Flyprat


Go Back   Flyprat > TripReports

Notices

Reply
 
Thread Tools Display Modes
Old 06-04-2017, 01:05   #1
Benair
Newcomer
 
Join Date: Sep 2008
Posts: 29
United Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Reiserute:
6. januar 2017:
OSL-LHR UA7037 (Operated by SAS)
LHR-EWR UA28
EWR-DTW UA3428
16. janaur 2017:
DTW-FRA UA9197 (Operated by Lufthansa)
FRA-OSL UA9146 (Operated by Lufthansa)

Hei,
Jeg har aldri prøvd meg på tripreport før, men synes det er underholdende å lese slike, og tenkte at jeg kan prøve å bidra selv. Tilbakemeldinger mottas med takk.

I henhold til de nye definisjonene norske politikere innførte i vinter tilhører jeg «folk flest» og ikke «eliten», så det blir ikke mye champagne og refleksjoner rundt kvalitet på kaviar, da jeg kun har oppholdstillatelse bakerst i fly.

Bakgrunnen for denne turen var at jeg hadde planlagt et besøk til Michigan. Jeg var heldig og fant plutselig rimelige rundreisebilletter med United for 3455 kr, så da var det bare å slå til. Jeg har aldri fløyet langdistanse med United før, og heller ikke med 757, så det gjorde det ekstra spennende. At Lufthansa skulle stå for returen var heller ikke noe minus.

Dato 6.1.17
Fra OSL kl 0750
Til LHR kl 0910
UA7037
SK – B737

Jeg subbet inn dørene på Oslo Lufthavn i sekstiden på morgenen. Reisen var booket gjennom Supersaver (som er et av ørten «reisebyråer» på nett med mistenkelig like priser og design). Jeg stilte derfor på OSL med et referansenummer fra Supersaver, et hos SAS og et annet igjen hos UA og LH. På forhånd hadde jeg testet ut muligheter for å reservere sete og innsjekk på hjemmesidene/appene til de tre selskapene, med noe blandet resultat. Så for sikkerhets skyld stakk jeg innom en innsjekksskranke og fikk orden på sakene der. Jeg er så gammeldags av meg at jeg også gjerne vil ha boardingkort på papir. Det er enklere med tanke på sikkerhetskontroller og dersom man skal krangle med noen som har satt seg i setet mitt.

Jeg har klart å fly meg til et sølvkort hos SAS, og siden turen gikk innenfor den perioden SAS lar “folk flest pluss” aller nådigst få slippe inn i loungen, tok jeg meg en tur innom. Der var det stille og få reisende. Betjeningen var veldig hyggelig, og jeg koste meg med en god frokost. I passe tid før avgang tuslet jeg mot utgangen. Jeg har fått med meg at det kan være krøll ved passkontrollen. Det var artig at OSL har satt opp en skjerm ved trappene ned fra utenlandsloungene med live-streaming fra passkontrollen. Dermed kan man forberede seg mentalt på hva som venter en i andre enden av utenlandspiren. I mitt tilfellet var det ikke noe traumatisk, da det var tilnærmet null kø.

Som økonomi-passasjer må man jo klare seg selv så godt man kan, og selv sørge for at turen blir så trivelig som mulig. Jeg har alltid en pose i tillegg til håndbagasjen som inneholder det jeg ønsker å ha tilgang til under reisen. Blant annet litt snacks og mat pakket i en eller annen form for brett, med våtservietter og annet dill. Det har skjedd et par ganger at medpassasjerer har spurt en forundret kabinbesetning om de kan kjøpe den samme velfylte snackspakken om bord. Det nytter jo ikke å ta med noe flytende hjemmefra, så jeg kjøpte med meg en flaske vann på veg til utgangen. Det er et kjempepluss at SAS har en flaske med vann liggende klar til oss stakkars folk i økonomi på sine langflyvninger. Men jeg var usikker på hvordan tilgangen til slikt var hos United, og ville ikke ta sjansen på å sitte og tørste. Og siden transfertiden i London var såpass kort, tenkte jeg det var greit å ordne det med en gang.

