A380 - "Jeg Reiser Alene"...

[Harald Oanes]

del I

Unge & Lovende skulle ut å reise igjen, oppe i luften! Og ikke med hvem som helst heller, Unge & Lovende skulle reise med den store fuglen, eller Airbus A380-800 som man sier her ute på Rennesøy, kun 2 tunneler og en bro utenfor Stavanger. Det var ikke noe spesielt at Unge & Lovende skulle ut å reise, det har han gjort mange ganger før, ja t.o.m. hatt det som jobb i mange år - men denne gang skulle Unge & Lovende ut å reise alene, med fly - med rullestol...! Dette blir vel mer som en trip-avhandling, enn en trip-report, så den får henge med den som vil, hvis ikke er det jo meget enkelt å klikke pilen mot venstre på nettleseren. Jeg har også erfart en del som legger seg opp i skrivefeil i dette forum, og da kan jeg desverre bare anbefale om å gå til nærmeste bibliotek for å låne en bok... Feilfritt skriver jeg ikke, mest av alt fordi mine fingre løper relativt fort over tastaturet, faktisk så mye som mellom 400 og 500 tegn i minuttet - uten å se på, så skrivefeil forekommer, garantert. Jeg liker heller ikke skrivefeil, men synes ikke dette er riktig forum til å ledsage/påpeke sådanne, menn det err jo barre minn menningg... Påpek dem gjerne til meg, men da i PM - forum er intet sted å lære folk rettskrivning...

Jo, jeg kjente glede av det jeg skulle ut på, en glede som også var ispedd litt frykt og engstelse. Jeg har et litt ustabilt sykdoms/skadebilde, og er livredd for å bli dårlig mens jeg er vekk i fra hjemmets lune trygghet. Jeg ble alvorlig skadet for en del år siden, og desverre har sykdom/skader vært en del av min hverdag og jeg har vært over 2 år av mitt liv (til sammen) på sykehus. Tidligere har jeg ikke brydd meg så mye, ikke engstet meg så mye - ja rett og slett tatt ting på sparket, og det har jo så godt som alltid gått greit. Men en blir eldre, litt mer forsiktig (eller feig...?) og har heller ikke det pågangsmot en hadde tidligere. Men det skal jo ikke stoppe livet, stoppe det å leve - å reise er en viktig del av å leve, å reise med fly er en viktig del av det å leve - man har en interesse, man vil pleie sin interesse og nyte den...



Jeg hadde et samlivsbrudd i fjor, vi fant visst ut at vi plutselig ikke likte hverandre mer. Det gav meg mye mer alene-tid, og merkelig nok kom min fly-interesse tilbake igjen, etter mange år i exil (jeg hadde akkurat begynt flysertifikat og fallskjermkurs før jeg brakk ryggen, så jeg fortrengte flyinteressen ubevisst tror jeg for å forsøke å glemme at jeg ikke lengre kunne oppnå å fly, eller hoppe i fallskjerm). Og med den gjenoppdagete flyinteresse, kom flyforum - nye venner, både via nettet - og via personer jeg har møtt på mine fototurer. Fotografering har vært en hobby lenge, nå kunne man kombinere det med flyinteressen. Nok om det.
Gjennom forum fikk jeg tipset om at Air France skull fly mellom Paris og London et tidsrom i sommer. Jeg satte meg pal bak min data og søkte, søkte, søkte og søkte etter ledige avganger. Jeg ville reise London-Paris-London, og ikke Paris-London-Paris - noe som gikk inn til slutt, og til den vanvittige pris av drøye 500 kroner! Tur/retur! Med A380! Er det mulig...? Først ble jeg uvirkelig glad inni meg, så gikk det opp for meg hva jeg skulle ut på, og da mener jeg fysisk - altså ut å reise, alene - i rullestol. Jeg er glad jeg ikke tenkte meg om da bookingen var klar til å sendes, for da hadde jeg gjerne ikke turd. Så jeg klikket på send-knappen, og vips lå det en bekreftelse i min mail-box med A380 nevnt 3 hele ganger sammen med mitt navn! Hallo! Jeg skal fly A380, gud bedre - er det mulig?
For å underbygge min frykt litte gran, må jeg også nevne at i 2004 hadde jeg vært og jobbet litt på vårt kontor i Spania og skulle hjem med Sterling (var nødt å fly med Sterling til Sola da jobben var agent for dette flyselskapet), som da hadde de trangeste fly (B737-700) jeg overhodet har vært ombord i. For å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg altså et sted på denne reise en blodpropp - og det gikk nesten helt gale, hadde jeg vært en time senere på sykehuset så hadde jeg ikke skrevet disse linjer. Etter 3 uker akutt på sykehus bestemte min samboer at jeg aldri mer i livet skulle ut å fly igjen (selv om jeg overhodet ikke kan påpeke at dette skjedde pga Sterling sin sterkt kritiserte benplass, eller manglende benplass...). Selv er jeg nokså rolig ang. slike ting, og var selvsagt ikke fremmed for å fly igjen - men selvsagt har dette ligget i bakhodet hele tiden, så også denne gang.
Hvis noen av dere henger med i denne historien fremdeles, for den kommer til å bli lang, fryktelig lang, og synes det er alt for mye sykdom og alt for lite A380, så forstår jeg dere hvis dere ikke gidder lese mer - men denne flyreisen er for meg en barriere som måtte brytes, og det var isolert sett viktigere for meg enn det at jeg faktisk skulle fly A380. Det er jo ikke noe nytt at folk reiser med fly som rullestolbrukere, men dette var min første gang alene - og jeg hadde ikke reist på mange år med fly, derav denne “angsten”. Men skulle dette gjenomføres, så var jo en A380 et fantastisk prosjekt...

