|
04-07-2013, 11:48 | #21 | |
ScanFlyer Gold
Join Date: Sep 2008
Posts: 1,541
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Quote:
I Gomel og Brest er hotellprisene mer edruelige, men særlig i Brest er det lurt å booke i god tid (mye krigsturister). Siste del av rapporten kan dessverre drøye litt ut i tid p.g.a. ferietid. Alle som har små barn vet godt at ferie da ikke lenger betyr ferie |
|
04-07-2013, 15:36 | #22 | |
ScanFlyer Silver
Join Date: Dec 2009
Location: Oslo
Posts: 644
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Quote:
Hehe, det har jeg full forståelse for |
|
30-07-2013, 03:59 | #23 |
ScanFlyer Gold
Join Date: Sep 2008
Posts: 1,541
|
KBP-MSQ (Aerosvit Economy Class)
VV 485
KBP-MSQ Vindu Economy Class Den siste kvelden i Kiev ble et herlig sjøslag av godt ukrainsk kaliber. God mat, øl, blankt vann som ikke smakte vann, lite søvn (eller egentlig ingen søvn), og vips – det var tid for å sette kursen mot flyplassen utenfor Kiev. På mirakuløst vis hadde vi klart å gjøre noe fornuftig kvelden i forveien – passfoto til visumsøknaden var i orden – men anskaffelsen av Euro hadde vi besluttet å utsette til vi kom på KBP (nok av minibanker og valutahaier der). Lite trafikk så tidlig på morgenen. Vi skulle fly ut fra den gamle terminalen. Vi var nok i overkant tidlig ute, ettersom innsjekk til vår flyvning var ikke åpnet enda. Vi hadde imidlertid nok å gjøre og gikk i gang med ’Operasjon Euro’. Jeg fant nærmeste minibank, inn med kortet, English, pin, Euro, mange pipelyder, kort returnert. Mission failed. Tilsynelatende på grunn av manglende Euro i maskinen. ”Jaja, ingen krise”, tenkte jeg, vel vitende om at det var flere minibanker og vekslingsbyråer. Da minibank nummer to også spyttet ut kortet uten å lage den magiske seddeltellelyden, begynte uroen så smått å melde seg. Eller var det fylleangst? Alltid litt vanskelig å skille de to. Vi måtte dermed stille oss i en ubarmhjertig lang kø hos ett av flyplassens to vekslingsbyråer. Tidsbruken per kunde var lang, men det ble omsider vår tur. Jeg tok steget frem, men bare for å se at damen bak skranken klasket en hvit papirlapp på det skuddsikre(?) glasset og forsvant inn på bakrommet. Akkurat som da innsjekk gikk åt skogen i DOK noen dager tidligere, ble jeg stående igjen som en måpende burape – dog på utsiden av vekslingsburet. Det viste seg at de nå skulle ha pause – på ubestemt tid. Folk bak meg i køen snakket om 2-3 timers pause, så her var det bare å gi opp. Siste mulighet var vekslingsbyrå nummer to, men der rakk vi ikke å komme frem til skranken engang før de meddelte at de hadde tekniske problemer. De regnet med å være i drift igjen etter lunsj, eller omtrent tre timer etter at vi hadde landet i Minsk. …hvis vi i det hele tatt fikk bli med flyet. De hviterussiske visumreglene er herlig finurlige. De endres både titt og ofte, men norske borgere hadde på avreisetidspunktet i teorien krav på visum ved ankomst, ettersom vi ikke har noen hviterussisk ambassade/konsulat i Norge. Dette koster imidlertid ekstra, samt at det må betales i kontanter. Hvilket vi ikke hadde. Da innsjekkingen åpnet, var det ingen problemer med å få boardingkort. Visum var de ikke nevneverdig interessert i, så det begynte å se lyst ut. Det gjorde heller ingenting at ruten ble flydd av DAT, og ikke med en eller annen eks-sovjetisk flytype. De har jeg fordommer mot, berettiget eller ei. Dårlig med plass til mine sommerbrune bein. SAS Plus? Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord. Droppet måltidet, men takket ja til et glass vann. Alkoholen fikk vente til etter at vi var ferdig med immigrasjonen. Kjedelig flyvær. Smått utrolig at vi kom oss helskinnet frem, med tanke på at flyet mistet to rotorblad underveis. Vel fremme i Minsk var det tid for den etter hvert mye omtalte immigrasjonen. På MSQ har de, hvis jeg ikke husker feil, to immigrasjonsluker, men det var kun én som var åpen. Det ble derfor litt venting før det ble min tur. Jeg gav passet mitt til karen bak skranken, men sa ingenting. Jeg gikk for ’hjelpeløs turist’.-strategien. Immigrasjonsoffiseren bladde litt i passet mitt, kikket nærmere på mine tidligere hviterussiske visum, men fant (selvsagt) ingen som var gyldig. Fortsatte deretter å bla i noen papirer, men fant ingenting. Til slutt så han opp på meg og spurte om jeg hadde visum? Jeg sa at vi ikke hadde det, men at vi ønsket ’visa on arrival’. Han spurte så om vi hadde invitasjon, noe vi heller ikke hadde. ”Please go sit down”, sa immigrasjonsoffiseren og lukket luken. ”Jaja, vi er i hvert fall ikke sendt i retur”, tenkte jeg. Vi ble sittende i et kvarters tid før det kom en dame fra flyplassens eget reisebyrå. Hun hadde åpenbart opplevd lignende turister før, for nå gikk det unna. Papirer ble fylt ut og signert, ja, alt var klappet og klart. ”That will be 240 Euros” (husker ikke det eksakte beløpet, men var noe i de baner), sa hun. ”Well”, sa jeg. ”One more thing, you see, we don’t really have any Euros….” Etter litt oppgitt øyehimling gikk hun bort til immigrasjonskameraten vår, som leverte dagens mest oppgitte sukkelyd. Han tok en telefon og ba oss vente. Etter et par minutter kom det to kvinner fra flyplassens tollkontor. Jeg ble bedt om å slå følge med de til flyplassens vekslingskontor, men de måtte eskortere meg ettersom det lå på den andre siden av tollen. ”I need 240 Euros, please”, sa jeg og ga Visakortet mitt til den hviterussiske solstrålen bak skranken. Etter en ny runde med papirer og signaturer fikk jeg en enorm bunke med sedler tilbake. Konstaterte raskt at jeg hadde fått hviterussiske rubler, men jeg tenkte som så at hun jo måtte skjønne tegningen her, og at dette sikkert var en grei løsning for immigrasjonskontoret. Ansiktsuttrykket til immigrasjonsoffiseren da jeg kom tilbake med rublene var ubetalelig – for å si det mildt - og jeg skjønte raskt at rublene ikke var noen suksess. Jeg prøvde å forklare at det ikke var jeg som hadde gjort noe feil, men det ble på ny ringt etter de to kvinnene fra tollkontoret – som nok en gang fulgte meg ned til valutahaien. Nå presiserte jeg klart og tydelig at jeg måtte ha Euro, noe jeg fikk, men ikke uten at jeg tapte litt i dårligere vekslingskurs. Planlagt svindel? Med 240 Euro i hånd, signerte papirer, passfoto og et harem av kvinner fra diverse offentlige etater ved min side, fikk vi omsider stempel i passet og anledning til å entre landet. Vel og merke etter at vi hadde betalt en obligatorisk helseforsikring tilsvarende to Euro. På veien ut spurte jeg reisebyråkonsuleten om vi var de mest hjelpeløse turistene hun hadde møtt på. "No, the Italians are much worse" Hvordan er det mulig...? Fortsettelse følger... |
30-07-2013, 14:47 | #24 |
ScanFlyer Rusty
Join Date: Sep 2004
Posts: 5,483
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Strengt tatt er vel ikke An148 en eks-sovjetisk type. Konstruksjonen startet en stund etter Sovjetunionens oppløsning.
