4 dagers opphold i Teheran januar 1965

[dc-8-63]

Det ligger i familien....jeg kom over en "trip-rapport" min mor skrev i fra sin foerste tur til Teheran - mest sannsynlig i januar 1965, paa jobb som flyvertinne i SAS med DC-8 i fra Geneve til Teheran. Rapporten er kanskje ikke 100% politisk korrekt 50 aar senere (men jeg er jo heller ikke alltid saa korrekt)

"Mine inntrykk fra Teheran etter fire dagers opphold.

Da ruteflyet fra Geneve tidlig om morgenen 1.januar kretset over Teheran for aa starte innflyningen til Persias hovedstad var kl. 1/2 4 norsk tid og fra luften saa den ut som byer flest. Kanskje litt faerre lys og reklame enn man er vant fra Europa. Det var i soloppgangen og byen laa i et svakt rosa skjaer med de mektige fjell i bakgrunnen med hoeyder opptil 6500 m. Med den egenartetet arkitektur som preger oestens byer foelte jeg meg plutselig langt fra Norge.



Kl. var 6 om morgenen lokal tid og etter aa ha floeyet hele natten, foelte ingen av besetningen seg opplagte til aa feste inntrykk, likevel satt vi som ikke hadde vaert der foer med et forhaandsvis vaakent blikk.

Vel innstalert i huset som SAS leier, var det bare aa gaa paa hodet i seng for aa faa noen timers soevn foer vi begynnte sight-seeingen for alvor.

Vanligvis bor vi alltid paa hotell paa utestasjon, men meget paa grunn av de mindre bra hygeniske forhold og delvis redslen for dysenteri hadde loesningen i Teheran blitt aa leie en enebolig med kokk og stuepike som fast inventar. Kokken fortjener faktsik en liten omtale for seg. Han var en liten tettbygd kar paa ca. 1.40 m hoey og minnet om vaare norske samer i utseende. Hans navn var saapass besvaerlig aa husek og uttale at han ble med engang doept til Same-Jakki og dette navn led han fra foerste stund. han var til daglig ifoert stor hvit kokkelue og forkle. et aa vaere kokk i et privat hus regnes for aa vaere en ualminnelig fin stilling i Teheran. Saa jeg regner det for ikke usannsynelig at han gikk til og fra huset ifoert dette utstyret for aa vise seg fram.



etter 5 timers velfortjent soevn ble vi hentet i bil av en "her er orginalen uklar" Han hadde passasjer med oss fra Geneve og tilboed seg allerede paa et tidlig tidspunkt aa vise oss det han mente vi skulle se. Fra bilen fikk vi rikelig anledning til aa betrakte gatelivet, hvilket ikke i noe henseende minner om vaar gode Karl-Johan. Kvinnene gaar tett tilsloeret ifoert store sorte sjal. De virker svaert sjenerte og unnselige etter vaare forhold. Det eneste man ser er to moerke spoerrende oeyne under sjalet.

Bilkjoeringen virket helt molboisk. Jeg fikk inntrykk av at enhver bilkjoerer satt bak rattet med den innstillinmg: Enten smeller det eller saa smeller det ikke. Det samme satt vi ogsaa og ventet paa. Et noksaa vanlig syn var folk som kom ridende paa esler midt i byen.



For aa gi et eksempel hvor uhygenisk forholdene var, kan jeg ikke unnlate aa fortelle hva som er dagligdags og helt godtatt av byens befolkning. Mellom fortauet og gaten var det sementert en dyp renne. Bel 1/2 m bred og tilsvarende dyp. I denne renne rant det vann som var saa usannsynlig skittent at vaar egen Akerselv maatte virke tindrende klar i sammenligning.
Her satt folk paa huk og gjorde det utroligste. En pusset tenner, litt lengre ned ble familiens toey vasket, neste hustand vasket kanskje opp middagsoppvasken. Saa var det et par bikkjer inneimellom, men nedenfor kunne man ogsaa se mannfolk bruke rennen som toalett. Saa ble det repetering, neste mann pusset tennene og saann fortsatte det. vannet var antagelig saa gjennomsyret av bakterier at de drepte hverandre i tur og orden. Dette var neppe levelig for basiller.

