnes og stenges til faste tider, så kan du på Onkoshi (og Dolomite) kjøre fra soloppgang til solnedgang.



Vi kom imidlertid ikke langt før vi møtte på de første dyrene. Ikke langt fra Stinkwater stod det 5 sjiraffer midt på veien og kikket nysgjerrig på oss i det vi kom kjørende. Som gode myke trafikanter flyttet de seg derimot kjapt til sides etter vi hadde stoppet for å ta noen bilder.



3-400 meter nedi veien stod det nok en gruppe sjiraffer og kikket nysgjerrig på oss. Men også disse flyttet seg etter å ha kikket litt på oss.



Sør for Klein Okevi så vi at det stod parkert 2 svære tyske safarilastebiler langs veien. Det er ofte et tegn på at her er det noe - så vi krøp sakte fremover og skrudde av motoren for å ikke forstyrre hva enn det var tyskerne så. En av de pekte hjelpsomt mot en termittue, der det lå en gepard og hvilte!



Den lå fint og pyntelig helt til det kom en turist som kjørte frem å tilbake for å prøve å få et bilde av den - men dette forstyrret jo geparden, så den bestemte seg for å finne seg en annen plass heller. Overraskende nok så spaserte den rett mellom bilene våre og forsvant!



Etter dette kjørte vi videre vestover, og stakk innom flere av de vannhullene vi hadde kikket på dagen før. Det var dyr i de fleste vannhullene, og det eneste interessante var en gnu som jagde bort en impala.



Rundt Naumses så vi en elefant som bestemt bevegde seg nordover.



Litt lenger vestover hadde 2 overlandere stoppet midt på veien. Rett i veikanten stod det en elefant og spiste blader fra et tre. Så da stoppet vi også.



Videre kom vi til Charitsaub, der det foregikk et sebramøte. Totalt var det nok over 100 sebraer som skulle til møtet, som ble avholdt i en pytt nedenfor Charitsaub. Usikker på hva som stod på agendaen, men det så ut til å være god stemning.



Der det er andre dyr, er det som regel også springbok.



Vi kjørte videre, og kom til et vannhull der det var både springbok, gemsbok, og struts.





Siden klokken nå hadde blitt såpass mye at sola var på sitt varmeste så dro vi inn til Okaukuejo for å sjekke inn, med planer om å dra ut igjen litt senere på dagen.
I Okaukuejo var det, noe overraskende, fullbooket. Okaukuejo har også et eget vannhull som er opplyst om natten. Vi hadde således booket en waterhole chalet som hadde terrasse i 2.etg så du kunne sitte å kikke utover vannhullet. Realiteten var imidlertid at det var plantet en haug med trær foran disse rommene, så vi fikk ikke se en dritt av vannhullet.
Etter å ha slappet litt av, begynte det å nærme seg kveld, så vi bestemte oss for å ta en kjapp tur opp mot Okondeka, hvor vi fant noen sjiraffer, springbok, og gemsbok.



Når vi kom tilbake så jeg at bensinstasjonen endelig var bemannet. Selv om vi hadde 200 liters dieseltank, så er det ofte langt mellom bensinstasjoner i Namibia, og man kan ikke ta det for gitt at de faktisk har drivstoff, og man bør derfor fylle ved anledning. Heldigvis hadde de mer enn nok diesel, så jeg fikk fylt opp tanken.

Før solen gikk ned tok vi med oss noen pils og satt oss ved vannhullet for å nyte solnedgangen. Stemningen ble ikke dårligere av at det kom to elefanter og noen sjiraffer i samme ærend.
(Ikke crocs-shame meg, crocs er digg å gå i).



Etter solnedgang gikk vi bort til restauranten for litt mat. Ikke overraskende var menyalternativene mer eller mindre like som dagen før - eneste forskjellen var en annen dessert. Normalt sett har Okaukuejo buffet, men på grunn av pandemien var denne midlertidig fjernet.

Etter middag kledde tok vi turen nedom vannhullet igjen, og fikk besøk av disse.



Egenes is offline   Reply With Quote
Old 21-11-2021, 16:19   #22
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

13. juni.
Okaukuejo - Dolomite


Dagen begynte som vanlig før soloppgang, og målet for denne morgenen var å få sett løve. Vi hadde hørt løvebrøl i løpet av natten, så vi visste at det måtte være noen i nærheten, men løvene pleier ofte å legge seg en plass for å sove store deler av dagen, så det gjaldt å være kjapp.
Heldigvis åpnet frokostsalen ganske tidlig, så vi fikk gulpet ned den sedvanlige eggerøra, baconet og toasten før portene åpnet. Når porten endelig åpnet, var vi tredje bilen i køen.
Kvelden i forveien hadde jeg prøvd å legge en plan for hvor vi mest sannsynlig kom til å se løve, så mens bilene foran oss (hvor av en var en guide-bil som vi nok burde ha fulgt) kjørte østover, så svingte vi nordover mot Okondeka, som vi hadde besøkt dagen før.



Rett før vi kom til avkjøringen til Wolfsnes bemerket jeg til kona at jeg trodde jeg så en løve som krysset veien foran oss, hun mente det derimot nok bare var springbok.

Det var det derimot ikke.



Vi fulgte rolig etter den inn mot Wolfsnes, og oppdaget at det kom en bak oss også



De enset derimot ikke oss. Faktisk kunne de ikke brydd seg mindre. De lusket videre ned mot Wolfsnes, og la seg nok i en busk der nede.



fornøyd kjørte vi videre opp mot Okondeka, i et ørlite håp om å få sett mer løve. Det var imidlertid helt tomt, så vi satt nesen mot neste overnattingsplass, Dolomite.
Dolomite ligger i den vestlige delen av parken, som tidligere var stengt for besøkende. De siste årene har de bygget om Galton gate for generell inngang, samt åpnet både Dolomite (som kun er rom), og Olifantsrus (som kun er camping). Vi kjørte innom Olifantsrus da kartet ikke stemte helt med terrenget, og ble positivt overrasket over hva vi så. Olifantsrus er en veldig fin campingplass, med en interessant historie, og du kan lese mer om Olifantsrus her.

Uansett, vi bestemte oss for å kjøre den nordlige ruten fra Okondeka mot Adamax. Halvveis til Adamax så vi noe som hoppet bort i fra veikanten i det vi kjørte forbi. Så vi rygget tilbake, og det viste seg at vi hadde skremt livsskiten utav en stakkars liten sjakal.





Sjakalen var det siste dyret vi kom til å se på en stund, og den neste timen var det stort sett bare åpent slettelandskap.



En stund senere kom vi til Ozonjuitji m'Bari, hvor en rekke dyr hadde samlet seg for å drikke og slappe av i varmen. To sjakaler stod i nærheten av noen springbok og drakk, kanskje litt overraskende siden springbok står på dietten til sjakal - men sjakalene kunne ikke brydd seg mindre om springbokene.



I andre enden av vannhullet stod det en elefant og dyppet sugerøret i vannet.



Og en gemsbok som lekte seg litt i vannet (det hvite i bakgrunnen er elefantknokler, som springbokkene slikket iherdig på).



Dagen før hadde vi truffet på 2 amerikanere som kunne fortelle oss at det lå en død elefant ved Sonderkop, så vi svingte naturligvis innom for å ta en titt.





Ellers var det en del sebraer som lå og sov.





Etter hvert kom vi over en veisperring, heldigvis slapp vi å vise ID, og sebraene vinket oss bare forbi.



I Nomab kom vi over en flokk red hartebeest.



Og i Duineveld var det møte i gemsbokforeningen.



Rett før vi kom til Dolomite så vi at stod en flokk elefanter i buskene. Vi stoppet naturligvis for å kikke litt på de, men siden det også var noen ganske elefanter i flokken, forstod vi raskt at vi ikke var så velkomne - så vi kjørte videre. Han med ørene ute sa for øvrig "piss off".