Boarding var i kjent SAS stil. Det vil si tre personer i gaten, utskrift av lister, hviskende samtaler på radioen, bekymrede blikk til hverandre, alle stirrende og pekende på samme skjerm, sortering av andre papirlister, springing ned og opp til flyet og litt mer bekymrede blikk. Og alt dette er før boarding faktisk har startet. Det virket som at disse tre alene hadde ansvar for å organisere evakueringen av Dunkerque, sammenlignet med en Norwegian-boarding som normalt består av en ungdom som kommer slentrende i gaten 15 min før avgang, trykker på to tre taster på pcen, og så nochalant ser på at passasjerene boarder seg selv.

Vel om bord var det på med Bose-telefonene og så slappe av så godt jeg kunne. Jeg visste jeg hadde en lang dag foran meg, så jeg forsøkte å duppe litt av. Jeg åpnet ikke en gang vannflasken min underveis. Etter en fin innflyvning til London landet vi omtrent 15 min etter rute.
Attached Thumbnails
Click image for larger version

Name:	20170106_071036.jpg
Views:	861
Size:	154.5 KB
ID:	42668   Click image for larger version

Name:	20170106_101436.jpg
Views:	851
Size:	87.1 KB
ID:	42669   Click image for larger version

Name:	20170106_112939.jpg
Views:	855
Size:	119.9 KB
ID:	42670   Click image for larger version

Name:	20170106_115430.jpg
Views:	854
Size:	99.3 KB
ID:	42671  

Last edited by Benair; 06-04-2017 at 01:26.
Benair is offline   Reply With Quote
Old 06-04-2017, 01:05   #2
Benair
Newcomer
 
Join Date: Sep 2008
Posts: 29
Default Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Dato 6.1.17
Fra LHR kl 1025
Til EWR kl 1355
UA028
UA – B757

United hadde avgang kl 1025, altså hadde jeg under en time transfertid på grunn av forsinkelsen. Jeg var fast bestemt på å ikke stresse, det er aldri en god følelse å komme inn på et fly full av svette og med høy puls. Jeg hadde planen for å komme meg gjennom terminalen omtrent klar i hodet. Men det var en overraskelse jeg ikke hadde regnet med.

Etter å ha rundet et hjørnet ramlet jeg inn i en sikkerhetskontroll. Jeg må ha sett så overrasket ut at damen som passet på køen syntes synd i meg. Iallfall vinket hun meg diskre over i fasttracken. Dermed var det bare to personer foran meg i køen da jeg kom fram til kontrollpunktet. Jeg slengte verdensvant ipad, telefon, ytterjakke, belte, håndbagasje og den lille posen min i hver sin kasse, og ruslet smilende gjennom kontrollen.

Akkurat da jeg var kommet gjennom portalen fant alle vaktene ut at det var tid for å rullere litt på plassene. Det plaget ikke meg der jeg såg kassene komme trillende bortover båndet mot meg. Helt til… jeg husker ikke om jeg kom på det først, eller om jeg skjønte det i det en klaff på båndet dyttet kassen med posen min inn på et parallelt bånd merket med rødt og som åpenbart var ment for kasser med skumle ting oppi. Vannflasken! I de neste 8 minuttene måtte jeg stå og se på at posisjonen som hadde i oppgave å sjekke de skumle kassene var ubemannet. Og jeg kjempet intens mot trangen til å rope “jeg vet hvorfor den kassen står der. Det er bare en vannflaske”. Jeg vet selv hvor kjekt jeg synes det er når andre skal fortelle meg hvordan jeg skal gjøre jobben min. Så det ble med et “sorry, I screwed up” da en dame endelig kom tuslende bort for å se hva for noe gøy som var gjemt i posen min. Jeg fikk i det minste lov å styrte i meg en god skvett av vannflasken.