denne maskin skulle ta meg fra Sola til København


Jeg har utelukkende flydd SAS siden Braathens ble skylt ned i dass, og ser ingen grunn til å forandre på det så lenge alt fungerer tilfredsstillende og jeg får den service jeg mener å ha krav på. Og selv om jeg er uførepensjonist, så klarer jeg å betale den hundrelappen mer det koster å reise med SAS, det er verdt det! Derfor ble det SAS via København til London, så en overnatting. Dagen etter med Air France`s A380 til Paris, ny overnatting - så tilbake dagen etter med en ny A380 (derfor reiste jeg den retning - for å få fly 2 forskjellige maskiner...), for så å fly direkte til Sola fra Heathrow.

Jeg har en liten time`s reis fra hvor jeg bor og til Sola, hvilket gjorde at jeg måtte reise hjemmefra i 3-tiden om natta. Man må være litt tidlig når man skal ha assistanse o.l. Jeg er en naiv liten øyboer, og trodde jeg omtrent kom til å være alene på flyplassen en lørdag morgen kl 04.30! Men du store min, man måtte omtrent stå, eh - sitte, i kø for overhodet å komme inn på flyplassen. Hallo hvor mye folk som skulle ut å reise på et så ukristelig tidspunkt, men selvsagt kom jeg på at charterturer har intet armbånds-ur, intet klokkeslett - ferier begynner når man sier til kunden at ferien begynner, basta! Stakkars familier som må legge sine små,for så å vekke dem gråtende/hylende opp igjen midt om natta! Sa noen ferie...!?!
Jeg hadde gitt SAS beskjed om at jeg var HC lenge før avreisedag, og dette blokkerer også min mulighet til å sjekke inn på forhånd og velge sete 22 t før avreise. Jeg må fysisk sjekke inn rullestolen, med tag og det hele... Det er ikke store muligheter til manuelt innsjekk lengre på Sola, men på bag-drop ble jeg møtt av et smilende “god-morgen, jeg fikser dette for deg jeg” . Hyggelig med et smilende menneske på dette ukristelige tidspunkt.
Og så skal man gjennom sikkerhetskontrollen, heldigvis er det på Sola egen “inngang” for rullestolbrukere, noe jeg ikke visste men ble høflig gjort oppmerksom på av en av vekterne. Yes! Nå slapp jeg 3,7 km med kø før den sedvanlige nedverdigelsen... Ja det er slik jeg føler det, svært nedverdigende - på samme tid som jeg forstår viktigheten i sikkerhetsrutinene. Jeg skulle bare så inderlig likt å vært en gående person uten fullt av stål inni kroppen, som kunne ta av seg sitt belte og tømt sine lommer, gått gjennom detektoren og så; that`s it... Men ikke meg/oss nei, når jeg passerer detektoren så hyler den så mye at de fleste reisen snur seg minst 430 grader for å se hvem terroristen er. Så skal man scanne mine medbrakte krykker (som jeg planla å bruke fra gate til seat... (klarer å gå et par titalls meter på flatt gulv, blir det lengre må jeg ha rullestolen). Så skal man kroppsbeføles av fremmede mannfolk i uniform, fra topp til tå - fra finger til finger. Så må man også tidvis dra ned buksa for å vise at det harde som er under buksa, virkelig er en ortopedisk skinne og ikke et aut.våpen. Rullestolen blir undersøkt med speil og detektor, slik at man ikke får med seg sprengstoff som jo er helt vanlig å feste under rullestolen. Nei, si hva dere vil - dette liker jeg ikke, og selv om jeg har forståelse for det - så er det en sterkt ødeleggende faktor når jeg skal på en flyreise. Når det er sagt, så må jo det å kamuflere seg som rullestolbruker være et påfunn selvmordsbombere helt sikker hadde benyttet seg av hvis det hadde latt seg gjøre...

litt fly så man også gjennom vinduene på Kastrup...


forsettes...

[Harald Oanes]

