View Single Post
Old 03-08-2011, 22:40   #1
Fly med oss
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2011
Location: Stockholm
Posts: 1,523
Default USA på kryss og tvers med ymse flyselskap

Da er det på tide å legge ut en trip report fra årets sommerferie. I likhet med mange andre her inne, så startet jeg med å ta turen over dammen med SAS. Deretter reiste jeg litt rundt på kryss og tvers i USA før jeg tok turen hjem et par uker senere. En god fotograf blir jeg nok aldri, men jeg håper likevel at bildene (tatt med både vanlig digitalkamera og mobiltelefon) spriter opp litt

----------
OSLEWR
1/7-2011
SK907
A330-300
Booket klasse: Economy Extra (Faktisk klasse: Business)
----------

Etter en litt kjedelig transportetappe (to, faktisk) med Flytogbussen ankom jeg OSL og stilte meg i den korte køen ved business/extra-skrankene. Da det var min tur ble jeg spurt om hvilken plass jeg ville ha, noe jeg reagerte på. Ved booking av billetten på sas.no hadde jeg nemlig forhåndsvalgt sete 14D – helt forrest i Extra-kabinen. Men så viste det seg at hele denne raden var blokkert, noe jeg stilte meg uforstående til. Først prøvde skrankedamen så godt hun kunne å friste meg med et annet sete i Extra-kabinen, men jeg tror ansiktsuttrykket mitt sa sitt. Hun uffet seg og sa at det var "veldig fullt" på denne flyvningen, før hun tok en rask telefon og snakket med en kollega. Noen sekunder senere fikk jeg vite at jeg var oppgradert til Business Sånn skal det gjøres Da var det bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen, handle en flaske Hot’n Sweet (jeg kan godt leve uten brunost, lefse og rømmegrøt, men jeg reiser ikke til utlandet uten en halvliter tyrker – det får være min greie). SAS-loungen var 3/4 full, og på antall barnefamilier der inne var lett å se at fellesferien var i ferd med å begynne. Det var ennå tidlig på dagen, så i loungen holdt jeg meg til vann og snacks. Etter hvert var det på tide å tusle bort til non-Schengen, og køen i passkontrollen så først avskrekkende ut. Av en eller annen merkelig grunn var det tre åpne luker, men bare to lange køer. Luka i midten hadde bare fire-fem stykker i kø, og det var i grunn bare å gå bort dit og følge på... Så, helt plutselig, i god norsk stil, kom det en kontrollør og stilte seg opp ved crew-inngangen og ropte ”Norske pass! Norske pass!” Og mer skulle det ikke til før det oppstod en forbigående forvirring med folk som lurte på om de skulle holde på plassen i køen, eller tro på denne mannen som lovet de en rask og grei vei gjennom porten.

Vel inne i non-Schengen var det rett før boarding begynte, og etter at det var gjort, endte passasjerene opp med å stå inne i gangbroen i 10 minutter... men til slutt slapp vi inn. Det var deilig å nok en gang sette seg i Business-kabinen til SAS (til tross for at jeg måtte børste vekk masse smuler før jeg satt meg ned).

Service om bord var god, men det var litt forvirring rundt menyen, da den var fra juni 2011, mens valgmulighetene om bord var fra juli 2011. Til den gode maten koste jeg meg med bl.a. den nye rosévinen mens jeg bl.a. så på Family Guy og Hot in Cleveland. Etter hvert kjente jeg at jeg begynte å litt trøtt, så jeg la meg til å sove et par timer.








Jeg våknet brått da besetningen serverte varme kluter, noe som betydde at det ikke var langt igjen til mål på den første etappen av turen. Litt senere landet vi på EWR, og det skulle bli min første gang på amerikansk jord siden 2002. Den gang landet jeg på MCO, og opplevde et mareritt av en kontroll ved ankomst, og trodde i grunn at det denne gangen skulle være ennå verre. Heldigvis gikk det veldig radig. Siden jeg satt på Business, kom jeg ut som en av de første, og ved å småløpe litt endte jeg opp som nummer fire i køen ved av skrankene. Etter å ha bestått spørsmålsrunden var det ned for å hente bagasjen, og den kom som en av de første – med en hyggelig Priority-lapp på. Deretter tok jeg en shuttle til hotellet jeg hadde valgt å tilbringe den første natten på, nemlig Country Inn & Suites By Carlson, Newark Airport.


----------
EWR-LAS
2/7-2011
CO851
B737-900
Economy
----------

Tilbake på EWR gikk det greit å finne riktig område for innsjekk, og køen var heller ikke så ille. Selvfølgelig var det som i den amerikanske utgaven av tv-serien Airport, med noen amerikanere som hisset seg opp over småting jeg ikke ville løftet et øyenbryn over. Men de om det. Innsjekkingen var en slags kombinasjon av bag-drop, automat og manuell innsjekking – alt i ett. Et stk. sitronsurt kvinnemenneske av en Continental-ansatt så meg rett i øynene uten å svare da jeg begynte med det obligatoriske ”how are you?”. Greit nok, tenkte jeg, og resonnerte meg frem til at jeg kanskje måtte foreta innsjekk på automaten før damen begynte å snakke. Det var riktig. Jeg plasserte bagasjen på vekten, hvorpå hun sa (ikke spurte) ”boarding pass and id”. Det var alt hun sa mens jeg stod der. Jeg fikk tilbake det jeg hadde gitt henne, med bagasje-kvittering påklistret boarding-passet.




Jeg var en av de siste om bord, da amerikanerne er flinke til å fortelle folk nøyaktig når de får lov til å boarde. Jeg hadde på forhånd valgt (og betalt 59 USD) for sete 8C – forrest i Economy-kabinen, ved bulkhead og litt bedre plass til bena. Det var helt klart verdt ekstrakostnaden på denne 5 timer lange turen. Om bord var det muligheter for å se et utvalg av tv-kanaler, overført via satellitt. Systemet heter DirecTV, og fungerte veldig bra i noen minutter i gratis preview-modus. Til tross for at dette var en flytur på rundt 5 timer, så valgte jeg å ikke betale for å få tilgang. Amerikansk TV på dagtid er, i likhet med norsk TV, dørgende kjedelig.




Siden jeg fløy i økonomiklasse, var det buy-on-board som gjaldt. Jeg bestilte en scotch on the rocks, samt en ostetallerken. En ganske bra kombinasjon, i grunn ;-)




Nå holdt jeg meg til den ene drinken, mens det for flere andre var høy stemning og det ble hyppig skålt i drinker. Tankene gikk til charterturer til Middelhavet i mine "yngre dager".

Under innflyvning til LAS opplyste kapteinen at flyplassen nettopp hadde blitt stengt grunnet VIP-aktivitet. Det førte til at vi måtte sirkle over ørkenen i omkring 20 minutter, før vi endelig kunne fortsette innflyvningen. Etter landing overhørte jeg kabinpersonalet snakke om forsinkelsen, og det viste seg at det var visepresident Joe Biden som akkurat hadde landet i Las Vegas.
Dette var mitt første besøk i Las Vegas, og oppsummert kan jeg vel si at det hele virket som en slags forvokst danskebåt. Det sier kanskje mer om meg enn om Vegas. Men for all del, det var jo veldig moro der, til tross for at det var 43 varmegrader i skyggen på dagtid.
Fly med oss is offline   Reply With Quote