London - Nairobi - London

[PW14]

London Heathrow – Nairobi 17. mars

Her kommer min første trip report noen gang. Siden jeg dessverre ikke er i besittelse av et digitalkamera kan jeg ikke friste med egne bilder.

Påskeferien var lagt til Kenya, og siden vi bor i London så var valget av flyselskap ganske enkelt. British Airways kunne tilby tur/retur Nairobi for ca £750 for 2 personer på World Traveller.

Turen begynte ettermiddagen 17. mars med t-bane til Heathrow. Picadilly line bruker veldig lang tid ut til flyplassen, men siden vi ikke har bil og det er ganske kronglete for oss å komme oss til Paddington Station for å ta Heathrow Express, så er t-banen beste løsningen. Har man i tillegg månedskort så koster det ikke mange pundene å få forlengelse til Heathrow. På grunn av arbeidet med terminal 5 er t-banestasjonen ved terminal 4 stengt. Vi måtte derfor bytte til buss ved Hatton Cross. Vi fikk en fantastisk kjøretur til terminalen med utsikt over flyplass området og mange 747-er i solnedgang.

Dagens store spenningsmoment var om vårt reisefølge fra Norge ville komme til Heathrow i tide til å rekke flyet til Nairobi. Dette var den dagen elektrikerne på Gardermoen streiket, og BA767 skulle ta av fra OSL 25 minutter etter at streiken var avblåst. Ingen problemer oppstod og vårt reisefølge ankom i god tid. De hadde reist helt fra Vigra og hadde fått sjekket inn bagasjen hele veien til Nairobi selv om de reiste på e-ticket. Veldig bra! Synes terminal 4 på LHR er grei og oversiktelig. Sikkerhetskontrollen gikk greit, og denne gangen ble jeg plukket ut til å bli gjennomlyst i helfigur. Det har vært noen skriverier i The Times om denne maskinen som kan se gjennom klærne til folk. Jeg hadde imidlertid ikke stort å skjule og fikk raskt gå videre.

Jeg hadde vært litt skuffet da jeg såg at vi skulle reise med 767-300 på veien ned, ikke minst på grunn av mangelen på egen IFE-skjerm. Stor var derfor gleden da vi tred inn i kabinen og såg at vi skulle reise med et helt nyoppusset fly. Jeg visste at BA hadde begynt prosessen med å oppgradere 767-ene i februar, men jeg hadde ikke turt å håpe på at vi skulle være så heldige å få et av de som var ’dusked’. Jeg hadde selvsagt vært inne på nettet og ordnet med seter til hele gjengen (5stk) mange måneder før avreise, og nå satt vi der på rekke 2+3. Beinplassen var forbausende god for en gjennomsnittsnordmann, og jeg kunne strekke beina godt ut under setet foran. Tilbudet av filmer på IFE var bra, men jeg er ikke noen stor fan av å se filmer jeg ikke har sett før på fly (vanskelig å konsentrere seg med så mye annet som foregår rundtomkring), og jeg endte opp med å se Speed. Skjermbildet var ganske kornete, men det gikk greitt å se. Lyden derimot var forferdelig (brukte BA’s øretelefoner) og det var veldig vanskelig å få med seg dialogen i filmen (ikke det at den er veldig viktig i Speed). Mat og service var heilt grei. Vi hadde valget mellom ”kylling” og ”pølse og potetstappe” til middag. Jeg og resten av følget gikk for kyllingen, som viste seg å være veldig god. Frokosten neste morgen var derimot ikke så imponerende: hovedingrediensen var en klam og kald croissant med noe ymse fyll inni. Et sykt barn om bord i flyet tok mesteparten av kabinpersonalets oppmerksomhet i løpet av natten, så det ble lite vann og juice på oss som har problemer med å sove på fly, men det blir selvsagt en bagatell i den store sammenhengen. Kapteinen (hvis jeg telte stripene riktig) var flere ganger bak i kabinen for å diskutere barnets tilstand med kabinpersonalet så det må ha vært ganske alvorlig.

