Flyprat


Go Back   Flyprat > TripReports

Notices

Reply
 
Thread Tools Display Modes
Old 23-04-2018, 23:35   #1
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Tur til Ameriken

Jeg står på Greverud stasjon, litt forbi Kolbotn, og venter på lokaltoget til Oslo S. North Face-bagen ligger på det lette snødekket, og luften er frisk og kald. Våren har latt vente på seg i år, og det føles egentlig greit å skulle reise bort en stund, til tross for at grunnen til reisen er et mangel på sted å bo i en måned, og til tross for at første stopp er et sted som kommer til å føles veldig som akkurat det stedet jeg reiser fra.



Jeg har alltid god tid på flyplassen, og i dag er tiden ekstra god, da jeg ble kjørt til stasjonen av en kamerat som skulle på jobb. Jeg ankommer Gardermoen tre timer før avgang. Alle har vel sine ritualer når de reiser, og jeg har mine: Sjekke inn bagasje. Stå i kø til sikkerhetskontrollen. Bli mildt irritert over å måtte lufte personlige eiendeler for mine medreisende. Bli lettet igjen når prosessen er over og man er klarert for reise. Ta ut valuta i banken. Kjøpe vann og noe bærbart å spise (bare sånn i tilfelle jeg blir sulten på turen) - dette ofte i form av godteri eller snacks. Sette seg ved gaten og lese og se de andre plassene sakte fylles opp mens avreisetidspunktet nærmer seg.



Angående valutauttak: jeg reiser stort sett til land med relativt tilgengelige valutaer (valuti?), og har dermed alltid kunnet ta ut penger fra minibankene på flyplassen. Argentinske pesos kan jeg ikke finne på valutamenyen som henger over automatene, så denne gangen må jeg snakke med damen som satt i kassen. Samtalen går omtrent slik:
- Hei! Jeg skal reise til Argentina, og lurte på om jeg kunne ta ut noen pesos her?
- Åh, beklager, men pesos har vi dessverre ikke.
- Å nei, det var jo kjedelig.
- Men du skal ut og reise til Argentina, og så har du ikke tatt ut penger før du kom hit? Er ikke det litt...
- ..dumt?
- Eh, ja.
- Jo, jeg er dessverre ikke så lur.
- Nei, skjønner.

Jeg har det imidlertid fra sikre kilder at dollar også aksepteres i Argentina. Siden jeg uansett også skal til USA tar jeg ut noen ekstra dollar og tenker ikke så mye mer på det.


Avgang sammenfaller omtrent med litt etter lunsjtid, så jeg kjøper en baguette. Fotografiet gir et godt bilde på hvor spennende den er. Reiseånden begynner å komme over meg og jeg nyter den lille tiden som er igjen før avgang.



Turen til USA går med Icelandair, og første stopp er Reykjavik. Flyet er en Boeing 757-200, og som jeg pleier når jeg kan velge selv, sitter jeg ved vinduet, og jeg sitter enten med tomt sidesete eller ved siden av noen som gjør såpass lite av seg at jeg i ettertid ikke husker vedkommende. Jeg blir ofte slått av en kraftig døsighet når flyet begynner å taxe, og urolig søvn og tidlig oppstandelse natten før bidrar til et ytterligere behov for restitusjon - jeg sovner på et blunk og våkner en time senere. Reisen ellers går uten særlige begivenheter, men Island er det tyve år siden jeg var på sist, og å se det vulkanske landskapet igjen er en fin slutt på første etappe.




Vel nede på Keflavik ser jeg mange passasjerer i matkø til en av burgersjappene. Som den erfarne flyveren jeg er tenker jeg som så at maten på neste flight kommer til å serveres relativt kjapt, og at det ikke er en lang stund å vente til avgang, så jeg sparer meg den kostnaden. Føler meg ikke så fint lite smart. Tar meg tid til et besøk på en av snyrtingane og tar livet med ro til vi begynner å boarde. Nok en gang er det en Boeing 757 som skal tjenestegjøre som vår transport over.



Inne på flyet kjenner jeg et stigende håp. Jeg har en sju timers reise foran meg, og ennå har ingen av sidesetene mine blitt fylt opp. Samtidig vet jeg at å tenke tanken er å be skjebnen om trøbbel, så jeg prøver å holde fokus på noe annet mens jeg dedikerer en ørliten del av hjernevirksomheten til å håpe at jeg skal få hele raden for meg selv.



Trikset virker: Flyet til Minneapolis er halvtomt, og når jeg hører 'Boarding complete' har fremdeles ingen passasjerer blitt satt på raden min. O glede! Jeg setter på meg støydemperne og gleder meg til å se et par filmer på veien ("Wonder woman" - artig, men ikke så fantastisk jeg hadde hørt den skulle være. "Kingsman: The golden circle" - Like morsom som den første, men med en bismak av gjenbruk), samt et godt måltid mat (jeg er blant dem som syns flymat er helt ok).



Flymaten lar imidlertid vente på seg. Når vognene endelig kommer trillende gjennom kabinen, ser jeg til min forferdelse at personalet slett ikke stopper hos alle. Og at de har med seg en kortautomat som brukes flittig. Skal de ikke servere mat? Må den kjøpes? På en transatlantisk flight? For meg er det første gang noe slikt skjer, og jeg begynner å innse hvorfor så mange hadde stått i kø for å kjøpe en burger nede på bakken. Jeg trodde jeg var smartere enn dem, men nå innser jeg at det er omvendt.