Det mest imponerende byggverket var nok shahens palass som laa midt i byen omgitt av heoeye murer. bare portene var et syn med voldsomme dimensjoner og kunstnerisk utsmykning. Dessverre boed det seg ingen anledning til aa betrakte det naermere hold.



I utkanten av byen opp mot fjellene gjorde vi en pause for aa ta en kopp te. Straks bilen stoppet, ble vi hver og en omringet av smaa, svarte og fillete gutter som ville bli kvitt alt fra tyggegummi til skolisser. Samtidig som rakk de fram varene for a proeve aa friste oss, lirket de av seg en lekse i rivende fart. Etter dette foerste virkelige moete med landets spraak, ble det omgaaende omdoept til Mickey-mus spraak. Maken til tungekroell skulle det letes lenge etter. Samnorsken ville virket som musikk, hvis vi bare hadde hatt sjanse til aa hoere noe.
Apropos musikk, hoerte man aldri noen plystre, men derimot nynnes det persisk folkemusikk. Den virker svaert monoton og klagende, saa en groenlandshund kunne faktisk gjort det like godt.

Fra resturanten hadde vi fantastisk utsikt ned mot byen som ligger paa ca. 1200 m o. h. og har et innbyggertall paa 2,4 mill. Straks man kommer utenfor tettbebyggelsen aner man oerkensand og stepper. Landskapet virket toert, temperaturen ca. + 4 grader. Likevel var det bitende kaldt paa grunn av den kalde vinden fra fjellene som hadde evig sne og raket majestetisk opp mot nord. Fotografi apparatene ble flittig brukt, og alle proevde og faa med seg mest mulig.
Vaar persiske guide supplerte hele tiden vaare inntrykk med faktiske opplysninger, men det var sikkert anstrengende for han aa snakke engelsk. Fransk liger bedre til rette for perserne. Likevel syntes vi han behersket spraaket relativt godt sammenlignet med andre vi traff. Det ble ofte svaert stakkato og vanlig setningsbygning ble gjerne: Me don't like, me don't feel well o.s.v."

Forsettes snarest

[kimpe]

Haha, fantastisk historie!

Veldig bra at slike dras frem "fre glemselen". Likte Same-Jakki som kokk ja.. Tenker nå på Ante-valente i en litt mindre versjon.. haha.

Kim

[reiseportalen]

Det var en flott retrohistorie! Virkelig interessant lesing.


...........................................
http://www.reiseportalen.blogspot.no/

[dc-8-63]

Som nevnt er denne rapporten skrevet av en av min mors "triprapporter" paa hennes foerste tur til Iran og Teheran:



Knvolutten oever gjoer at jeg tror dette er i fra januar 1965:

"Etter flere timers bilkjoering tok vi turen hjem til "Same-Jakki" og middagen, og aftenen tilbrakte vi paa en natt-klubb midt i byen, riktig ekslusiv saadan fikk vi vite. Den var meget pen med europeisk interioer og en masse brokete farger. Ekslusiviteten dalte litt i vaare oeyne etter aa ha inspisert toalettet. Rommet hadde et stort hull i gulvet og for ikke aa miste balansen, var det festet et haandtak paa veggen. Svaert praktisk het det, men vi skandinaver var nok mer fortroelig med forholdene hjemme likevel.

Vi hadde alle et lite press over oeyene om kvelden foerste dagen. Delvis paa grunn av lite soevn, mest kanskje paa grunn av alle inntrykkene. men dette var bare begynnelsen, for neste dag sto det noe annet paa paa programmet. SAS hadde arrangert med sjaafoeren som kjoerer oss til og fra flyplassen, og han moette opp etter lunsj for aa kjoere oss ut til de beroemte teppe vaskeriene. Det var en smilende svaerthaaret perser ved navn Achmed og etter aa ha vaert ansatt i SAS i teheran i 12 aar, hadde han plukket opp endel svenske ord. Det virket litt pussig for oss da han plutselig sa: Hei gamle kalosj, fina fisken.

