Del 1 UAE
Turen ble lagt til januar for å unngå den verste varmen på sommeren, men også for å komme sandstormsesongen litt i forkjøpet. Bakdelen med å dra i januar er at man risikerer ganske kalde kvelder og litt regn, men siden vi skulle kjøre en god del rundt på dagtid var det bedre enn solsteiken sommerstid.
Qatar sto for skyssen t/r Oslo-
UAE via Doha og leverte som alltid førsteklasses service og standard. Jeg skal ikke dvele ved Qatar Airways, kortversjonen er at de er det beste selskapet å fly med på direkteruter fra Oslo. Én ting kan være verdt å merke seg: 787 er for trang til standard Q-suite, så de har konstruert en litt mindre «boks». For enkelte kan den sikkert virke litt trang og klaustrofobisk. Personlig foretrakk jeg den tidligere åpne løsningen, synes setene var et knepp mer behagelige der.
Jeg skulle møte reisefølget i Dubai, men pga litt krøkkete tider på videreforbindelsen ble det Doha-Sharjah i stedet. Det passet også greit med å besøke flymuseet på Al Mahatta, den gamle flyplassen i Sharjah.
Innreise til Sharjah ble en svært positiv opplevelse. Null kø og jeg leverte passet til en grensepolitimann som faktisk smilte.
-«Hello, Mr…..(sjekket navnet i passet)….W! Is this your first visit to the Emirates?» (Sikkert kontrollspørsmål)
-«No, I’ve been here a few times before»
-«Ah yes, I can see that. (Stemplet passet mens han snakket) Well, nice to meet you and welcome to the Emirates!»
Dærscken! Sånt kan man like.
Deretter var det ut i en taxi og rett til flymuseet. Al Mahatta var den første flyplassen i området, den ble anlagt av britene i 1932. Grunnen til at det ble akkurat der var at høvdingen i Sharjah motvillig lot seg overtale til å gi tillatelse, alle de andre sa nei. Imperial Airways sto for rutetrafikken og
RAF hadde base der helt frem til de trakk seg ut av området rundt 1970.
For flyinteresserte er museet verdt en titt hvis man er i traktene.
Museet er i et gammelt fort som ble bygget og brukt som terminal dengang da. Høvdingen hadde mange fiender og fant det tryggest å bygge terminalen på den måten. I porten satt det en kar som så granskende på meg.
-«How old are you?»
Et noe uvanlig spørsmål å bli møtt med i billettluken, men jeg svarte som sant var.
-«Ah. That old. Then you go for free!»
Litt usikker på om det var ment som kompliment eller sympati…
Nuvel. Museet har fronten på en super VC10 som stikker ut av veggen, litt kult arrangement. Det er en Super VC10 malt i Gulf Air farger. De mest nerdete vil påpeke at dette er feil, noe de har helt rett i. Gulf Air fløy bare Standard VC10 (den korte) men ær’e så nøye’a? Artig læll.
Innendørs er det DC-3, Avro Anson, DH Dove og DH Heron samt nesen på en Comet. Alle pent pusset og velholdte. Pluss noen kjøretøy og en del interessante bilder.
Etter museet ble det en ny taxi til hotellet, som utelukkende ble valgt pga kulhetsfaktoren. Hotellet var intet ringere enn skipet Queen Elizabeth 2, bedre kjent som QE2. Da det etter endt tjeneste lå i opplag og ventet på skroting ringte sjeiken og lurte på om han kunne få kjøpt det for 100 millioner dollar. Tja, det kan vel sikkert ordnes..! Så skuta seilte til Dubai, ankret opp for godt og koblet til landstrøm, vann og kloakk. Det gikk også noen år med oppussing før det ble tatt i bruk som hotell. Prisen var slett ikke avskrekkende, en drøy tusenlapp pr natt for superior room. Til tross for oppussing og vedlikehold bar det litt preg av tidens tann, og hele skipet var ikke helt ferdig ennå. Servicenivået var bra, men dersom man ikke har spesielt høy interesse for det maritime er nok mat og drikke litt overpriset ift standarden.
Markedsavdelingen kaller QE2 verdens mest berømte skip, men i trappegangen hang det en poster med et som er ennå mer berømt:
The worlds largest liner Southampton - New York, White Star Line. Bedre kjent som Titanic.
Litt pussig reklameplakat å ha hengende ombord i et skip, men sannsynligheten for å støte på isfjell i Dubai er nok relativt liten.
Havneområdet der QE2 ligger er temmelig langt unna alt annet, selv t-banestasjonen. Bil eller taxi blir fort en nødvendighet om man skal ta seg frem noe steder.
Konklusjon: QE2 er helt ok som hotell og har høy kulhetsfaktor, men restaurantene ombord er overpriset ift kvalitet og utvalg. Beliggenheten er krøkkete mtp transport og nærhet til andre ting. Bra service og hjelpsomt personale.
De andre i følget hadde ikke vært i Dubai før, så det ble en god del kjøring rundt til de forskjellige attraksjonene man «må» se der.
En av gutta er svært ivrig fotograf, og for å få tatt noen bilder av Dubais skyline kjørte vi ut på en strand litt utenfor byen og vasset et stykke uti. Ut mellom palmene kom det en liten vaktmann som jagde oss på land. På spørsmål om hvorfor, forklarte han litt snurt at dette var privat område og vi burde da skjønne såpass. Det var ingen bommer, sperrer, skilt eller noe som helst som tilsa at offentligheten ikke hadde adgang, men det er vel forskjell på allemannsretten og allahmannsretten.
Dagen ble avsluttet med det obligatoriske besøket i verdens høyeste sandslott, Burj al Khalifa, og deretter en tur ut til Global Village. Sistnevnte er en helt hinsides kombinasjon av temapark, kjøpesenter og tivoli. Fullstendig Dubaisk galskap, men nesten verdt en tur innom bare for å oppleve galskapen.
Neste stopp Kuwait, fortsettelse følger!
Bilder: Jeg knoter litt med å få lagt inn bilder, flyprat har også en ganske lav terskel på størrelsen som kan lastes opp. Uansett, her er noen smakebiter fra turen. Stort sett selvforklarende. De nest siste er fra Global Village. Heisen i Burj al Khalifa til slutt.