Antarktis - dagstur på natten

[KnutW]

Det skakk’e værr’a lett sier’em. r’em er i denne sammenhengen de fleste som har hatt noe med dette kontinentet å gjøre.

Her er det ugjestmildt, goldt og øde. Verdens største ørken. Og stort sett kaldt. Men tydeligvis ikke kaldt nok! Det var mangel på nok kuldegrader som gjorde at første forsøk på å nå Antarktis ikke gikk. Amundsen, og ikke minst Scott, hadde nok flirt i graven hadde de hørt dét utsagnet. Men så er jo også transportmetoden ganske så annerledes.

For at Airbus’en skal lande på is-rullebanen må det være -6 eller under. Og de siste dagene har de hatt en kraftig varmebølge over de nordligste delene av Dronning Maud Land. Opp mot null, og kraftige vindkast når kaldluften på innlandsisen begynner å komme nedover.

Det som skjer på rullebanen er at topplaget begynner å bli porøst og litt sørpete. Dermed går friksjonskoeffisienten ned og i går natt (regner tid på døgnet, det er midnattssol til 27. januar.) ble kombinasjonen dårlig bremseeffekt og kraftig sidevind for dårlig til at vi kunne lande.

Nuvel. Det blir et nytt forsøk i natt, avgangstid er satt til 0400 i . Vi får se!

Legger med noen bilder fra første forsøk:

[Bizflyer]

Var du med på dette?
Hvis ja, fortell mere!!

[KnutW]

Jada. Sjekk også God morgen for fredag , lørdag og søndag.
Vi prøver på nytt om seks timer. Du kan tracke flyet på Flightradar 24; 9H-TQY eller 3L801 / HFM801

Dårlig med nett etter take-off, men oppdatering kommer!

[Bacardi]

TQY er vel mange her kjent med, om det er maskinen DY leaset i en relativt lang periode. Den gang med litt finere lakk

[Bizflyer]

Originally Posted by KnutW

Jada. Sjekk også God morgen for fredag , lørdag og søndag.
Vi prøver på nytt om seks timer. Du kan tracke flyet på Flightradar 24; 9H-TQY eller 3L801 / HFM801

Dårlig med nett etter take-off, men oppdatering kommer!

Skal du være på Troll basen i vinter da eller?

[KnutW]

Originally Posted by Bizflyer

Skal du være på Troll basen i vinter da eller?

Eller.

Dette er til Wolf’s Fang, Runway (WFA), en privat flystripe som ligger 225 km øst for Troll.
Og det blir ikke mer enn noen timer på isen.
Turoperatøren «White Desert» arrangerer flere forskjellige turer. Du kan f.eks. fly med en ombygd DC-3 med turbopropmotor, https://en.m.wikipedia.org/wiki/Basler_BT-67, inn til selve Sydpolen, 2000 km videre fra WFA. Dog må du da betale et sekssifret antall USD.

Navnet «Wolf’s Fang» kommer fra det norske «Ulvetanna», den 2931 meter høye svært karakteristiske fjelltoppen som ligger 40 km unna flystripen.

Det blir for langdrygt med en full utredning her, men sjekk gjerne på nettet. Fascinerende sted og storslått natur.

[Fnate]

Salmon Wellington... altså, det er bra jeg ikke ble med denne gangen, Knut. Kunne blitt opprør i gangene og aborted landing med mindre noen kunne reddet situasjonen med Bamse Mums og GT.

[KnutW]

Originally Posted by Fnate

Salmon Wellington... altså, det er bra jeg ikke ble med denne gangen, Knut. Kunne blitt opprør i gangene og aborted landing med mindre noen kunne reddet situasjonen med Bamse Mums og GT.

Ser den. Det ryktes at Wellington var usedvanlig glad i sylteagurk på laksen.

[Fnate]

Originally Posted by KnutW

Ser den. Det ryktes at Wellington var usedvanlig glad i sylteagurk på laksen.

Derfor han fikk enveistur til Sydpolen også da kanskje.

[KnutW]

DEL 1: Liten forsmak

Jadda! Jaggu ordnet det seg i dag! Nå har jeg vært våken i 22 timer, så full rapport blir ikke før i morgen. Men noen smakebiter under:

[Tjab]

Gratulerer Knut. Jeg tror du har "runda" flyprat nå. Rått

[Fnate]

Gleder meg stooooort til oppdatering. Føler du har løftet reiser til et nytt nivå her på forumet. Med både sykkeltur og polpferd

Litt spent på hvordan du topper dette i 2025

[lanorge]

Envious! Bra det ordnet seg til slutt!

[KnutW]

DEL 2: Ny dag - nytt forsøk
Og jaggu gikk det!

Etter det første mislykkede fremstøtet lørdag kveld ble ny avgang satt til 0400 mandag morgen. Avgangstiden settes ut fra beregninger om når forholdene for landing blir best, hensyn til passasjerenes -og forsåvidt også besetningens- døgnrytme er helt underordnet.