Vi hadde fått det beste rommet på Dolomite, rom 13. Dette rommet hadde utsikt over vannhullet Dolomietpunt, og vi kunne se at elefantene fra forrige bilde var på vei dit! Det viste seg å være 2 flokker, og totalt telte jeg over 30 elefanter, noe som i følge de ansatte var uvanlig mange elefanter samlet.
Under er det et panoramabilde fra terrassen. Her hadde den ene flokken med elefanter gått videre, men det var fortsatt mellom 15 og 20 elefanter igjen ved vannhullet.

Egenes is offline   Reply With Quote
Old 27-11-2021, 16:27   #23
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

14 juni
Dolomite


Dolomite var en av få plasser hvor vi hadde 2 netter, og selv om kvelden før sluttet ganske sent i baren, så våknet vi ca rundt soloppgang uansett. Fra terrassen observerte vi aktivitet ved vannhullet, så vi bestemte oss for å først gå ned til frokosten, så kjøre en liten tur for å kikke i nærområdet.
Frokosten var, ikke overraskende, egg og bacon.

Ved Aavoëlbad var det samlet en del sebra.



Fjellsebra. Forskjellen på vanlig sebra og fjellsebra kan man se på stripene. Fjellsebra har striper nedover beina, men ikke under magen - mens vanlig sebra har striper på magen, men ikke så fremtreden nedover beina. Fjellsebra har også mye tydeligere striper.



Etter vi kom tilbake fra den lille kjøreturen vår lå vi bare ved bassenget og slappet av i noen timer. Dolomite er ikke avgjerdet, så det forvillet seg en red hartebeest ved bassenget før den løp av gårde.
Etter en stund hadde solen forsvunnet fra bassengområdet, så vi gikk opp til rommet og satt oss på terrassen heller.





Dette vannhullet var et kunstig vannhull, så det måtte fylles opp fra tankbil.





I alle steinformasjonene på Dolomite, så bodde det (vi har ikke et ord for det, men svenskene bruker det engelske) hyrax, nærmere bestemt rock hyrax. De kikket nysgjerrig på meg, men ellers var de hyggelige naboer.

Jeg nevnte ikke middagen kvelden før, ikke var den nevneverdig heller. I god NWR stil så var middagen like traust som i Onkoshi og Okaukuejo. Forskjellen var at man kunne velge biff også. Jeg holdt meg til Oryx, som tross alt smakte veldig godt.
Vi satt på bord med et eldre tyskspråklig namibisk ektepar under middagen. Det viste seg å bli en utrolig interessant samtale, der de på sin side var veldig nysgjerrige på Norge, mens vi var veldig nysgjerrige på hvordan det var i Namibia, og særlig hvordan det var for tyskættede hvite å vokse opp i det som den gang var en del av Sør Afrika, hvordan landet endret seg etter borgerkrigen og frigjøringen, til det landet det er i dag.
For øvrig snakket de tysk seg imellom, snakket flytende engelsk, hun var flytende i Oshiwambo, og kunne mye siLozi, mens han var flytende i Otjiherero.
De fortalte også at maten i Etosha, og for øvrig andre NWR resorts, alltid fulgte samme meny - 2-3 typer kjøtt, overkokte grønnsaker, en form for potet, og saus. Til slutt dessert, men her varierte det fra plass til plass. I Dolomite fikk du alltid kake, uansett hva som stod på menyen, og i Onkoshi var det alltid pudding.

Avsluttet kvelden i baren, hvor bartenderen, John, stod for underholdningen (han het ikke John, men ingen av oss greide å uttale navnet, så han foretrakk John). Snakket en del med en franskmann som bodde i Elfenbenskysten, han hadde vært over alt i Afrika, og hadde alle historiene forbundet med dette - som han med glede delte med oss andre. Hans kone kunne for øvrig fortelle at det ikke fantes covid-19 i Elfenbenskysten, da de hadde funnet en kur lokalt - som svar valgte jeg den diplomatiske veien med nikking og "wow"-ing fremfor å påpeke at det muligens kan forekomme noe underrapportering.
Kvelden røynet på, vi skulle stå opp tidlig for å kjøre videre, så vi la inn årene. Siden Dolomite ikke er inngjerdet så må man bli kjørt til rommet med en dieseldrevet golfbil.

Kanskje ikke så dumt, for vi traff på denne krabaten. Det viste seg å være en av to kobraslanger i Namibia som ikke er giftig, men ingen av oss var særlig gira på å bli bitt uansett.



Dolomite var uten tvil den beste plassen vi overnattet i Namibia. Rommene var store, fine, og velholdte (etter forholdene). Maten var som man kan forvente på en fjellknaus, men servicen var uten sidestykke - absolutt alle var kjempehyggelige og i godt humør. Man ble plassert med andre under middagen, og siden det ikke var noe annet å gjøre enn å gå i baren så ble man nærmest tvunget til å prate med andre (og det sier jeg ikke på en negativ måte). Det gjorde det jo ikke verre at de ansatte til stadighet kom og pjattet med gjestene heller. Og som alle andre NWR-plasser vi var innom, så var alt ekstremt uformelt. Alt i alt kan jeg ikke anbefale Dolomite nok, og skulle jeg noen gang dra tilbake til Namibia så blir det garantert å dra dit. Sørg for å booke et "Deluxe Chalet" da disse har stor terasse. Er man ekstra lur etterspør man rom 13/honeymoon room da dette er det eneste som har uhindret utsikt over vannhullet.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 27-11-2021, 16:29   #24
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

15. Juni
Dolomite - Madisa camp
307 km


Dagen begynte med denne utsikten.



Og løvebrøl. Så da var det jo bare å gå ut på terrassen da!





Det var totalt 2 løver, derav den ene paraderte på veien fremfor terrassene våre. Etter en stund var løvene lei alle turistene som stod og glante, så de gikk en annen plass, trolig for å finne seg en plass å sove.

Siden det var dag igjen, så kunne vi gå ned til resepsjonen selv. På vei dit gikk vi innom frokostteltet for en yoghurt, men siden de kun hadde egg og bacon, så ble det jo fort det da.
Turen gikk så ned til Galton Gate hvor vi sjekket ut av parken, og siden vi nå skulle krysse den røde linjen igjen (altså sørover) så måtte myndighetene sjekke at vi ikke hadde med oss kjøttprodukter over gjerdet. Politikvinnen som sjekket bilen opp og ned glemte derimot å sjekke i kjøleskapet, og siden vi hadde glemt ut at vi hadde kjøttpålegg i den, så brøt vi vel teknisk sett loven da. Ups. Vi ble uansett vinket videre, og kunne overraskende nok se frem til 45 minutter med asfalt ned til Kamanjab. Ukjent for meg viste det seg at C35 er asfaltert mellom Kamanjab og grensen til Angola - en fin avlasting fra de humpete grusveien vi hadde kjørt på i noen dager. I Kamanjab fikk vi handlet inn litt mat og fylt på noen liter diesel, og vi satt veien videre ned mot Madisa Camp hvor vi skulle overnatte
Langt utenfor allfarvei stod det en steenbok og kikket nysgjerrig på oss, før den løp av gårde.



Landskapet kan vel beskrives som tørt.





Etter en stund kom vi frem til Madisa camp. Plassen var fin nok, men vi fikk et dårlig inntrykk av de som drev det.



Madisa inneholdt både telt, rom, og campingplasser. Vi hadde valgt en campingplass - og hadde eget toalett og dusj. For å varme opp vannet måtte man fyre opp i en "donkey boiler", som ofte er en gammel gasstanks som er gjenbrukt som varmtvannsbereder. Man tenner opp bål under, og etter en time så er vannet godt og varmt. De aller fleste campingplassene vi bodde på hadde dette, imens noen få hadde gassoppvarmet vann. En enkel og billig løsning.