__________________
“I always wonder why birds stay in the same place when they can fly anywhere on earth. Then I ask myself the same question.” |
13-08-2013, 02:02 | #25 |
ScanFlyer Silver
Join Date: Dec 2009
Location: Oslo
Posts: 644
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Veldig morro lesning! Ellers er jeg glad jeg ordnet visum før jeg reiste. For øvrig ble jeg positvit overrasket av Minsk! Tror faktisk jeg likte Minsk bedre enn Kiev. (Dog kan det ha noe med årstiden og været å gjøre)
|
07-12-2013, 02:16 | #26 |
ScanFlyer Blue
Join Date: Mar 2010
Posts: 150
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Æsj.. Jeg som gledet meg til å lese om Minsk her nå.... :/
|
08-02-2015, 01:47 | #27 |
ScanFlyer Gold
Join Date: Sep 2008
Posts: 1,541
|
Minsk
MINSK
Etter å ha kjempet oss forbi de byråkratiske hindringene til den hviterussiske immigrasjonen, møtte vi en ny utfordring; hvor var det blitt av sjåføren vår? Den vennlige minskovitten, som alltid fikser transport og leilighet når jeg er i Minsk, var ikke å se. Hadde han gått lei av å vente? Det viste seg imidlertid at vi ikke var de eneste som trøblet med statsapparatet denne formiddagen – han var selv blitt stoppet av trafikkpolitiet – og var beordret til flyplassens minibank for å ta ut cash til boten. Om det hadde knepet økonomisk, er jeg sikker på at hans BMW 5-serie kunne ristet av seg denne… Med mindre man har et voldsomt behov for å kaste penger ut av vinduet, anbefales det å leie leilighet fremfor å bo på hotell i Minsk. For en 40-50 Euro per natt får man en helt kurant kåk med velfungerende bad, toalett, kjøkken, kabel-tv og WiFi. Legger man på noen Euro til, har man plutselig boblebad i kåken også, så her er det lett å være storkar. Hva tar man seg til i Minsk? For å være helt ærlig, er det ikke så veldig stor wow-faktor på severdighetene i byen – men det er forholdsvis flatt og fint, og sånn sett perfekt for byvandring. Man trenger dog ikke stort mer enn en god dag for å ha sett det meste, samt besøke diverse museer. I løpet av de siste årene har de imidlertid tatt innover seg at mange turister ikke snakker russisk, så oversettelser på flere språk er gjort tilgjengelig. I tillegg har de åpnet et helt nytt og moderne WW2-museum, som er vel verdt et besøk. Rent og pent er det En park i sentrum som er et populært rekreasjonsområde på sommerstid For de som frykter utenlansk mat. McDonalds til høyre og TGI Friday's til venstre Hvis man er der tidlig i juli, får man med seg nasjonaldagen. Litt sånn god gammeldags Sovejtunionen-feeling med militærparader (m/tanks bl.a.) Det artigste med Minsk er likevel utelivet. De har alt – og utelivet er i konstant endring. Prisnivået varierer alt ettersom hva slags fancyhetsnivå du legger deg på, men jeg personlig foretrekker de litt bortgjemte bulene som frekventeres av ”normale” folk, og ikke de poshe nattklubbene der tjukke mafiabosser sitter med 18 Miss Universe i hver arm. En slager i så måte er baren T-34, som ligger ganske så midt i sentrum. Da vi var på besøk der, opererte de med 'Happy Hour' kl. 17:30, 20:30, 23:30 og 02:30. Vi slo til med fire av fire, men jeg kan dessverre ikke fortelle så veldig mye om opplevelsene fra den kvelden. Annet enn at de ikke hadde Fernet, selvsagt. T-34 Baren fikk naturligvis sitt navn fra den berømte T-34 tanksen, som står på sokkel like utenfor. Tanks på sokkel. Det er så deilig. Det var for øvrig klare regler for hva som var akseptabel oppførsel på latrinen. Jeg ble godt kjent med denne karen. Jeg kalte han "Sleske Gus". Neste stopp: "Stalin Line" Fortsettelse følger... |
08-02-2015, 03:08 | #28 |
ScanFlyer Gold
Join Date: Sep 2008
Posts: 1,541
|
Stalin Line
STALIN LINE