Det skal innrømmes at det er utrolig kult å fly en A340 som «privatfly». Som en nevnte her på forumet er det en gammel kjenning fra innleie til Norwegian.
9H-TQY ble levert til Singapore airlines i 1997, var en runde innom Emirates og har i ettertid gått i ymse utleiefirma. Utleie til de grader at introen til turoperatørens nettsider oppgir flytypen til «A340 or similar»…

Nuvel! Enda kulere er det å lande en A340 på is. Det er jo egentlig helt utrolig at det lar seg gjøre i det hele tatt. Men det funker som tusan. Det er selvsagt ganske mange forutsetninger som skal være oppfylt. Spesielt rullebanens beskaffenhet er viktig, og gutta nede på isen har virkelig peiling på hva de driver med. Overflaten kan sammenlignes med en velpreparert skiløype, og det er samme type maskiner som brukes. Den er selvfølgelig ikke like jevn som en vanlig asfalt/betong-bane, men imponerende bra. Litt småristing var det, men jeg har vært med på atskillig verre forhold andre steder.
Og når det gjelder bæreevne er det ingen grunn til bekymring. Konservative anslag er at isen er minst 3-400 meter tykk, og sannsynligvis er sted mellom 800-1000 meter. Det er ingen som har giddet å bore seg ned for å sjekke.

Det holdt i hvert fall godt for oss. Landingsvekten var 190 tonn og hastigheten 143 knop, 265 km/t med fulle flaps. Det er ingen hjelpemidler eller lys, kun sorte markeringer langs banen. Autopilot ned til 2000 fot over bakken, deretter godt gammeldags håndverk. De legger seg riktignok på en lang finale, 15-20
nautiske mil. Autobrake var satt på max og det lugget ganske bra. Da det viste seg at bremseeffekten var god ble autobrake skrudd av og resten ble tatt manuelt ned til en svært behagelig oppbremsing.

Så var det disse forbaska sydpolbildene, da! Sliter med uggent WiFi, kan «noen» forbarme seg og rette dem opp?

[KnutW]

DEL 3: Nede på isen

Så var man på det siste kontinentet. Det de færreste har noe særlig forhold til. Det ligger liksom bare som noe hvit guffe nederst på kartet, som om noen har slengt en klatt vaniljeis midt i Sahara og den smeltet og rant ned i bånn.

Men det er stort. Veldig stort. Europa er ca 4,5 millioner kvadratkilometer, Antarktis er 14,5. Starter du i Oslo er du 1000 km ut forbi Kanariøyene hvis du skal fly like langt som tvers over Antarktis. Og det er god plass. Det er ingen fastboende, og på det meste er det 4-5000 personer der samtidig. Vinterstid er det under 1000.
På hele kontinentet er ingen rullebaner med fast dekke. Regner man med øykjeden som strekker seg opp mot Chile og Argentina er det et par grusbaner. Alle de andre er bokstavelig talt lagt på is, enten sjøen eller blåisen inne i landet.

Wolf’s Fang (heretter kalt WFA) ligger omtrent 200 km fra iskanten, rett syd for Cape Town. Det samme gjør den norske Troll-basen og den Russiske Novolazarevskaya-basen. Sistnevnte blir heldigvis normalt forkortet til bare «Novo». Troll ligger 225 km vestover, Novo 130 km østover.
WFA, Troll og Novo har alle rullebaner på 3000 meter. Troll skal være kjent for å ha en særdeles god bane, litt mer usikkert hos russerne. I det siste har de stort sett holdt seg for seg selv.
Men flyet deres, en IL-76 fra Volga Dnjepr, sto parkert i Cape Town.
Apropos IL-76: Jeg spurte «head of flight operations» på WFA hvor lang tid de bruker på å få rullebanen klar for landing. «Kommer an på hva som skal lande. Er det en IL-76 tar det et par-tre timer. For A340 bruker vi tre-fire dager.»

Flytrappen ble ved hjelp av en preppemaskin kjørt frem og etter stempling av passet (frivillig, men alle gjorde det) så sto man på isen. Det å se en A340, som man vanligvis ser, eller rettere sagt så - de begynner å bli utryddet, i New York, Paris, Singapore og liknende flyplasser, stå parkert på isen i Antarktis, over 4000 kilometer fra nærmeste asfalterte rullebane var helt surrealistisk. Ær’e mulig?!