Egenes is offline   Reply With Quote
Old 27-11-2021, 16:31   #25
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

16. Juni
Madisa camp - Spitzkoppe
297 km


Planen var egentlig å dra innom Twyfelfontein dagen i forveien, men siden kjøreturen tok lenger tid enn forventet så drøyet vi det til dagen etter. Bilen ble pakket sammen, og vi satt nesen mot Twyfelfontein.
Twyfelfontein er et 2500 år gammelt bergkunstområde, hvor man finner flere tusen helleristninger. Området er drevet av de som bor i området, og man blir utstyrt med en lokal guide som har god kunnskap om bergkunsten.



Siden Twyfelfontein er en naturlig vannkilde (eller var den gang. Twyfelfontein er afrikaans for "usikker kilde") så fungerte området som en slags oppslagstavle, der de risset inn hvilke dyr de hadde sett, og hvor - så neste gruppe visste hvor de kunne dra for å kunne jakte. Det er ivertfall den korte versjonen.



Guiden anbefalte også et besøk innom "organ pipes" lå noen kilometer nedi veien. Vi beit på, og kjørte ned. I billettbua fikk vi et "Oh! Long time since we've had any of those" når vi svarte på spørsmålet om hvor vi kom fra. Organ pipes var for oss ekstremt underveldende, og vi visste ikke helt hva vi skulle se på. Men sveitserne som var der samtidig som oss syns det var helt fantastisk, så vi tok heller litt selvkritikk og slo oss til ro med at vi nok ikke setter pris på geologi.





Tilbake på veien så kom vi etter en stund til en bakketopp. Det viste seg å være en edruelig bakke, da vi skulle ned fra det sentrale platå, og nedover mot sjøen. Bildet gir ikke en veldig god representasjon av høyden, men siden jeg glemte målebåndet hjemme så får det holde.



På veien passerte vi også veiarbeid flere plasser. Hilste alltid til de som kjørte veihøvel, og de vinket og smilte bredt tilbake hver gang. Det var generelt ganske vanlig at de lokale hilste når man passerte de, ikke at det skjedde så ofte. På denne delen av turen møtte vi kanskje 2-3 biler på veien i løpet av en dag.



I bakgrunnen ser man Brandberg, som med sine 2573 m ligger ca 1800 meter over alt annet rundt. Brandberg er Namibias høyeste fjell.



På dette tidspunktet hadde vi begynt å bevege oss inn i Namibørkenen, og nærmet oss Spitzkoppe.



Vi kom til slutt til dagens mål, Spitzkoppe. Spitzkoppe er en gruppe fjell og steinhauger i Namibørkenen. Store Spitzkoppe (som er avbildet under) er også et yndet mål for fjellklatrere.
Området rundt er inngjerdet, og innenfor gjerdet er det en rekke campingplasser, dog uten andre fasiliteter enn utedo. Campingen blir drevet av lokalsamfunnet, og inntektene bidrar blant annet til å sikre vannforsyningen til de lokale. Ved innsjekk får man utdelt et kart, med beskjed om å velge hvilken som helst campingplass, som er fordelt rundt omkring.



Spitzkoppe var en veldig rolig og behagelig plass å overnatte. Vi gikk en tur rundt i området og kikket og nøt naturen.

Egenes is offline   Reply With Quote
Old 27-11-2021, 23:57   #26
espenlok
ScanFlyer Blue
 
espenlok's Avatar
 
Join Date: Aug 2006
Posts: 402
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Quote:
Originally Posted by Egenes View Post
14 juni
Dolomite


I alle steinformasjonene på Dolomite, så bodde det (vi har ikke et ord for det, men svenskene bruker det engelske) hyrax, nærmere bestemt rock hyrax. De kikket nysgjerrig på meg, men ellers var de hyggelige naboer.
Takk for fin rapport med masse flotte bilder. Rock hyrax (også ofte kalt dassies) heter forresten klippegrevling på norsk, og tro det eller ei; de er en av elefantens nærmeste slektninger!

Attached Thumbnails
Click image for larger version

Name:	231 - Serengeti Nasjonalpark - Klippegrevling.jpg
Views:	930
Size:	218.2 KB
ID:	50504  
espenlok is offline   Reply With Quote
Old 28-11-2021, 00:18   #27
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Oi! Jeg søkte rundt, men fant aldri noe norsk navn - takk for den! At de er nært beslektet til elefant og sjøku burde jo være en selvfølge, de er jo kjempelike
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 28-11-2021, 18:13   #28
Discus
ScanFlyer Inventory

Galley Slave
Global Moderator
 
Discus's Avatar
 
Join Date: Apr 2008
Posts: 26,430
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Veldig bra TR det her, og selvfølgelig enda artigere at den kommer i en tid når det er lite ellers.
__________________

________________________________________
An airport runway is the most important Main Street in any town. (Norman Crabtree, Former Director, Ohio Department of Transportation)
Discus is offline   Reply With Quote
Old 03-12-2021, 09:46   #29
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Quote:
Originally Posted by Discus View Post
Veldig bra TR det her, og selvfølgelig enda artigere at den kommer i en tid når det er lite ellers.
Takk for det. Hadde turen foregått i et normalår så tror jeg nok ikke at jeg hadde skrevet om det. Ser derimot at det begynner å ta seg litt opp igjen med tripreports, og det er jo veldig kjekt.

Ellers vil jeg beklage for at det tar så langt tid å ferdigstille denne reiseskildringen, men jeg regner med det kommer noen deler igjen i kveld.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 04-12-2021, 16:12   #30
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

17. Juni
Spitzkoppe - Swakopmund
183 km




Turen var kommet for å besøke kysten, etter å ha fått med oss soloppgangen over Grosse Spitzkoppe spiste vi frokost og pakket sammen bilen.
Siden dagens tur var relativt kort, bare to og en halv time, så tok vi oss god tid til alt sammen. Vi visste på forhånd at kystområdene er ganske kjølige om vinteren, så vi trakk på oss langbukse før vi kjørte. Som vanlig har jeg tydeligvis vært sparsommelig med film i kameraet, men D1918 ned til Henties Bay var en "firefelts" kompakt sandvei hele turen, og vi møtte ikke på så mye som en eneste bil, eller person for den saks skyld.

I Henties Bay, som fremstod som en typisk ferieby, svingte vi over på asfalterte C34 ned mot Swakopmund, og konstanterte at det var deilig å endelig få asfalt under dekkene igjen. Etter en 40 minutters tid kom vi til Swakopmund, hvor vi etter å ha vært mer eller mindre alene på veiene den siste uken konstaterte at trafikk er teit - for det var det mye av i Swakop! Vi fikk etter hvert kronglet oss ned til Strand Hotel hvor vi skulle bo de neste to nettene.

Som nevnt tidligere, så ble en av låsene på bakdøra ødelagt i løpet av turen, så døren ville ikke lukke skikkelig. Leiebilfirmaet lurte på om jeg kunne stikke innom påbyggeren, Oryx, så skulle de fikse det. Jeg presterte å komme rett før lunsj, så jeg fikk fint vente til de var ferdige. Greit nok, jeg hadde på forhånd funnet ut at Namib Dunes Craft Brewery lå rett over gata, så da ble det en tur innom der for å handle med seg noen flasker. Når jeg kom tilbake til Oryx hadde de allerede begynt på bilen, og etter kort tid var jeg på vei ned til hotellet igjen.