Det ble et par late dager med lange lunsjer, tidlige ’Happy Hour’-drinker og sene kvelder før det var tid for et av turens store høydepunkt; et besøk til ’Stalin Line’ http://en.wikipedia.org/wiki/Stalin_Line. Etter å ha invitert med ut et par av våre lokale venner på fotball og øl noen dager i forveien – og brukt tre hviterussiske månedslønner på Guinness til en av de – beordret vedkommende sin søster til å stille opp og være vår privatsjåfør for dagen. Dagsturen ble utsatt med ett døgn grunnet en noe seig bakrus, men det skulle vise seg å være et sjakktrekk av de sjeldne. Undertegnede hadde alt besøkt ’Stalin Line’ ved en tidligere anledning, men jeg hadde fremdeles til gode å få kjøre rundt med en tanks. Dette kostet på papiret ca 2000 norske kroner, noe jeg hadde takket nei til da, men denne gang var prisen en litt annen. ”Bring two bottles of Whisky”, var beskjeden fra en av våre guider, som utrolig nok kjente noen som kjente noen som hadde ansvaret for tanksaktivitetene ved ’Stalin Line’-museet. Den lokale sjappen på hjørnet hadde noen vestlige årgangswhiskyer til behagelige priser – gudene må vite om det var ekte saker – men vi antok at det ikke spilte så stor rolle. Vi ankom ’Stalin Line’ i nydelig sommervær til lyden av jagerfly som fløy lavt over oss, skuddsalver, skranglende larveføtter – ja, rett og slett lyden av 1940-tallet. Det viste seg at det denne dagen var en stor militærparade med bl.a. en rekonstruksjon av ’Operasjon Bagration’ – snakk om lykketreff. I påvente av at dette skulle starte, svidde vi av nok en hviterussisk månedslønn, denne gang på skuddsalver med diverse våpengodbiter bl.a. Ak47, før vi fant vår plass på tribunen. Er så lei kjip AG3 Rekonstruksjonen var fiffig den. Ikke ofte man ser hakekorset vaie fritt i det tidligere Sovjetunionen. De bruker gammelt Wehrmacht-utstyr også Men Wehrmacht hadde lite å stille opp med når T-34 kom i hopetall Broderlig forbrødring mellom kamphanene i etterkant Etter en flott oppvisning, var det endelig tid for tankskjøring. Det store spørsmålet nå var om jeg skulle få kjøre en T-34. For en lykke det ville vært. T-34 in action ”Dessverre” måtte jeg ta til takke med denne. Jeg hadde på forhånd sett for meg at vi skulle sitte sammenklemt inne i tanksen, men heldigvis gjelder ikke HMS-reglene i Hviterussland. Sitte på toppen av en tanks uten sikring mens den durer opp og ned i ulent terreng? Ingen problem – bare hold deg fast. Tanksen hadde naturligvis ingen håndtak eller lignende, så her var det bare å gripe tak i det man kunne, bl.a. kanonen. Kjipt å falle av og bli kjørt over… Det ble min kamerat som trakk det korteste strået mht. HMS, så han måtte holde seg fast i kanonen. Jeg delegerte umiddelbart filmejobben til han med begrunnelsen at han ”hadde best utsikt”. Så mens han hadde en arm rundt kanonen og en arm i filmemodus satte tanksen av sted. Den totale varigheten på turen var ca. 15 minutter – alt ”off road” eller i beste fall gjørmete skogsvei med mye humper. En fin opplevelse, ingen dødsfall, men jeg var likevel litt skuffet over manglende T-34 kjøring. Til orientering: T-34 ble unnagjort i september 2014. Innertier! For å roe adrenalinet en smule føltes det helt naturlig med en sånn en. Liker steder hvor våpen og alkohol kan kombineres. Deretter tuslet vi bare rundt i solskinnet og kikket på gamle våpen fra den Kalde Krigens dager; fly, helikoptre, tanks, missiler, ja, hele sulamitten. Stalin Line er et område som helt klart må besøkes om man har interesse for historie. Undersøk gjerne på forhånd om de har lignende ”forestillinger” som det vi ble vitne til, men selv uten det er det moro. Tankskjøring er et must – enten man må betale med brennevin eller penger. Forlang dog T-34, det er mitt klare råd. Etter nesten to uker på farten, var det dessverre tid for å si farvel til det behagelige liv i Øst-Europa, og vende nesen hjemover. Det er rart hvor lett man kobler seg av fra hverdagslivets utfordringer på slike turer, samtidig som kroppen kommer med små hint om at man ikke er 18 år gammel lenger når man på dag 12 fremdeles har Cola til frokost. Ikke min feil at de ikke hadde Fernet i Minsk heller... Fortsettelse følger... Last edited by ILS2; 08-02-2015 at 03:24. |
08-02-2015, 03:16 | #29 |
Flyklapper
Join Date: Sep 2004
Location: KGVL
Posts: 56,916
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
wow! Fett !!!
|
08-02-2015, 03:42 | #30 |
Former CCA F-16
Join Date: Jan 2008
Location: Bodø
Posts: 524
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Spesielt med tanke på at Donetsk i dag er en krigsone.