Denne gangen kjoerte vi en helt annen rute gjennom byen og passerte slummen. At folk kan eksistere under de forholdene er utrolig. Under de gamle bymurene bodde folk. det var smaa runde aapninger i murene og foran var det hengt opp gamle tepper, sekker, aviser o.l. Achmed forklarte oss at innenfor var det bare et tomt rom med ildsted mist pa gulvet og her levde familien med hoener og hva de ellers maatte ha av husdyr. Pikene gifter seg i en alder av 13-14 aar. Det gjelder aa faa giftet de bort tidligst mulig, for da blir det en munn mindre a mette for forsoergeren.
Det sjokkerende var aa hoere at 90% av ungdommen var analfabeter.

teppevaskeriene ligger ca. 20 min kjoering ut av byen. Dessverre gikk vi glipp av aa se vaskingen for de feiret soendag dernede. Muhammedanere helligholder fredagen, men vi fikk loikevel et godt inntrykk. Teppene som allerede hadde gjennomgaat prosessen , laa til toerk paa fjellskraaningen. Jeg tror ikke jeg tar hardt i, naar jeg sier at der laa det tepper for millioner av kroner.

(ett av teppene 50 aar senere paa Kolbotn)

I alle farger, moenstre og stoerrelser. De minste som av perserene selv benyttes som boennematter ca. 1.20 x 1.40 m De aller stoerste 4 x 5 m. Et middels stort teppe 2 x 3 m kostet ca. 50 Dollar, tilsvarende her hjemme 2 - 3000 kroner. men det er gjort meget med de foer de sendes ut paa markedet. De skal vaskes, toerkjes og blekes av solen. Vaskingen foregaar i et kildevann med lunken temperatur som rant ut av fjellet. Det vi fikk se av vasking var teppevaskrenes private filler. Naar det var gjort tok de beina, de skulle mogsaa vaere rene i og med at det var soendag. Smaa smilende karer i soendagsskrud, nemlig pysjamas som villig lot seg fotografere. Da de ble beloennet med sigaretter hadde begeistringen inge grenser. Jeg skulle gjerne ha tilbrakt timer derute for aa studere alle de forskjellige teppemotiver, men vi hadde, rettere sagt Achmed hadde flere poster paa programmet.

Neste post var beskuelsen av endel moskeer paa naert hold. Den stoerste hadde en kuppel dekket av gull. Bare til den var det gaatt med 1700 kg. Det er jo ogsaa brukt endel mosaikk, og alle har motiver i de mest praktfulle farger. vi fikk ikke lov til aa gaa inn p.g.a. vaar religion. Men derimot betalte vi en beskjeden sum for aa komme inn i den gamle shahens grav plass. Det var en hoey bygning, forholdsvis liten diameter.
Midt i bygningen var det bygget galleri med gitter, og nede en 5 -6 meter sto en sort marmorsarkofag. Paa gulvene laa kostbare persiske tepper og pa en vegg et kollosalt stort vevet teppe av profeten Muhammed holdt i to farger graatt og blaatt. Veggene og taklamper i hvit marmor. Fire nisjer illustrerte de de fire verdenshjoerner.
Moskene er perserenes stolhet. Men for oss som ogsaa hadde sett fattigdommen og elendigheten som hersket, kunne ikke gjoere oss helt fortrolig med forholdene. Hadde det ikke vaert bedre og brukt litt av moskeenes rikdommer og verdier paa andre maater. Den innfoedte ville aldri tenke slik, for han er alt som berroerer religionen hellig. Han er paa sin side fornoeyd likevel.

Dagsfortjenesten er minimal. Mange er tilknyttet olje industrien, stor prosent teppe-industrien og enda stoerre prosent som lever av tilfeldige jobber. et ikke uvant gate bilde var aa moete et stort moebel, gjerne dobbelt senger med en rettvinklet perser under. Noen levde av hjemmeindustri som begrenset seg til blikkenslagerarbeider, petroleumskanner o.l. Da forandret bildet seg til en spaserende stabel av blikkskarammel med to svarte fillete bein under, og opp av blikkhavet steg en monoton klagesang. Jeg saa aldri noen som klarte aa bli kvitt noe heller.
Det hendte at vi ble stoppet av disse gateselgerene, men da snakket vi norsk, enkelt og greit. Setningene kom som foelger: Kjaere deg kamerat, du forstaar vel at vi ikke har bruk for blikk-kanner. Saa kom en stroem av ord fra "Micky-musmannen", og til det svarte vi: Godt nyttaar og gikk. Baade vi og selgeren var blitt en opplevelse rikere den dagen. I hvertfall han, for nosrk hoeres nok sjelden dernede.