På ettermiddagen gikk vi en tur og kikket rundt i Swakopmund. Swakop er den tredje største byen i Namibia etter folketall, kun slått av Walvis Bay og Windhoek. Swakopmund ble i 1892 etablert som havnebyen til det som den gang het Deutsch-Südwestafrika (eller Tysk Sydvest-Afrika på norsk), da dypvannshavnen i Walvis Bay tilhørte britene. Som følge av at Swakop var havnebyen for all import og eksport var det mange departementer som hadde kontorene sine der, og byen ble etter hvert ganske stor. Etter at kolonien kapitulerte i 1915, overtok Sør Afrika hele kolonien, og siden Sør Afrika allerede hadde overtatt Walvis Bay som var en bedre egnet havneby, mistet Swakop sin betydning.
Fra 1923 ble byen mer og mer benyttet som en ferieby for den hvite befolkningen i Sør Afrika, og markerte seg som en feriedestinasjon. Flere gatenavn ble ikke endret fra tysk før Nambia fikk sin uavhengighet, og hovedgata, Kaiser-Wilhelm-Straße, fikk ikke nytt navn før i 2001 - og Swakopmunds tyske arv sees spesielt godt igjen i en del av byggene i sentrum.

House of Telne, bygget i 1907 og fungerte som postkontor og telefonsentral.



Namib High School









Kvelden ble avsluttet med mat på Brewer & Butcher, som er en av hotellets 3 spisesteder. B&B brygger sitt eget øl, og når vi var der så hadde de Märzen, Helles, og Bock.

Tasting tray ble bestilt, og logget på Untappd.



Märzen og helles fikk begge hver sin 4'er, mens bocken fikk bare en 3'er. Følgelig ble det bestilt mer av de to førstnevnte.


18 Juni
Swakopmund - Walvis Bay - Swakopmund
109 km




Etter frokosten på hotellet, som for en gangs skyld hadde mer enn bare egg og bacon, så var planen å kjøre ned til Flamingo Lagoon i Walvis Bay i håp om å få se noen flamingoer. Denne morgenen var det veldig tåkete, til det punktet at du ikke engang kunne se sjøen fra veien, og veien er jo praktisk talt på stranden. Turen var uansett ikke så lang, og siden veien var asfaltert 120-sone hele veien ned, så gikk det ganske kjapt også.



Flamingo Bay er også et område der det utvinnes mye halvsalt, og man kjører på en veihybrid av sand og salt. Hele området lukter veldig funky, og sanden er veldig klissete. Men, det er mye flamingoer der. Flere tusen, om ikke titusener.





Salt.



Etter å ha kikket på flamingoer en stund, tok vi turen tilbake til Swakopmund, med et stopp innom Spar Tops for å fylle opp baren, da ølsalget var stengt i butikken de neste to dagene.

Vi tok en ny vandrerunde rundt i byen.



Vi ramlet innom Fachwerk Biergarten for en sen lunsj. Siden temperaturen hadde tatt seg opp, og det var rundt 20 grader, så valgte vi å sitte ute i bakgården.



Fachwerk blir drevet av en tyskspråklig namibier, det vet jeg fordi på et tidspunkt var hele familien hans i bakgården, og alle snakket tysk. Det gjorde for øvrig alle de andre hvite også. Vi fikk utdelt en meny på tysk, og en schnitzelmeny. Vi valgte å gå for den lokale delikatessen, som på Fachwerk var schnitzel - og den var god! De leverte på linje med det beste Wien kan by på.

Vi tok en tur innom Swakopmund Museum, som kunne by på litt av hvert av byens historie. Museet kunne så vel som fortelle byens historie, også fortelle om alle dens bybarn som mellom 1939 og 1945 dro til Tyskland for å la seg verve. Jeg husker ikke hvor mange det var, men det var overraskende mange som dro. Og på museet var det utstilt både uniformer og utmerkelser fra disse. Kanskje ikke overraskende i et land hvis historie de siste 120 år er fylt med systematisk rasisme (for å si det mildt). Det er heller ikke overraskende at det blant enkelte hvite namibere den dag i dag fortsatt er stor sympati for nazismen. (Les mer: Bistandsaktuelt Se mer: Youtube)
Ellers ble hele byhistorien fortalt frem til nåtid. Middag ble senere inntatt på Farmhouse Deli, som bød på italiensk-ish mat. De kunne blant annet friste med oryx-pastrami!
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 09-12-2021, 13:56   #31
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

19. juni
Swakopmund - Namib's valley
205 km




Etter to dager blant sivilisasjonen skulle vi endelig ut i ødemarken igjen. Dagens kjøretur var bare på to og en halv time, så vi hadde en land og rolig morgen, før vi kjørte opp til Superspar for å handle inn mat for de neste par dagene.
Vi følget samme vei ned til Walvis Bay som dagen før, og strekket mellom Swakopmund og Walvis Bay lufthavn var siste gangen på noen dager vi kom til å kjøre i noe særlig trafikk. Frem til lufthavnen var det også asfalt, og over på den sedvanlige 4-felts grusveien etterpå.



Etter rundt to timers kjøring kom vi inn i Kuiseb passet, som var en god markering på at vi nærmet oss Khomas-regionen, som er en ekstremt fjellrik region.



Det var ganske herlig å få et annet landskap enn bare ørken.





Etter en liten stund kom vi frem til plassen vi skulle bo, Namib's valley of a thousand hills. Denne plassen har en lodge, noen campinghytter, samt 3 campingplasser - alle med en utrolig utsikt over Guabdalen. Som mange andre plasser var vi de eneste som overnattet den dagen (dog så vi i gjesteboka at det hadde vært folk dagene før). Som de fleste andre plasser vi campet kom campingplassen med dusj og WC - dog prøver man selvfølgelig å være sparsommelig med vannet. Trykket var også overraskende bra med tanke på at brønnen er 5 km unna, og pumpes opp 250 høydemeter via 4 separate vannpumper som år strøm fra solcellepanel.

Det flate fjellet på venstre side er Mt. Gamsberg.



20. Juni
Namib's valley - Büllsport
250 km




Denne dagen skulle vi til BüllsPort, som er en farm rett ytterkanten av Naukluft Mountain Zebra Park. Vi valgte den lange turen rundt Gamsberg Nature Reserve, forbi Namibgrens og ned Spreetshoogte passet da ryktene ville ha det til at det skulle være fint i det området.







Turen var lagt innom Solitaire, hvor man finner McGregors bakeri. I følge samtlige som driver med reisevlogging på youtube og ymse andre SoMe så mååååååå man innom her og spise eplepai. Greit nok. Bakeriet bar preg av at det var lite turister for tiden, da de bare kunne friste med eplepai og noen gamle cookies. Siden jeg ikke er så glad i eplepai gikk jeg for en gammel cookie, som var omtrent like tørr som landskapet rundt. Kona kunne opplyse om at paien var "helt ok", og selv om jeg ikke er en kløpper på fransk, forstod jeg på familien på nabobordet at det ikke var den beste paien de heller hadde spist.
At jeg ikke har noen bilder herifra har jeg vel dekket før - og jeg pleier å komme på at jeg burde tatt bilder i ettertid. Jaja, google man "McGregors bakery" finner man mer enn nok bilder uansett...

Vi satte uansett snuten mot BüllsPort, og kom frem etter 40 minutter. BüllsPort er en gjestefarm som drives av to tysktalende Namibiere, Johanna og Ernst Sauber. Frem til 2021 drev de hovedsakelig med storfe, men har nå gått over til sau og hest. På toppen av dette har de blant annet en del rom de leier ut, i tillegg til to campingplasser.
Vi fikk utdelt "the police station" som er en gammel Schütztruppen politistasjon fra den gang tyskerne styrte Namibia. Fortsatt den dag i dag ligger det her to graver etter to schutztruppler, en drept i 1894, og en i 1915.

Rester av den gamle politistasjonen.





Rester av stallen.



BüllsPort har også en del turer som er godt merket, og siden det var lenge siden vi hadde gått en fjelltur bestemte vi oss for å ta deler av Quiver tree gorge trail, som skal være på 7 timer.



Imidlertid var ikke de 7 timene beregnet på turvante nordmenn, så vi rakk å gå hele før solen gikk ned. Vi fikk sett noen klipspringer som dessverre løp bort fra oss før jeg rakk å ta bilde, samt en del fjellsebra et stykke unna. Turstien går innom Naukluft mountain zebra park, som er et beskyttet reservat, og inneholder en del fjellsebra.



