The Caribbean and the South -- sommerferie i Economy

[JoeW]

Noe forsinket fra fjorårets sommerferie, booket i siste liten etter en hektisk vår med eksamener og oppgaveskriving i fokus... Ting begynte imidlertid å falle på plass og sommerferien ble bestilt ti dager før avreise med destinasjon the Caribbean og North Carolina. Ikke minst gjorde sommerpriser og ovennevnte dårlige timing (kombinert med begrensende muligheter til British Virgin Islands) at man droppet alt som het lojalitet til Star Alliance, og endte med BA og American. Med billetter booket i B-fare bucket blir det dog noen poeng og miles hos AA, og en challenge ble bestilt – slik at man kunne komme seg opp et meget anstendig Platinum-nivå, selv om det skal innrømmes at AA Gold nok er et mer realistisk nivå etter Platinum-statusens utløp i 2014. Ser at man startet rimelig bra med fototaking, og at dette skled noe ut ila. turen, så dere får bære over med dårlige iphone-fotos og eventuelle mangler... I alle fall -- reiserute ble seende slik ut:



Det skulle strengt tatt flyttes hjem til Norge først - så dagen før avreise til the Caribbean skulle en bil fra Avis, deretter SAS, frakte meg og fire innsjekkede kolli, inkludert en laserprinter (!), til Oslo... Etter å ha flyttet vhja. fly noen ganger etter hvert lover jeg meg hver gang at det aldri skal skje igjen…

Avis’ bykontor i Rotterdam er hverken stort eller moderne, men klarte etter litt frem og tilbake å rote frem en bil med automatgir til meg.


Siden man tross alt har bodd to kilometer fra RTM de siste ti månedene, la man inn et besøk på denne flyplassen også – selv om det ikke akkurat var mye å se, annet enn et Transaviafly og Cityjets innsjekk. For enkelte her kan det dog meddeles at en "spotteterrasse" finnes.



Morgen for avreise ble innsjekk for BA forsøkt – uten hell, og heller ikke BAs kundeservice på telefon kunne hjelpe. Han forsøkte seg på et par spanske, med at man ”aldri kunne sjekke inn online hvis billetten var utstedt av AA”, deretter på at man ”aldri kunne sjekke inn online hvis det var codeshare-operated”, men jeg satte agenten på plass og sa at den var litt for enkel. Gikk gjorde nå fortsatt ikke, så man bestemte seg for å forsøke seg på Schiphol så man i hvert fall kunne få sete hos BA over dammen.

På Schiphol ble det to turer fra bilen til check-in med all bagasjen, og SAS charget meg reasonable EUR 60 for to ekstra bagasje, over mine inkluderte to. Hva gjelder overvektprising har vi virkelig hatt en pen utvikling fra forhistoriens weight concept – når jeg startet i ground handling ville 60 EUR tatt to kilo fra Oslo til Manilla…

Deretter gikk turen til BAs handlingagent. En floor supervisor forstod min request, og sendte meg til check-in assistance, hvor en nederlandsk dame var alt annet en service minded og ikke kunne forstå hva jeg snakket om – BA 207 var det i hvert fall ikke noe som het… Nevnte floor supervisor så at noe var going on og kom og hjalp til, og jammen kom ikke boarding pass for alle legs LHR-MIA-SJU-EIS ut – førstnevnte med et midtsete – ”is that OK?” spurte agenten, og Joe sa at nei, det syntes han egentlig ikke… Nuvel, fikk ordnet midtgang ikke alt for langt bak.

Ingen lounge access possibilities for meg i AMS, så ble en salat og to øl i stedet:


Landet på OSL, og hadde ca. 11 timer til neste flight -- og det skulle helst pakkes om i mellomtiden da man ikke tenkte å dra på seiltur med fire kolli... En Menzies-agent på vei til å gå fikk sjekket meg inn ved billettkontoret, dog ikke printet boardingkort, men fikk i hvert fall beroliget meg. Bagdrop neste morgen gikk relativt greit, selv om agenten her hevdet en stor rød ITI (Int'l transfer)-tag skulle sørge for at jeg kunne hente bagasjen vel fremme på EIS, til tross for at MIA-SJU er domestic. Kunne ikke helt se at det skulle gå bra, og etter en kort diskusjon ble bagen short-labelled til MIA. Kanskje like greit, fremfor de to tagene som fire flighter gjorde nødvendig… Oppgradering LHR-MIA til WT+ kunne ikke gjøres i Oslo, da billetten var utstedt på AA-dokument, og ikke BAs eget dokument.

