View Single Post
Old 30-09-2021, 21:05  
Bluetail
Newcomer
 
Join Date: Feb 2013
Location: Oslo
Posts: 18
Default Gammel historie, Alitalia Oslo-BKK/retur

Lenge siden jeg skrev her.

Etter noen år med endel tid i luften roet det seg med reising.

Men satt og sorterte gamle bonus-kort her forleden, og kom på historien om Bluetail som skulle ut og fly med Alitalia. Mange liker å lese om andres elendighet (pent ment), så her er min lille historie om min ene (tur/retur) med den italienske flaggbærer i luften.

I det herrens år 1997 gikk turen, som den ofte gjorde i de dager, til Thailand. Dette var litt før personlig økonomi vippet i riktig retning, boliglån til 15% (vanlig på den tiden) og annet hindret effektivt muligheten til å reise behagelig.

Med lav pris som prioritet ble det Alitalia. Jeg hadde foretrukket Aeroflot, som hadde brakt meg til Thailand og tilbake noen ganger, aldri noen problemer. Men ikke plass der.

Medfølgende på reisen var en gammel venn med flyskrekk, hans første tur til smilets rike.
Det var Fornebu dengangen, en grei flyplass. Check-in hos Alitalia var litt kaotisk. Vi fikk ikke seter sammen på flyet til Roma, fra hvor vi skulle bytte til en eller annen 747 for tur til det fjerne østen.

Husker overhodet ikke hva slags maskin vi hadde fra Oslo til Roma, kan ha vært en 737, 3+3 seter. Mye mas med å få folk ned i setene, rot med boardinkort.

Da det hadde roet seg noe i kabinen, de fleste hadde funnet et sted å sitte, ble det styr med å omplassere endel passasjerer. Forklaringen vi fikk halt ut var at på grunn av last ville de ha flest mulig til den ene siden inne i flyet. Ikke betryggende. Er det ikke regler og metoder for last? Vekt, balanse...

Så var det døren. En slags forseiling (noen som vet hva det kunne ha vært?) brettet seg da den skulle lukkes, tøt litt ut på den ene siden. Skriking på italiensk, så ga de opp hele greia.

Kompis med flyskrekk hadde handlet et halvrør cognac som, lovlig eller ikke, var konsumert innen vi omsider tok av. Jeg kunne se han fra mitt sete, der han satt hvit i trynet og avventet døden.

Lite interesserte flyverter distribuerte litt ditt og datt, så Roma.

Litt, men ikke for mye, tid der før flight til gode gamle Don Muang. På flyplassen rotet vi rundt for å finne et toilett, og ble på et pungt anvist av en engelsktalende Alitalia-representat til å bevege oss en etasje opp for å pisse. Ingen heis, ingen trapp - vi så etterhvert gjennom et vindu at vi var i bygningens øverste etasje. En detalj, men nevner da jeg finner den symbolsk for alt Alitalia.

Da vi, av noen årsak forsinket, skulle boarde, oppstod det et kaos verdig et møte i Italias parlament. Vi ble herjet rundt og frem og tilbake, tilsynelatende for å arrangere forskjellige køer. Så ned trapper til busser for å fraktes til flyet.

Ved flyet ble vi ikke sluppet ut, bussene kjørte tilbake til gate. Vi inn, nytt kaos. Jeg ble stående ved en slags pult der de som forsøkte å styre det hele hadde satt sin tilsynelatende eneste pc. En liten Olivetti (selvfølgelig) laptop, logget inn og forlatt. Jeg er grei nok på "data", kunne ha tastet litt der for gøy. Lot det være, men du verden jeg kunne ha gjort rare ting.

Etter tid og mye hyl ble det tilbake til busstur, og denne gangen fikk vi klatre inn i flyet.

Dette ble en langsom prosess under den italienske sol. Det viste seg at det, som i Oslo, var problemer med hvem som skulle sitte hvor. Flere hadde kort på samme sete.

Videre var seksjonen for røkere ikke satt bakerst, men i midten av kabinen. Litt uvanlig.

Jeg husker en mor med to små barn som var fortvilet, de hadde blitt plassert sånn omtrent midt i tobakks-skyen. Tre unge menn, tror de var fra USA, var høflige og ville bytte slik at mor og barn kunne unslippe. Dette ble møtt med en direkte aggresiv holdning fra cabincrew.

Dog. Etterhvert kastet crew'et inn håndkleet, som det heter, og lot folk organisere seg selv. Da sure italienere trakk seg tilbake fikk de reisende orndet opp.

Husker ikke noe å bemerke fra selve flyturen.

Ankomst Don Muang, sent kveld, glad for å være fremme. Men mr. koffert glimret med sitt fravær. Ikke kritisk, men et bryderi. Vi fant Alitalia's ubemannede desk/stasjon, og ble stående der ganske lenge - og sammen med ganske mange andre - før noen dukket opp.

Representanen for Alitalia var flink til å snakke høyt på italiensk, og hadde fomodentlig bachelor i "vifte med armer". Utover dette ble det etter mere ventetid klart at han ikke fikk logget inn på noesomhelst for å finne ut av noesomhelst. Jeg fant, etter å ha sneket litt rundt, at årsaken var enkel. Ikke spor av noesomhelst pc. Ikke så mye som en glemt kabelbit. Nada.

Da rask besluttning, gi F og starte ferien. Kjøpe tannbørste på 7/11 og så ut for øl.

Baggasjestress på morgedag. I kontortiden. Da kofferter omsider ble funnet i systemet og sendt til BKK ble det nær en arbeidsdag å få de i hende.*

Returen var uten noe å bemerke, utover litt standard forsinkelser.

Hjemme ringte jeg Alitalia om baggasje forsinket (mere enn 24 timer). Etter flere telefoner med lite sammarbeidsvillige folk hos Alitalia fikk jeg mast meg til at en kompensasjon var rimelig. Husker ikke helt beløpet, men ble tilbydt i området ca. 150 NOK pr. person. Og. For å motta dette måtte begge reisende signere en lang kontrakt litt lik den Norge har lepjet seg til med Kina. Ingen fremtidig kritikk av Alitalia, ingen andre krav noensinde, blabla.
Der sparte Alitalia 300 NOK, sånn omtrent.

År har gått. Kanskje har Alitalia utviklet seg fra å være en fornærmelse i luftfart til å bli bra. Jeg er en gammel stabukk, og jeg vil høre mye bra om selskapet før jeg noengang vurderer å fly der. Samme som med Swiss (tidligere post).

*Liten "PS" til mistet baggasje: Thai Air feilsendte, en gang, min koffert. Det tok ca. 4 minutter på flyplassen (CNX) å få dette innmeldt. Neste dag kom det et meget høflig bud på døren med kofferten. No charge.


God reise!
Bluetail is offline   Reply With Quote