Atlanta-Oslo 2/3 juli - UA og SK

[LN-MOW]

Onsdag var det duket for Den Foerste Store Jobbreisen – foerste etappe paa turen til Mosjoen, hvor jeg tiltrer ny jobb paa mandag.

Foerste leg var MARTA-toget fra North Springs til flyplassen. Ble droppet av av kona og kjoepte meg en billett til $1.75 uten spesielle viderverdigheter. In-flight service og underholdning paa denne 35-minutters turen var null, og gjentatte tunneller gjorde ogsaa fornuftig samtale med DC-8-63 paa mobilen vanskelig. Hverken grevlinger i taket eller krokofanter forsinket reisen, saa vi rullet inn paa aerodromen i rute.

Ingen koe hos United check-in, og etter aa ha vist fram begge intinery-arkene fikk jeg sjekket inn bagasjen helt til Oslo uten problemer. Fikk til og med Priority-tag! Boardingkort maatte jeg vente med til O’Hare, dog .. Tuslet videre til gate T-15, som er i T-coucourse. Dermed slapp jeg aa ta toget – T er naermest terminalbygget. Oppdaget til min overraskelse at flere av Delta’s Europaruter gikk derfra. Det er vel ikke lenger plass paa Concourse E i rushtiden til alle avgangene antar jeg. Ettersom det ikke er noen spesielle prosedyrer for internasjonale avganger er ikke dette noe problem, men det er ingen taxfree-sjapper andre steder enn paa E.

Kom meg til T-15 hvor det ble opplyst om en 20 minutters forsinkelse pga vaeret i Chicago. Etter at vi var sluppet ombord, fikk vi opplyst om at det var innfoert’ground stop’ paa O’Hare, og avgangstiden var i det blaa. Satt og hoerte paa kanal ni, og fikk med meg der etterhvert at vi hadde ‘wheels up’ klokken 7.11 – mao. droeye halvannen time sent.

Maskinen var en 737-300, nymalt utenpaa men svaer slitt inni. Hadde 13C, som var rett bak noedutgangen. Knyttenevetesten ble ikke bestaatt, men klarte aa klemme en finger imellom kneet mitt og setet. Stinn brakke.

Som lovet tok vi av klokken 7.11, og i loepet av den totimers turen ble det en runde med drinketralla og circa 12 runder med soeplesekken. Ingen peanoetter eller snacks – UA har helt sluttet med det. Litt smaaristing, men ikke noe heavy. Lyttet paa kanal 9 under start og approach, og ved O’Hare laa ‘Eagle 64’ to maskiner bak oss og damen som opererte radioen hadde en utrolig sexy stemme, et faktum som ikke ble ignorert av ATC-controlleren….

Romslig blokktid gjorde at vi landet paa O’Hare bare en droey time etter tidtabell, saa jeg hadde relativt god tid til aa bytte. Men fra B-27 til T5 er det en langt. Og krokete. Og innen jeg hadde funnet toget og kommet meg over var mesteparten av transfertiden spist opp. Gjennom security paa nytt, lite koe og no problems, og jeg kom til gate’n akkurat da boarding startet.

Jeg hadde 4A, og det viste seg at 4B var ledig. Kun litt over halvfullt paa Business i kveld. Har ikke proevd de nye setene foer, saa jeg var litt spent, men jeg maa si jeg ble litt skuffet. Da jeg etter et par konjakk brettet ned setet og skulle sove litt, hadde jeg litt foelelsen av aa ligge paa en trefjael – det var hardt og jeg skle nedover. Fikk noen timer soevn, men vaaknet stiv og stoel,

Servicen var OK og guttene (og jenta) foran var smilende og blide. Men det er noe fantasiloest og oppstyltet over servicen. Siden de skulle gaa rett paa matserveringen, var det aa faa en g-t foer maten en umulighet. Fjerning av brett maatte ogsaa skje samtidig for all paxen. Da jeg var ferdig med maten, ryddet jeg brettet over paa setet ved siden av for aa gaa paa toalettet, og det satt fortsatt der da jeg kom tilbake. Det hadde vaert ryddet bort hos andre selskaper. All plasten er ogsaa irriterende.

Men maten var god (hellefisk), crewet oppmerksomme og det var generelt en god opplevelse. SAS’ IFE-anlegg er ogsaa bra, men jeg saa for det meste A-Team og Genesis Live In Rome paa min laptop.

Vi ble ogsaa forsinket fra O’Hare pga vaeret – det laa noen tordenbyger i avgangsomraadet, saa vi maatte bytte bane. Dermed ble vi en time sene inn til CPH og jeg maatte bookes om til en senere avgang.

Det ble ogsaa en A321, som knapt var halvfull. Ble plassert ved noedutgangen men valgte aa flytte til en ledig treseter. Benplassen ved noedutgangen var upaaklagelig, men setet er noe av det smaleste jeg har sittet i. Ellers var det greit. Fikk en liten matboks, brus og kaffe – langt mer enn det United tilbyr paa dobbel flytid. Paa skjermene viste de Wallace & Gromit, til stor glede for ungene ombord, og crewet var kjempehyggelige.

Landet paa Gardermoen samtidig med tre chartere saa taxfree var komplett zoo. Fikk nappet med meg en flaske Bache Mahisen og ble beloennet med ‘kassakoe from hell’, men det spilte liten rolle. Bagasjen hadde, til tross for pri-tag, ennaa ikke innfunnet seg da jeg var kommet igjennom.

Men den kom til slutt, saa da var det bare aa laste opp, gaa paa groent og gaa til innkjoep av to wienere med poelse, lompe og rekesalat hos Pylse Pedro i ankomsthallen. Testet ogsaa Solo Super, men kommer ikke til aa sloss med Speedbird om den. Den usupre er helt klart bedre.

Siste etappe gikk med et nesten stappfullt flytog til Asker. Turen sluttet, som den begynte, med en togreise.

Naa venter en helg med familie og venner her i Oslo foer jeg flyr SAS og Wideroe til Mosjoen paa mandag.