Flyprat - View Single Post - USA på kryss og tvers med ymse flyselskap

Fly med oss · 03-08-2011, 22:06

----------
MSP-MKE
10/7-2011
F91408
Embraer ERJ-170
Economy (Stretch)
----------

Etter et fire dagers opphold i Minnesota/Wisconsin, var det tide for å fly til New York. Da jeg booket flyvningen var det stor prisforskjell mellom laveste og nest laveste pris, så jeg endte opp med Frontier Airlines med flybytte i Milwaukee. Innsjekkingen på MSP var uvanlig klønete: først gikk jeg til en innsjekkingsautomat og printet de to boardingkortene. Deretter måtte jeg stå i kø ved noe som het baggage drop, men som ikke var noe baggage drop i det hele tatt - det var nemlig en skranke hvor pass og boardingkort ble sjekket, og bagasjelappen ble satt på kofferten. Deretter måtte jeg bære med meg kofferten og sette den i et vrimmel av kofferter hvor en TSA-ansatt jobbet seg sakte gjennom kaoset og sendte kofferter og bager til gjennomlysning. Tungvint! Ved sikkerhetskontrollen viste jeg passet mitt til en annen TSA-ansatt, og han leverte det tilbake med et klingende norsk ”Mange takk”. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke sa noe som helst. Tydelig en med norske aner som satt der

Denne første flyvningen var det Republic Airlines som besørget, og jeg hadde på forhånd betalt 5 dollar ekstra for å få et sete av typen ”Stretch”, med ekstra beinplass. Med dette produktet fulgte også priority boarding.

Purseren på flyvningen var forresten utrolig lik den amerikanske skuespilleren Jo Anne Worley, hvis det sier dere noe. Det ble servert gratis alkoholfritt drikke og en chocolate chip cookie, mens alkoholholdig drikke kostet penger.

Under denne korte flyvningen ble ikke setebeltskiltet slått av i det hele tatt, men det stoppet ikke folk fra å reise seg opp og gå på toalettet. Etter i underkant av en time landet flyet i MKE.

----------
MKE - LGA
10/7-2011
F9450
A319
----------

MKE er den første amerikanske flyplassen jeg har sett hvor det ikke var mulig å finne informasjonsskranker eller -tavler noe sted. Det jeg så etter var om det var en Diners-lounge her, noe det faktisk viste seg at det var – og det fant jeg ut ved å bruke mobilen og gå inn på dinersclub.no. Loungen het Best Care Club, og ved disken satt det en hyggelig dame som sa ”Wow, this is a first” da jeg viste henne Diners-kortet. Det viste seg at de akkurat hadde inngått avtalen med Diners, og jeg var førstemann til å benytte meg av akkurat det tilbudet. Loungen i seg selv var helt grei, og det var stille og rolig der. Kun meg + et par andre passasjerer, inkludert en nonne

Sandwhicher, snacks og alkoholfritt drikke var gratis, mens alkoholholdig drikke måtte kjøpes i loungens egen bar. Jeg bestilte en Bloody Mary, i håp om at ”hun” skulle hjelpe meg med å slå i hjel ventetiden på ca. to timer til neste flyvning. Det virket bra, for etter å ha vært på nettet og bl.a. funnet ut hvordan jeg skulle komme meg fra LGA til hotellet på Manhattan, blinket det ”boarding” på min flyvning på informasjonsskjermen. Litt tidlig, syntes jeg, da det var 45 minutter til avgang. Men, jeg pakket nå sammen og gikk til gaten som bare var et par minutters gange fra loungen. Der var det nesten tomt, og jeg var en av de siste som gikk om bord. Pussig.

Det var godt å gå om bord i en A319. Den virket veldig stor og luftig i forhold til Embraeren fra forrige flyvning. Det var godt med benplass her, igjen takket være Stretch-konseptet.

Under sikkerhetsdemonstrasjonen var det umulig å ikke bli i godt humør, da bl.a. følgende ble sagt:

"We know you’ve heard this a thousand times, but please pay a little attention"
"Before take--off, we ask that you turn off all Blackberries, blueberries, strawberries and anything with a switch."
"There's a life-jacket under your seat, should we find a puddle between Milwaukee and New York."
"Anyone caught smoking in the lavatories, will have to sit on the wing for the duration of the flight."
"In the unlikely event that the pressure in the cabin should drop, place the oxygen mask on yourself before helping a child or acting like one."

Det var sikkert ikke første gang de sa disse morsomhetene, men alle lo godt da de hørte dette

Også på denne flyvningen var det gratis chocolate chip cookie og alkoholfrie drikkevarer. Jeg var bare småsulten, så jeg kjøpte meg litt snacks.

Etter landing fikk vi høre følgende:

"On behalf of everyone at Frontier and the mountain goat on our tail, we would like to thank you for flying with us today."

Etter å ha hentet bagasjen var det endelig tid for å ta bussen inn til Manhattan og oppleve storbyen for første gang!

----------
EWR - OSL
15/7-2011
SK908
A330-300
Economy Extra
----------

Min siste dag i New York var kommet, og jeg dro til EWR i god tid. Med min blodferske EB-gullstatus kunne jeg slappe av i SAS-loungen før jeg for første gang skulle oppleve Economy Extra-konseptet på en interkontinental flyvning.

Det skulle vise seg å bli en god opplevelse, og jeg synes både seter og benplass var meget bra. Etter en grei middag, en dobbel scotch og en aldri så liten tannpuss, sov jeg overraskende godt helt frem til frokost neste morgen. Etter landing var det bare å komme seg hjem til leiligheten i Oslo sentrum, og tilbringe de neste dagene i en sløv jetlag-tåke

----------

Takk til deg som har lest hele rapporten!