Nå begynte klokken dramatisk å nærme seg avgangstid. Jeg smatt en rask tur innom wc før jeg skyndte meg til gaten. Da jeg nærmet meg så jeg at det stod ni (!) bakkeansatte rundt gaten, og at absolutt alle andre passasjerer hadde gått om bord. Jeg klarte ikke å dy meg og sa litt for høyt i det jeg kom fram “I am honored that you all showed up to see me well on board”. (Det er etter min erfaring den type tørr humor som fungerer i UK, men som ville kræsjlandet på andre siden av Atlanteren). Jeg beklaget også at jeg var sen, og spurte pent om hun som boardet meg hadde et trivelig sete til meg. Det sa hun at hun hadde, og bumpet meg opp til sete 8A, andre rad på økonomi pluss.

De neste minuttene skjedde det veldig mye på en gang. Jeg kom om bord som siste passasjer men merket med en gang at her var det ingen som hadde hastverk. Jeg mistenker det var noe teknisk med flyet. Nå var både jeg og bagasjen min kommet litt i ulaget, så jeg styret en del med å få installert meg. Det var få passasjerer i pluss, og jeg skulle dele treseteren med en hyggelig engelskmann som hadde midtgangsete. I det jeg satte meg ned i setet oppdaget jeg at mobiltelefonen var borte. I det øyeblikket var det bare å se langt etter planen om å ikke stresse og kave. En kjapp analyse i hodet konkluderte med at telefonen måtte befinne seg et sted mellom wc og setet. Så jeg spurte en av personalet om hun kunne følge meg opp i gaten. Jeg regnet med at det ikke vil slå så godt an om jeg bare prøvde å stikke av på egenhånd. Hun ble med meg opp i gaten, samtidig som hun snakket med de ni personene oppe i gaten på radio. En av disse tok meg med videre mot wc. Da vi i godt joggetempo var kommet halvveis kom det beskjed på radioen hans om at mobilen var funnet. Dermed bar det tilbake igjen til flyet, forbi de åtte andre i gaten som alle jublet på mine vegne og ønsket meg god tur. Om bord i flyet ble mobilen høytidlig overlevert til meg ved inngangen, med forklaring om at den ble funnet på gulvet av det hyggelige japanske ekteparet på raden foran ved utgangen. På dette tidspunktet hadde hele pluss fått med seg opptrinnet. Jeg takket ekteparet høflig, såg purseren i øynene og lovet at jeg ikke skulle mase om noen ting på hele turen som takk, og en av flyvertinnene sa høyt at de alle skulle passe på at det ikke ble noen peanøtter til meg iallfall, til stor glede for hele pluss. Heldigvis drøyde det fortsatt ti minutter før dørene ble lukket, så det ble ikke noe forsinkelsesmelding av type 16.

Når ting roet seg og jeg fikk igjen pusten var det tid for å bli kjent med flyet. Førsteinntrykket var at 757 rett og slett er en forvokst 737. Flyet virket litt gammelmodig. Betjeningen var hyggelig, men både uniformer og holdning var litt sånn 80-talls layback. Benplass på pluss var helt super. Det var forholdsvis få passasjerer om bord og en veldig rolig stemning på hele turen. Vedtaket om å utestenge meg fra all servering ble opphevet omtrent like kjapt som et spontant innreiseforbud til USA for alle som ser litt slemme ut. Jeg er ikke noe god på matanalyse men syntes måltidet vi fikk var helt ok. Og så var det artig å få servert is om bord på et fly, noe jeg aldri har opplevd før, men som jeg har skjønt er en United-greie. Jeg brukte mestepaten av turen til å lese og se film på medbrakt Ipad. Skjermen i seteryggen og innholdet på den opplevde jeg var som resten av flyet, litt utdatert.