Ombord i sete 7D i BAs A319 (G-EUPJ) ble det servert en diet coke, en kaffe, og en bologni sandwich med dried tomato cream cheese – overraskende god. Konverserte også karen ved siden av meg, etter at han spurte ”siden du leser det bladet der, betyr det at du er sånn der intelligent?” – refering to Harvard Business Review.

Vel fremme på LHR fikk man kjøpt seg opp til WT+ for GBP 189. Hvorvidt det er verdt det er jeg fortsatt litt i tvil om, samtidig har det slått meg at jeg egentlig ikke har spesielt mye erfaring på transatlantic economy, med unntak av juleferien hvor en vei foregikk i economy hos UA LHR-SFO, men da var man i grunnen i allerede så bedugget at man ikke merket stort… I tilegg så det ut som Menzies hadde helt rett i at å oppgradere en AA-utstedt billett var vanskelig – her måtte BA-agentene frem med notatbøkene sine og gjøre noe som virket fryktelig manuelt…

En av BAs 747-ere skulle ta meg til Miami:


Vel ombord fant man både et lite amenity-sett i sete, samt en vannflaske – altså ganske likt SK’s Economy Extra. Ingen champagne i WT+, men fikk noe tysk musserende sekt og pretzels ved første drikkerunde. Ikke den verste musserende jeg har smakt, men langt fra den beste…


Ellers var maten særdeles trist, og utmerket seg som noe av det kjedeligste jeg har fått ombord på en god stund… Menyen bidrog muligens til å dra opp forventningene til en såkalt ”Aberdeen Angus Beef” men maken til tørt kjøttstykke er det lenge siden jeg har hatt... En Australsk Shiraz ble servert med maten.


Spesielt delikat så det heller ikke ut, og måtte ta av folien selv ;-)


(Beklager blurry bilde!)

Etter maten ble det en… nei tre… Jack and Diets, inntil våre venner hos BA gikk tomme for bourbon, og jeg gikk over til Scotch.



Ellers forløp flyturen etter planen, dog var det hele tiden problemer med min PTV-skjerm, som blinket litt og låste seg stadig – også etter tre resets. Ikke at jeg er så opptatt av AVOD, men fint å kunne følge med på kartet – noe jeg måtte gi opp. I tillegg begynte skjermen på et tidspunkt å blinke ustoppelig, uten at det kunne slåes av – noe forstyrrende i et forsøk på søvn. Ba BA om refusjon av upgrade-fee’en due til disse problemene, fikk en voucher på 50 EUR i stedet. Ga meg der.

Før landing ble det også servert en matboks med sandwich og en muffin, samt engelsk te:


I MIA takket man Gud for sin upgrade og relativt hurtige utgang av flyet, og gikk fort og bestemt mot passkontrollen, hvor det fortsatt tok nesten en time å komme igjennom. Så ingen skilt om cell phone-forbud slik jeg tror det egentlig er, og brukte tiden på å komme i kontakt med AT&T for å fikse en data-pakke på abonnementet mitt. Ellers var det rett inn i USA, hente kofferten, og deretter få denne retagged av en dame som bekreftet at en ITI-tag ikke fungerer når bagasjen skal gjennom et innenriksfly…

Ved gaten til SJU var det ville tilstander, åpenbart kraftig overbooket, og skriking og skråling på spansk. Her ble også alle announcements gjort både på spansk og engelsk – jeg lurte nesten på om jeg hadde dratt til Mexico – en følelse som senere var enda sterkere på SJU… Med fullfare economy billett hadde jeg i hvert fall et greit nødutgangssete på 737’en, som endte med å bli en halvtime forsinket. Lite å berette herfra, utover at også her var all informasjon både på spansk og engelsk, og en diet coke ble konsumert.