03-08-2011, 22:06	#3
Fly med oss ScanFlyer Gold Join Date: Mar 2011 Location: Stockholm Posts: 1,523	Re: USA på kryss og tvers med ymse flyselskap ---------- MSP-MKE 10/7-2011 F91408 Embraer ERJ-170 Economy (Stretch) ---------- Etter et fire dagers opphold i Minnesota/Wisconsin, var det tide for å fly til New York. Da jeg booket flyvningen var det stor prisforskjell mellom laveste og nest laveste pris, så jeg endte opp med Frontier Airlines med flybytte i Milwaukee. Innsjekkingen på MSP var uvanlig klønete: først gikk jeg til en innsjekkingsautomat og printet de to boardingkortene. Deretter måtte jeg stå i kø ved noe som het baggage drop, men som ikke var noe baggage drop i det hele tatt - det var nemlig en skranke hvor pass og boardingkort ble sjekket, og bagasjelappen ble satt på kofferten. Deretter måtte jeg bære med meg kofferten og sette den i et vrimmel av kofferter hvor en TSA-ansatt jobbet seg sakte gjennom kaoset og sendte kofferter og bager til gjennomlysning. Tungvint! Ved sikkerhetskontrollen viste jeg passet mitt til en annen TSA-ansatt, og han leverte det tilbake med et klingende norsk ”Mange takk”. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke sa noe som helst. Tydelig en med norske aner som satt der Denne første flyvningen var det Republic Airlines som besørget, og jeg hadde på forhånd betalt 5 dollar ekstra for å få et sete av typen ”Stretch”, med ekstra beinplass. Med dette produktet fulgte også priority boarding. Purseren på flyvningen var forresten utrolig lik den amerikanske skuespilleren Jo Anne Worley, hvis det sier dere noe. Det ble servert gratis alkoholfritt drikke og en chocolate chip cookie, mens alkoholholdig drikke kostet penger. Under denne korte flyvningen ble ikke setebeltskiltet slått av i det hele tatt, men det stoppet ikke folk fra å reise seg opp og gå på toalettet. Etter i underkant av en time landet flyet i MKE. ---------- MKE - LGA 10/7-2011 F9450 A319 ---------- MKE er den første amerikanske flyplassen jeg har sett hvor det ikke var mulig å finne informasjonsskranker eller -tavler noe sted. Det jeg så etter var om det var en Diners-lounge her, noe det faktisk viste seg at det var – og det fant jeg ut ved å bruke mobilen og gå inn på dinersclub.no. Loungen het Best Care Club, og ved disken satt det en hyggelig dame som sa ”Wow, this is a first” da jeg viste henne Diners-kortet. Det viste seg at de akkurat hadde inngått avtalen med Diners, og jeg var førstemann til å benytte meg av akkurat det tilbudet. Loungen i seg selv var helt grei, og det var stille og rolig der. Kun meg + et par andre passasjerer, inkludert en nonne Sandwhicher, snacks og alkoholfritt drikke var gratis, mens alkoholholdig drikke måtte kjøpes i loungens egen bar. Jeg bestilte en Bloody Mary, i håp om at ”hun” skulle hjelpe meg med å slå i hjel ventetiden på ca. to timer til neste flyvning. Det virket bra, for etter å ha vært på nettet og bl.a. funnet ut hvordan jeg skulle komme meg fra LGA til hotellet på Manhattan, blinket det ”boarding” på min flyvning på informasjonsskjermen. Litt tidlig, syntes jeg, da det var 45 minutter til avgang. Men, jeg pakket nå sammen og gikk til gaten som bare var et par minutters gange fra loungen. Der var det nesten tomt, og jeg var en av de siste som gikk om bord. Pussig. Det var godt å gå om bord i en A319. Den virket veldig stor og luftig i forhold til Embraeren fra forrige flyvning. Det var godt med benplass her, igjen takket være Stretch-konseptet. Under sikkerhetsdemonstrasjonen var det umulig å ikke bli i godt humør, da bl.a. følgende ble sagt: "We know you’ve heard this a thousand times, but please pay a little attention" "Before take--off, we ask that you turn off all Blackberries, blueberries, strawberries and anything with a switch." "There's a life-jacket under your seat, should we find a puddle between Milwaukee and New York." "Anyone caught smoking in the lavatories, will have to sit on the wing for the duration of the flight." "In the unlikely event that the pressure in the cabin should drop, place the oxygen mask on yourself before helping a child or acting like one." Det var sikkert ikke første gang de sa disse morsomhetene, men alle lo godt da de hørte dette Også på denne flyvningen var det gratis chocolate chip cookie og alkoholfrie drikkevarer. Jeg var bare småsulten, så jeg kjøpte meg litt snacks. Etter landing fikk vi høre følgende: "On behalf of everyone at Frontier and the mountain goat on our tail, we would like to thank you for flying with us today." Etter å ha hentet bagasjen var det endelig tid for å ta bussen inn til Manhattan og oppleve storbyen for første gang! ---------- EWR - OSL 15/7-2011 SK908 A330-300 Economy Extra ---------- Min siste dag i New York var kommet, og jeg dro til EWR i god tid. Med min blodferske EB-gullstatus kunne jeg slappe av i SAS-loungen før jeg for første gang skulle oppleve Economy Extra-konseptet på en interkontinental flyvning. Det skulle vise seg å bli en god opplevelse, og jeg synes både seter og benplass var meget bra. Etter en grei middag, en dobbel scotch og en aldri så liten tannpuss, sov jeg overraskende godt helt frem til frokost neste morgen. Etter landing var det bare å komme seg hjem til leiligheten i Oslo sentrum, og tilbringe de neste dagene i en sløv jetlag-tåke ---------- Takk til deg som har lest hele rapporten!