Resignert innser jeg at Pringles og Pepsi Max blir dagens måltid. Allikevel koser jeg meg - Pringles er jo godt, og kan man i tillegg spe på med diverse lakris fra Pingvin er det slett ikke så verst. I tillegg har jeg fantastisk utsikt til isflakene og de enorme snøfjellene på Grønland. Alt i alt er flyturen blant de beste på denne turen.



Vi lander på Minneapolis/St. Paul internasjonale flyplass, og teppelagte korridorer, et av de sikreste tegnene på at du befinner deg i USA, viser veien til immigrasjonen. Det er aldri spesielt festlig å entre USA, men Minneapolis har automatiske passkontrollmaskiner, og det virker som vi kom på et gunstig tidspunkt - bare passasjerene fra flyet vårt står i kø for en vennlig samtale med en immigrasjonsoffiser. Det er sagt halvt i spøk, men det viser seg at offiseren jeg snakker med er vennlig og pratsom, og bare bildetagningen, fingeravtrykkene, og spørsmålene om hvor jeg skal bo hen gir et skjær av autoritarianisme til den ellers hyggelige opplevelsen. Når vi kommer til tollen er jeg litt bekymret: Jeg har med meg diverse gaver, blant annet babymat lagd av plommer, og når jeg leser om ting USA ikke ønsker å få inn i landet på plakatene som henger overalt i toll-området, tenker jeg at det er en sjanse for at jeg må kaste vekk babyføden. Offiseren sier imidlertid at det ikke er noe problem, og jeg får med meg plommepuréen min inn i landet. Jeg føler meg litt som en smugler.



Første natt skal tilbringes på et av flyplasshotellene, slik at jeg kan få litt ordentlig søvn for jeg skal ut og kjøre neste dag. Ute i vårsola står jeg og venter på skyttelbussen i selskap med en del andre folk med samme ærend. De er klassiske midtvest-amerikanere: Store kropper, vide jeans eller dress-liknende bukser, capser, digre håndbagasjer, college-gensere (bokstavelig talt - det er studenter som går med klær fra colleget de går på). Jeg er ingen moteløve, men det er en klar forskjell på hvordan vi kler oss her i Europa og hvordan det gjøres der borte.
melatonin is offline   Reply With Quote
Old 23-04-2018, 23:36   #2
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Re: Tur til Ameriken



Bussen kjøres av en utrolig blid kar med solbriller som hører på Frank Sinatra og synger med. Jeg gir ham fem dollar i tips og skjønner at det kanskje er litt mye når jeg ser reaksjonen: 'whoaa man, thanks a lot, really appreciate it. You're the man!'. På den annen side kan det hende han alltid reagerer sånn - han virker som en person i nær kontakt med egne følelser.



Det viser seg å foregå en klovnekonferanse på hotellet disse dagene, og overalt ser jeg mer eller mindre klovnete personer. Noen av dem er tydeligvis bare amatørklovner eller deltidsklovner, og bare en fargerik blomst eller morsomme knapper på jakka avslører yrket deres, mens andre har gått såpass inn i klovnerollen at det er vanskelig å se noen vei tilbake for dem. Jeg syns det hele er festlig, og over en biff på hotellrestauranten fascineres jeg av hele fenomenet. Det føles litt som om jeg er i en film eller serie og at jeg når som helst kan forvente et klovnemord, eller noe sånt.



Dagen etter spiser jeg en god havregrøt til frokost sammen med litt egg og bacon før jeg skytles tilbake til flyplassen, med den samme blide fyren som blir like gira for å få nye fem dollar. Jeg finner veien til Avis-kontoret, og etter at jeg avverger en oppgradering av bil som er så subtil at frustrasjonen over selgerens taktikk delvis overskygges av beundring, setter jeg meg inn i en sølvgrå Nissan Versa og styrer ut av garasjen.




Bilen er med vilje billig, og det merkes når jeg kjører. Følelsen er litt som om noen har tatt en moped-motor og satt inn i en bil. Bluetooth-tilkoblingen jeg ble lovt oppdager jeg ikke eksisterer, men heldigvis har jeg med en aux-kabel, så jeg trenger ikke sitte i frykt for ikke å bli underholdt.

Turen går til Wisconsin, "the Dairy State", som har en betydelig andel skandinaviske etterkommere, og 'lefse', 'uff da' og 'lutefisk' er ord som er del av det lokale vokabularet. Her skal jeg besøke vertsfamilien jeg bodde hos da jeg var utvekslingsstudent på High School. Det er en fire timers tur, hvorav den siste timen går gjennom et nettverk av 'county roads', smalere veier som snor seg forbi en uendelighet av gårder med et "American Gothic"-preg. Jeg oppdager at det nye telefonabonnementet mitt har en måte å belaste meg på som er håpløs for mitt formål: Jeg skrur på data i et par sekunder for å få oppdateringer om trafikken og beste vei til målet, så jeg bruker vel kun et par megabytes, men operatoren belaster meg for 50 kr og sier 'du kan nå bruke 100 MB de neste 24 timer!'. Dette kan bli en dyr tur.



På veien stopper jeg på Denny's, en restaurantkjede med vaskeekte 'diner'-følelse, og bestiller en 'skillet', en liten jernpanne med pytt i. Det smaker, men jeg lover meg selv at denne gangen skal ikke USA-turen ende opp i overspising og fem kilo ekstra. Å ikke benytte seg av gratis refill av brusen er en prøvelse.