Vi landet omtrent på rutetid i New York. Så var det klart for noe av det jeg liker minst på reiser. Immigration i USA. Det er skrevet mye om dette før, så jeg skal ikke beskrive opplevelsen i detalj. De gangene det har vært lite kø har hele prosessen gått greit for min del. Men jeg får alltid den samme rare følelsen når jeg nærmer meg sjekkpunktet. De ansatte virker like overrasket og stresset hver gang over at det faktisk kommer mange passasjerer, og at de gjerne kommer på en gang. Det virker som de må finne opp kruttet på nytt hver gang. Istedenfor å være litt i forkant og samkjøre seg, blir det veldig mye roping, flytte på sperrebånd i full fart, og interne diskusjoner av typen “hva gjør vi nå?”. Denne gangen var det tilfeldigvis kun rundt 40 personer foran meg i køen i det jeg kom inn i hallen, men i løpet av de neste 15 min var det flere hundre personer bak meg i køen. Likevel var det kun fire sjekkpunkter som var bemannet. Det tok over 40 min før det var min tur. Mannen bak meg i køen kommenterte at vi var noen av de siste som ble ønsket velkommen til USA av Obama på velkomstvideoene som går i loop på skjermer i køområdet. Jeg brukte tiden til å forestille meg hvordan Donald-versjonen ville bli.

Dato 6.1.17
Fra EWR kl 1655
Til DTW kl 1902
UA3428
UA – B737

Endelig var jeg offisielt inne i USA. Jeg har aldri vært i transit på Newark før. Flyplassen fremstår for meg som litt slitt. Jeg brukte timene fram til avgang på å surre litt rundt. Jeg liker måten amerikanske selskaper organiserer boarding på, med fysisk soneinndeling og sonene skrevet med store bokstaver på boardingkortet. Etter min vurdering er det et system som ser ut til å fungere. Og det hele oppleves smidigere og mer diskret, sammenlignet med vår hjemlige variant der alle skal samles i en klump foran utgangen og så skrikes det opp at nå kan de med gull og juveler få presse seg frem først dersom de klarer det.

Det var omsider klart for boarding på min flight. Avgangen var helt full, og jeg hadde fått sete 22F. Flyturen foreløp uten noe spennende å rapportere om. Jeg prøvde å lese meg opp i Inflightmagasinet på Uniteds servicekonsepter og hva man kan forvente er inkludert i prisen og ikke på ulike flighter og klasser. Kanskje begynte jeg å bli trøtt, men hele ble litt komplisert, med mye unntak for forskjellige destinasjoner og klasser. Det blir som om et flyselskap skulle tilbudt gratis frokost, men bare innenriks i kun et av landene de opererte i, og bare fram til kl ni.

Det var mulig å kjøpe seg tilgang til å se live-tv på skjermene om bord, men – ikke overrasket – satt så å si samtlige passasjerer fordypet på egne brett og telefoner. Wifi-tilgang må betales for. Her har jeg lyst å gi ros til Norwegian som spanderer wifi på alle sine passasjerer, enkelt og kundevennlig. Selve flyinteriøret var ganske nytt. Men selve designet fremstod litt utdatert likevel.

Vi landet i Detroit omtrent på rutetid. Dette er en flyplass jeg liker godt. Den er oversiktlig og ryddig. Men det er den eneste større flyplassen jeg har vært på der bagasjen leveres i ankomsthallen etter sjekkpunktet som hindrer uvedkommende i å gå inn i avgangshallen. Fordelen er jo at man kan drøse sammen med de som eventuelt plukker deg opp på flyplassen mens man venter. Ulempen vil jeg anta er at hvem som helst kan slentre inn, ta med seg en koffert og rusle forholdsvis uopppdaget ut igjen.
Alt i alt var det helt ok å fly United langdistanse. For meg fremstår United litt gammelmodig, både på design og med sitt intrikate service opplegget.
Benair is offline   Reply With Quote
Old 06-04-2017, 01:06   #3
Benair
Newcomer
 
Join Date: Sep 2008
Posts: 29
Lufthansa Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Dato 16.1.17
Fra DTW kl 1620
Til FRA kl 0625
UA9197
LH – A330