del II


3 timer på Kastrup går fort, og plutselig var London-flyet ved gate... Og akkurat da jeg måtte på do! Nærmeste HC-toalett var okkupert av rengjøringspersonell, og de kunne selvsagt ikke avslutte rengjøring for at jeg skulle få låne toalettet, men henviste meg til et annet HC-toalett som lå en etg. ned. Dette fant jeg greit, var rask (til å være HC) og skulle ta heisen opp igjen for å gå til boarding. Men heisen reagerte ikke, samme hvor mange ganger jeg trykket på knappen! Tiden gikk! Ikke et eneste menneske var å se her nede i “kjelleren”. Ingen til å hjelpe! Lett begynnende panikk gjorde at jeg satt meg på bakenden og akte meg opp trappende, og fikk en hyggelig med-reisende til å løpe ned for å bære rullestolen opp til meg - så bar det i stor fart bort til boarding. Så måtte man levere fra seg bookingcard og pass, hvoretter vedkommende ser på meg, og spør meg lett mistenkelig om hvor lenge jeg skal være på reisefot. Passet mitt! Ja, passet mitt! Det utløp tirsdag! Hva og shit, jeg hadde glemt å sjekke passet mitt! Det gikk ut om tre dager, og jeg skulle reise 3 dager! Passet mitt utløp tirsdag kl 00.01! Og jeg skulle lande med SAS mandag kl 22.50 skulle det vise seg, altså 70 min før mitt pass utløp! Tenk å ha sånn flaks, for en gangs skyld hadde jeg marginene med meg i stedet for mot meg.
Enda et leg med MD-80, og enda en behagelig tur med greit benplass. Hyggelig person fra Malmø satt ved siden av meg, og vi hadde mye å fortelle hverandre om, interessante samtaler ble det - så tiden mot London gikk veldig fort. Som vanlig får man aldri lande på LHR uten å sirkulere noen “æresrunder” - i alle fall ikke de gangene jeg har flydd. Denne gang ble det et par runder, og været var også på vår side så vi fikk se utrolig mye av London fra lufta, veldig kjekt!

denne tok meg til London fra København


Fantastisk utsikt over London...




Igjen stod assistanse og ventet på meg ved gate, jeg er alltid første mann ombord, og siste mann som forlater flyet, sånn er det bare... Denne gang takket jeg høflig nei til assistanse, jeg hadde så god tid at jeg ikke helt visste hva jeg ville bruke tiden på, og lurte på om jeg skulle trille meg en tur rundomkring T3 for å se på muligheten til litt planespotting... Men det slo jeg fort i fra meg da det ble for mange fortauskanter, dårlig belegning, mye trafikk osv. Fant ut at det var like greit å ta en taxi til hotellet, som lå ca 10 min kjøring fra T3. En hyggelig taxisjåfør hjalp meg velvillig til hotellet, og etter en rask innsjekk var jeg på ryggen på rom 0252 på Crowne Plaza, og var riktig så godt fornøyd med rommet. Rommet var både stort og flott, litt mye engelsk country stil kanskje, men med et godt innslag av enkel eleganse. Jeg er desverre svært opphengt i visuelle detaljer, og synes en liten ting som brytere til alt lys ved senga er topp - og når bryterne og panelet disse sto på, var i rustfritt stål - så blir i alle fall jeg glad, en god følelse å skru av/på lyset med en bryter i rustfritt stål enn en dusinvare i hvitt plast... En bitte, bitte liten detalj - men stort nok til å nevnes...
Jeg hadde, som ungdommen sier det, døgna - dvs. at jeg hadde ikke sovet på et helt døgn, så jeg var dødstrøtt og ville ha en liten hvil før middag. Liten og liten, jeg sov nesten 5 timer! Hallo! Sløse vekk dagen på å sove, samt å ødelegge verdifulle timer med nattesøvn, hmm - no good! Våknet og var sulten som et ekorn i motvind, og heldigvis var det bord å få på en av hotellets restauranter. La også merke til at det var svært mye fly-crew på hotellet, så det er tydeligvis et godt hotell... Middag var forsåvidt ok, lam - med rødvinsaus og noen helt ubrukelige poteter. Jeg ble i alle fall mett, mer er det ikke å si om den middagen. At man også fikk gå på Irsk Pub for 2 store glass med irsk, sort væske - gjorde meg både mett, og litt doven...Døgnet var nå skrudd en time tilbake, den første av i alt 5 ganger de neste 3 dager...!

HC kjører fint i England...! Jo - den hadde HC-disp i frontvinduet:-) Hotellet jeg bodde på i bakgrunnen...


Lysbrytere i stål, meget SOLIDE å ta på, og å bruke - sorry, jeg er alt for opphengt i detaljer...


En natt var forbi, en ny frokost var utelatt og en sort Mercedes S-klasse tok meg til T4... Ja, S-klasse - man kjører jo standsmessig når man bor på Crowne Plaza... I grunnen så var det kun fordi nevnte bil måtte vente i 45 min på neste tur, og tok meg til T4 for 20 pund! Jeg kunne jo ikke si nei, sitte i baksete på en S-klass med sjåfør riktig kledd i mørk dress for 20 pund, det er god investering.
T4 virket mye mindre, men mye mer trivelig og oversiktelig enn T3. Jeg var jo tidlig ute, jeg ville få med meg den store fuglen fra første øyekast til boarding. Men jeg var så tidlig ute at innsjekk ikke var startet en gang, ei heller bag-drop selvsagt. Personen i Air France skranken var meget serviceinnstilt og hyggelig, og igjen ble jeg geleidet utenom kø, og vips - nå var det tid for nedverdigelse igjen... De fant intet våpen eller sprengstoff under rullestolen denne gang heller, så det gikk rimelig greit. Jeg fant fort riktig gate, og etter en liten oppdagelsestur rundt omkring fant jeg ut at det var best å sette seg på 1. rad med en gang, selv om det var lenge til filmen startet - var det greit å sikre seg god plass, jeg regnet med at det var minst 539 andre som også ville se samme filmen fra best mulig plass. Selvsagt var AF1981 forsinket, med godt over en time - sånn kan det gå når man flyr stor maskin på korte strekninger og samtidig skal lære opp nytt crew...Fra der jeg satt, var det ikke så mye annen trafikk å se - men jeg hadde jo fått en utmerket plass til å se alt rundt 380`ens ankomst, så jeg ville ikke flytte på meg. Men jeg så relativt greit over til T3 og trafikken som kom til/fra der, pluss alle BA flyene som arrogant taxet forbi alle terminaler for å komme til sin egen terminal, eller T5 som enkelte kaller den...

forsettes...

