CDG-AMS-BGO i flykaosets tid

[DCHalvorsen]

En beretning fra det store europeiske flykaoset som hjemsøker vår tid.

Paris onsdag 29. juni, klokken 15:22
Jeg rotet rundt i en bokhandel i Latinerkvarteret og fikk en tekstmelding med «your flight has been cancelled», og flighten var AF 1740 CDG-AMS den 30. juni. – Den av alle, tenkte jeg. Hadde fulgt flighten på flyradar de siste ukene. Den hadde gått som en klokke i rute hver dag, hovedsakelig med en A318.

Vi skulle videre med KL 1189 fra AMS til Bergen samme ettermiddag. Hva om vi tok toget til Schiphol tidlig om morgenen? Men hva om de da ville være fire timer kø fram til innsjekk? Slapp å tenke lenge, for en god halvtime senere kom tekstmelding om at vi var ombooket til AF 1640 fredag 1. juli og videre med KL 1189. Lettelse: Bare en dags utsettelse, og en dag ekstra i Paris var ingen ulempe, selv om vi måtte skaffe oss et sted å bo.

Paris torsdag 30. juni
Regnvær av bergenske dimensjoner i Paris, ingen paraply, bare lett sommertøy. Vi hadde skaffet oss et rom på Novotel CDG og planen var å reise ut i kveldingen. Nå ble det formiddag isteden. Tog RER-toget ut. Fungerte greit, men vognene er ikke beregnet for folk med mye og stor bagasje. På hotellet var det innsjekk fra 12:00, sa de. Men da var ingenting klart. Folk stod i resepsjonen og ventet. Det var knapt stoler der. Til slutt klikket det for en amerikansk dame. Hun forlangte å få snakke med en sjef. En slik dukket opp, og den amerikanske damen leste dem teksten på en lavmælt og velfundert måte. Stive masker hos hotellfolkene og nikking fra oss som stod rundt. Vi fikk til slutt rommene våre.

Ikke noe å si på standarden.

Jeg har ikke vært på CDG før, så jeg tok meg en tur for å se på terminal 2. Jeg trodde jeg skulle rekke over hele terminalen, men måtte gi opp det. For noen avstander, og i tillegg dårlig luft og horder av reisende som hadde en ting til felles: Ingen så glade ut. Jeg begynte å følge trafikken på CDG og AMS på flightradar. Enkel fasit: de flightene som ikke var innstilt, var rødmerket forsinket. Utpå ettermiddagen kom det igjen sms fra Air France: Vi måtte ta høyde for «further strike actions by some Paris ariport staff» i morgen.

CDG fredag 1. juli
Sov godt, men slo på mobilen med angst. Lykke! Ingen nye skrekkmeldinger fra AF. Frokosten på Novotel kostet 19 euro. Det var den ikke verd, men det var greit å fylle opp fra morgenen av. Det kunne bli en lang dag.

KL 1640 hadde avgang 11:45. AF hadde sagt at vi burde møte til innsjekk to timer før. På vei til Terminal 2F så vi vernevestkledde folk med røde flagg. Det var nok de streikende. De gikk der med bitre miner som om det var selve revolusjonen de skulle i gang med.

Lite kø i innsjekk og sikkerhetskontroll. Men de er glade i å sjekke pass i Frankrike. Først ved inngang innsjekk, så i innsjekk, og vel inne i avgangshallen fikk vi en sms om at vi måtte ta kontakt med kundeservice. Hva nå da? 20 minutt kø på det tristeste av de triste stedene i 2F. Sure reisende og stressede kundebehandlere. En eldre mann holdt en lang tale etter å ha blitt kundebehandlet. Jeg hørte ikke hva han sa, men vennlige ord var det neppe. Til slutt drog kona han med seg.

Hva de ville med oss? Joda, sjekke passene! Fort gjort. Jeg smilte og takket vel vitende om at de i kundeservice ikke er skyld i elendigheten, derimot sjefsetasjene i flyselskapene. Vi måtte forresten viser passene ved ombordstigning, også.

AF 1640 hadde vært meldt i rute hele morgenen. Et under et sted hvor alt annet enten var kansellert eller sterkt forsinket. Men vi slapp ikke unna. AF 1640 fikk opp en forsinkelse på en knapp time med merkelappen sent innkommende fly. Avgangshallen var pakket med reisende, stemningen var gjennomgående dyster og resignert.

Klokken tolv satt vi i flyet. Ny melding: Problemer på AMS, de ventet på ny slot. Klokken ble ett og de sa at vi skulle reise 13:18! Jøss, minuttangivelser. Og det stemte, 13:18 la vi fra gate. Nå hadde vi knapt med tid på AMS for å nå KL 1189, spesielt siden styrehuset hadde antydet bussgate i AMS, men jeg bekymret meg ikke. De var nok forsinket, de og.

Flyturen var fin den; en fullsatt A320, min første tur med Air France. Servering var det og, en brødblings med ost og en enhet drikke. Gode greier. I AMS landet vi hverken på Polderbaan eller kom til bussgate, derimot terminal C. Jeg slo på mobilen og fant at KL 1189 ganske riktig var meldt en time forsinket, og at den skulle gå fra gate C 16.

Fra da av var det egentlig bare lykke. Det var pakket med folk rundt C 16, men stemningen her var ganske god. Det var mange amerikanere, og etter å ha overhørt en del samtaler, forstod vi at de fleste skulle på cruise langs norskekysten og var fulle av forventninger.

Maskinen kom til gate, og de oppfordret folk til å ekspedere håndbagasje siden det var fullt fly. Vi hadde sendt to kofferter, men hadde den tredje som håndbagasje. Ekspederte den ved gate, siden den garantert ville komme med flyet. De to andre hadde vi egentlig avskrevet etter alt vi hadde lest i avisene. Men de kom til Bergen, de også.

Ikke mye å berette fra KL 1189, annet enn at styrehuset holdt et langt foredrag om årsakene til alle problemene i europeisk luftfart nå, avmålt og saklig. Dessuten var maskinen B738 PH-BCB usedvanlig fresh og fin innvendig, og kabinbesetningen i storlaget med smil og godt humør. Brødblings og enhet drikke, her også.

Vi landet en time etter ruten i Bergen. Null problem. Men i det vi gikk i land, hørte vi en høytalerstemme fortelle om Widerøes flight til Gøteborg. Det var en time forsinket grunnet tekniske problemer. De hadde nå fått fatt i et nytt fly. Det hadde bare 50 sitteplasser. 30 reisende var booket om til senere avganger, fram til og med onsdag i neste uke. Det var ikke ledige plasser før da.

Vi var glade for å være hjemme og har heldigvis ingen avtaler med luftfarten i overskuelig framtid.