Med Widerøe til Spania

[imm]

Dette blir en lang rapport, og av naturlige årsaker må jeg dele den opp i flere deler. Here we go:


En SMS kom fra sjefen min, om jeg kunne være med på en tur fra tirdsag til torsdag. "JA" var svaret. Jeg visste ikke hvor. Jeg visste ingen ting. Det gjorde heller ikke min sjef. Ikke før dagen etter. Da fikk jeg vite at jeg skulle til Spania. Jeg fikk hakeslipp (jeg kan ikke få bakoversveis), og tenkte både "jippi" og "HJÆLP". Med Widerøe til Spania? Går det ann det da? Tja, det gjør vel det da.

Min oppgave var enkel: Jeg skulle skrive loadsheet, og instruere bakkemannskapene om hvordan de skulle laste flyet vårt. Dette er en ting som flyverne kan klare selv, men de ville nå ha med en egen mann for å ta den jobben, og det er helt i orden for min del. Jeg blir med, mer enn gjerne.
Det er sikkert enkelte av medlemmene som ikke vet hva loadsheet er, og kort forklart er det et skjema for vekter på flyet, og balansepunktet. Flyet skal lastes innenfor gitte begrensninger både for vekt og balanse. Og den jobben skulle være min.

Mannskapet møttes på Torp to timer før avgang. Vi var 6 totalt. To flyvere, to kabinansatte, en tekniker og meg selv. Teknikeren og meg satt oss på rad 20 og 21, og der ble vi sittende hele reisen. Vi fylte tanken til det maksimale på LNWDJ, og satte avsted mot Rønneby. Tanken på WF sine Q400 tar 5.300 kilo. Flytid til Rønneby var en time. Det var en flott tur over, for det var strålende sol hele veien. Vi tok av mot nord, og svingte så sydover, slik at vi passerte Torp i fin høyde. Nydelig utsikt over min arbeidsplass, og også over byen. Vi var veldig spente alle sammen på det hele. Og flyverne kom straks på PA anlegget og ønsket oss velkommen ombord, og at vi nå skulle til Ibiza!
Vi lo godt, det var jo bare crew ombord, så det var jo helt greit med spøk og uformell tone over høyttalerne.

Rønneby var en liten flyplass. Veldig liten. Noen militærfly drev øvelse, og det bråkte godt. Jeg fikk ikke med meg hva slags fly det var. Jeg var opptatt med å skrive loadsheet, og å innhente bagasjetall og passasjertall. Full konsentrasjon. Kontoret var oppe på en GPU som sto hendig plassert ved flyet. Det får duge. Jeg var spent på om vi ville klare det med vekter. Kapteinen ønsket full tank. Og det er sånn når man skriver loadsheet at flyverne forteller hvor mye han vil ha, og jeg forteller hvor mye han kan få. Og i dette tilfellet kunne han få full tank. Vi hadde mange passasjerer ombord, men flyet var ikke fullt.

Så fort mine papirer var klare kunne vi sette kursen sydover. Til Logrono i Spania. Hovedstaden i Rijoja distriktet. Jeg var virkelig spent på hvordan det ville være å fly propellfly hele denne veien. Flytiden var beregnet til 4 timer. Og hvordan det gikk får dere i morgen.

[CFM]

Det passer jo egentlig bra med grønnkledde ombord hos Widerøe

[imm]

Bilder fra Torp både på bakken og fra luften. Og fra Rønneby.

[T.A.K]

venter på fortsettelsen :-) nå vet jeg hva et loadsheet er også gitt. Takker for lærdom :-)

[imm]

Litt tørre tall:

LNWDJ har følgende vektbegrensninger:

Max avgangsvekt: 29.574 kg
Max vekt uten drivstoff: 26.308 (strukturell begrensning - Max zero fuel)
Max landingsvekt: 28.123 kg

Flyets vekt med oss 6 crew + mat/drikke er på 18.408 kg.
Og flyet har en kapasitet på ca 5300 kilo drivstoff.
Det vil si at med full tank veier flyet 18408+5300= 23.708kg
Det gir max last (passasjerer + bagasje) på 5866 kilo. (max avgangsvekt - flyets vekt med full tank).

Hvis hver passasjer har èn bagasje har vi da kapasitet til å ta med oss 60 passasjerer. Har vi mer enn det, må vi redusere på drivstoffet.
Vi hadde 50 passasjerer, men vesentlig mer enn en bagasje pr. passasjer. Allikevel hadde vi ca 500 kilo å gå på før vi måtte redusere på drivstoffet.

