View Single Post
Old 03-10-2021, 21:54  
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

8 juni
CCF - Okonijima
112 km


På morgen skulle vi være med på Cheetah Run, eller gepardtrim om du vil. Siden disse gepardene ikke jakter, så er de avhengige av å bli "tvangs"trimmet. Opplegget er da at de skal springe etter en snor som trekkes rundt i en løype for å simulere å felle et bytte. Når "tar" den så får de en godbit. Husker jeg rett så var det hjerte av et eller annet dyr de fikk.





Han her gikk lei av å løpe, så han gikk bort til treet og markerte revir heller..



Her ser man belønningen de får. I dette tilfellet hadde geparden greid å kutte snoren, så den måtte fikses.



Han her heter for øvrig Dominic


Etter et utrolig lærerikt døgn hos CCF var det på tide å sette snuten sørover, til Okonjima Nature Reserve og Africat Foundation.



Okonjima er et privatdrevet reservat, det var tidligere en storfefarm - men da de nåværende eierne arvet det, så valgte de å kjøpe opp noen omkringliggende gårder for å prøve å få tilbake ville dyr, og lage et reservat for de. I Okonjima finner du de fleste dyreartene som er i Namibia, men ikke elefant. Okonjima tar faktisk imot en del rehabiliterte geparder fra CCF. I Okonjima finner du også AfriCat, som på mange måter er som CCF bare for leoparder.

Okonjima har flere forskjellige overnattingssteder, de fleste av de er utenfor hovedgjerdet (i selve parken finner rovdyr, mens der de fleste overnattingsstedene ligger er det for det meste harmløse dyr som springbok, gemsbok, og sjiraff). Vi skulle bo på Omboroko som er campingplassen. Innsjekk var på Plains camp (som er en lodge) der det knapt var noen gjester.
Campingplassen vi fikk utdelt (Kendi) var stor nok til en skoleklasse, og inneholdt 2 toalett, og 2 dusjer. Campingplassene her ligger med noen hundre meters mellomrom, og man føler man er helt alene.



Etter å ha slått ut bilen, tok vi oss en drink og to i påvente av at vi skulle bli hentet til vår Leopard Drive på ettermiddagen. Etter en stund kom guiden "vår", Felix og hentet oss, og det sveitsiske paret som bodde i nabocampen. Det første vi fant var rett utenfor campingplassene, der vi så en dik-dik. Disse er visstnok de minste antilopene i Namibia, kun 30-40cm høye. Det er ikke lett å se, men denne dik-diken hadde en infeksjon eller noe på venstre øye, så de hentet den inn for å behandle øyet dens.



Her leter Felix etter radiosignalet på halsbåndet til Mawenzi.



Etter en stund regelrett snublet vi over Mawenzi der han lå og slappet av. Mawenzi er den største leoparden med halsbånd i Okonjima. Han er 12 år gammel, og veier 82kg.



Rett etter dette bildet var tatt, begynte Mawenzi å bevege seg nærmere bilen. Jeg satt på venstre side, helt bak - rett over hjulet. Mawenzi gikk helt opp til meg, og begynte å tygge på dekket. Definitivt en situasjon der du sitter helt rolig, og heldigvis var han mer interessert i dekket enn oss i bilen.



Etter litt tygging, så forsvant Mawenzi, så vi kjørte og tok en sundowner på toppen av en liten høyde. Etter litt prating med sveitserne kunne de, til min kones store fortvilelse, fortelle at de hadde en black mamba som nabo.
Nå som sola hadde gått ned, begynte det å bli kaldt, så vi kjørte tilbake igjen. Imidlertid ble det raskt et stopp da vi kom over noen brune hyener.



Det var del 2. Jeg lover at jeg skal prøve å pumpe ut del 3 litt kjappere enn jeg gjorde med denne!
Egenes is offline   Reply With Quote