Landskapet minner mye om Østfold og Oslo-området: Jorder med brunt gress, små åser og skogholt her og der, en og annen bekk eller elv som krysser veien, snøflekker som ikke ennå helt har smeltet. I det jeg nærmer meg gården jeg skal til, begynner Amish-vognene å dukke opp langs veiene. Det bor mange av dem her, og man ser dem ofte ute i vognene sine på ærend - på søndager kjører de rundt i staselige gammeldagse klær på vei til eller fra kirken. De ønsker generelt ikke å bli tatt bilde av, så jeg lar det være.



Oppholdet mitt i USA varer i halvannen uke. Jeg møter kjente og ukjente, sier 'Good, how are you?' til butikkansatte, klapper dyrene på gården og spiser god mat. Selvbeherskelsen holder helt til de siste par dagene, da det blir noen desserter i tillegg til de enorme middagsporsjonene. Favorittkjeden her i Wisconsin er Culver's, en burgerrestaurant som har sin såkalte "Butterburger". Hva de gjør med den for å gi den en såpass god smak, vet jeg ikke, men mistenker at det har noe med smør å gjøre. I slike tilfeller tenker jeg det er best å ikke spørre.



Etter å ha fetet meg opp på high fructose corn syrup og smørburgere nok for en god stund framover, er det på tide å dra videre. Jeg står opp tidlig om morgenen og kjører tilbake til flyplassen, og har heldigvis beregnet ekstra god tid, for et snøvær gjør turen veldig usikker (ingen snødekk på leiebilen) og etter at bilen skrenser et par ganger tar jeg ting veldig med ro fram til snøen forsvinner igjen.




Trygt tilbake i Minneapolis leverer jeg tilbake bilen, fulltanket (ca 200 kr for full tank), og tar meg fram til Lindhberg-terminalen, der Air Canada holder til. Etter sikkerhetskontrollen, arrangert og utført av TSA, full oppsetning inkludert bodyscan, kjøper jeg en calzone stappfull av ost, noen garlic knots og prøver å nyte det siste kolesterolfremmende måltidet på en stund.



Turen går først til Toronto. Maskinen er en Embraer E-175, og nok en gang er jeg heldig og har ledig sete ved siden av meg - jeg leser og koser meg glugg ihjel. Turen tar to timer og vi lander i Toronto halv åtte om kvelden. Jeg har noen timer å slå ihjel, da flyet til Buenos Aires ikke går før midnatt, så jeg spiser en burger, klapper hundeambassadøren som er utsendt til denne flyplassen, og undersøker om det er noe spennende godteri å få kjøpt før jeg setter meg og leser og ser noen YouTube-videoer fram til avgang. Internett på Toronto flyplass er upåklagelig, og det er ladestasjoner overalt der man har sin egen tablet og kan bestille mat mens man sitter og venter på avgang. Ulempen er at det er få 'vanlige' seter, så om man skulle ønske seg fri fra reklamebefengte skjermer under ventetiden, blir man muligens nødt til å sitte lenger unna gaten.



Omsider begynner boarding, og flyet som først skal ta oss til Santiago og deretter Buenos Aires er en Boeing Dreamliner (787-9 twin-jet), og denne gangen ser det ut til at flysete-karmaen har innhentet meg. Jeg har betalt litt ekstra for beinplass, og der foran sammen med meg sitter et par med en nyfødt baby. "Hopefully he'll be silent", sier moren og smiler nervøst. Jeg smiler tilbake og håper at *hvis* babyen gråter, gjør han det såpass jevnt at de støykansellerende hodetelefonene mine klarer å blokkere det ut. Faren kommer og er oppgitt over noe: besetningen vil ikke gi dem det utstyret de trenger - babyen er visst for gammel. "It's stupid," sier mannen. "they should go by weight, not by age." Høres rimelig ut, tenker jeg, basert på omtrent null erfaring.



Plutselig kommer en flyvert og forteller dem at de ikke har flere babysenger, da det er et annet par som har fått den de hadde. Men hvis de vil kan de flytte seg et par rader bakover, der er det et ekstra ledig sete som babyen kan sove i. Jeg tror nesten ikke mine egne ører. Ville guden av flyseter bare spille meg et puss? Sørge for at jeg ikke tok ham for gitt? Ville han jeg skulle være mer takknemlig for all den godhet han hadde skjenket meg så langt? Det må ha vært noe sånt; paret flytter seg bakover, og i stedet kommer en latinamerikaner og setter seg på setet ved midtgangen. Setet mellom oss er tomt. Jeg spenner på meg setebeltet og ler inni meg.

melatonin is offline   Reply With Quote
Old 23-04-2018, 23:39   #3
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Re: Tur til Ameriken

Reisen til Buenos Aires skal, i følge billetten, ta totalt 13 timer, inkludert et stopp i Santiago. Med andre ord er det bare å finne seg til rette. Jeg kommer i snakk med Pablo, argentineren ved siden av meg som har bodd i Canada i femten år, og vi finner fram til en god balanse mellom samtale og stilletid. Pablo skal besøke sin søster sør i Argentina, som er blitt syk, og jeg spør ham om han har noen råd til meg som førstegangsreisende til Sør-Amerika. Argentina er i en vanskelig situasjon for tiden, sier han. "So take it easy, so you stay out of trouble". Ellers går turen bra. Jeg sover en del, ser "Breakfast at Tiffany's", og leser - og endelig får jeg servert flymat! Beef and mashed potatoes. Helt kurant.