Traff ellers ikke på så mye dyr, men vi tok igjen et tysktalende sørafrikansk ektepar, som hadde sett en black mamba tidligere på dagen. Vi hadde heldigvis ikke sett den, så vi fortsatte turen nedover, med min kone nervøs for å møte på en black mamba.



Vi hadde på forhånd blitt advart om at det var mange bavianer i området - og at vi mest sannsynlig kom til å høre de. Når solen begynte å gå ned på andre siden av åssiden, kom de vandrende over til vår side og kikket nysgjerrig på oss.



De holdt seg bare oppi åssiden, og kom heldigvis aldri ned til oss. Men for sikkerhets skyld skalket vi alle luker, og låste alt som kunne låses før vi skulle sove.


Last edited by Egenes; 10-12-2021 at 10:15.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 09-12-2021, 16:36   #32
SK384
ScanFlyer Crusty
 
SK384's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Location: Kongsberg
Posts: 3,181
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Utrolig flott rapport Egenes og ikke minst masse fine bilder.
SK384 is online now   Reply With Quote
Old 09-12-2021, 17:34   #33
fluxie
Flyprat fusentast
 
Join Date: Nov 2009
Location: Drammen
Posts: 2,246
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Kan vi ikke bare gi denne prisen for årets TR? For en fantastisk reiseskildring! Tusen takk. Har kost meg glugg med å lese denne!!

Sent fra min SM-G998B via Tapatalk
fluxie is offline   Reply With Quote
Old 10-12-2021, 10:13   #34
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger!
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 10-12-2021, 11:11   #35
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

21. juni.
BüllsPort - Namibrand
297 km




Planen for dagen var å klatre sanddyner rundt Sossusvlei. Sossusvlei er nok en av de mest besøkte og fotograferte plassene i Namibia, og det er lett å forstå all den tid sanddynene er stereotypiske sanddyner, med en fin rødfarge.
Dagen startet uansett på sedvanlig vis, med å pakke sammen bilen, og komme oss på veien. Som vanlig var det grusvei, og sånn fortsatte det til vi kom til Sesriem, hvor vi benyttet muligheten til å fylle opp dieseltanken.
Sesriem er egentlig ikke så mye annet en en bensinstasjons, noen campingplasser og lodger, og inngangen til Namib-Naukluft nasjonalpark (hvor Sossusvlei altså ligger). Fra Sesriem var det asfaltert nesten helt inn til Sossusvlei, men de siste par kilometerne er utelukkende myk sand. For å kompensere for dette kan man parkere der asfalten tar slutt og sitte på med en safaribil. Har man firehjulstrekk og føler seg komfortabel nok til å kjøre inn selv, så er det oppfordret.
Det skal sies at det daglig er turister som kjører seg fast, og må ha hjelp til å komme seg ut. Kjøring i dyp sand er helt annerledes fra det man normalt sett er vant med, men kan til en viss grad sammenlignes med å kjøre i dyp snø.

Deadvlei, leirepanne midt mellom sanddynene. Ekstremt hyppig fotografert. Trærne skal visstnok ha vært døde i 6-700 år. Visstnok er det såpass tørt at trærne ikke råtner heller.







I midten av bildet er parkeringsplassen, og litt lenger bak flankert av trær ser man det som faktisk er Sossusvlei.



Siden det hadde vært rekord mye regn i begynnelsen av året, så skjedde noe som bare skjer hvert 10-15 år - Sossusvlei ble fylt opp med så mye vann at man faktisk kunne svømme der! Vi ble tipset om å sjekke det ut av paret vi traff på Dolomite. Noen uker før vi var der var vannet så dypt at man kunne svømme i det, men det var dessverre ikke mulig da vi var der.





På tur tilbake traff vi på lit struts.



Og noen gemsbok.



Overnattingsstedet vårt for natten var NamibRand Family Hideout, hvor vi hadde leid oss en av deres tre fantastiske campingplasser . Vi hadde campsite Jupiter som er den nyeste, og faktisk rullestoltilpasset. Ikke at noen av oss brukte rullestol, men det var fint å se allikevel. Jupiter har sitt eget vannhull som du kan se fra bålplassen.







NamibRand er designert som en "Gold tier international dark sky reserve" av International Darks Sky Association, og er rangert som en av de aller beste plassene å se på stjerner - jeg skal være forsiktig med hva jeg skriver, for jeg kan veldig lite om dette, men himmelen var fin den. Jeg gjorde et tappert forsøk på å ta bilde av det jeg så, men jeg konstaterte heller at jeg ikke er noe profesjonell fotograf - det blir fort bedre om man googler
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 13-12-2021, 19:29   #36
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

21. juni
NamibRand - Lüderitz
390 km




Tiden var kommet for å dra ut mot kysten igjen, og målet var Lüderitz, oppkalt etter Adolf Lüderitz, byens grunnlegger.
Dagens tur var på 5 timer, ganske drøy kjøretur, men ikke noe man ikke har gjort før.

Kom ikke lenger enn utkjørselen før det var en gemsbok som sullet rundt i veien.



Kjøreturen var ellers monoton og kjedelig, foruten om punkteringen som er beskrevet tidligere her. Vi møtte imidlertid på to sykelister, som tydeligvis var på sykkelferie igjennom Namibia, ikke noe jeg kunne tenkt meg selv - men all heder og ære.

Rundt 4-tiden kom vi frem til plassen hvor vi skulle bo i Lüderitz, Alte Villa - som ikke overraskende ikke var en gammel villa. Stedet ble kjøpt av en fyr fra Hamburg i 2017, og renovert til et gjestehus.
Her skulle jeg jo selvfølgelig tatt en del bilder, for det var virkelig en fin plass. Men siden vi i Lüderitz fikk internett for første gang på noen dager tikket denne mailen inn fra Lufthansa:



Kult...



Så da måtte jeg jo begynne å sjekke alternativer da. Lufthansa videresendte meg til callcenteret i India, som kunne tilby meg å utsette hjemreisen vår til august. Jo takk du..
Gjennomsnittlig ventetid før jeg fikk kontakt med noen på callcenteret var 45 minutter, og de forsvant til stadighet fra linjen, eller bare la på. Noe som resulterte i at jeg måtte ringe de opp totalt 11 ganger denne kvelden.
Jeg var mer eller mindre konstant på telefonen til midnatt, kun avbrutt av at vi gikk ned og spiste på spisestedet Essenzeit, fint navn, dårlig mat.

Planen var egentlig å gå rundt å kikke å Lüderitz, da det er en veldig fin by. Det ble det jo ikke tid til, men vi fikk se en del når vi gikk ned til Essenzeit, og det var definitivt en sjarmerende by.

Jeg kom ingen vei med LH, så litt over midnatt ga jeg opp.


22. Juni
Lüderitz - Kalahari Anib
604 km




Dagen startet svært likt dagen før sluttet - på vent hos LH. Jeg hadde lest at noen visstnok hadde greid å få byttet om til Ethiopian, men LH påstod de kun kunne flytte meg til LH gruppen, så da utgikk det.
Jeg kom imidlertid plutselig til en dame som hørtes svært tysk ut, og hun kunne se at det var ledig med Swiss via JNB. Imidlertid mente hun at hun ikke fikk booket connection fra Windhoek, greit nok - hvis det virkelig var det som var problemet så skulle vi alltids komme oss til JNB.
Imidlertid var jeg svært usikker på om vi i det hele tatt kom inn i Sør Afrika. Int-int connection var jo en ting, men på separate fly måtte vi jo inn i landet, og utfra det som stod på nettet så det ikke ut som vi skulle ha visumfritak, eller fikk visa on arrival. Den hyggelige damen hos LH foreslo at jeg tok kontakt med ambassaden, så skulle hun lagre endringen slik at det bare skulle være en formalitet neste gang jeg ringte.