Etter hvert stod solen opp over Afrika og vi begynte innflygningen til Nairobi. Fra luften såg hele området rundt Nairobi veldig goldt og ørkenaktig ut, det minnet mest om Mongolia. Etter at vi hadde landet og ventet på at en masse Kenya Airways-fly skulle få taxe ut av terminalområdet, kom vi til gaten akkurat på rutetid (8.15am). Siden en av reisefølget var dårlig til beins var vi de siste ut av flyet. En rullestol med ikke mindre en to mann til å dytte den ventet når vi kom ut av flyet. Det var ikke nok visa-søknadsskjemaer om bord på flyet og vi måtte bruke en del tid på å få fylt ut dem. Selve passkøen gikk veldig sakte, men våre hjelpere med rullestolen viste en snarvei og vi var relativt snart ute av terminalen.

Nairobi – London 31. mars

Vårt reisefølge hadde reist tilbake noen dager før oss så nå var vi bare to som skulle hjem. Vi beregnet å være på flyplassen 2 timer før avgang, og den tiden trenger man. Jeg har lest at Kenyatta Airport skal være rask og effektiv sammenlignet med andre flyplasser i Afrika, men da lurer jeg virkelig på hvordan andre afrikanske flyplasser er. Hele layouten på flyplassen virker å være skapt for å skape kø. Før man i det hele tatt får komme inn i terminalbygningen må man gjennom en sikkerhetskontroll (Nr 1) hvor både håndbagasje og bagasje som skal sjekkes inn blir gjennomlyst. Deretter er det å stille seg i den lange, lange køen til innsjekkingsskranken til BA. Denne køen går forbi en ny sikkerhetskontroll (Nr 2) hvor passasjerer blir tilfeldig plukket ut til å åpne kofferten sin for inspeksjon. Etter innsjekk må man bakse seg gjennom innsjekkingskøen og stille seg i passkontrollkøen. Alt dette skjer innenfor et så lite område at køkaos er uungåelig. Det var ikke mulig å finne noe utreiseskjema og vakten som stod og passet på køen (!) var selvsagt overhode ikke interessert i å hjelpe oss. En passasjer dro på ekspedisjon i terminalbygningen og klarte å finne noen få eksemplarer. Passkontrollørene (2 stk) var selvsagt av det svært langsomme slaget og køen beveget seg med skilpaddefart. Etter å ha kommet frem til luken og mottatt de obligatoriske gryntene som vi tolket som til å bety at alt var i orden, kunne vi endelig ta rulletrappen opp i selve avgangshallen. Nå hadde selvsagt boardingen begynt for lengst og vi gikk mot gate 14. For å komme inn til gaten måtte vi gjennom en ny sikkerhetskontroll (Nr. 3) med gjennomlysning av håndbagasje og oss selv. Vel igjennom, gikk vi ca. 20 meter før vi kom til neste sikkerhetskontroll (Nr. 4) hvor håndbagasjen ble åpnet og gjennomgått og vi ble manuelt befølt for fremmedlegemer. Etter slikt ståhei var det selvsagt godt å sette seg på flyet. Den eneste som holdt humøret oppe på flyplassen var synet av alle Club World og First passasjerene som ble sintere og sintere pga av mangelen på Fast Track for dem.

Hjemturen skulle foretas i en 747-400 (G-BNLY). Jeg hadde reservert seter langt bak i flyet, og selvsagt vindussete til meg. Da vi kom bak satt det allerede en mann og halvsov på setet mitt, og i tilfelle av snillhet lot jeg han beholde det (det var forresten mørkt på hele turen). Beinplassen på dette flyet virket å være dårligere enn på 767-en; jeg fikk ikke strukket beina ordentlig ut under setet foran. Middagen var heller ikke like god denne veien. Vi fikk valget mellom ”lam” og ”kylling” og jeg valgte sauen. IFE-skjermen var bedre på dette flyet, men lyden var fortsatt like dårlig. Som resultat av en spennende ferie og køståingen på flyplassen sovnet jeg som en stein midt i filmen (som jeg ikke en gang husker hva heter). Frokosten var heller ikke noe å skrive hjem om, med en kanel/rosin-ting som hovedingrediens. Vi landet på Heathrow omtrent i rute (5.20am) og tok t-banen hjem igjen.

[EB]

Flott rapport... Keep it up!