Quote:
Originally Posted by LeMonde
|
Er litt enig med han. Sissener har tjent flesk på å shorte DY i mange år, og har nok blitt litt høy på seg selv pga det og tror han kan styre mye (noe han tilsynelatende også kan). I en av de første artiklene som kom ut etter at Sissener sa nei må jeg også si at ordbruken til sønnen var skremmende. Virket som at enten måtte de takke ja til Sisseners forslag, ellers ble det konkurs. Og det var ikke få ganger han «truet» med en konkursprosess i den artikkelen heller.
Som BU662 skriver så burde også kundene bli villige til å betale det DY trenger for å overleve. Er det et sted nordmenn er gjerrige er det når de kjøper flybilletter. Her skal hver krone spares, enda man kan dra på meny dagen før og fråtse og handle 90% av handlekurven på impuls, enda man vet at man kan spare mye på å skrive en handleliste og dra på extra over gata. DY har kjemt bort den norske befolkningen til å tro at det å få en bilett til 399 til London er normen, for med en gang billetten klatrer over 900 til 1000kr blir det dyrt, selvom det sikkert knapt dekker utgiftene. Går DY dukken flerdobles prisene over natta (ser jo hva som skjedde med DY sine priser under sas-streiken i våres, og man kan ikke tro at SK blir noe hyggeligere).
Da kommer det norske folk til å angre, angre på at de faktisk ikke tillot seg at norwegian tjente penger og at de betalte det billetten faktisk kostet for å dekke utgiftene. Angrer seg for at de ikke bare jublet når en ny rute fra Trondheim til syden åpnet, men faktisk også brukte den, slik at den ikke ble nedlagt etter en sesong. Og kanskje de som har latterliggjort og klandret DY for «kreative løsninger» innser at disse løsningene var nødvendig, og folk med diamantkort hos konkurrenten innser at uten konkurannse i det nordiske markdet hadde diamantkortet kosta vesentlig mer.
Hvis man skal snakke om hva som tok liv av DY i ettertid tror jeg det blir 787 og longhaul, 737
MAX, Sissener og holdningene til folk.