View Single Post
Old 13-02-2020, 20:10  
krølle
ScanFlyer Crusty
 
Join Date: Dec 2004
Posts: 3,213
Default En trip rapport fra 24dec70

Denne synes jeg er så herlig at jeg tillater meg å dele den her inne og

Det var julaften 1970 og det hadde vært vestlig snøstorm i to hele dager og mange fly til Tromsø hadde blitt kansellert. Jeg var satt opp på en tur sammen med en av de gamle gutta fra krigens dager, Sverre Bjøneby. Vi skulle fly det siste flyet og pågangen fra mer eller mindre fortvilte passasjerer var stor. Alle ville hjem til jul. Og tog var intet alternativ.
Normalt fikk vi i cockpiten ikke noen direkte kontakt med passasjerene og alt styret med å få dem i setene. Men det var jo julekvelden. Og derfor ville vi alle være snille. Selv om ingen riktig hadde ventet at skipperen ville være julenisse. Han snakket med trafikkavdelingen på radio, ropte og snakket ut vinduet, klatret ut av setet for å ordne opp bak og tok seg ikke nær av forsinkelsen. Da vi foretok den siste opptellingen av passasjerer, så hadde vi 119 ombord. I tillegg til mannskapet. Mens vi bare hadde litt under hundre passasjerseter! Derfor var det fullt på toalettene, i køyene, på klappsetene og ikke minst i den romslige cockpiten. De sto som sild i tønne bak maskinisten.
Ikke nok med det. Julenissen – kapteinen mener jeg – hadde også forbarmet seg over en hundevalp som skulle lastes inn i lasterommet i en kasse. Den var blitt plassert mellom føttene på passasjerene bak maskinisten. Men da vi fyrte opp motorene og var litt uheldige med priming og boost, gikk det ikke bedre enn at vi produserte noen gedigne smell med påfølgende sort røyk som drev ut fra motorene før de roet seg ned med en lav, tilfreds buldring. Dette likte ikke bikkja og den begynte å jamre seg noe vederstyggelig.
Det ble plinget på flyvertinnen og kun kom og satte en skål melk foran hvalpen som ble trukket ut av kassen. Men nei, bikkja stod bare og skalv. Da tok kapteinen tak i nakkeskinnet på hvalpen og løftet den opp på dashbordet (som det heter i bilverdenen). Der kom det en hyggelig varme fra defrosteren. Men da det ble klart at hunden ikke led av kulde, men av skrekk, havnet den like godt innenfor den romslige jakka til kapteinen. Med hans pondus skulle en kanskje tro at det ikke var hjerterom for annet en vomma. Men nei da. Det var tross alt bare en hvalp og jakka satt som støpt rundt de tre (kapteinen, vomma og bikkja).
Det var et underlig syn fra styrmannsetet hvor man kunne betrakte det hele i profil. Sverre leste alltid Aftenposten mens han fløy. Betraktet nedenfra. Først den store tilårskomne og dobbeltspente jakka med blanke knapper. Så åpningen til skjortebrystet hvor den spisse hundesnuten tittet fornøyd fremover på avisen. Og like over begynte kapteinens dobbelthaker som endte opp i et fornøyet smil mens han sammen med hunden betraktet ett eller annet på side 3. Det ble til at jeg og maskinisten alene måtte sørge for at vi til slutt endte opp i Tromsø. Det hele mens passasjerenes øyne stirret oss i nakken.
På vei inn mot landing nordfra dukket lysene fra plassen opp i snødrevet. Som heller fersk styrmann var det litt for voldsomt for meg med tyve knop rett fra siden, dårlig sikt og glatt rullebane. Så da jeg nevnte min tvil for kapteinen, glemte han bikkja for en stakket stund, krøllet avisa og stakk den ned ved siden av setet, overtok rorene og satte apparatet solid ned på Langnes lufthavn. – Vi må ha en stige til døra foran. Det haster. Dette var meldingen han gav kontoret på flyplassen da vi takset inn.
Propellene hadde knapt stanset opp da han brøytet seg mellom passasjerene, tok på seg frakken og lua. Alt mens bikkja fremdeles befant seg innenfor jakka. Åpnet døra foran og klatret ned stigen som noen hadde satt opp uten å spørre hvorfor det hastet så fryktelig. Fra cockpiten kunne jeg gjennom snøstormen og vinduene på den bitte lille terminalen betrakte kapteinen overlevere hvalpen in persona til dens lykkelige nye familie.
Jo da. Flyverjobben kan være et mas. Men du verden så ofte det finnes belønninger i kraft av ett eller annet som spriter opp tilværelsen. Noen ganger også bokstavelig talt.
krølle is offline   Reply With Quote