Fordi jeg har utfordringer når det kommer til å forutse hvilke ruter fly tar fra et sted til et annet, innbiller jeg meg at jeg kommer til å få se mye av USA og Sør-Amerika fra luften. Men det viser seg at det aller meste av turen kommer til å foregå over vann, og jeg har mindre dårlig samvittighet for å være klistret til skjermen størstedelen av turen. Apropos utsikt: Flyet er det første jeg reiser med hvor vinduene ikke de klassiske plastskoddene, men heller en mer nymotens sote-mekanisme, hvor man kan gjøre vinduet mer eller mindre sotet og dermed slippe mindre eller mer lys inn. Dette gjøres elektronisk og har dermed den ekstra fordelen at kabinpersonalet kan stille inn samme sotingsgrad på alle vinduene samtidig. Praktisk når den simulerte natten skal inntreffe.



Morgenen kommer, og i det vinduene av-sotes ser jeg at vi flyr langs en fjellkjede som må være Andesfjellene. Det er mektig å se disse for første gang og jeg prøver å få øye på Machu Picchu eller El Dorado, uten særlig hell. Jeg får øye på jordbruksplatåer langs fjellsidene og lurer på hvordan det er å vokse opp i en bondefamilie her. Etter hvert som vi begynner å gå inn for landing begynner jeg også å lure på hvor vanskelig det egentlig er å lande midt blant en hel mengde fjell, og tankene går videre til filmen "Alive", som setter meg i et relativt sombert humør i mens vi stiger ned.



Vi må ut av flyet i Santiago, for ting skal tydeligvis ryddes og vaskes. Flyplassen er litt sånn som jeg forestiller meg mye av Sør-Amerika, basert på diverse fordommer: En haug tømmerstokker ligger strødd, tilsynelatende uten noe særlig planlegging. Servicebiler står parkert i en rustikk garasje. En gjeng arbeidere ligger og sover i skyggen av noen blikktak. Varmen slår imot oss i det vi forlater flyet.



Vel inne kjøper jeg meg en smoothie på Starbucks for å få tilgang til nettet deres. Etter å ha fått stillet den verste nett-oppdateringssulten setter jeg meg ned og ser på folkene som går forbi mens jeg venter på at flyet skal settes i stand for siste del av reisen. Pablo går forbi, vi ser hverandre, og etter en avveining kommer han tydeligvis fram til at vi nå kjenner hverandre godt nok til at det er naturlig at han setter seg ned. Vi snakker litt om Chile, han har fått tak i en avis som han sier er 'Prensa amarilla' - den gule presse, altså en tabloid avis. Pablo har jobbet i 20 år som oversetter for en avis i Argentina, så han er godt bevandret i Sør-Amerikas presselandskap.




Tiden går fort i godt selskap, og plutselig ropes vi tilbake inn på flyet og tilbake til plassene våre. Jeg tar en siste titt på Andesfjellene i det vi tar av - de forsvinner fort i det turen nå går rett østover.

Det tar to timer å fly fra Santiago til Buenos Aires, og det virker som omtrent ingenting etter den lange flyturen vi har lagt bak oss. I det vi flyr inn over byen ser jeg noe som ser ut som et slags sentrum, med høye business-aktige blokker, i det fjerne. Det vi imidlertid flyr inn over, er skur og falleferdige hus - selv om det sikkert er feil ord i dette landet, tenker jeg på det som favelaen.



Vi immigrerer, og jeg blir intervjuet av en hyggelig dame som gir meg komplimenter for spansken min. Selv om det sannsynligvis bare er høflighet fra hennes side, klarer ikke egoet mitt å legge bånd på seg, og jeg sprader videre inn til tollen, stolt som bare det. I tollen får jeg beskjed om at jeg ikke en gang trenger å gå gjennom detektorene mange av de andre passasjerene må gjennom, hvilket betyr at plommemosen jeg har med meg sannsynligvis vil nå fram til destinasjonen! Hvorfor jeg ikke trengte dette, vet jeg ikke, men jeg gjorde heller ikke veldig alvorlige forsøk på å finne det ut.

Ute i ankomsthallen finner jeg først en minibank og tar ut noen pesos, før jeg ser etter sjåføren som en bekjent som bor i Buenos Aires har vært så vennlig å ordne. Etter en stund får jeg øye på en mann i tredveårene som holder en mobilskjerm som lyser navnet mitt. Jeg hilser, og han tar meg med ut av flyplassen og til parkeringsplassen der bilen står. Været er godt - selv om det er på vei mot høst i Argentina, er temperaturen som en varm sommerdag i Norge. Jeg bekrefter med ham den forhåndsavtalte prisen før vi kjører.