[JoeW]

Ved landing ca 15 minutter sent ble non-connecting pax bedt om å bli sittende, slik at alle som skulle videre kom seg av. Av kom jeg, og fant gaten til Tortola, EIS – hvor en trang ATR72 skulle ta meg – her var det ikke snakk om knyttnevetest – og setene reclined ikke… Heldigvis snakker vi om en halvtimes flytur, uten noen servering. Ombord var det nok en gruppe kids som skulle på en sailing camp, samt litt diverse familier – og uten å bekjenne alt for mye reality-titting, satt en av familiene fra The Real Housewives of NYC ved siden av meg – og barna var ennå verre behaved i virkeligheten…



Ellers ble landing cards utdelt underveis – første gangen jeg kunne skrive ”analyst” i feltet for occupation – dog var det et annet problem, jeg ante da vel ikke noen adresse eller navnet på selskapet båten vår går i charter hos het… Lot det stå forholdsvis tomt, etter litt skriblerier, og satset på at det skulle gå fint…

Vel fremme skynder jeg meg inn mot terminalen og ender vel faktisk som #2 i passkøen, foran ungene på sailing-camp. Og her blir skjemaet nøye ettergått, hva var adressen og navnet på shipping-selskapet, sa jeg?! Den store, kraftige negerdamen ser oppgitt på meg, og jeg svarer som sant er, ”I have no idea! My family are meeting me right outside here!” – hvorpå hun brysk pager AAs representant, og ber meg gå tilbake til AAs backoffice før passkontrollen… Etter å ha jobbet med pass- og visumproblematikk selv, kunne jeg ikke tro at jeg hadde misset dette, og så for meg retur med første flyet morgenen efter som Inadmissable…

Neida, men AA-rep’en kom, og ba meg beskrive min mors utsende, og gikk ut i ankomsthallen, fant henne, og fikk adressen… Og så fikk jeg komme inn i det Dronningens rike igjen…

Uken ble deretter tilbrakt på familiens catamaran, og man begynte å komme ned etter et år med hektisk skolegang… Svømming, snorkling, og konsum av lokalt rum oppsumerer i grunnen uken godt. Lite bilder herfra, men noen inntrykksbilder av blått vann og slappe dager:




Etter vel en uke var det på tide å komme seg til USA. AA har en avgang grytidlig, kl 7:20, noe jeg selvsagt ønsket å unngå, så booket neste, klokken 12:50pm… Nå skulle det dog vise seg at en avgang 12:50 ”screws up the sailing”, i tillegg til at mor hadde booket to av mine brødre inn på 7:20-avgangen – dermed skulle visst jeg også til flyplassen samtidig… Heldigvis hadde jeg jo fleksible billetter, og var her rukket å bli AA Gold, så satset på å kunne standby på den tidligere flighten… Dog forsøkte Ms. AA-agent å charge meg, men etter å ha spurt om det ikke var slik at min fare bucket og AA Gold skulle waive det, gikk det fint. Videre fra SJU kunne hun ikke hjelpe meg, men pga. toll må jo bag uansett ut, så var ikke så bekymret for dette. Fikk sete på denne flighten allerede ved check-in, og gikk så for å betale mine 20 USD i Passasjer- og sikkerhetsavgifter til flyplassen. Ellers hendelsesløs flight, tilsvarende på vei bortover.

I SJU entrer man USA igjen, og her viste det seg at SecureFlight og APIS og hva det nå måtte være nok har forholdvis god kontroll, immigrasjonsoffiseren lurte på om det stemte at jeg opprinnelig skulle vært på et senere fly. Joda, det er helt riktig, sa jeg – alt var i orden (selv om han voided et allerede utgått visum fra tidligere med et stort, stygt stempel) og jeg slapp inn. I stedet for å droppe av bag’en rett etter custom ønsket jeg jo å standby på tidligere fly videre også, men transfersenteret var ikke bemannet, så måtte finne check-in. Her ble jeg så sendt tilbake, fordi jeg manglet klistrelapp fra Agriculture-kontrollen i Puerto Rico, siden jeg nå tydeligvis var å regne som lokal avreisende.

