Kort rapport - LIS-OSL

[ILS2]

LIS-OSL
TP 508 - A320
Economy Class

Til tross for at jeg har et par uferdige trip reports på dette forumet, velger jeg å lage en kjapp ny nå.

Etter å ha vært i 4-5 dager i Lisboa på en kombinert business/pleasure-tur, var det på tide å vende nesen hjemover. Jeg ankom flyplassen godt og vel 90 minutter før avgang i håp om å sikre meg et nødutgangsete. Det har seg nemlig slik at når man sjekker inn online på TAP sine hjemmesider, får man ikke mulighet til å reservere nødutgangseter. Dette kan heller ikke forhåndsreserveres som EBG, det kan kun gjøres på flyplassen på avreisedagen. Gikk til check-in området som var opplyst på tv-skjermene i terminalen, men ble rammet av en akutt følelse av svettetokter og ubehag da jeg så innsjekkingskøen (kan dog også skyldes festen kvelden før...). Ikke fikk jeg øye på noen *A Gold-skranke heller, men den 15-20 min+ køen fristet så lite at jeg fikk tak i en flyplassansatt som sendte meg i retning av gullskrankene. Dessverre var alle nødutgangseter tatt, så det ble 14F.

Kjapt gjennom sikkerhetskontrollen og inn i TAPs relativt nye lounge. Ettersom den ligge midt i terminalbygget, er det ingen vinduer. Når belysningen i tillegg er som den er, litt sånn funkisstil, føles loungen kanskje noe dunkel og trang for noen, men jeg likte den. Mattilbudet var helt klart blant de bedre i Europa med ferdigsmurte snitter, baguetter m.m. Dette var ikke av typen som er vakumpakket og lagret i to uker, og personalet fylte kontinuerlig på med mer hele tiden. Spiste meg god og mett, bladde litt i Time Magazine, før jeg ruslet til gate 26.

Ingen priority boarding, men det varme været gjorde at jeg overhodet ikke hadde noe behov for å sitte lenge i en klam A320-maskin i påvente av 'boarding complete'. Gikk vel ombord som en av de siste, sendte noen misunnelige blikk til passasjerene i 12ABCDEF - får håpe de satte pris på beinplassen, før jeg fant mitt sete to rader bak. Beinplassen der var intet mindre enn sjokkerende dårlig, men heldigvis forble midtsetet åpent. Om det skyldtes flaks eller *A Gold seteblokkering, vites ikke (vil anslå ca 85-90% kabinfaktor), men for meg var årsaken underordnet. Pute i ryggen opp mot veggen og beina inn mot midtsetet gjorde komforten sånn helt grei. Er tross alt en 4 timers flytur, så beinplass har mye å si.

Beinplassen bestod ikke 'spypose-testen' engang.


Takk og pris for åpent mdtsete...


Nødutgangsetet var så nært så nært, men akk så fjernt.


Da vi kom i luften, tok det sin tid før mat- og drikkeserveringen kom igang. De drøyer det vel gjerne litt bevisst slik at flyturen ikke føles så lang etter at serveringen er ferdig? Det ble uansett mat m/cola og vann på meg. Måltidet var noe smakløst, men greit nok for sultne ganer. Besetningen kom rundt med rundstykker (seige, ikke varme), men drikkepåfyll var det dårlig med. Faktisk kom de kun rundt én gang etter måltidet med tilbud om vann. Man kunne nok sikkert fått noe ved å bruke call-signalet, men på en så lang flytur bør de også ta seg noen ekstrarunder, synes jeg. For øvrig ingen brennevin på TAPs flighter til/fra Norge - kanskje opplevd for mange fulle nordmenn?

Smakløst, men spiselig. Flymat er et dekkende uttrykk for måltidet.


Etter maten ble det tid til litt musikk, boklesing og søvn. Jo lenger ut i flyturen vi kom, jo mer fornøyd ble jeg over at midtsetet var ledig. Hver gang jeg satte meg opp i vanlig stilling, følte jeg meg skikkelig innestengt og utilpass. Ble selvsagt ikke bedre av at personen foran senket setet maksimalt, men det var skikkelig trangt før dette også. Seterad 12, som jeg hadde nedover, er genialt både p.g.a. ekstra beinplass, men også fordi rad 11 ikke har mulighet til å senke seteryggen (p.g.a. nødutgang).

Solen skinner alltid i luften.


Vi landet på rute i Oslo og turen fikk en flott avslutning da all 'Priority'-bagasje kom først på båndet. Det virket faktisk som om den var blitt kjørt bort separat mens de lastet ut resten av den øvrige bagasjen, fordi det gikk maksimalt 5 minutter fra vi stod ved gate til jeg var gjennom tollen med bagasjen min - og så fort tømmer man ikke en 90% full A320. Mener det er Menzies som handler TAP, så når de klarer det, synes jeg SGS burde kunne få til det samme. For meg betydde dette at jeg nådde et tidligere flytog, som i sin tur betyr tidligere hjemme i sofaen.

Oppsummert
Etter å ha flydd tur/retur Lisboa med TAP, konkluderer jeg med at nødutgangseter er ekstremt viktig for komforten (for oss over 1.80) på en så lang flytur. I Lisboa er det behagelig med separat check-in og Fast Track, samt en lounge med veldig bra utvalg av mat (sjekket ikke drikkeutvalget nøye). Ombord synes jeg ikke TAP var veldig imponerende. Den dårlige beinplassen har jeg brukt halve rapporten til å klage på, et greit måltid, men dårlig med drikkeservering (også ift. påfyll av vann). I taket har de små tv-skjermer som kjører noen humorsnutter, men det er de samme snuttene begge veier, noe som gjør at man får lite nytte av dette på en tur/retur-reise. TAP er likevel det eneste direktealternativet mellom Oslo og Lisboa, så ville nok flydd de igjen ved en senere anledning.

For øvrig et kjempepluss til Menzies for håndteringen av 'Priority'-bagasjen. Slikt gjør livet enklere når man flyr mye og har innsjekket bagasje.