Det er en time fra flyplassen til Buenos Aires sentrum (avhengig av trafikken), og på veien går landskapet fra en palmeinnrammet aveny som gir Miami-vibber, via de falleferdige husene og rønnene jeg så i det vi landet, til boligblokker og urbant landskap i det vi kommer inn i sentrum. Jeg snakker med sjåføren hele veien - spansken er litt rusten men etter hvert kommer jeg bedre inn i det og flyten går relativt bra. Han spør meg om hva jeg skal i Buenos Aires, og jeg sier som sant er at jeg ikke har mange planer - jeg er der hovedsakelig for å besøke mine venner og deres lille baby. Han anbefaler meg å ta turen til Uruguay, siden det bare er en times båttur unna. Mens vi kjører knipser jeg bilder, og han er litt misfornøyd med motivene jeg velger: gamle bygninger med tøyvask hengende fra balkongen, en mur med et fint maleri, et slags samfunnshus for en av bydelene - kort sagt, ting som er eksotiske for meg. I sentrum ber han om å få låne mobilen og tar bilder av Congreso Nacional. Jeg spør ham om gode spisesteder, og han kommer med et par anbefalninger. "Ekte kjøtt fra pampasen?" spør jeg. Han skjønner ikke hvorfor alle utlendinger tror pampas-kjøtt er det ypperste av kvalitet man kan få tak i. Buenos Aires-kjøtt, sier han, er minst like godt, om ikke bedre.



I sentrum er det trafikkork - "Un quilombo", som sjåføren kaller det. Mens vi sitter og venter spiller han inn korte lydsnutter til noen som tydeligvis er en dame han setter stor pris på. I det vi kommer fram betaler jeg det vi avtalte, pluss litt ekstra - "til sjokolade til kjæresten". Han ler og sier at hvis jeg trenger skyss tilbake til flyplassen er det bare å ringe.




Vennene jeg skal besøke bor sentralt - femten minutters gange fra det såkalte "Microcentro", det innerste sentrum av byen der mange av severdighetene ligger. En dørvakt sitter i første etasje og jeg må prøve å beskrive til ham hvem jeg skal besøke: "El Noruego con pelo rojo y la bebe" prøver jeg. Han nikker mistenksomt og peker oppover. Sjette etasje, leilighet B. Heisen er av typen med en ytre og indre dør man må åpne og stenge selv, som jeg har vært borti et par ganger før og som fascinerer meg like mye hver gang. Hva om man glemmer å lukke døren i det man går ut? Blir heisen da bare stående der uten å kunne bli brukt?



Det blir et hyggelig gjensyn med mitt vennepar (som vanligvis bor i Norge men som bor her midlertidig som en del av hennes feltarbeid), hvor babymat og tørrwipes fra Norge overrekkes til stor glede, og det markerer starten på et ti dager langt opphold i Buenos Aires.



Jeg har omtrent ikke lagt planer for denne turen, og lar dagsformen bestemme hva som skjer. Jeg ender med å ikke reise ut av Buenos Aires, men bruker tiden på å spasere i nærområdet og bli kjent, samt ta noen utflukter til utvalgte severdigheter og interessante steder.



Frokost inntar vi enten hjemme eller på en restaurant i nærheten. En yndet frokostartikkel her i Argentina er 'medialunas', halvmåner, som er søte croissanter, enten bare eller fylt med ost, skinke, eller hvilket annet fyll man skulle komme på. Det er jo ikke spesielt mettende, og med norske spiserutiner blir det en litt lett frokost, men det er ikke et stort problem når man uansett skal sprade rundt i byen hele dagen og kan spise når man er sulten. En annen favoritt, sikkert ikke bare i Argentina, er empanadas, som mange kjenner til: Kjøtt, løk, ost, eller andre matvarer pakket inn i en deig og enten stekt eller fritert. En av de første dagene prøver vi oss på Friday's, og det er en skuffende opplevelse. Riktignok er burgeren en halvmeter høy, men det hjelper lite når alt inne i den er knusktørt.

melatonin is offline   Reply With Quote
Old 23-04-2018, 23:42   #4
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Re: Tur til Ameriken

En av restaurantene vi har fått anbefalt er "La Cabrera", som ligger i bydelen Palermo. Den er oppkalt etter et fransiskaner-kloster, "Sankt Benedict av Palermo", der denne Palermo er den sicilianske hovedstaden. Det har foregått mye gentrifisering her i senere år, og man kan overalt se effektene av dette: Mikrobryggerier, kule burgersjapper, folk med skjegg og trange olabukser. Før vi skal spise går jeg gjennom Palermo, helt ut til sjøen, der det fins både en botanisk hage, en dyrepark og en japansk hage, hvorav ingen av dem hadde jeg tid til å se før jeg måtte begi meg på vei til La Cabrera for å spise.

(motiv fra Palermo)

Utenfor restauranten står det en flokk mennesker, og jeg spør en distingvert eldre herre om de alle står der i kø. Han svarer at ja, det gjør de, og at hvis jeg vil gjøre det samme må jeg snakke med en yngre dame borte ved inngangen som går rundt med en liste og et headset. Jeg takker og spør damen om ventetiden: tyve minutter, sier hun, som høres greit nok ut og jeg skriver oss opp på ventelisten. Femti minutter senere slipper vi endelig inn på filialen som ligger over gata for hovedrestauranten - de har tydeligvis måttet ekspandere på grunn av populariteten.



La Cabrera skal være en av de beste kjøttrestaurantene i byen, og da er det indrefilet som gjelder for min del. Vi bestiller en forrett på deling og jeg bestiller 800 gram kjøtt, rare. Forretten er en deilig chorizo-aktig pølse med masse sauser å dyppe i, før hovedretten blir båret ut: Fire kjøttstykker, som hvert kunne ha vært sin egen rett på en vanlig restaurant, igjen servert med en hel mengde forskjellige sinnrike sauser og dipper. Full av forventning skjærer jeg min første bit.. og blir litt skuffet. Dette må da minst være medium? Jeg prøver litt lenger inn i biten, men her også er kjøttet lite saftig og relativt tungtygd. Stekegraden av kjøtt er omtrent det eneste matsnobberiet jeg tillater meg å bedrive, og at en så prestisjefylt restaurant som La Cabrera ikke greier å steke kjøttet riktig, er skuffende. Dessverre er jeg også konfliktsky nok til ikke å si ifra, og i stor smerte og ekstremt ubehag tygger jeg i meg den enorme mengden kjøtt. Dyppet i deilig saus, da.