Det er godt det er natt i mellom, slik at inntrykkene til en hvis grad kunne fordoeyes og droevtygges til neste morgen.

Dette var mors arbeidsplass og det maa ha vaert enorme kontraster i loepet av noen faa dager.

Tredje og siste hele dagen her nede i Teheran var avsatt til et besoek i basarene. her selges alt fra appelsiner, persiske tepper og pannekaker til diamanter og soelv og gulsmykker. Sistnevnte ting er meget billig , og oeynene til en stakkars nordmann gikk trillende rundt. Vi ville ha alt for en beskjeden pengesum. I det ene oeyeblikket kunne vi ikke unnvaere en ting, i det enste var det noe helt annet vi tapte vaare hjerter til. Etter flere timers rumstering og prutting var alle fornoeyde (tenk hvordan det var aa vokse opp me den mor som hadde laert aa prutte paa basarene i Teheran - jeg har til dags dato aldri pruttet paa noe)
Man skal prutte, hvis ikke regner vedkommende selger med at det er noe galt med kjoeperen. Men det er svaert gunstige og orginale kjoep. Gullet holder 18 karat og soelvet er stemplet 900. stanken er nesten uutholdelig. En herlig blanding av skitt og hvitloek.

Resten av dagen gikk med til utveksling av inntrykk og meninger om Persias hovedstad og befolkning. Neste dag skulle vi tross allt paa vingene igjen, og da det var natt-flyving, trengte vi endel soevn paa forhaand.
Hjemturen gikk via Bagdad og Damaskus til Roma og da vi landet der tidlig paa morgenen, var det som aa komme hjem igjen.


Det minst 50 aar siden dette ble skrevet, mye er endret, en hjemreise fra Teheran via Bagdad og Damaskus er neppe like greit i disse dager

[Bergern]

Ah, for en fantastisk historie!
Tusen takk for at du gidder å digitalisere og dele

[Eirik]

Stålende, gøy tilbakeblikk.

[TriStar]

Fantastisk morsom historie, takk for at du deler med oss

[jb1]

Takk for at du delte dette. En historie fra en svunnen tid i Iran. Fattigdommen som beskrives finnes dessverre fortsatt i mange land, med uformelle jobber, uhygeniske forhold og analfabetisme. Jeg får ofte høre at jeg skriver konservativt, men jeg ser at jeg skriver langt mer moderne enn dette. Virkelig fint å lese.

[LN-MOW]

Femmenalt! Jeg kan nesten høre 'husmorstemmen' fra datidens radio lese det høyt.

[semmern]

"Filmavisen nittenhundreogsekstifem!"

[Herlov]

Herlig historie! Takk for at du delte.

[fluxie]

Herlig historie. Nydelig start på lørdagen!

[The Viking]

Veldig bra, og ikke minst reflekterer den de gode gamle dager i hele flyindustrien; Layover på 3 døgn, det var tider det!

[Fredriksen]

Helt fantastisk. Dette var gøy å lese. Takk for at du delte dette med oss.

[Strominho]

Fantastisk morsom lesning. Vanskelig i dag å forestille seg hvor priviligert ansatte i luften var på den tiden. Tiden da en Sverigetur var eksotisk, drev din mor å frekventerte Tehran...

Kom gjerne med flere tripreports i samme sjanger hvis du sitter på det

[NordicLane]

Tusen takk for flott historie!

[RWY 24]

Fantastisk historie! Takk skal du ha!

[Ruby]

Nostalgi av beste sorten. Fantastisk bra, takk skal du ha.

[sail4fun]

Takk for at du deler !

[krølle]

Herlig. Bare herlig.