__________________
Når skal media få med seg at F-35 heter Lightning II og ikke Joint Strike Fighter? F-16 heter ikke akkurat Lightweight Fighter ;P |
08-02-2015, 14:41 | #31 |
ScanFlyer Gold
Join Date: Sep 2008
Posts: 1,541
|
MSQ-FRA-OSL
LH 1487
MSQ-FRA Vindu - Nødutgang Economy Class Det var en morgen med blandede følelser. Nyrene og leveren var i feststemning – nå var det deres tur til å få ferie – mens for resten av kroppen var det ubønnhørlig slutt på det søte liv. Den siste kvelden hadde vært forholdsvis avslappende, slik at det var ingen blåmandag å måtte pakke kofferten, sjekke ut av leiligheten og komme seg til flyplassen. I hvert fall ikke inntil hus- og transporthaien vår på egen initiativ hadde funnet ut at vi ikke trengte mer enn 30 minutter på oss på MSQ. Pulsen steg raskt. Jeg måtte hjem, men vi var nå offisielt i tidsnød. Sjåføren leverte dog maksimalt mht. fartsovertredelse, så vi ankom flyplassen akkurat tidsnok til å få sjekket inn. Takk og pris for online innsjekk og Star Gold – det spørs om det hadde gått uten. MSQ Flyplassen i Minsk en slags hybrid av Tegel og Newark, men effektiv nok når man har funnet ut av det. Både du og bagasjen din må gjennom en sikkerhetskontroll før man får sjekke inn, deretter venter passkontrollen og så er man ”fri”. En liten lounge har de også (gratis WiFi, kalde/varmer drikker og noe småsnacks), men vi rakk bare innom for å raske med oss en frokostcola hver. Den siste på en stund. Fordomsfull som jeg er, foretrakk jeg denne... ...fremfor denne Nødutgang og frokostcola What to do in case of emergency Bye-bye, Minsk Flyturen var klassisk Lufthansa-kvalitet. Fikk noe å spise – en varm pizzabit som smakte marginalt bedre enn utseendet skulle tilsi – og drikke fikk vi også. Det ble en Warsteiner på meg, selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å drikke denne dagen. Kan ikke kutte alkoholen tvert. Da blir det angst og svettetokter. Deretter slo Jon Blund seg ned på mitt sete, og han reiste seg ikke før vi landet i Frankfurt. Det ble et kjapt loungebesøk for litt påfyll av mat og drikke før vi beveget oss mot våre respektive gater. Jeg til OSL, min medreisende til SVG. Begge lå praktisk nok like ved hverandre. Vi takket for turen, konkluderte at den hadde vært vellykket og følte begge at vi nå fortjente to ukers ferie for å komme til hektene igjen. LH 862 FRA-OSL 7F Economy Class På turen til Oslo måtte jeg klare meg uten nødutgang, men til gjengjeld fikk jeg oppleve et øyeblikks Star Gold-magi da et mannlig medlem I kabinbesetningen – helt ut av det blå – kom bort og tiltalte meg med navn og spurte om jeg ønsket noe mer å drikke (dette var etter at serveringsrunden var unnagjort). Jeg ble helt satt ut. Vi SAS-kunder er jo ikke vant til slikt, men jeg takket ja til påfyll av vann. Trangere om plassen her Men elevert setelomme gjør livet litt lysere Mat og drikke 1 Mat og drikke 2 Mat og drikke 3 Utover det forløp flyturen helt uten nevneverdige hendelser. Landet på rute, bagasjen kom midt i møljen og jeg rasket med meg en flaske Fernet Branca fra taxfree før det ble transport hjem til dagliglivets forpliktelser. Beinhard omstilling. Konklusjoner: - Fernet Branca må medbringes til Øst-Europa - Andrea Pirlo var helt enorm i Euro 2012 - Tanks er gøy - Cola til frokost fungerer i en tidsbegrenset periode - Donetsk har aldri vært og blir aldri en feriedestinasjon - Kiev og Minsk er begge verdt et besøk Takk for følget! |
09-02-2015, 05:04 | #32 |
ScanFlyer Dusty
Join Date: Mar 2012
Location: Bærum
Posts: 4,633
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Vannvittig!
__________________
Jeg har ikke vært overalt, og det ser ut til å kunne ta litt tid |
09-02-2015, 07:36 | #33 |
ScanFlyer Inventory
Global Moderator Join Date: Jan 2006
Location: Hvalstad
Posts: 62,630
|
Re: Tanks, fotball og Fernet-jakt - Sommerturen 2012
Herlig, endelig ble den fullført!
|
Thread Tools | |
Display Modes | |
|
|
Similar Threads | ||||
Thread | Thread Starter | Forum | Replies | Last Post |
Fanhansa - Fotball VM '14 _ EM '16 | Someone | Småprat | 11 | 14-11-2022 10:50 |
Fornebu / Fotball VM | Olebno | Flyforum | 1 | 26-06-2006 20:40 |