Ved check-in spør jeg pent om å standby på tidligere flighter både til MIA og videre til RDU. Begge steder var rimelig fulle, men fikk nå standby-boardingkort på begge, og han var til og med villig til å merke bagasjen på begge flightene, tror han droppet standby-tag’ene også, og sa ”han hadde gått above and beyond”, og at bagen nå uansett ville gå på disse flightene. Det er vel mindre strengt med dette med at bag og person må reise på samme fly i USA.

Gjennom sikkerhetskontroll og nakenskanning, og ved gaten finner jeg mine to brødre – som booket i god tid på bonusbilletter og med mors GLD-status selvsagt hadde nødutgangsseter… Jeg derimot, var #2 på standby – av 7, så man får satse på at status hjalp, eventuelt at de fem andre var ID-reisende. Standby #1 fikk boardingkort, jeg sa ”ha det” til mine brødre, og krysset fingrene…

Alle har tilsynelatende gått ombord, men noen spansktalende familier med barnevogner kommer løpende med ujevne mellomrom… Det ropes og ropes om final call (også dette på spansk) – og til slutt får jeg et sete og går som sistemann ombord og finner 21D, før døren lukkes bak meg…

Neste fly til RDU gikk først tre timer senere, nokså likt som flyet til PHX mine brødre var booket på, så her ble det mexican lunch og noen corronas, før jeg gjør dagens siste standby-forsøk. Får BP før boarding starter, og er happy, første rad på Economy, men etter at boarding er mer eller mindre ferdig, kommer gate agenten ned med et nytt BP, 6B i First Class. Jeg hadde jo tross alt stått på upgrade-listen for å bruke sticker-upgrades også… Og her synes jeg virkelig AA imponerer i forhold til konkurransen innenriks – ikke at jeg har fløyet såååå mye First innenriks, men et par ganger med US på lengre strekker som PHX-CLT, og kortere UA CLT-EWR og even CLT-RDU(US). Setene er selvsagt bedre, men synes generelt servicen har vært relativt begrenset.

Ikke hos AA! Får først servert dagens første bourbon and diet samt varme nøtter, før et forholdsvis bra fat med en chipotle chicken-fillett av noe slag ble servert med en Californisk hvitvin til. Ellers god drikke-service gjennom hele flighten (gikk over på gin and tonics etter maten), som tross alt kun er estimert til 2 timer nøyaktig. Landet på rute, og jammen var ikke bagen min der også! Veldig deilig å lande fire timer tidligere enn planlagt, tross alt – og siden jeg var fornøyd med middagen ombord var det egentlig bare å gjøre seg klar til en bytur…..

[JoeW]

Etter fem dager i Chapel Hill, og deretter en langweekend i Charlotte, var det på tide og dra tilbake til Norge… Hadde jeg planlagt bedre hadde jeg nok heller fløyet ut av CLT, i stedet for å kjøre derfra for å nå flyet fra RDU, men booket var booket, og AA174 til LHR er RDUs eneste Europa-rute, så gledet meg til å prøve intercont fra RDU. Varmt var det også – og den tyske Mercedes-tanksens a/c streiket…

Pga. kjøreturen fra Charlotte endte jeg med å komme forholdvis tidlig til RDU, og ventet noen minutter i Elite-køen ved check-in, før hun fikk sjekket meg inn hele veien til Oslo. Ingen muligheter for upgrades til Business.

Siden jeg tross alt har et paid membership hos US Airways og godt med tid, tenkte jeg å først sjekke deres nye club på RDU. Bartenderen var så fraværende at jeg gav opp der, og tok et glass sitronvann og en pose sweet potato chips, før jeg satte kursen mot Admiralklubben til AA.

Oversiktsbilde fra en tom US Airways Club:


Klubben til US er nok hakket nyere og freshere, samt noe lysere, sammenlignet med AAs, men tok kun ett bilde hos AA – her var det tross alt rimelig mange mennesker. Mottok tre drikkebonger for top-shelf sprit når jeg sjekket inn (vanlige well drinks, hus-vin og øl er complimentary uansett) i loungen, spurte igjen om upgrade-muligheter, og C-klasse var åpenbart fullt for lenge siden. Bongene måtte jo brukes, så startet pent med gin and juice og ut fra bildet kan det se ut som at man så fikk seg en Maker’s Mark og diet… Siden AA tross alt kun har complimentary øl og vin i economy tenkte jeg at dette skulle holde for i kveld…


Bagen på lounge-bildet tilhørte forøvrig en tidligere Lehman Brothers- exeutive som skulle på samme fly til LHR etter å ha droppet av sønnen sin på summer camp i NC. Overraskende hyggelig kar.