Alle mann ombord, og vi satte kursen mot Logrono i Spania. Jeg hadde høy puls, var veldig spent på denne reisen. Hvordan skulle det gå? Måtte vi ned å fylle drivstoff underveis? Hvordan ville det være å sitte i et propellfly i fire timer? Og hvordan ville setene i Widerøe sitt fly være å sitte i så lenge?

Vi cruiset avsted nedover Europa i 24.000 fots høyde. Det var faktisk en fin høyde å fly i. Utsikten var vesentlig bedre enn i et jetfly. Her kunne man se gater, bygninger, båter, åkre osv osv. Vi fløy over små byer, og store byer. Amsterdam, Paris... og det var sol hele veien frem til Paris. Det gikk som på skinner hele veien. Ingen turbulens, ingen overraskelser, bortsett fra èn: Widerøes Q400 var en super maskin å fly langt med. Det var ikke ubehagelig mye støy. Det var god benplass, jeg vil si det er mer plass en i mange av de større flyene (737, A320 osv) som man normalt ville fly til Spania med.
LNWDJ innfridde så til de grader. Jeg var imponert. Og ikke nok med det, vi hadde brukt en del mindre drivstoff enn beregnet, og hadde en solid menge igjen ved landing. Vi kunne nådd et godt stykke til nedover i Spania. Uten problem!

Vi brukte litt lengre tid enn forutsatt. Vi var i luften i ca 4 timer før vi gikk inn for landing. Det var skyet over Logrono, men da vi kom under skydekket kunne vi se at dette var et jordbruksområde (vin) og at Logrono var en veldig liten storby.

Flyplassen var veldig liten, og så helt ny ut. Vi ble møtt av en representant som snakket flytende engelsk. Han var nedrlender, og hadde jobbet på Schipohl tidligere. En hyggelig man. Men han kunne stilt opp med bedre vær til oss: det var kaldt og mye vind. Jeg vil tippe 14-15 grader.
Nederlenderen kunne fortelle at flyplassen var bygd for bare et par år siden, og at de hadde hatt nedgang i trafikken som følge av finanskrisen.
Antall passasjerer pr. år var på ca 50.000

Det var ingen andre fly der, annet enn en hel del småfly som sto godt parkert. Og et stykke bortenfor flyplassen lå det en stor slette hvor det sto parkert rundt 20 helekoptere. Dette var visstnok en treningsplass for militære.
Jeg fikk desverre ikke tatt bilder av den militære delen, der helekopterne sto.

Så gikk turen i taxi til Logrono sentrum. Bilen var en Jaguar XF, og jeg har alltid hatt stor sans for Jaguar, men aldri sitti på med en. Så dette var morro. Skuffelsen var til å ta og føle på da treverket i cockpiten var plastikk-tre. Jeg hater immitasjoner som dette, og var skuffet at Jaguar kunne finne på noe slikt. Men men.... vi kom oss frem til hotellet.

Der ble vi møtt av en sjeldent firkantet mann. Alle måtte vise sine pass for å sjekke inn. Men kapteinen hadde lagt igjen sitt pass i flyet, og fikk ikke rom. Uansett hvor mye vi snakket og ba. Det hjalp ikke. Ikke noe pass - ikke noe rom. Til slutt endte det med at styrmann tok to rom. Det var greit

10 minutter senere møttes vi. Nå var det tid for mat og god vin. Vi var jo tross alt i Rijoja distriktet. Vi fant et hyggelig område, nesten litt likt latinerkvarteret i Paris, men selvfølgelig ikke like stort. Her lå det barer og restauranter hele veien. Men.... alle restauranter var stengt. De åpnet ikke før 20.00 Merkelig.... men vi fikk oss nå til slutt et godt måltid mat før vi måtte komme oss i seng. Neste morgen skulle vi hentes 07.30 for å dra tilbake til flyplassen og sette kursen mot Halmstad.

[imm]

Det blir dårlig med bilder nå. Kona dro avsted i går med fotoapparatet med minnebrikken fra turen. Men jeg har noen få lagret på dataen. Her fra flyplassen i Logrono.

[LN-MOW]

Originally Posted by imm

Men.... alle restauranter var stengt. De åpnet ikke før 20.00 Merkelig.... .