Senere i oppholdet får vi en mye bedre matopplevelse: Roux er en restaurant i gangavstand fra der vi bor, og dette er virkelig gourmet. Til forrett spiser jeg en llama-carpaccio som er nydelig dandert og oppskåret - llama smaker riktignok ikke spesielt mye, men det er morsomt å ha prøvd det. Hovedretten er et mørt og deilig stykke geitekjøtt, mens de andre bestiller vaktler og hjort. Alt veldig smakfullt og delikat.




Jeg møter en bekjent av en bekjent her i byen som den ene kvelden tar med meg ut på en rustikk bar med bokhyller og gamle tregulv. Mens vi sitter og snakker kommer et par musikere inn i baren og begynner å spille gitar og synge en tango! Et par som sitter ved et annet bord reiser seg og begynner å sno seg sensuelt rundt hverandre. Jeg og den bekjente kommer i snakk om tango, og hun nevner at det er et sted som heter La Catedral hvor de gir nybegynnertimer. Høres spennende ut, sier jeg, og vi avtaler å dra på en slik time noen dager senere.



Et besøk på La Catedral gir deg følelsen av å ha sett det vakre og det trivielle og stygge ved livet. På den ene siden er det den fantastiske stemningen: Du kommer opp i annen etasje fra det beskjedne inngangspartiet, hører tangomusikken innenfra og i det du følger musikken, åpner et digert rom seg foran deg, med svak belysning, tregulv, og et digert anatomisk korrekt hjerte henger langt der oppe på veggen. Mens du står og tar synet innover deg kommer en katt og snor seg forbi beina dine, og du får virkelig følelsen av å være en bohem. Men så setter du deg ved et av bordene, og venter i en halvtime før det kommer en kelner, som forteller deg at de har omtrent ingenting av det som står på menyen, og som attpåtil gir deg følelsen av at du er til stort bryderi og at du ødelegger den ellers fine kvelden kelneren har.



Kurset var imidlertid fint nok, og det var mange andre utlendinger som hadde tatt veien hit med samme mål for øyet (jeg går ut ifra at de argentinere som eventuelt skulle være interessert i tango allerede kunne grunntrinnene). Jeg har litt danseerfaring fra før og syntes ikke det gikk så rent verst mot slutten - det ga absolutt mersmak. Tango er en vanskeligere dans å mestre enn mange andre, men når man mestrer den vil jeg tro den er desto mer givende.



Jeg ser på langt nær alt Buenos Aires har å tilby, men jeg kommer meg innom noen av de viktige severdighetene: La Recoleta, gravplassen der blant andre Eva Peròn ligger gravlagt (riktignok i en mye mindre beskjeden grav enn de store generaler og maktens menn ligger i); Casa Rosada, det Rosa Hus, Argentinas svar på det tilsvarende Hvite Hus lenger nord; den store Obelisken som markerer firehundreårs-jubileet til byen; Plaza de Mayo, der mange store hendelser i Argentinas historie har funnet sted - og som mens jeg er der renoveres, visstnok fordi det var planlagt en stor demonstrasjon der som regjeringen gjerne ville unngå; Plaza Francia, som alle nevner som en severdighet men som ikke er mye å se på - den har imidlertid en fin omliggende park, et kultursenter og en vakker kirke like ved.





Når det gjelder folk i Buenos Aires har jeg ikke nok med dem å gjøre til å gjøre meg opp en fullstending mening. Lesning virker å være populært: særlig de eldre sitter stadig og leser aviser og bøker overalt. Jeg får ikke mye følelse av den søramerikanske vennligheten: Det er enkelte smil og nikk her og der, men ellers er det køsniking og en del likegyldighet og arroganse. Som turist er det jo allikevel bare overflaten man ser, og jeg antar at jeg hadde fått et veldig annet inntrykk om jeg skulle bodd der over lengre tid.
melatonin is offline   Reply With Quote
Old 23-04-2018, 23:43   #5
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Re: Tur til Ameriken



Jeg er ikke er mett på Buenos Aires, men i det jeg føler at jeg begynner å få litt tak på byen kommer allikevel dagen da jeg skal dra. Grytidlig står jeg opp og lister meg ut av leiligheten for ikke å vekke babyen, og blir denne gangen hentet av Ivan, en annen sjåfør enn han som kjørte meg hit, riktignok fra samme illegitime drosjeselskap. Han plukker også med seg et par franske jenter på vei til flyplassen, og først nå når jeg kjører med Ivan innser jeg hvor god den forrige sjåføren var. En større del av tiden han kjører går med til å se på mobilen enn å se ut av frontvinduet, og i tillegg syns han tydeligvis det generelt er for dårlig stilt med trafikken i Buenos Aires, og prøver å rette opp i det ved å kjøre fortere enn alle andre. Jeg betaler ham i dollar og innser at jeg har kaldsvettet så mye at jeg er glad for at jeg ikke skal sitte ved siden av meg selv på flyet hjem.