Fant plassen min på 10B, første rad av economy, kjapt, og observerte så en rekke indere på tur, samt en indisk baby som hadde fått et bassinet på andre siden av midtgangen for meg… Var i utgangspunktet relativt lite happy med det, men var nå lite bråk.

Valgte en øl før maten, og deretter en ukjent rødvin til kyllingen. Alternativet var vegetarpasta. Husket først å ta bildet av dette brettet etter at kyllingen var fortært, kan det se ut som.



Etter å ha brukt tre drink vouchers hos Admiralens klubb, og med øl og vin til maten, var målet deretter å ta det rolig, og ikke drikke ytterligere. Koster jo tross alt 5 eller 7 dollar for en drink hos AA. Trodde jeg.

Gutten ved siden av meg bestilte en bourbon and ginger ale, og jeg ble litt for fristet til å klare å la være, så tenkte ”what the fuck” og bestilte en selv. Fant frem kredittkortet, men den hyggelige flyvertinnen mentioned ”oh, but you’re one of our Platinium Elites, you don’t have to pay for your drinks” – og som om det ikke var nok – comp’et også drinken til gutten i setet ved siden av. Jeg innbilte meg official policy var at du skulle ha Concierge Key for å få gratis sprit; i hvert fall ikke at det holdt med AA Platinum (ikke engang Executive Platinum) – men sa jo ikke nei… Og det var starten på at jeg og sidekameraten drakk economy tom for bourbon, og at de deretter brukte av business class’ supplies for å holde oss gående. Ikke noe søvn men tror vel det kan ha blitt et sted mellom åtte og ti småflasker Jack på hver av oss ila. Flyvningen….

Oppsummert:


At jeg kom meg av er jo nesten utrolig, og etter et terminalbytte var det rett opp i BA-kantinen hvor jeg hadde lært av BA-flyverne på forumet at champagnen måtte etterspørres. Spurte ca en gang i timen under min fire-fem timer lange layover, i tillegg til fortsatt bourbon-nipping, nå uten blandevann… Lot meg videre sjokkere av at damen rett ovenfor meg plutselig skulle amme i loungen – og innså at jeg var tilbake i Europa…



Siste flight LHR-OSL med BA husker jeg ikke stort fra – var vel relativt lite eventfullt, og min tilstand var vel heller tvilsom. Hjem kom man nå, og heldigvis ble man hentet på OSL slik at man slapp å styre med bagasje på offentlig transport. Innser vel også at man luktet greit med alkohol.

Oppsummert:
AA overrasket positivt, sterkt farget av gratis børst i economy – alt i alt en ”bedre opplevelse” per se enn WT+ hos BA – ene og alene takket være crewet. AA imponerer også med first class-service på korte hopp som MIA-RDU hvor de er milevis over konkurrentene. Alt i alt er jeg svært likely til å fly AA igjen – selv om hele mergeren med US blir spennende.

BA var mer ”as expected” – vet ikke om det bare er at jeg misliker britisk, men jeg synes det manglet ”noe ekstra” jeg innbilte meg alle fornøyde BA-fliers opplever. Helt greit, men intet mer. WT+ er et greit produkt, og selvsagt bedre enn economy, men usikker på hvor meget jeg vil være villig for å betale for en upgrade ved en senere anledning.

[Twin Otter]

Takk for en flott rapport fra eksotiske reisemål og med interessante routinger. Ser ut til at du hadde en bra tur! Well done!

[Cecilie]

Kjempeflott rapport! Fin balanse av tekst og bilder. Og ikke minst velskrevet. Takk for turen!

[sirpjalle]

Takker og bukker for fin rapport.