Følgelig kontaktet jeg den norske ambassaden i Pretoria, de var jo så behjelpelige som norske offentlig ansatte kan være, og ba meg sende mail. Det gjorde jeg, men etter ti minutter ringte jeg heller den Sør Afrikanske ambassaden i Oslo, som kunne ønske oss hjertelig velkommen til Sør Afrika - så da var det vel bare til å ringe LH igjen da?
Nei, linja var nede - så det gikk ikke.

Drittlei bestemte vi oss for å kjøre videre heller. Planen var egentlig at vi skulle videre sør mot Fish River Canyon, men da LH hadde kastet oss av flyet, og vi ikke visste når vi skulle hjem så tenkte vi at det nok var lurere å kjøre nordover mot Windhoek istedenfor.

Men, først skulle vi stoppe innom Kolmanskop!

Kolmanskop er en forlatt gruveby grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet. Namibia er rikt på diamanter, og det var nettopp det de fant her. Og de fant mengder - takket være diamantforekomstene fikk Kolmanskop den første røntgenmaskinen på den sydlige halvkule, så vel som den første trikken i Afrika.
Byen ligger noen kilometer utenfor Lüderitz, og er innenfor Tsau ǁKhaeb National Park, tidligere kjent som Sperregebiet, eller Diamond Area 1. Fra Lüderitz og ned til grensen til Sør Afrika er hele ørkenen avsperret, og med flere diamantgruver fra Namdeb, eid 50:50 av Namibia og DeBeers (selvfølgelig).
Kolmanskop ble forlatt i 1956, og sakte men sikkert fikk ørkenen ta over de forlatte bygningene. I dag er det en ganske stor turistattraksjon.

Huset til regnskapsføreren i forgrunnen. Det store bygget bak kan beskrives som et slags "folkets hus" som man ofte ser i industribyer her hjemme, med både teater/kinosal, kjøkken og spisesal til arbeiderne, og bowlingbane.



Huset til gruveforvalteren (direktøren?).



Sykehuset.



Isfabrikken.



Bakerovnen.



Bowlingbanen.



Etter å ha tilbrakt altfor kort tid i Kolmanskop, måtte vi hive oss i bilen for kjøreturen opp til Kalahari Anib. Vi tok en pitstop på Shoprite Keetmanshoop for å fylle på med litt mer sukkerdrikke og snop.
en plass langs B1 veien måtte vi stoppe for veiarbeid, og dirigenten var ikke mer sjenert enn at han spurte om vi hadde noe kaldt å drikke til han, og det hadde vi jo. Så han fikk en flaske vann og en boks sprudlende sukkervann fra Atlanta, noe han virket fornøyd med.



Etter langt om lenge kom vi endelig frem til Kalahari Anib. Morsomt nok var dette tiltenkt som første stoppested i V1.0 av turplanleggingen. Kalahari Anib er en av de nyere lodgene til Gondwana, og fremsto veldig pen.
Under innsjekken innså vi at vi hadde greid å glemme passene igjen i Lüderitz, så vi prøvde desperat å få tak i Alte Villa for å se om de kunne sende passene med kurer opp til Windhoek eller noe.
Ble passe stressa når de heller ikke svarte, men vi kom frem til at vi hadde jo ikke flybilletter uansett, så hva skulle vi vel med pass? Jeg tok et siste søk i bilen, og fant ut at kona hadde et løk-øyeblikk der hun hadde gjemt de i bakdøra på påbygget.

Det ble god stemning av det, så vi tok oss en drink i baren for å feire at vi fant passene. Anib opererer med faste middagstider, og siden vi var 25% av gjestene ble middagen servert til en fast tid. Siden det fortsatt var noen timer til det, så bestemte jeg meg for å sette meg i baren og ringe til LH igjen mens kona gikk å dusjet.
Som ventet resulterte det ikke i annet enn at jeg fikk en barregning som matchet telefonregningen. Middagen var for øvrig det beste måltidet jeg spiste i Namibia, valget sto mellom 3 typer dyr, og en type ikke-dyr - jeg gikk for springbok, som var helt nydelig. Jeg spiste jo springbok på Joe's beerhouse, men det var overhodet ikke sammenlignbart.

Etter middagen satt jeg meg i baren igjen, fast bestemt på å komme igjennom til LH denne ganger. Det gjorde jeg ikke, men jeg ble godt marinert, så rundt midnatt sa jeg meg heller fornøyd med det. Fasit for dagen var 15 oppringninger.

23. juni
Kalahari Anib - Windhoek
281 km




Morgenen startet med en god frokost, før jeg igjen satt meg i baren (det var faktisk best dekning der også) for å ringe til LH igjen. Etter 9 forsøk kom jeg igjennom til en som hadde en veldig skurrete linje (det var ikke unormalt, jeg kom ofte i snakk med en person, men linja forsvant ofte, og på grunn av stor pågang hadde de ikke lov å ringe opp igjen), og jeg prøvde å fortelle han greia, og ruta kjapt før linja røk. Det tok jo selvfølgelig sin tid, og han måtte jo sjekke alt - men til min store overraskelse holdt linja hele tiden.
Til slutt ordnet alt seg, og rett før klokka 9 dumpet bekreftelsen ned i mailen, ny reiserute så altså da slik ut, pluss en flyvning fra WDH til JNB med Airlink.



Avgang ville da altså være en dag senere enn opprinnelig tenkt, men en ekstra dag i Windhoek skulle vi sannelig overleve.

Kjøreturen mot Windhoek gikk relativt raskt, og på veien til hotellet stakk vi innom Heroes' Acre, som er et krigsmonument som hedrer alle som har kjempet for Namibia mot både Tyskland og Sør Afrika.
Virket ikke som at det var en hyppig besøkt attraksjon, da vaktene enten sov, eller spilte kort.

Statuen på toppen er "the Unknown Soldier", at det ligner på Sam Nujoma som tilfeldigvis var president under byggeperioden er nok bare tilfeldig. For øvrig ble monumentet (og presidentpalasset) bygget av det samme nord-koreanske firmaet som bygget uavhengighetsmonumentet, Mansudae Overseas Projects.



Fra toppen av monumentet har man grei utsikt over Windhoek.



Vi hadde booket oss inn på Am Weinberg, som ligger i bydelen Klein Windhoek, og viste seg å være et av de mer snobbete strøkene i hovedstaden. Kontrastene til folk i dyre dresser og Ferrari var stor når vi kom veltende ut av våre nedstøvete Land Cruiser i halv-skitne safariklær, uten at vi egentlig brydde oss nevneverdig om det.
Fikk sjekket inn, og utvidet oppholdet med en natt av hotellsjefen selv, som var svært hyggelig. Deretter var det å få tømt bilen så den var klar for innlevering dagen etter.

Dagen ble avsluttet på hotellbaren, der vi også spiste middag. Litt utover kvelden kom vi i snakk med de på nabobordet, det viste seg at en av de hadde bodd 10 år i Norge, snakket norsk, og var tidligere gift med en nordmann! Vi ble sittende å snakke med de i noen timer, han som hadde bodd i Norge var homofil, og vi snakket litt om hvordan det var å være homofil i et land som i stor grad ikke aksepterer det. De to andre på bordet var ansatt hos hhvs. den finske og franske ambassaden.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 15-12-2021, 21:24   #37
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Ser at jeg har greid å skrive feil datoer på de siste par dagene, men det er for sent å endre på det nå.

25. juni
Windhoek - Windhoek
11 km




Egentlig hadde vi planlagt å ta en PCR-test dagen før, på vei inn til Windhoek (det er teststasjoner langs B1 både nord og sør), og en ny en denne morgenen så vi visste vi til enhver tid hadde gyldig test, imidlertid droppet vi den dagen før siden vi fikk en ekstra dag - så da var planen å kjøre grytidlig ut til Pathcare for en express PCR med turnaround på ca 4 timer.