Hehe ... tydeligvis ikke et turiststrøk. Den jevne spanjol spiser ikke middag så tidlig og derfor er det heller ikke noe poeng å holde åpent.

Flott rapport. Charter er moro!

[CFM]

Hakket verre enn Italia, de nøyer seg stort sett med å åpne 19 igjen

Er enig i at Q400 ikke er så ille, men de blir mere og mere bråkete etterhvert som om de vibrerer fra hverandre desverre

Høyden man flyr i er fin for å se om været er bra og den er fin på den måten at det ikke er så mye annen trafikk i den høyden. Det som ikke er fullt så fint er at man i større grad blir tvunget til å fly rundt eller i vær i større grad.

Håper de andre bildene kommer snart da

[imm]

Har bare ett bilde igjen desverre. De andre er på vei til Orlando nå, og der blir de en stund...

Men her er fra kontoret mitt ombord. Flott plass å sitte å forberede seg til neste avgang. Loadsheet, trim sheet, og Loding Instruction Repport.

Normalt så er denne jobben computerbasert på 400 maskinene. 300 og 100 serien skrives manuelt på Torp, mens de på SGS stasjoner tas på computer på alle flytyper. Ikke spør meg hvorfor vi skriver manuelt på 300 serien, og 100serien hvis den skulle komme på besøk. Det tar vesentlig lengre tid å gjøre manuelt.

Men altså: her er Imm på kontoret.

[737-405]

For en utrolig artig rapport, Imm Takk for at du deler dine opplevelser med oss!
Det må være spennende med en slik langtur i LN - WDJ. Seteavstanden så mer enn godkjent ut.

[EB]

Fantastisk!!! Morsomt med en rapport litt utenom det vanlige...nesten MOW-takter over dette!

[Someone]

Super rapport, og håper på flere bilder når du får kameraet tilbake?

[imm]

Det var grytidlig opp neste morgen. Vi rakk så vidt frokost før vi måtte sette kursen mot flyplassen. Vi ble tatt imot av vår nederlandske mann, og måtte så inn på kontoret for å betale for oss. Drivstoff var fylt dagen før, så det var bare å komme seg ombord å starte opp. Vi skulle fly uten passasjerer til Halmstad. 5300 kilo drivstoff på tanken, og ivei bar det.

Som dagen før, var det flott vær hele veien. Nydelig utsikt over mange kjente byer. Kabinbesetningen klarte å sove litt underveis, men hverken mekken eller jeg sov. Vi satt og så ut av vinduet stort sett hele tiden. Jeg forsøkte riktig nok å sove litt, men jeg sovner sjeldent eller aldri ombord i et fly. Og dette til tross for at jeg denne gangen fikk innstallert meg på en aldeles utmerket måte: Liggende i en toseter, med beina over midtgangen til setene der. Det var ganske komfortabelt, men jeg var ikke trøtt nok til å sovne.

Litt hard landing i Halmstad, og mobilen min falt ned på gulvet. Den lå i setet ved siden. 4 sekunder senere sitter Jacob (på rad 1) og holder en mobiltelefon opp i lufta. Jeg trodde det var hans egen, for vi har like. Men det var det ikke. Det var min, som hadde tatt turen fra rad 20 til rad en under oppbremsingen. Og det gikk fort!

Jeg hadde gjort en megatabbe denne dagen: Jeg glemte fotoapparatet på hotellet. Det var virkelig synd, for i Halmstad sto det en artig sak parkert: En Sirosky S-64. Muligens den samme maskinen som var på besøk på Torp et par dager tidligere: http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=66719

Dette helekopteret er ikke vakkert. Men tro meg: Når du ser det i virkeligheten, så blir du stående å måpe. Det er en facinerende skapning! Og den bare oser av muskler.

Det ble et kort stopp i Halmstad. Vi kom jo tomme inn, og passasjerene var klare til å gå ombord så fort vi var på bakken. Full fart inn med passasjerer og bagasje, og så var det å sette kursen mot Stuttgart. Jeg husker ikke nøyaktig, men tror vi brukte ca to timer ned. Der var det et veldig kort bakkestopp. Av med passasjerer og bagasje, fylle tanken full, og that was it. Jeg var opptatt med å skrive loadsheet, og rakk igrunnen ikke å se meg omkring engang. Oppfattet bare at det sto en del fly fra Air Berlin og Lufhansa rundt omkring. Og at det var et artig fly som passerte oss: Et Haribo-fly. Sweet and nice!