[Harald Oanes]

del III

Jeg hadde aldri sett en 380 før, og var fryktelig spent - så skjedde noe borte ved T3, Singapore kom med en av sine 380`ere - eh, var de ikke større enn det...? Skuffet satt jeg og håpet at det var avstand, og ikke fly som fortalte meg dette... Så kom en kenguru forbi, Qantas`s 380 that is... Og som de fleste andre store på Heathrow denne dag, så måtte også kenguruen vente minst 20 min før den fikk komme til gate... På disse minutter kom også Emiratene med en av sin mange tusen 380`ere! Hallo, jeg har aldri sett en før, og så kommer det 3, nei - eh, 4 mener jeg - for nå kom jaggu meg AF også med “min” maskin. Jeg reagerte for tregt, og mitt lommekamera reagerer enda tregere - men jeg klarte å få med 3 stk 380 på ett bilde! Hadde jeg bare ikke trukket pusten, så hadde jeg klart 4!

klarte nesten å fange 4 stk A380 på en gang, på samme bilde - men jeg reagerte alt for tregt når AF`en "min" dro forbi de 3 andre... Men 3 på samme bilde er jo heller ikke så verst, når man ikke en gang hadde sett dem før...


Jeg så nå hektisk aktivitet på den 3000 tommer store flatskjermen foran meg, noe var i gjære - og sakte kom den store maskinen trillende mot T4 og oss. Eh, jo - det var visst stor likevel, eller - ikke akkurat stor, men MASSIVE! Så ble Unge & Lovende ropt bort til skranken, papirer vist og plutselig satt jeg der med 8 barn som reiste alene, huff - bare ikke jeg også må ha snor rundt halsen med “jeg reiser alene” hengende på brystet og Donald-figurer i hånda... Men jeg slapp! Ikke lenge etterpå var jeg ved himmelporten, og ble ønsket velkommen ombord av så mange crew at jeg ikke klarte å telle dem en gang. Jeg ble geleidet bort til mitt sete, og fikk en salig stund alene ombord i det store flyet. Sittende i rullestol er jeg drøye halvannen meter, reiser jeg meg, rager jeg hele 1900 mm over gulvet, og mesteparten av dette er desverre i den nederste delen av kroppen. Og når jeg sier at jeg kun har str. 41 i sko - så skjønner vel de fleste at det er beina mine som står for store deler av min kroppslengde, ja faktisk alt for mye. Jeg fikk beina inn bak seteryggen foran meg - men det tok bare minutter før strikk-borden/sømmen i setelommen foran meg, boret seg vondt inn i kneet! Og så falt det plutselig en person ned i setet foran meg også, og da ble plutselig beinplassen enda et par cm kortere - og det var t.o.m. uten at vedkommende la setet sitt bakover! Du å du og skrekk å gru! Verdens største fly, og så kan dem ikke konfigurere det sånn at en person på 1,9 m kan få sine bein inn på forsvarlig måte! For en skuffelse! Jeg vet ikke om det er kun AF som har så trang økonomiklasse, for jeg hadde hørt at ombord i A380 kunne ingen klage på beinplassen - og klage skal jeg heller ikke, kun konstatere at jeg var svært glad over at flyturen kun var på en time og ikke Syd-Afrika timer...! Jeg skal ikke dvele for lenge over denne skuffelse, men jeg satt ufattelig dårlig - med beina plantet langt inn i seteryggen foran ble mye av turen en nedtur for meg, før det i det hele tatt hadde blitt tur opp... Så forlater vi det emnet for en stund, nå skal vi ut å fly...