Vi spoler kjapt fram til returen. Og her skal jeg prøve å fatte meg i korthet. Jeg ankom Detroit lufthavn i god tid før avgang. Dette var første gang jeg skulle fly internasjonalt ut herfra. Som nevnt er dette en oversiktlig og enkel flyplass. Det var mye kø på innsjekk. Jeg kikket bort å business-skranken i det jeg skulle stille meg opp i køen, og ble da diskret vinket bort dit. Jeg hadde på forhånd sjekket inn på Lufthansa sin app, og valgt seter for begge flightene hjem. Det var ikke mulig å velge seter på United sin app, selv om dette var en codeshare-flight,og jeg hadde United-billett. Innsjekk gikk derfor kjapt og enkelt. Det samme gjorde sikkerhetskontrollen. Også her med den vanlige ropingen av kommandoer til reisende, som jeg etter hvert har vendt meg til på amerikanske flyplasser.

Lufthansa er for meg et imponerende maskineri som alltid leverer som lovet. Kanskje ikke så mye mer, men heller aldri mindre. Så også denne gangen. Boardingen gikk smidig, etter sone-prinsippet. Det ble en del smil mens vi ventet fordi gatepersonalet tydeligvis hadde pønsket ut en plan for å gjøre ting kjappere. De skulle sjekke pass på oss dødelige mens vi ventet på at gullgjengen gikk om bord. Ideen var god, men på grunn av manglende kommunikasjon dem i mellom måtte noen av oss vise passet tre ganger til tre forskjellige personer som ruslet gjennom køen. Og jammen måtte vi likevel vise det en gang til i det boardingkortet ble scannet.

Vel om bord fant jeg fram til sete 27F. Det er første rad på økonomi, men det er i en egen del av kabinen sammen med de tre radene med premium økonomi. Det gøyale med denne raden er at den har ekstra god benplass. Jeg skjønte etter hvert at det var Lufthansa også veldig klar over. Raden var befolket av meg, tre meget voksne damer som ankom i rullestol, og enda en godt voksen dame med stokk og hund. Jeg hadde tydeligvis havnet på Grandmother-class.. Jeg bestakk damen ved siden av meg med litt sjokolade for å være sikker på at vi var på godfot hele natten. Fordi seteavstanden var så god, kunne jeg fint entre midtgangen uten å forstyrre henne under flighten. Flyet fremstod som utrolig fresht og rent. Det jeg merket meg mest med flighten var, og dette synes jeg er gjennomgående hos Lufthansa, at besetningen virket genuint i godt humør og oppmerksomme mot alle reisende. Det var mye smil og morsomme kommentarer gjennom hele flighten. Maten var enkel men god. Jeg ble vel litt misunnelig på mannen på raden foran som fikk hvit duk, og skikkelig bestikk til maten. Og han såg litt misunnelig på meg en stund senere da han snudde seg og såg jeg koste meg med medbrakt cupcakes, sjokolader og fruktsalat. Det beste med flighten var at jeg klarte å sove skikkelig. Det er alltid like godt, og ikke noe man kan regne med hver gang man sitter på økonomi.

Vi ankom Frankfurt på minuttet. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er huben til Lufthansa, de har bombadert bygget med logoer både ute og inne. Det var stille og rolig på hele flyplassen selv om det var flere store fly som kom inn samtidig med oss. Immigrasjonen gikk kjapt og automatisk.

Dato 17.1.17
Fra DTW kl 1005
Til FRA kl 1210
UA9146
LH – A320

Det ble en del tråkking rundt i gangene i påvente av boarding på Oslo-flyet. Jeg hadde sete 10A. Flyet var nesten helt fullt. Også dette flyet føltes veldig velstelt. Og besetningen var proffe og imøtekommende. Selv om det er en forholdsvis kort flight er det kjekt at også økonomi får servert litt å bite i. Og det var til og med lov å velge mellom to typer sandwich. Vi landet på tiden på Oslo Shoppingsenter Gardermoen. Jeg fant veien ut mellom alle hyllene i den ombygde taxfree-butikken etter hvert. Så var det bare å plukke opp bagasjen og tusle hjemover. Og igjen hadde Lufthansa overbevist meg om at de vet hva de holder på med.