WFA er min favorittflyplass. Det kom en kar ombord og tilbød et stempel i passet, men det var frivillig. Så gikk man bare ned trappen og satte seg i transporten. Jeg sier transporten, ikke bilen. Transporten var en slede med 12 seter som ble trukket av en snescooter. Vi ble kjørt rett til en bresprekk og utstyrt med klatresele. «Nå skal dere ned i krystallhulen. Hulen, ikke kulen. Det var et hull i isen som gikk ned i en bresprekk der taket var av snekrystaller. Hullet var av typen «kryp på alle fire med rompa først». Der nede var det montert sikringstau langs kantene og man måtte huke karabinkroken i selen på for sikkerhets skyld. Vi fikk beskjed om at «This is not a man-eating cave, but a phone eating cave» Dvs at ingen hull var store nok til at man kunne ramle nedi med hele kroppen, men det lå visstnok et par telefoner nedi der. «Så ha telefonen i lomme med glidelås og stå stille når dere tar bilder!» Yes, Sir! Lurer på hva forskerne finner om et par tusen år når isen har smeltet..?

Så bar det videre på sleden for «a quick potty stop». Her ble det understreket at det skulle så godt som mulig skilles mellom «liquid» og «solid». Det er nemlig strengt forbudt å etterlate «solid» på Antarktis, dette blir pakket i dertil egnede sekker/kasser og transportert tilbake til Sør-Afrika. «And you don’t want to know which plane it goes back on!» Takk for akkurat den informasjonen..!

Fra «the facilities» ble det et par knepp opp i transportform. Nå var det en sekshjuls Toyota med påbygget «kabin» som sto for transporten. Faktisk helt grei skyss, vi bokstavelig talt duvet avgårde på isveiene.

Fortsettelse følger.

[Tjab]

Hvor mange er med ombord på denne turen?
Og hva snakker vi av kostnader her? Må jo være den ultimate destinasjonen!

[KnutW]

Originally Posted by Tjab

Hvor mange er med ombord på denne turen?
Og hva snakker vi av kostnader her? Må jo være den ultimate destinasjonen!

4 flygere, 4 teknikere, 10 i kabinen, 6 fra turoperatøren og 27 turister.
Kostnader? Fra en pent.brukt motorsykkel og opp til Sud-suv. Kommer an på hva, hvor langt og hvor lenge du skal være der nede. Jeg betalte 15000 USD.
Men det var det verdt! Fikk jo sågar 10 timer ekstra i A340 på første forsøk ..!

Ultimat og litt til.

[RJon]

Ser ut som en fantastisk tur, takk for at du deler

Sent fra min SM-S918B via Tapatalk

[KnutW]

DEL 4: Isdans og fyllekjøring

Den overskriften tenker jeg hevet øyebrynet, ja! Forklaring kommer.

Vi var kommet oss opp fra bresprekken, hadde besøkt «the facilities» og entret en sekshjuls Toyota for å kjøre til «the Rex». Det var en liten fjelltopp som skulle se ut som en tyrannosaurus Rex bare man så den fra riktig vinkel. Med litt god fantasi.
Uansett hva steinhaugen egentlig minnet om skulle vi få rappelere ned den ene skråningen først og deretter bespises. De hadde satt opp et partytelt med bar, matservering og jækla bra musikk. Champagnen var «gratis» (sannsynligvis den dyreste champisen jeg noensinne har drukket!), maten var god og musikken spilte.

God stemning i flokken og småpraten gikk mens vi alle sto og vugget i takt med musikken. Etter to glass tok jeg mot til meg og spurte hun høye blonde om hun kunne tenke seg en svingom på isen. Og jaggu sa dama ja! Så da så. I lett skliende og noe ustø takt ble det et par runder. Og danser man på isen må det kunne kalles isdans.
Blondina? Sarah fra London. Tannlege. Så jeg holdt munnen godt lukket.

Takk for dansen. Ser på bildet at jeg fremdeles hadde klatreselen på. Jeg tør sette en halvliter på at jeg er den eneste i hele verden som noengang har danset med en engelsk blondine-tannlege på Antarktis, iført klatresele. Bare dét er jo verdt turen!

Så var det denne fyllekjøringen, da. Joda, bare å innrømme. Dog skal det sies at jeg ikke aner hva promillegrensen er der nede. Hvis det er noen i det hele tatt? Enda verre er at jeg heller ikke aner om det er høyre- eller venstrekjøring. Dronning Maud Land er norsk, turoperatøren som «eier» basen er engelsk og de opererer ut fra Sør-Afrika. Martin klarer sikkert å finne ut av sånt.

Åkkesom, det som er «greia» er at jeg har kjørt bil på alle de kontinenter jeg har vært, de seks andre. Det har aldri vært noen spesiell plan om å gjøre det, det har bare falt seg sånn. Så når man da først får sjansen hadde det jo vært jækla moro å kunne skryte på seg å ha kjørt bil på alle kontinenter. Så jeg spurte. «Sure!» Han jeg spurte skjønte tegninga og jeg fikk lov å kjøre sekshjuleren en snau kilometer, snu og kjøre tilbake. Dæng! Da har man altså ratta rundt på alle syv. Jeg er nok ikke den eneste som har gjort det, men listen er ikke så veeeldig lang.

Fortsettelse følger.

[TriStar]

Fantastisk kul tur og nydelige bilder! Takk for at du deler