Jeg talte jo ikke, men jeg er rimelig sikker på at hver 5. pax stoppet opp for å fotografere! Trenger jeg si at boarding gikk relativt langsomt... Men crewet tok dette med et smil, og var t.o.m. hjelpsom når enkelte ville ha seg selv med i bildet ombord i en 380. Det var ikke så vanskelig å se at det var crewtraining ombord, noen viste velvillig vekk rutiner til sine nye kolleger, det ble forklart, trykket på knapper, veiftet med armer og smilte høflig fra side til side. Kapteinen kom ut av høytalerne og beklaget virkelig forsinkelsen, eller jeg tror det var det han prøvde å si - når man ikke kan snakke engelsk og forsøker å kamuflere det med å snakke hurtig, så sier det seg selv at man ikke får med alt som blir sagt... Nok om det, snart kjente vi det rykket lett i den store flykroppen og traktoren skudde oss bakover og satte oss i framoverstilling... Nå føltes det godt inni mitt hode, og jeg var vel kanskje som en liten “jeg-reiser-alene” likevel... Så kom beskjeden jeg fryktet, men som heller ikke var uventet - vi ble satt på hold i ca 20 min, forklarte FO på fransk og frangilsk. Da fikk jeg et lite sjokk, da pax hørte vi skulle være på hold - løsnet mange setebeltene og begynte på walkabout! Hallo! Man går jo ikke på oppdagelsesferd mens en maskin står halvveis klar for takeoff...! Men så skjedde... Crew beordret alle på plass i en bestemt, men høflig tone... Jeg blir ganske satt ut over hvor dumme folk kan være...
20 min gikk fort for hodet men sakte for knærne og tail-camera viste at den store kjempen rørte på seg igjen,, men nå var vi i alle fall på runway, og så startet de 4 kolossene å spy luft bakover og kjerra satte fart på en rar måte, altså ikke rar - men litt rart at man på samme tid merker superkreftene samtidig som alt foregår så lite merkbart, i forhold til andre fly selvsagt. Vi var i lufta og fløy! Eller fløt gjennom lufta på en umerkelig rolig og avslappet måte. Man merker størrelsen, også som pax... Flyet er så langt at mens bakenden på flyet fremdeles ikke hadde forlatt LHR, var cockpit allerede ved den Engelske kanalen, og nå kom alle crew med traller med drikke (non-alcoholic...) og snacks (5 peanøtter), og mens de delte ut disse små forfriskninger så var cockpit allerede komme til det europeiske fastland mens bakenden fremdeles befant seg i England. For de som nå tror at jeg overdriver eller har blitt helt skrullet, så har jeg altså ikke det - jeg fikk det bevist på en liten skjerm på seteryggen foran meg. Kartet viste helt klart det jeg nå har fortalt. I tillegg kunne skjermen vise omtrent alt som finnes, og kanskje også det som ikke finnes. Bl.a. kunne jeg finne tilbudsprisene på kjøttdeig i min lokale JOKER butikk. 3 utv. kamera kunne man bl.a. velge i mellom, på haleror, nese og buk. Film, spill og musikk var der selvsagt også. På en time gidder man selvsagt ikke bruke tid på dette, men artig med kart og kamera til å følge med på.

EKSTREMT trang til å være en så STOR maskin...


Her finner man det meste av info...


At AF på denne korte reise også klarte å servere 550 pax med snacks og drikke (gratis), er nesten en prestasjon, men man måtte være hurtig - den som samlet opp søppel kom bare sekunder etter den som delte ut bevertningen. Så var vi på vei ned, og Paris ønsket oss velkommen med 30 varme grader. Landing var mer mykt enn jeg noen gang har opplevd tidligere, man merket knapt at de 22 hjulene satte nedslag. MEN - bremsene merket man, om pilotene ville nå en kortere taxe-vei eller ei, vites ikke - men jeg hang i alle fall i selen under oppbremsing.
På gate sto en hyggelig franskmann og tok i mot meg, etter at 549 pax hadde fått kommet seg ut først. Dette gjør jeg frivillig, jeg venter heller enn å ble trødd ihjel av stressede pax som vil bli første mann til bagasjebeltet. Appropos bagasje; jeg er helt oppgitt/overrasket (stryk det som ikke passer) over hva folk kan ta med seg som “hånd-bagasje”! Jeg trodde hånd-bagasje var, eh ja - HÅND-bagasje...! Men størrelsen og antallet kolli enkelte brakte med seg ombord, gjorde at jeg lurte på om de hadde gjemt et par av ungene sine inni her for å spare billett. Hallo, det er jo en mal ved bag-drop for hånd-bagasje, driter alt og alle i dette...

forsettes

[Harald Oanes]

del IV

Unge & Lovende kom seg ut til slutt, og fikk en service av AF sitt assistanse-selskap som står til absolutt beste karakter! Ja bedre tror jeg neppe det lar seg gjøre, og ja - hurra! Han snakket også godt engelsk! Han loset meg i høyt tempo gjennom dører og porter, åpnet sperringer og fant heiser. Vips, så var i i terminal-toget og ikke lenge etter ved bagasje-beltet, og da hadde vi minst passert 150 pax - så nå var jeg ikke sist lengre... Når jeg kan fortelle at vi satt ved bagasje-beltet i nesten en halvtime før min lille Rennesøy Trafikk Ransel dukket opp, kan jeg vise en bitte, bitte liten forståelse for at folk tar med sin 3-mnd feriebagasje som hånd-bagasje.
Med Rennesøy Trafikk Ransel på ryggen, skjøv Pierre min rullestol i hurtig tempo (gud bedre den mannen må gå langt hver dag - for noen avstander!!!) . Han spurte hvilket hotell jeg skulle bo på (som jeg hadde ordnet selv, utenom AF), og tok meg deretter bort til enda en svært hyggelig Pierre som jobbet med informasjon like ved utgangen. Han fikk min billett og min hotellbooking, og selv om jeg ordnet hotell selv - så ordnet han med shuttlebuss med rampe for rullestol, kun for meg! Og på toppen av det hele sjekket han meg inn for flighten min den påfølgende dag - for en service! En tredje Pierre hente meg i shuttlebussen og kjørte meg de 10 minuttene til hotellet mitt, og ikke bare det - han insisterte på å være med inn i hotellresepsjonen for å forsikre seg om at jeg virkelig var kommet på riktig hotell! Og på toppen av det hele lovet han å være her presis kl 0800 neste morgen for å få meg med tilbake til flyplassen og min A380 til London. For nå var jeg jo i Paris, nå måtte jeg stille klokken frem en time siden jeg hadde stilt den tilbake en time i går... Hotel Holiday Inn lå i en flott liten landsby ca 6-7 km fra CDG, og var et utmerket hotell, også her med topp service. En middag og 2 Guinness måtte jeg ha etter ikke å ha spist noe den dagen (glemte å spise i all min spenning på flyplassen).