[Bergern]

Meget bra og informativ lesning!
At du i tillegg orker time etter time med bourbon er intet mindre enn beundringsverdig

[LN-FHU]

Dette var en flott TR - takker så meget for titten

[SQ 777]

Kjempeflott , tusen takk og, som mange bilder

[Fnate]

Knallrapport! jeg vil også ha familiekatamaran

Maten du fikk i BA WT+ er forøvrig business class steiken. Det er m.a.o ikke på grunn av kua man flyr BA.

[Hpkris]

Takker for en flott rapport

[Tommy777]

Herlig rapport!

AA er soleklart best innenriks USA. Øl og vin er gratis på intercont: http://www.aa.com/i18n/travelInforma...dBeverages.jsp

Den offisielle policyen er at Executive Plat, ikke Plat får alt gratis i coach på alle AA flighter, inkl bob og alkohol

[flysas94]

Takker for en herlig rapport

[Someone]

Flott rapport. BVI er jo også å foretrekke fremfor de langt mer turistifisertr UVI

[JoeW]

Originally Posted by Fnate

Maten du fikk i BA WT+ er forøvrig business class steiken. Det er m.a.o ikke på grunn av kua man flyr BA.

Særdeles triste greier, håper det bare var min som var varmet opp for lenge....

Originally Posted by Someone

Flott rapport. BVI er jo også å foretrekke fremfor de langt mer turistifisertr UVI

Absolutt... Vi pleier å holde oss helt unna US Virgin Islands -- som også stedsvis grenser til "trashy". (I tillegg er det etterhvert litt stress med grensepassering med egen båt).

Originally Posted by Tommy777

Den offisielle policyen er at Executive Plat, ikke Plat får alt gratis i coach på alle AA flighter, inkl bob og alkohol

Det jeg mistenkte. Tror flight attendant så mitt boardingkort kjapt, mulig hun leste for fort eller bare var grei. Jeg var ihvertfall særdeles happy, og typen ved siden av som også drakk på må ha antok nok at jeg var some kind of big shot!

[petter380]

Takk for titten, digger routinga

Originally Posted by JoeW

Konverserte også karen ved siden av meg, etter at han spurte ”siden du leser det bladet der, betyr det at du er sånn der intelligent?” – refering to Harvard Business Review.

Interessant ice-breaker! Alltid kjekt å snakke med, og lære av, folk man møter på tur!

Originally Posted by JoeW

Ombord var det nok en gruppe kids som skulle på en sailing camp, samt litt diverse familier – og uten å bekjenne alt for mye reality-titting, satt en av familiene fra The Real Housewives of NYC ved siden av meg – og barna var ennå verre behaved i virkeligheten…

Og nå, det stor spørsmålet, hvordan i alle vise du dette? Hehe, sikker på at ikke reality-titting > skole i Nederland?

[teamseacow]

Flott TR!

Originally Posted by JoeW

Konverserte også karen ved siden av meg, etter at han spurte ”siden du leser det bladet der, betyr det at du er sånn der intelligent?” – refering to Harvard Business Review.

Går ut ifra at du sa JA?

Originally Posted by Petter380

Og nå, det stor spørsmålet, hvordan i alle vise du dette? Hehe, sikker på at ikke reality-titting > skole i Nederland?

Tør jeg å gjette at han går på Erasmus og i det tilfellet er skole i Nederland > reality-titting?

[JoeW]

Originally Posted by teamseacow

Tør jeg å gjette at han går på Erasmus og i det tilfellet er skole i Nederland > reality-titting?

Minner om at Erasmus' exhange-program og universitet er to helt forskjellig ting, og tror desverre ikke den inequalitien stemmer... Hadde vel heller noe med at skadefro titting på en bekjent -- forsåvidt også lenge før jeg bodde i NL!

Originally Posted by petter380

Takk for titten, digger routinga

Interessant ice-breaker! Alltid kjekt å snakke med, og lære av, folk man møter på tur!

Skal vel sies at routingen til BVIs faktisk er den mest direkte -- meg bekjent den eneste måten å komme seg dit uten overnatting på veien. Mannen ved siden av var vel hyggelig han, til tross for at han ikke hadde hørt om HBR før.