Igjen bar det mot Logrono. Vi hadde håpet å få med oss Spania-Sveits den dagen, men kampen gikk så tidlig at det ikke lot seg gjøre. Men vi tippet det vile bli liv i gatene på kvelden. Men det ble det definitivt ikke. Vår nederlandske venn kunne fortelle oss at Spania tapte mot Sveits. Det var overraskende!

Men nok om det: Før landing i Logrono fikk jeg tilbud om å sitte i cockpit under innflyving og landing. Det takket jeg ja til selvfølgelig. Og det var en artig opplevelse. Vi måtte ta et par runder over flyplassen før vi fikk lande, på grunn at to militærhelekoptere som drev flyvning i området. Det ristet endel, og været var dårlig: Mye vind, og regn. Det var en uformell og morsom tone mellom flyverne, og det ble konstantert at dersom landingen ble hard, så var det værets skyld, og ikke piloten. Det ble en hard landing
Jeg fikk tilbud om å sitte i cockpit neste dag også, men satt meg bak. Det var ene og alene fordi jeg var redd de skulle miste konsentrasjonen om oppgavene sine der fremme. Når jeg satt der, så var de veldig ivrige etter å fortelle og vise ting. Og det er jeg takknemlig for, men er redd jeg er et forstyrrende element.

LN-WDJ hadde vært eksemplarisk så langt. Jeg hadde trodd at jeg skulle være helt utmattet etter å fly Spania-Sverige-Tyskland-Spania på en dag med et propellfly. Men jeg var i grei form. Og klar for en ny tur i byen. Men først: Vi måtte ordne catering for neste dag. Det hadde ikke latt seg gjør å ordne hjemmenfra. Vi hørte med hotellet, om de kunne lage mat til ca 60 personer. Men det ville de ikke, siden ikke alle 60 bodde på hotellet. Vi hadde bare 6 rom der, og da var det jo opplagt at de ikke kunne selge oss mat til 60.... eller hva? Forstå det den som kan, men jeg gjør det ikke.
Men det var et bakeri ved siden av hotellet. Vi gikk inn, men ingen der snakket engelsk. Vi pekte på baguettene, så på ost, så på skinke, skrev 60 på en lapp, og sa manjana, og skrev 09.30 på en lapp og pekte på klokka. Damen forsto hva vi mente. Og bestillingen var i boks! For sikerhets skyld skrev jeg inn en melding på google translate, og fikk den oversatt til spansk. Viste så mobilen til damen, og fikk så bekreftet at alt var i orden. Mat til 60 mann var bestilt. Så enkelt kan det gjøres!

Så ble det bytur, og nytt restaurrantbesøk. Det var ikke så enkelt å bestille. Ingen snakket på restauranten snakket engelsk, og ingen av oss snakket spansk. Men en av oss visste at solomillo var kjøtt, så da bestilte alle det. Neste dag kunne vi sove lenge, for flyet skulle ikke gå før 11.10. Det skulle bli deilig å sove ut litt, tenkte jeg. Men det gikk ikke så bra som jeg trodde. For det første var det så kaldt at jeg frøs meg nesten ihjel, og for det andre så var det noe arbeide i bygget. Og når de borrer i mur klokka 05.30 på morgenen.... ja da sover ihvertfall ikke jeg godt.

Neste dag skulle vi fra Logrono til Rønneby, for så å reise hjem til Torp.

[imm]

Noen bilder tatt med mobilkamera (uten zoom)

[kekker]

Herlig lesning, høres kjekt ut med noen uvanlige dager på jobb..
Veldig god løsning på catering problemet, lo godt av den, google er og blir din venn..
Selv om man ikke trenger å like at google stort sett vet det aller meste om meg som person.. :-D

[LN-AØR]

Flott rapport, imm. Morsom lesing.

[Farmer]

Interessant lesning ! MER !

[CFM]

Fint bilde av Frankfurt der! Går bra framover med den nye banen.

[FlyHi]

Super rapport Altid spændende at komme lidt "bag kulisserne"

Altid sjovt at være med på lidt specielle ad-hoc charters. Mindes selv en tur jeg var inviteret med på med QI ATR42 fra KRP til Volgograd via Riga og Moskva ifm. en EHF-håndboldkamp for mange år siden.

