Min aller siste flytur

[imm]

Dette ble litt av en tur! Vi skulle fly Oslo-Heathrow med SAS, og sjekke inn igjen der med BWIA. Ting er ikke alltid så lett når man skal avsted når man reiser med små barn. Og vi kom avsted litt senere enn planlagt fra Sandefjord. Vel avsted oppdaget jeg at jeg hadde tatt på meg konas tøfler (!) og bråsnudde for å ta på mine egne sko. Dress og tøfler er en dårlig kombinasjon! (men de sto så lagelig til da jeg skulle bære koffertene ut i bilen, derfor tok jeg de på).

Vi kjørte radig inn mot Oslo for vi hadde ikke mye tid. Og i Asker kom sjokket. Rushtrafikk allerede 0600 om morgenen. Panikken kom, og det løste seg opp litt etterhvert. Full fart mot Gardermoen, og vi sprang så svetten rant mot innsjekk. Men billettene viket ikke på automatene, og vi måtte kontakte en skranke, og køen var 40 meter lang sikkert. Og innsjekk skulle stenge om 3-4 minutter. Full fart over til Widerøe for å se om noen kunne hjelpe oss der. De bruker samme innsjekksystem. Men der var det ingen. Så jeg fikk bare gå til SAS billettkontor å be om å bli booket om til neste fly.
Men damen der var svært så snill, og ringte gaten og fikk OK på å sjekke oss inn.
Flott gjort SAS.
Igjen full fart mot gaten, og på vei dit ble vi ropt opp med navn. Sikkerhetskontrollørene hadde vært svært så grundige med oss. Men vi kom oss endelig avsted.
Vi landet litt før rute i London, og kunne gå og sjekke inn på BW901 til Barbados. Flyet, Airbus 340 var en times tid forsinket. Og det var nesten befriende å kunne få tid til å puste ut litt.

Vel ombord ble vi tatt imot av svært så hyggelig personale. Jeg er veldig glad i den karibiske væremåte, og deres naturlige vennlighet. Og derfor trives jeg så ekstra godt hos BWIA, selv om BA og Virgin Atlantic har bedre underholdningssystem med valg mellom forskjellige filmer på TV. Det har ikke BWIA, og det savner jeg.
Forøvrig synes jeg 9YTJN er en flott fugl:


Y9TJN
Jeg var kledd i kakifarget skjorte og slips, og en litt mørkere brun bukse. Den må ha minnet om BWIA`s tidligere uniform. Det var nemlig flere som spurte meg om de underligste ting ombord. De må ha trodd jeg jobbet der. For på mine spaserturer i midtgangen spurte folk om meg om alt fra vekslingskurs mellom pund og dollar, om hvor lang flytid vi hadde igjen, osv osv. Ja en kar tok til og med tak i meg for å se om det var noe galt med vingene. Han så noe på den ene vingen som han ikke så på den andre. Hehehe, jeg måtte le litt. Noen trodde nok jeg var pilot.

Ellers gikk flyturen tregt, på grunn av motvind. 8 timer og 50 minutter er mye fra London til Barbados. Vel ankommet på Barbados var de 3 første koffertene på båndet våres. Bingo!

Hjemreisen gikk rolig for seg. Avgang på rutetid 28.desember fra Barbados, og vi hadde ikke flydd lenge før mat ble servert og lysene slukket. Så sov vi godt alle sammen før vi våknet til frokost. Turen gikk på 7 timer og 20 minutter. 90 minutter kortere enn overfarten. Det var vemodig å fly BWIA denne turen. Flyvertinnen takket for seg, og holdt en vemodig liten tale og takket for støtten til BWIA, og sa at dette nok ble den siste turen med selskapet for de fleste. BWIA opphører som selskap 31.desember 2006.
Desverre!

En beskrivelse av selskapet vil følge senere.

[Blubird]

Og Caribbean Airlines som har gjort det o store kunststykket å kvitte seg med luftfartens kanskje mest særegne dekor! Til fordel for en stakkarslig 'hummingbird'...

[EB]

Bra rapport...men det var kanskje på tide med ny design - eller i allefall en vask av Airbussen til imm.