Hotellet like borti veien for CDG


Glad jeg ikke hadde mitt foto-utstyr med, hadde vel sittet og fotografert resten av dagen da...



Jo, Pierre dukket opp også neste morgen, presis kl 07.59. Og han var like flink til å kjøre forbi trafikk i morgenrushet som han var til å lose meg utenom alle køer vedr. bag-drop, security osv osv. Igjen fantastisk service av AF, en blir nesten litt satt ut over å slippe å tenke selv... Pierre fulgte meg til den store flyvemaskinen, og tok smilende farvel vel vitende at jeg var trygt ombord - og denne gang var det ingen forsinkelser vedr. avgang. Flyturen var som dagen før, bare i reversert rekkefølge og med -JC i stedet for -JA. Og som vanlig måtte vi kjøre karusell i luften flere ganger før vi fikk satt nedslag på Heathrow, og det var faktisk ganske morsomt å følge flyets 360 gradere på kartvisningen, jeg tror jeg talte 4 “rundturer” før Pierre i førersetet strakk ut kursen for LHR. Mer er det vel ikke å skrive om akkurat selve flyturen, nå var det bare å slå ihjel 8 timer på Heathrow før flyet til Sola hadde avgang. Og det er mange timer det, faktisk god tid til en tur ned til sentrum o.l. Men alene i rullestol ble dette ikke særlig fristende, dessuten var jeg i “connection”, så slapp jeg jo også å dra på bagasje. I løpet av disse 8 timer, var jeg på SAMTLIGE gater på T3, og for dem som har vært der så vet de at det blir ganske mange meter, for ikke å snakke om km... Og det merktes også på slutten, da ville armene knapt nok skyve stolen lengre.

Pierre var en verdig representant for den utrolig flotte service jeg fikk hos AF


Litt frokost mens man venter... -JC venter like utenfor...



Nå kom for så vidt turens eneste negative innslag, tett forfølgt av enda et... Tavlene i terminalen ville ikke offentliggjøre gate-nr før 40 min før avgang, og det synes jeg er ALT for DÅRLIG på en så stor flyplass, hvor en blir gjort oppmerksom på å beregne opp til 25 min spasertur til enkelte gate`er! Vi var mange som satt pal ved en tavle og ventet da klokka passerte 19 (flyet skulle gå 19.50). Gate skulle annonseres kl 19.15, og jeg hadde fått beskjed ved innsjekk om å være ved gate kl 19.25 - altså 10 min senere... Nevner bare igjen dette med opp til 25 min spasertur til den lengst vekk gate`en... Men nei - heller ikke kl 19.15 ble gate annonsert, og det var flere som ble litt lettere urolig - inklusve meg, jeg skulle jo ha pre-boarding, så det er jo ikke så kjekt å komme sist da...

forsettes

[Harald Oanes]

del V

Klokken passerte 19.30, og intet ble annonsert - og informasjonen kunne heller ikke si hva jeg skulle gjøre (!!!???), uten å vente ved tavla. Jeg ante jo at flyet var forsinktet, men kunne det for pokker ikke stå DELAY på tavla da, så hadde jo alle visst årsaken, og sluppet å uroe seg! Ufattelig dårlig, spør du meg... Omsider kom det gate 11 opp, heldigvis - for det er jo den nærmeste... Og nå gikk ting fort, kanskje alt for fort spør du meg... Vel ombord i flyet kom det som ovenfor ble beskrevet som neste negative sak. De som valgte sete for meg i SAS, glemte å ta hensyn til at jeg er HC, og jeg fikk henvist sete på 3. siste seterad!?! Nei jeg vet, en 737-600 er ingen stor maskin - og spesielt ikke når man kommer direkte fra en A380. Men for en som prøver å hale seg bakover ved å holde seg i bagasjehyller og seterygger (kan ikke stå/gå uten å holde meg i noe) mens en aker seg bakover, ja da er også en -600 en lang maskin, Og enda verre ble det jo da jeg skulle sette meg, jeg fikk ikke en gang inn beina bak seteryggen foran mitt sete! Det var jo enda trangere enn A380! Jeg er bare 1,90 m i stående stilling! Er det så pokkers langt da? Og med en skinne på den ene foten som ikke kan bøyes mer enn ca 90 grader, så sier det seg selv at her kom en hindring som var vanskelig å kommer over.

denne maskinen reiste jeg hjem med - ALDRI MER!