[imm]

Hyggelig at dere følger med og liker rapporten.


Tordsag morgen våknet jeg igjen av borring i mur i hotellet. Halv 6. Nice!
Ikke hadde jeg sovet mye heller, det var bikkjekaldt på rommet. Varmen så ikke ut til å virke, og ute var det sikkert ikke mer en 12-13 grader på natta. Så jeg var trøtt som rakkern da vi ruslet ned til bakeriet, hvor 60 baguetter sto klare i pappesker. Ombord i bilen til den stolte sjårøren av Jaguaren, og så bar det avsted til flyplassen.
Jeg var litt spent, for flyverne var slettes ikke fornøyde med hvordan vi hadde parkert flyet dagen før. Det blåste kraftig, og vinden kom rett inn fra siden. Men flyet sto nå der, trygt og godt, akkurat der vi parkerte det dagen før.

Nederenderen kom etterhvert ut med de tallene jeg trengte: antall innsjekkede passasjerer, og antall bagasjer. Han og meg hadde dagen derpå avtalt at vi skulle ha fritt setevalg. Ingen grunn til noe annet egentlig, for vi ville garantert ikke få noe problem med trimmen (balanseringen) av flyet. Vi ville bli innenfor de gitte grensene omtrent uansett hvordan de ville sitte. På en normal flyvning hjemme i Norge kreves det en del forberedelser på plasseringen av passasjerene. Flyet blir fort litt tungt fremme, og når det er lite bagasje, så må det kompenseres med blokkering av de første seteradene. På denne turen hadde vi derimot mye bagasje, og den lastes inn bak. Da får man en utmerket trim, uansett hvor folkene sitter. Og når flyet er litt tungt bak, så bruker det mindre drivstoff.
Det blir omtrent som på en båt. De av oss som er vant til å være på sjøen, vet at det blir bedre flyt om vekten fordeles, enn hvis man har mye last forran eller bak. Det gjelder enten det er en stor cabin cruiser eller en kano. Og samme er det med fly. Og alle flytyper. Vekt og balanse passes grundig på for hver eneste avgang, av folk med spesiell opplæring og kompetanse.

I et flyselskap så foregår det mye som passasjerene er uvitende om. Og vekt/balansearbeide er noe av dette. Hver enkelt avgang planlegges nøye, og arbeidet starter så tidlig som ca 24 timer før avgang. Gjerne ennå tidligere. Da sjekker vi antall passasjerer som er forventet å reise, og hvor mye bagasje som er forventet. Tallene for bagasje baseres på statistikk for hver enkelt rute. Eksempelvis er det lite bagasje på en avgang på mandag morgen fra Torp til Stavanger og Bergen. Da er det business passasjerer og pendlere, og de reiser ofte uten bagasje. Det betyr at vi må blokkere noen seter forran i flyet, for å få en ønsket balanse.

Mange av disse passasjerene har en profil som sier at de ønsker å sitte langt fremme. I tillegg så har man SMS innsjekk som er lagetkk laget på følgende måte: Førstemann som sjekker inn på SMS får sete 1A. Nestemann får 1B, 1C, 1D, 2A osv osv. Derfor må vi inn å sperre disse setene før folk starter SMS innsjekk, for å få flyet innenfor tillatte balansegrenser. Får vi ikke gjort det før folk sjekker inn, må vi nesten alltid flytte passasjerer bakover i flyet, og det liker verken de eller vi. Så planlegging er viktig, og at man gjør det i god tid.

For å gi en liten indikasjon på dette med trimming av en Q400, så har jeg dette eksemplet:
Med 40 personer og 40 kolli bagasje ombord, har man 30 indekser fra ytterpunkt til ytterpunkt (hvor mye for-tungt flyet kan være, til hvor mye bak-tungt flyet kan være. 30 indekser. Hvis man tar 2 personer fra rad 1, og setter de på rad 20 eller 21, så utgjør det 10 indekser! Det er derfor viktig at vi planlegger nøye. Og det gjøres for hver eneste avgang. Og det med stor presisjon. Man har selvfølgelig solide marginer i begge ender. Så det er aldri noen fare. Aldri! Og slikt arbeide gjøres i alle flyselskap, og på alle flytyper.