Turen hjem går med Norwegian via London. Innsjekkingen går problemfritt, og i sikkerhetskontrollen opplever jeg noe som ikke ha skjedd siden før 2001: Jeg får ta med meg en vanlig 0.5-liters vannflaske med vann i gjennom kontrollen. Jeg vet ikke om dette er generell rutine ut av Buenos Aires, eller om det kanskje er et søramerikansk fenomen, eller om dette kanskje rett og slett er en flaske med hellig vann og miraklenes tid ikke er forbi: jeg føler meg salig og prøver å holde flasken opp mot lyset for å se om det kanskje dannes en slags aura, men jeg er nok ute av fase med energiene i universet som omslutter oss, for det ser bare ut som en vanlig flaske vann for meg. Jeg kjøper litt Toblerone for de resterende pesosene og dollarene jeg har igjen, og setter meg tålmodig og venter til det er på tide å boarde - igjen er det en Dreamliner vi skal få sitte på med.




Turen er lang og jeg har lastet ned alle fire Steve Jackson's "Sorcery"-spill på tableten min for å ha noe spennende å holde på med under reisen. Denne gangen har sidesete-karmaen endelig normalisert seg, og jeg sitter ved siden av et par middelaldrende velkledte menn som ser ut til å være argentinere. Nok en gang sovner jeg sporensterks i det flyet sakte trekker seg vekk fra gaten og ut på rullebanen, og jeg våkner ikke før etter at vi har blitt servert noen hvite sandwicher. Like greit, tenker jeg etterpåklokt, de var sikkert sure likevel.

Det viser seg at man ikke kan spille de fire spillene i rekkefølge uten å ha nettforbindelse, så etter å ha fullført det første spillet etter et par timer, må jeg ty til annen underholdning. Jeg er litt lei av filmer så jeg leser, spiller kabal på underholdningssystemet, og hører noen podcasts jeg lastet ned før jeg dro. Jeg har også en nær-ikke-bli-servert-flymat-opplevelse, hvor stewarden ganske enkelt lar være å servere mat til vår rad, men det viser seg at det var en ren forglemmelse, og etter å ha blitt gjort oppmerksom på situasjonen gir han oss maten vi sitter og venter på.

Denne gangen føles turen veldig lang - med 13 timer er det den lengste kontinuerlige flyturen på denne reisen, og til tross for simulert natt (dette flyet har også de automatiske sot-vinduene) får jeg ikke sove noe mer, og mot slutten begynner beina også å klage på den ikke helt adekvate plassen de har. Vanligvis koser jeg meg underveis på turer, men av en eller annen grunn er det denne gangen en befrielse å komme seg ut av flyet etter at vi har landet på Gatwick.



Klokken er fire om morgenen i London, og jeg prøver å sove litt i en dedikert stille-del av flyplassen der en gjeng andre overnattere har strødd seg utover. Finner ikke helt roen, og bestemmer meg heller for å vandre rundt uten mål og mening fram til jeg blir sulten på frokost. Mange av restaurantene ser gode ut, men jeg lar meg forblinde av suksess og besøker Jamie Oliver's restaurant. Her får jeg en deilig havregrøt, komplementert med en ikke like deilig appelsinjuice - det er mer en slags appelsinsaft. Hadde jeg fått sjansen igjen ville jeg nok ha prøvd en av de andre restaurantene.



Jeg tar meg til gaten, og sakte men sikkert kommer det stadig flere drypp av norsk språk, blondt hår, runde brilleinnfatninger, trange mannsbukser og kvinner hvis øyenbryn har en heftig buevinkel, blandet med den klassiske dress+blå skjorte-komboen som alltid utgjør en god andel av enhver flyvning ut og inn av Norge. Flyet som skal ta oss hjem er en Boeing 737-800, og jeg rekker ikke engang å legge meg på minnet dem jeg sitter ved siden av før jeg slokner.

Snøen har ennå ikke smeltet etter drøye tre uker borte, og i det vi flyr inn over de hvitkledte skogene merker jeg det er deilig å være tilbake.
melatonin is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 01:11   #6
LN-MOW
Flyklapper
 
LN-MOW's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Location: KGVL
Posts: 56,916
Default Re: Tur til Ameriken

Veldig bra. Takk for turen!
__________________
Andreas Mowinckel
enfb.net
Airliners at Fornebu
Radar Station KGVL
LN-MOW is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 02:14   #7
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
 
dc-8-63's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Posts: 9,460
Default Re: Tur til Ameriken

Meget bra rapport og for en som har startet mange turer på Solbråtan stasjon og i tillegg har tilbrakt mye tid i samme området av Buenos Aires (Calle Azcuenaga) var dette artig gjensyn
__________________
Bainbridge - A Drinking Island, with a Sailing Problem
dc-8-63 is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 02:42   #8
Edvard
一期一会
 
Edvard's Avatar
 
Join Date: Jun 2013
Location: Zürich, Switzerland.
Posts: 1,312
Default Re: Tur til Ameriken

Buenos Aires er god stemning. Unngå å miste bag tag:

Edvard is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 09:01   #9
Tjab
Upgrade me....
 
Join Date: Mar 2012
Posts: 2,044
Default Re: Tur til Ameriken

Du skriver usedvanlig bra. Etter min mening en av (om ikke den beste) TR jeg har lest.

Er du noe form av skribent som yrke eller?