En svært hyggelig flyvertinne var veldig oppgitt over situasjonen, både over vedkommende som hadde henvist sete helt bak i flyet - og den manglende beinplass. Dette er ille, utrolig ille! At SAS vil være kjent utad for å stue kveg, kan jeg ikke forstå... Slik beinplass burde vært stoppet av helsemyndighetene, det burde vært en minstepitch, det er ikke medisinsk forsvarlig å sitte lenge sånn - og med lenge mener jeg faktisk ikke mer enn 10 min, det vet jeg alt om - medisinsk, that is... Og for meg som har hatt blodpropp, gjorde dette at mer enn en tanke gikk gjennom mitt hode.
De kabinansatte var ganske stresset grunnet forsinkelsen, men gjorde en utmerket jobb. De fikk flyttet en person, slik at jeg fikk 2 seter alene og kunne svinge beina innover mot sete nr 3. Men det er jo ingen fullgod løsning når en skal sitte slik i min. 90 minutter... Men nå slapp jeg i alle fall alle som snublet i mine bein i midtgangen. Den hyggelige flyvertinnen kom bak under taxing, og sa hun hadde omorganisert litt på første klasse, og ordnet en hel 3 seter til meg - helt først, med utsparing i veggen foran - fantastisk! Jeg måtte bare vente til vi var kommet opp. Men mat kunne hun ikke love meg, selv om jeg skulle sitte på første klasse, sa hun smilende. Nei, det ville jeg jo heller aldri forlangt! Oppe i marsjhøyde byttet jeg atter sete, og satt nå helt utmerket, ja rett og slett førsteklasses! Etter mat var servert kom hun også med et mat-brett til meg, eh - jeg skulle jo ikke ha mat. Hun sa at det fortjente jeg (!), og rødmende takke jeg da ja. En helt fantastisk service hun utøvde, og brukte også tid til å snakke med meg, roe meg litt ned vedr. angst om blodtpropp og annen elendighet... Så alt gikk fint til slutt, takket være en årvåken og svært serviceinnstilt flyvertinne (og sikkert flere...). Jeg fortalte henne om min reise med A380, og hun sto ved min side i flere minutter for å høre, og stille spørsmål.
Vel ankommet på Sola, tok pilotene følge med meg helt ut - da de hadde 1000 spørsmål ang. min A380 tur, så hun hadde nok fortalt om denne gale HC`en som var ute i den store verden for å fly... Morsomt at piloter stiller MEG spørsmål. i stedet for omvendt...
Enden på visa; En helt ubeskrivelig opplevelse å fly A380, men da mener jeg mest alt omkring selve flyreisen, for den var jo akkurat lik alle andre flyreiser med store fly - utenom en ekstremt mykt landing... For meg var det største oppelevelsen at jeg faktisk har gjort det, jeg har vært ute å flydd A380! Alene! Og ingenting gikk galt... Ikke akkurat noen Monesen-ekspedisjon, men for meg er det alltid med spenning jeg legger ut på tur, og spesielt når jeg er alene. På samme tid er jeg også helt avhengig av å reise, hvis ikke dør jeg sakte i heimen. Reise har vært min jobb hele livet, min hobby hele livet - men alltid når jeg reiser, er det hjul som ruller landeveien - og det føles alltid litt tryggere for meg...

Så nå er jeg blitt tøff, skal ut og fly innenriks med Lufthansa`s B747-400 i september. Fly Stavanger-København-Berlin-Frankfurt-Oslo-Stavanger, en ny utfordring blir det - men jeg er ikke så veldig bekymret denne gangen...

Stor takk til de som kom så langt som her - uten å jukse... :-)

forsettes med bonus-bilder i neste...


hei å hå

H

[Harald Oanes]

del V

Her er noen bilder fra all min "gate-exploring" i rullestol...

Alle bilder er desverre tatt gjennom, et tidvis svært skittent vindu...

Air Canada A330-300


Virgin Atlantic B747-400


Tenke seg til en flyplass hvor en ser mange flere B747-400 enn B737-serie (som jeg faktisk ikke så før maskinen som fløy oss hjem...). Her BA i front med Cathay i bakgrunnen


Og Qantas av samme sorten...


Singapore sin A380


Continental B777-200


Qantas sin A380


New Zealand B747-400


Kuwait B777-200


Emirates sin A380


Gulf Air A330-200


Singapore B777-300


TAM B777-300


En flott bilde; Et av sir RB`s mange A340-600 med logoen til sin største fiende i bakgrunnen :-)




Dette var bare bitte, bitte litt av hva jeg så disse timer - jeg så nok mer widebodies enn jeg kommer til å se på svært, svært lenge... Det blir litt kjedelig på Sola nå, og Gardermoen for den saks skyld...


hei å hå

H

[Roxman]

Dette var rett å slett fantastisk skrevet Blir svært rørt når jeg leser om din evne til å stå på, og ikke la noe hindre deg. Står utrolig mye respekt av deg.

[Someone]

Flott rapport

Noen få kommentarer

1. Når det kommer til benplassen ombord i Air France sin A380 så er det ene og alene deres ansvar. Air France har aldri vært kjent for å være spesielt generøse med benplassen på economy og er det heller ikke på deres A380. Fløy selv nylig Singapore Airlines og deres A380 og der hadde jeg med mine 190cm god plass

2. Når det kommer til gateopplysning på LHR, så er det sjeldent at det er klart hvilken gate flyet skal gå fra, før det er 40 minutter til landing. Det kombinert med at man ønsker holde folk mest mulig tid i sentral/shopping området gjør at man sjeldent får vite gate før det nærmer seg boarding.....men skal også sies at SAS normalt bruker gater som ligger relativt nærme

3. Når det kommer til plassen ombord på SAS sine 737-600, vel egentlig alle deres fly, så må man for all del unngå å havne på de bakerste radene. Der er det stort sett alltid grisetrangt og man bør forsøke å unngå å havne der

[pgaa]

Dette var en kjempebra rapport, godt skrevet og formulert som vanlig..
Og meget bra service av SAS på etappen hjem..