Men nok om det. Nederlenderen kom med tallene til meg. Og jeg satte igang med å regne. Auda.... vi var for tunge. Vi hadde oversteget max takeoff vekt. Drivstoff var fylt. Passasjerene sjekket inn, og bagasjen var i ferd med å lastes. Det er flere måter å løse problemet på. Man kan enten ta av bagasje, passasjerer eller drivstoff. I vårt tilfelle, så var det ingen tvil om hva vi skulle gjøre. Vi tok av fuel. Eller for å si det helt korrekt: Vi lot flyet stå på bakken med motorene i gang for å brenne av litt ekstra drivstoff. Det var ikke mange kiloene å snakke om, så det ville være for ille å tilkalle fuel selskapet å koble til, kun for å tømme av noen få kilo.

Å komme opp til maksimal vektgrense er helt normalt. Det skjer med alle flytyper, fra de minste, til den største jumbojet. Selv var jeg et "offer" for det i Malaysia i fjor vinter. Det var mange ledige seter ombord i jumboen, men jeg fikk ikke være med, fordi man hadde nådd maks tillatte vekt. Og den vekten er absolutt. Man går ikke over med en eneste kilo. Her er det nulltåleranse.
Så vi sto med maskinene i gang til vi hadde brent av nok drivstoff til å takse ut på rullebanen og sette kursen nordover. Vi hadde et par passasjerer mer enn forventet, og også litt mer bagasje. Men vi løste det, på beste mulige måte.

Avgangen var som en drøm. Selv med så tungt fly så klatret vi ganske så bratt. Det flyet imponerte meg bare mer og mer. Vi fulgte mer eller mindre samme rute hjem som de vi hadde kjørt før. Dette var fjerde gang vi fløy over Europa, og vi kjente oss igjen, og visste hva som ville vente oss av utsikt fremover. Vi var lommekjent i luftrommet over Europa nå

Midtveis kom Jakob (vår dansfødte kabinansatte) bak til mekken og meg og fortalte vi hadde kraftig motvind oppover, og at vi ville bruke en del mer tid enn forutsatt. Jeg var redd vi måtte mellomlande for å fylle drivstoff, men det måtte vi ikke.

Stemningen var svært så høy blant gjestene. En av de fikk låne mikrofonen til PA anlegget, og sto fremme og holdt show, spørrekonkurranser, han holdt sin Iphone intill og spilte musikk, og det var til og med dans ombord! Ja tro det eller ei. Fremme ved inngangen var det en passende plass for dansegulv!
Høy stemining fra start til slutt. Og det var nesten trist å slippe passasjerene av når vi landet i Rønneby. Jakob, vår danske kabinansatte, kunne stadig fortelle hvor vi var da vi var over Danmark. Så fløy vi inn over Ystad, og noen minutter senere lande i Rønneby. Og også denne gang med en solid reserve på tanken. No problems!

Oppdraget var over. Passasjerene var i land. Og vi kunne fylle opp til 2,5 tonn på tanken for å sette kursen tilbake til Torp. Og mens vi fylte opp drivstoff, tok flyverne av seg uniformen, til fordel for hver sin rutete Bermudashorts og t-skjorte. Nå skulle vi hjem! Og med tomt fly og bare 2,5 tonn på tanken, var det full gass bortover rullebanen og rett opp som en rakett. Jeg skal ærlig innrømme at det nesten dryppte av hendene mine under takeoff. Makan til klatring har jeg aldri vært med på. Det var helt rått! Og nok en flott time ombord før vi landet på Torp. Vel hjemme igjen, etter en fantastisk flott tur.

Jeg gjør meg mange tanker etter denne turen.
For det første, så var det en utrolig vitamininnsprøyting til meg, rent personlig, å få være med på noe slikt. Slikt kan ikke måles i penger, og i dagens samfull måles det meste i penger desverre.
Og hvilket potensiale Widerøe har for charterflyvninger. Jeg kjenner ikke til hvor stort marked det er for denne type flyvning. Men at vi har utstyr som holder mål, er hevet over enhver tvil.
Og jeg tenker også på at Widerøe har potensiale på mange bra destinasjoner ute i Europa.


Vi hadde vært totalt 17 timer i lufta. Og alt hadde fungert 100% underveis. Og mekken var arbeidsledig fra start til stopp!
Nå var vi ved veis ende. Og jeg kunne dra hjem og pakke kofferten. Neste morgen skulle jeg til London, men da på ferie!


Det vil komme flere bilder fra turen når kona kommer hjem. Eventuelt om hun kan sende meg noen på mail fra Florida. Time will show.