Så var det selve SK907 som er en fin dagflight med fin utsikt på styrbord side. Jeg har vent meg mer og mer til Plus og har lært og vet at man må virkelig huske at det er økonomi pluss og ikke business minus. Servicen var helt grei og jeg skjønner fremdeles ikke at de skal fylle opp bordet mad masse plastglass og at du må bestille børst halve flyturen mede en gang.. Jeg mener også at de kunne kostet på seg det ekte glasset man får med en gang.. Musserende (og den er ganske god blanc de blancs) er jo så mye morsommere i glass..
Maten var en slags kylling som jeg synes var greit, men reisefølget klarte ikke annet enn en bit av den – jeg har sagt flere ganger før hva jeg mener om maten på Pluss og jeg kan faktisk ikke fatte at de ikke klarer å tilby noe bedre.. Tenk noe thai mat eller en burger?
Heldigvis fant jeg en skikkelig dårlig komedie på skjermen.. Sitte brisen på fly og flire til banal humor er en av de idrettene jeg liker aller mest.. Jeg duppet faktisk av etter en snau time og ble borte over en time noe som sjeldent skjer.. Se bort i fra mine vrange ønsker om bedre mat og vin så er det i alle fall en komfortabel reise og man kommer utvilt frem.. Rene fly, gode seter og deilig pledd.
Vi var veldig spente på hvordan
EWR skulle behandle oss og det er en herlig opplevelse å går ut av flyet og være i Amerika (fint ord) igjen.. Varmen, luktene og kaoset.. Fra vi gikk ut av flyet til bagasjen var levert på nytt tok vel ca 50 minutter hvor største bremsen var vente på bagasjen (priority sist) og denne gangen køen til customs som var kaotisk og ganske slett køkultur. De som jobber på
EWR er enten skikkelig hyggelige (blant annet pass-stempleren som var dritkul og stemplet liksom-passene til barna også) eller så ufordragelige at du tror det er skjult kamera. Dragen spurte han som pælmet koffertene på båndet om dette var riktig til Miami hvor han klikket og la ut på skikkelig slang om hvordan hun ikke skulle fortelle hvordan han skulle gjøre jobben sin.. Han virket ruset og veldig sint.. Jeg bla litt perpleks og ba han jekke seg betraktelig ned hvor han plutselig var på «Sir» osv.. Merkelig at slike kan jobbe på en flyplass?
Så var det rett ut i den herlige massive varmen og rett inn i en Uber.. Da er livet godt når du fra en grusom Prius plutselig sitter i en boligblokk av en Suburban og glor utover varm betong.. Vi dro på denne outlet mallen som er blitt anbefalt og ungene fikk et par nye sett med sommer-klær og dragen noe stæsj. Rart å føle at du gjør noe «vilt og gæærnt» og forlate flyplassen, men jeg fikk ikke noe rebell-status av reisefølge av den grunn..
4 Juli feiringen ble da legendarisk og det var da på Appelbees Newark.. At det går an å kose seg så mye på en så elendig restaurant… Turens første Blue Moon ble inntatt og maten er så ufattelig dårlig at man lurer på om de gjør det med vilje? Møkkete og jævlig, sure kelnere og en biff som jeg ikke kan fatte at en amerikaner kan godta? Men vi koste oss veldig.. Vi var skikkelig i Amerika.
Tilbake til
EWR var det en herlig cubansk jente som hentet oss og vi fikk briljert med spansken vår (hun kunne nada engelsk og Miami følelsen kom snikende…)
Da vi var tilbake på
EWR var det faktisk over to timer igjen til avreise og vi ga loungen et forsøk og der møtte vi en eldre dame som jeg trodde slapp oss inn, men det var helt uaktuelt, det er meget sjeldent vi opplever og vi kom tross alt med plus biletter (vet det ikke har noe å si), 1
EBD, 1
EBG og 3
EBS.. Vi så på denne varianten at det var ikke vits å prøve en gang og tuslet ned mot gaten.
Gaten ble byttet tre (3) ganger på en time og gamling-appen min fortalte meg at vi hadde 11,6 KM til fots fjerde Juli og det var meget godt å sette seg på UA sin A320.
Denne UA flighten her har man så lave forventninger til at den blir bare helt herlig.. Meget hyggelig crew (hvor en av dem gikk i sivile klær?) som var veldig på vakt på reisefølget mitt som alle fire sovnet før avgang. Han var borte to ganger å ba meg si fra til han i det de våknet så de kunne få seg pretzels osv.
Innflygningen til Miami var legendarisk og vi fulgt kysten nedover fra Jacksonville tenker jeg og siden det var 4 juli så var det fyrverkeri nedover hele stripen..
Tipper nesten 20% av passasjeren e ombord var norske og regner med de også savner
OSL-
MIA ruten betraktelig.
Vi hadde bestilt stor
SUV via Sixt Limousine.. Dette var meget bra.. Masse updates på appen med hvilken bil, hvilken sjåfør osv og det sto en meget flott mann i dress med navnet vårt på et skilt ved koffert-karusellen og ventet.. Alle fem baggene kom først denne gangen og han fulgte oss ut in en temmelig ny Caddilac Escalade (den lange).. Dette ga Dubai vibber..
NB! Står på kontoret nå og det er 15 grader utenfor og regn… Jeg tror jeg hadde gitt lillefingeren min for å kunne plutselig sitte på Appelbees igjen nå..