[Harald Oanes]

Originally Posted by Someone

Flott rapport

Noen få kommentarer

1. Når det kommer til benplassen ombord i Air France sin A380 så er det ene og alene deres ansvar. Air France har aldri vært kjent for å være spesielt generøse med benplassen på economy og er det heller ikke på deres A380. Fløy selv nylig Singapore Airlines og deres A380 og der hadde jeg med mine 190cm god plass

At du hadde god plass finner jeg relativt vanskelig å forstå... Men - vi er jo forskjellige, jeg vet at jeg har svært lange bein og forholdsvis kort overkropp, så det kan være en forklaring... Men strikken på setelommen boret seg så lenge inn i mine knær at da jeg tok av buksa, så jeg fremdeles en rød strek etter strikken.

hei å hå

H

[Someone]

Originally Posted by Harald Oanes

At du hadde god plass finner jeg relativt vanskelig å forstå... Men - vi er jo forskjellige, jeg vet at jeg har svært lange bein og forholdsvis kort overkropp, så det kan være en forklaring... Men strikken på setelommen boret seg så lenge inn i mine knær at da jeg tok av buksa, så jeg fremdeles en rød strek etter strikken.

Som sagt, SQ har både litt andre seter og litt større seteavstand ombord i sine fly

[Harald Oanes]

Originally Posted by Someone

Som sagt, SQ har både litt andre seter og litt større seteavstand ombord i sine fly

Åh, sorry - så ikke det var SA du fløy med, trodde du mente AF... :-)

Og ja, for all del - jeg har jo kun fløyet AF, og tror deg godt når du sier at det er ganske vanlig i det selskapet...


hei å hå

H

[FlyHi]

Super flot rapport. Hatten af for at du tager på sådan en tur alene - jeg kender flere som ikke ville gøre det uden kørestol

Glæder mig til at vise denne rapport til min svigerfar, der også er bevægelseshæmmet og afhængig af sin kørestol. Er sikker på det også kan være med til at opmuntre ham til at rejse mere når han læser denne

[Polaris]

Merkelig at du MÅTTE sitte bakerst? Tidligere når jeg kom bæsende inn på fly med dødsangst så var det ikke snakk om at jeg MÅTTE beholde mitt sete på 30C eller hvilken grufull bakre plassering man nå hadde fått. Da var det verdens enkleste sak å be noen om å vennlig flytte seg, med en gang. Ikke noe venting til cruise-høyde. Men det er mulig at folk som åpenlyst hylgriner er mer "stress med" enn noen som ikke gjør det.

Ellers er det utrolig inspirerende lesning, takk Du er et levende bevis på at det kun er innsatsen det står på, har man bestemt seg så klarer man hva som helst. Ingen grunn til å la seg stoppe av hverken stort eller smått.

[Harald Oanes]

Originally Posted by Polaris

Merkelig at du MÅTTE sitte bakerst? Tidligere når jeg kom bæsende inn på fly med dødsangst så var det ikke snakk om at jeg MÅTTE beholde mitt sete på 30C eller hvilken grufull bakre plassering man nå hadde fått. Da var det verdens enkleste sak å be noen om å vennlig flytte seg, med en gang. Ikke noe venting til cruise-høyde. Men det er mulig at folk som åpenlyst hylgriner er mer "stress med" enn noen som ikke gjør det.

Ellers er det utrolig inspirerende lesning, takk Du er et levende bevis på at det kun er innsatsen det står på, har man bestemt seg så klarer man hva som helst. Ingen grunn til å la seg stoppe av hverken stort eller smått.

Takk, grunnen til at jeg først måtte sitte på mitt tilmålte sete - var at flyet var forsinket, så det var rimelig hektisk for å klare å komme seg i lufta fortest mulig. Og nei, det er IKKE alle som gir fra seg sin plass, det fikk jeg oppleve - i alle fall ikke frivillig, og på første forespørsel...


H

[Spantax]

Fantastisk rapport!!! Hva skal man si - godt jobbet! Jeg er spesielt imponert over assistanseservicen hos AF, og syntes nå det var godt å høre at vårt hjemlige SAS også viste seg som ekte servicegivere - til syvende og sist.

Nydelige bilder, som alltid fra deg - og veldig interessant å se en reise fra ditt perspektiv. Takk!

(Når skal du fly 747 innenriks i Tyskland, da? :-D)

[barca]

Til Harald Oanes

Hvordan var belegget i SAS flyene fra SVG-CPH, CPH-LHR og LHR-SVG og i A380 mellom LHR og CDG?

Ellers veldig bra skrevet rapport.

[Madman]

Dette var virkelig en gripende fortelling. Er mektig imponert over din innsatsvilje.

[Harald Oanes]

Originally Posted by barca

Til Harald Oanes

Hvordan var belegget i SAS flyene fra SVG-CPH, CPH-LHR og LHR-SVG og i A380 mellom LHR og CDG?

Ellers veldig bra skrevet rapport.

SVG-CPH var vel en ca 50 tenker jeg, CPH-LHR var kanskje litt høyere, og LHR-SVG var vel ca 90&. A380 mellom LHR og CDG var fullbooket den ene veien, og t.o.m. overbooket på returen...


H

[TOS]

Veldig flott rapport, Harald! Solid dose med bilder var det jo også, og det er alltid kjekt