Imidlertid fikk vi beskjed når vi kom frem at vi kunne bare glemme å få en på 4 timer. 36 timer take it or leave it. Siden vi hadde planer om å være i et annet land på det tidspunktet så dro vi tilbake til hotellet, hvor vi dagen før hadde blitt tilbudt testing på hotellet. Siden sykepleieren allerede var på hotellet, fikk vi en pinne i nesen ganske kjapt - og til tross for stor pågang lovet han oss at vi kom til å ha testet i god tid til avgang dagen etter.

Etter frokost satt vi oss i bilen for siste gang, og kjørte den korte turen ned til Savanna for å levere den tilbake. Damen som tok i mot oss syns vi var litt tidlige ute, da vi egentlig skulle levere den 6 timer senere og bli skysset ut til flyplassen, så da måtte jeg jo forklare at Tyskland nektet oss hjemreise. Bilen ble sett over, og til min fornøyelse ble bilen funnet i skjønneste orden. De tilbydde oss skyss til hotellet, men vi hadde planer om å gå og kikke litt i sentrum mens vi allikevel var i nærheten.

Etter noen timer i sentrum tok vi en taxi tilbake til Am Weinberg for å pakke ferdig.





Dagen ble avsluttet med et besøk på Butcher Block som ligger på området til Am Weinberg, som kunne friste med en utrolig god burger, toppet med biltong.
Rundt 6-7 tiden dumpet det to negative PCR tester inn i mailboksen fra Diagnolab, fornøyd med at alt var på plass gikk vi opp i baren og tok oss et par drinker før vi tok kvelden.

26. juni
Windhoek - Hjem
I overkant av 9000 km.


Tiden var kommet for å reise hjem. Flyet til JNB gikk ikke før i 12-tiden, så vi hadde god tid. Hotellet var påståelige på at burde være på flyplassen til 10, så halv 10 stuet vi oss ut i taxien på tur ur mot Hosea Kutako flyplass. Innsjekkingen åpnet derimot ikke før 11, så vi kunne velge mellom å stå i en av to køer inne (ingen visste hvilken kø som var hva), eller spille kort og drikke pils i sola. Det siste ble valgt, og rett før 11 stilte vi oss i den lengste køen (køen jeg stiller meg i går treigest uansett).
Etter en stund kom det noen ansatte og ropte ut at vår kø var Airlink til JNB og CPT, mens den andre var Ethiopian til ADD. Køen viste seg å være til noen funksjonærer som sjekket PCR og målte temperatur, og man fikk ikke slippe til innsjekkingsskranken før man var forbi denne. Overraskende nok hadde Airlink 6 åpne skranker på en E190 og en ERJ-135, mens ET bare hadde to på deres 738. Resultatet var at de raste igjennom køen, og vi stod nok ikke mer enn en 20 minutter i kø totalt, og vi var ikke akkurat fremst.
Vel inne i avgangshallen gjorde vi det eneste det var å gjøre på i det lille rommet, tok en siste Windhoek Draught mens en kikket på alle de andre. Det var bare duty free og en liten cafe i hjørnet som var åpen, mens det pågikk noe oppussingsarbeid i en av butikkene. Grei liten terminal når man flyr E190, men den blir nok litt i minste laget når Qatar kommer med 787, eller LH/Eurowings med A330-300.



Windhoek - Johannesburg
26 juni
4Z125
Embraer ERJ-190 ZS-YAB
Økonomi 05C
Flytid 02:55


Jeg har alltid vært fan av både ERJ og CRJ, og syns de er komfortable å fly når man er 2 stykker som reiser sammen. Airlink var intet unntak, og stilte opp med hyggelig besetning, og en ren kabin. Benplassen var som forventet helt grei. Airlink har 6 dedikerte business seter i en 1-2 konfigurasjon, men denne var dessverre fullbooket når vi bestilte.



Til min store overraskelse fikk vi servert et (kaldt) måltid om bord. Maten var en pastasalat med kylling og en cherrytomat, noen kjeks, og en liten eske med sjokolade. I tillegg serverte de gratis vann, brus, juice, øl, og vin. De hadde ikke brennevin, men de gikk flere runder med drikketralla. Maten var også veldig god, trolig noe av det best smakende jeg har fått på en så kort tur.



Rundt 3 timer etter at vi tok av landet vi på bane 03R, og takset til den nyeste delen av terminalen. Vi så at den nettopp hadde parkert en Qatar Airways 787 på gaten ved siden av, og siden vi måtte via passkontroll og hente bagasje for å sjekke inn på ny, valgte vi å bevege oss så hurtig som mulig for å slippe å havne bakerst i køen.
Det viste seg å være ubegrunnet, når vi kom til passkontrollen ble vi geleidet inn i en egen kø med en håndfull mennesker i, alle med EU-pass, og etter 2-3 minutter var vi først i køen. Jeg var fortsatt litt smånervøs for om vi egentlig skulle ha hatt med oss noen papirer for å komme inn i Sør Afrika, men passkontrolløren lurte bare på hvor lenge vi skulle være i RSA og ønsket meg hjertelig velkommen, og velkommen tilbake en annen gang når jeg svarte med ca 2 timer. Han vinket begge to igjennom uten å sjekke passet til kona, og lo av forglemmelsen når hun sa hun i det minste ville ha stempel i passet.

Vel inne i terminalen ble bagasjen hentet, og avlevert i innsjekkingen til Swiss. Der startet imidlertid kryssavhøret, og siden vi skulle fra til Schengen var det full gjennomgang av krav, og visning av QR-koder og skjemaer. Hele prosessen med å få sjekket bagasjen hjem tok 15-20 minutter, men vi var de eneste i innsjekkingen så tidlig. Gate agenten var heldigvis veldig hyggelig, så det var god stemning.

Videre kom vi til en tom sikkerhetskontroll, så den slapp vi gjennom relativt hurtig. Jeg og en kompis er store fans av South Africa national rugby union team, eller bare Springboks, så jeg hadde hørt rykter om at det skulle finnes en butikk som solgte rugbydrakter i den internasjonale terminalen - ryktene viste seg å stemme, rett innenfor passkontrollen lå "National Pride" som solgte det meste av rugbymerch. Noen Rand fattigere gikk vi videre for å finne en plass å sitte, og siden Swiss ikke hadde kontrakt med en lounge, falt valget på det eneste stedet man kunne få en matbit og en kjølig drikke - Jacksons.
Det var COVID-stemning på Jacksons, og det eneste man kunne få av mat var toast eller kyllingnuggets med pommes frites. Overveldet av valgene greide vi til slutt å lande på et av de. Men til tross for dårlig utvalg av mat, og for mye folk i forhold til servitører, hadde de i det minste både grei utsikt og kald øl.



Etter en stund ruslet vi bort til gaten.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 15-12-2021, 21:25   #38
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Johannesburg - Zürich
26 juni
LX289
Airbus A340-300 HB-JMH
Business 06A
Flytid 10:45


Jeg hadde dagen før snakket med Swiss på telefon, siden vi hadde blitt booket om så sent, og Swiss blokker setevalg 48 timer før avreise, så fikk vi ikke velge sete. Siden det ikke var noen ledige 2-ere, så synes sikkert fyren hos Swiss synd på oss, for han ordnet tronesete 06A og 08A gratis til oss.
Ulikt Lufthansa, fikk vi PDB hos Swiss, og siden jeg hadde kjørt et jevnt inntak av alkohol siden 10-tiden så jeg ingen grunn til å stoppe nå - så jeg gikk for bobler, i dette tilfellet Duval-Leroy Brut som er langt fra min favoritt.



Kort tid etter avgang fikk jeg spørsmål om hva jeg ville ha å spise, med beskjed om at de var tomme for fisk.