Ben
Attached Thumbnails
Click image for larger version

Name:	20170116_145611.jpg
Views:	848
Size:	124.7 KB
ID:	42672   Click image for larger version

Name:	20170116_161319.jpg
Views:	194
Size:	126.1 KB
ID:	42673   Click image for larger version

Name:	20170116_180120.jpg
Views:	219
Size:	149.0 KB
ID:	42674   Click image for larger version

Name:	20170117_090728.jpg
Views:	192
Size:	144.9 KB
ID:	42675  

Last edited by Benair; 06-04-2017 at 01:24.
Benair is offline   Reply With Quote
Old 06-04-2017, 01:42   #4
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
 
LN-RTP's Avatar
 
Join Date: Feb 2015
Location: Fort Lauderdale
Posts: 2,626
Default Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Flott trip rapport og man får godt innblikk i reisen som den skred frem.
Meget god start..
LN-RTP is offline   Reply With Quote
Old 06-04-2017, 10:29   #5
kekker
Onkel reisende kekker
 
kekker's Avatar
 
Join Date: Oct 2009
Location: Akershus
Posts: 2,648
Default Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Fin og velskrevet rapport!

Jeg klarte å leve meg godt inn i opplevelsen din og nok en gang viser det seg at med litt sjarm og velplassert humor kan komme langt her i verden. :-D
__________________
You wanna fly, you got to give up the shit that weighs you down.
- Toni Morrison
kekker is offline   Reply With Quote
Old 08-04-2017, 11:20   #6
WF-380
ScanFlyer Gold
 
WF-380's Avatar
 
Join Date: Mar 2008
Location: Buskerud
Posts: 1,163
Default Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Artig lesing. Er det virkelig ingen immigrasjonsautomater på Newark?
WF-380 is offline   Reply With Quote
Old 08-04-2017, 14:56   #7
HNL_Cecilie
ScanFlyer Blue
 
HNL_Cecilie's Avatar
 
Join Date: Mar 2017
Location: Haugesund
Posts: 54
Default Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Kjekke lesing detta, takk for at du deler! Alltid gøy å kunne drømme seg bort på reise selv om en er støkk hjemme


Sent from my iPad using Tapatalk
HNL_Cecilie is offline   Reply With Quote
Old 08-04-2017, 23:27   #8
Benair
Newcomer
 
Join Date: Sep 2008
Posts: 29
Default Re: Et forsøk på tripreport: OSL-DTW t/r

Takk for tilbakemeldinger.

WF-380; jeg har sett det står Global Entry automater både på Newark og Chicago, men du må være forhåndskvalifisert for å få bruke dem. Du må være amerikansk statsborger, eller fra et par utvalgte land, og Norge er ikke et av dem. Jeg tror det finnes noen andre short-cut / automat muligheter også, men har ikke satt meg inn i det.

HNL_Cecilie; å drømme og planlegge er nesten halve gleden med å være på reise.



Jeg har uansett alltid blitt geleidet svært resolutt inn i "den store køen".
Benair is offline   Reply With Quote
Reply

Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off

Forum Jump

Similar Threads
Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
OSL-DPS: Første forsøk på booking med nye CT regler thorhansen TripReports 27 13-05-2014 14:32
TripReport OSL - LHE via CPH TC-JGY TripReports 25 09-08-2012 01:43
Nattbilder Osl. Første Forsøk baselutvann Bilder & foto 10 01-09-2010 14:05
Osl-FRA-DTW - Del 2 Holmion TripReports 8 14-01-2008 22:59
OSL-FRA-DTW - Del 1 Holmion TripReports 2 13-01-2008 09:47


All times are GMT +2. The time now is 14:22.


Feedback Buttons provided by Advanced Post Thanks / Like (Lite) - vBulletin Mods & Addons Copyright © 2024 DragonByte Technologies Ltd.
Copyright Foreningen Flyprat, Scanair og bidragsytere. Enkelte ikoner fra Famfamfam CC-BY.