Takker for turen!
__________________


Fuck google, ask flyprat!
Tjab is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 09:28   #10
OttoL
ScanFlyer Crusty
 
Join Date: Jan 2014
Location: Asker
Posts: 3,008
Default Re: Tur til Ameriken

En av de beste TR jeg har lest noensinne. Fantastisk godt dokumentert
OttoL is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 10:13   #11
Hypern
ScanFlyer Rusty
 
Hypern's Avatar
 
Join Date: Dec 2009
Location: Oslo, Norway
Posts: 5,681
Default Re: Tur til Ameriken

Takk for en fin rapport.
Hypern is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 10:17   #12
AirbusTrond
ScanFlyer Mile High Club
 
AirbusTrond's Avatar
 
Join Date: May 2006
Location: Gamlebyen, Oslo
Posts: 7,510
Default Re: Tur til Ameriken

Takker, dette var meget lesverdig! Så fin variasjon av fly, mat, klovner og betraktninger. Og spennende reisemål. En bør prøve å komme seg til Argentina en gang !
AirbusTrond is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 10:20   #13
Wig-wag
ScanFlyer Molded
 
Wig-wag's Avatar
 
Join Date: Jan 2008
Location: Årjäng, S.
Posts: 2,111
Default Re: Tur til Ameriken

Utrolig fin reiseskildring!
__________________
Die, my dear? Why that's the last thing I'll do! (Groucho Marx)
Wig-wag is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 11:39   #14
darkcho
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Dec 2011
Posts: 1,679
Default Re: Tur til Ameriken

Topp rapport, takk for at du delte
__________________
darkcho is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 14:15   #15
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Re: Tur til Ameriken

Takk til alle sammen for tilbakemeldingene! Veldig hyggelig!
melatonin is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 22:00   #16
Bergern
ScanFlyer Dusty
 
Join Date: Mar 2012
Location: Bærum
Posts: 4,633
Default Re: Tur til Ameriken

Helt ubegripelig strøken og underholdende rapport! Tusen takk for turen
__________________
Jeg har ikke vært overalt, og det ser ut til å kunne ta litt tid
Bergern is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 22:25   #17
SAS-Steward
ScanFlyer Molded
 
SAS-Steward's Avatar
 
Join Date: Jan 2010
Location: Øvre romerike
Posts: 2,011
Default Re: Tur til Ameriken

Tusen takk for en fin og underholdende tur. Utrolig godt skrevet. Me like.
SAS-Steward is offline   Reply With Quote
Old 24-04-2018, 23:29   #18
KnutW
Speedbird Concorde
 
KnutW's Avatar
 
Join Date: Oct 2014
Location: Oslo
Posts: 5,054
Default Re: Tur til Ameriken

Artig tur og god rapport! Takk skal du ha. Og velkommen på forumet, ser du er ganske fersk her!

PS: eksploderende vann og tannkrem kom først i 2006, ikke 2001. Dog er det det samme i Australia også, fritt frem for flytende på innenriks. Det er først når du skal utenlands at djevelskapen risikerer å eksplodere.

Last edited by KnutW; 24-04-2018 at 23:33.
KnutW is online now   Reply With Quote
Old 30-04-2018, 15:13   #19
MountainDew
ScanFlyer Rusty
 
MountainDew's Avatar
 
Join Date: Sep 2004
Posts: 5,825
Default Re: Tur til Ameriken

Tipp topp rapport
Får se om jeg kommer meg en tur til Sør Amerika i løpet av året.
Unødvendig å kjøpe utaskjærs valuta i Norge, så der var du ikke dum i det hele tatt.
MountainDew is offline   Reply With Quote
Old 30-04-2018, 18:03   #20
Fnate
ScanFlyer Ununoctium
 
Fnate's Avatar
 
Join Date: Oct 2008
Location: OSL
Posts: 11,139
Default Re: Tur til Ameriken

Har brukt litt tid på å få lest denne fra start til slutt, men det var så verdt det.

Virkelig en SV de beste jeg har lest på lang tid!!
__________________
http://fnate.blogg.no http://www.bongos-tryllereiser.no

The only difference between me and a madman is that I am not mad.

You can't be mad at a crazy chick for loosing her mind
Fnate is offline   Reply With Quote
Reply

Thread Tools
Display Modes

Posting Rules
You may not post new threads
You may not post replies
You may not post attachments
You may not edit your posts

BB code is On
Smilies are On
[IMG] code is On
HTML code is Off

Forum Jump

Similar Threads
Thread Thread Starter Forum Replies Last Post
Planlegging av CMB-tur (var: "Rutevalg til CMB-tur - Cathay F vs Emirates F") Peppep Reiseforum 40 08-06-2013 15:34
Hjelp til planlegging av tur - trenger forslag til ruter for bonustur gardkarlsen Reiseforum 28 23-07-2009 19:56
Tur til vollen 10.06.09 baselutvann Bilder & foto 6 10-06-2009 22:48
Tur til Asia sail4fun TripReports 5 13-01-2006 08:29
Litt on topic; Hjelp til tur til Florida, USA Herlov Flyforum 14 24-01-2005 08:59


All times are GMT +2. The time now is 12:39.


Feedback Buttons provided by Advanced Post Thanks / Like (Lite) - vBulletin Mods & Addons Copyright © 2024 DragonByte Technologies Ltd.
Copyright Foreningen Flyprat, Scanair og bidragsytere. Enkelte ikoner fra Famfamfam CC-BY.