Forrett kom på brett sammen med en liten salat, lite ostefat, og tilbehør.



Mens hovedretten kom separat litt senere. Biffen var ganske daff og overstekt, men smakte helt greit. Sausen og tilbehøret var derimot veldig godt.



En strategi i disse munnbind-dager er å alltid be om mer å drikke for å kunne ha munnbind av, uten at jeg hadde noen planer om det, så valgte imidlertid besetningen det for meg. Frem mot landing var det ikke et eneste tidspunkt der jeg ikke hadde noe å drikke eller å spise stående på siden av meg (men jeg brukte munnbind for det om..).

Den unge flyvertinnen som hadde ansvaret for det området jeg satt i, var veldig stolt over å kunne fortelle at hun var fra samme sted som standardølet de serverte, Appenzell, og var veldig ivrig på at jeg måtte prøve begge ølene de hadde. Greit nok.





Jeg syns at Quöllfrischen var best, men på generelt plan var begge en skuffelse i forhold til hva jeg nettopp hadde reist fra.

Etter en stund kom desserten, som var beskrevet som en melketerte. Den var spiselig, men ikke særlig god.



Etter middagen ble det film og noen øl (og flyvertinnen kom jevnlig innom med snacks), før jeg prøvde å få meg noen timer i horisontal stilling.

Noen timer senere våknet jeg, og jeg fikk raskt tilbud om noe å drikke. Jeg sa ja til en kopp te, men det resulterte dessverre i totalt 3 kopper den neste timen - så mye te har jeg ikke drukket på så kort tid siden jeg var på utveksling i St. Petersburg.

Frokosten var en slik sak der man krysset av for hva man ville ha. Jeg angret nok litt på avkrysningen når jeg fikk servert maten, som var et trist skue.



Alt i alt leverte LX et mye bedre produkt enn LH. Det eneste punktet jeg var skuffet over var hvor få justeringsmuligheter det var på setet til LX. Det kan selvfølgelig være det var snag på setet mitt, men jeg kunne ikke selv velge hvor tilbakelent jeg satt, som jeg syns var irriterende.

Ved ankomst ZRH parkerte vi på terminal E, som åpnet noen dager i forveien. I passkontrollen ville de bare se pass, og vi var igjennom på få sekunder. Klokken var nå ca 0600, og flyet til København gikk ikke før 12 timer senere, så løsningen ble noen timer på transithotellet. Vi håpte vi kunne stikke inn til sentrum og spankulere rundt der, men da måtte vi først ha sittet noen dager i karantene, som hadde vært upraktisk.
Lunsj ble inntatt på terrassen til Sports Bar & Terrace (eneste muligheten for å få noe frisk luft), hvor de serverte verdens mest skuffende burger - til og med en bensinstasjonsburger holdt bedre kvalitet, og siden loungen var den eneste plassen vi fikk gratis wifi, så holdt vi oss der. Min kone drakk bobler, og siden jeg skulle kjøre fra flyplassen, spiste jeg snop.

Zürich - København
27. juni
LX1272
Airbus A320neo HB-JDA
Business 01D
Flytid 01:40


Har verken bilder eller notater fra flyvningen, men syns å huske vi fikk servert en lett salatrett. Utover det forløp flyvningen seg uten hendelse.

Vi hadde drøyt 3 timer på Kastrup, og siden alt var stengt så spankulerte vi opp til loungen, som var tom utover et par skotter som skulle med samme flyet som oss, og mest sannsynlig videre til nordsjøen. Klokken 22:00 stengte loungen, så da gikk vi ned til enden av b-gates der sigaren vi skulle videre med stod parkert.

København - Stavanger
27. juni
SK1878
Bombardier CRJ-900
Business 06B
Flytid 01:10


Som tidligere sagt så liker jeg godt å fly CRJ, spesielt liker jeg godt hvor stille det er fremme. På denne turen gikk de en runde med tralla, og jeg gikk for cola, sjokkis, og chips - som de fleste andre også tydeligvis gikk for. Ellers satt jeg og leste, mens min kone sov. Landing på Sola litt før rutetid, og vi måtte over på buss - men overraskende nok tok de bare 10 rader på bussen før den kjørte, som jeg syntes var godt tenkt av Avinor.
Grunnen til at vi ble satt på buss var at vi skulle inn på non-schengen og gå igjennom passkontrollen, der innreisedokumentene ble sjekket. Siden de busset bare noen få rader om ganger ble det aldri den helt store køen, og de hadde 4 passluker åpent for oss.
Jeg hadde fått stikk 1, og slapp hotellkarantene (politimannen prøvde først å sende meg på karantenehotell, men jeg minnet han på regelverket), men min kone hadde enda ikke fått tilbudet, så hun måtte ta noen dager på Scandic Stavanger Forus. Etter passkontrollen ble vi vist ned til bussgatene, der Sola kommune hadde satt opp sin teststasjon. Da mange av passasjerene var fullvaksinerte, var det ingen kø på teststasjonen (det var også 8 ansatte på jobb når vi var eneste ankomst, 23:55!) så jeg fikk en bomullspinne trødd ned halsen, og fikk beskjed om å blomstre i 15 minutter.



Etter 15 minutter fikk vi begge en lapp vi kunne vise til vekteren oppe i terminalen igjen, og vi kunne hente ut varene vi hadde bestilt i taxfreen, hente bagasjen, og jeg kunne kjøre min kone til karantenehotellet, så hjem.

--

For å oppsummere, så var Namibia en utrolig kul plass å reise til. Både min kone og jeg er fast bestemt på å reise tilbake en gang, for å få oppleve alt det vi ikke fikk med oss på denne turen. Vi var begge positivt overrasket over Namibia, som inneholder noen av de hyggeligste menneskene vi noen sinne har møtt, og ikke minst hjelpsomme.

Sist vil jeg si takk til alle som tålmodig har fulgt reisebrevet mitt, og ikke minst takk til alle de som har lagt igjen en kommentar. Nå er det snart 3 måneder siden jeg begynte på det, men jeg kom endelig i mål! I ettertid skulle jeg ønske jeg var flinkere til å ta bilder av både flyplasser og flyvninger, men jeg kommer sjeldent på å gjøre det. Jeg skal heller love å være flinkere neste gang jeg skal ut på noe kult

Last edited by Egenes; 15-12-2021 at 21:28.
Egenes is offline   Reply With Quote
Old 16-12-2021, 15:42   #39
SK384
ScanFlyer Crusty
 
SK384's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Location: Kongsberg
Posts: 3,181
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Takk igjen for en fantastisk rapport.
SK384 is online now   Reply With Quote
Old 19-12-2021, 15:15   #40
NordicLane
ScanFlyer Blue
 
Join Date: Feb 2012
Posts: 113
Default Re: Til Namibia i en pandemi

Takk for en fantastisk reise og flott reisebrev!
NordicLane is offline   Reply With Quote
Reply

Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off

Forum Jump

Similar Threads
Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
Mot slutten for Air Namibia? Someone Flyforum 6 03-03-2023 21:41
SeaTac 2021 - Pandemi Spessial LN-MOW Bilder & foto 2 10-05-2021 13:14
It'ssss... Freddasbilder!! Everett 2021 - Pandemi Spessial LN-MOW Bilder & foto 2 07-05-2021 22:25
Renton og Boeing Field 2021 - Pandemi Spessial LN-MOW Bilder & foto 2 07-05-2021 03:59
Air Namibia - hvor sikkert er det? LN-TIB Småprat 5 01-08-2014 00:36


All times are GMT +2. The time now is 12:30.


Feedback Buttons provided by Advanced Post Thanks / Like (Lite) - vBulletin Mods & Addons Copyright © 2024 DragonByte Technologies Ltd.
Copyright Foreningen Flyprat, Scanair og bidragsytere. Enkelte ikoner fra Famfamfam CC-BY.