Som nevnt var været i Alpelandene ikke noe å skryte av den dagen og det som begynte som regn i Zürich, ble etterhvert til sludd, og så snø etterhvert som man steg i høyden. Kryssingen inn i Østerrike går som vanlig ut på at man kjører på den motorveien på den sveitsiske siden av Rhinen, tar så av og tråkler seg gjennom noen småveier og småbyer, denne gangen Diepoldsau, som nesten er som en liten sveitsisk eksklave (eller vorte) på østsiden av Rhinen, før man kjører inn på motorveien på den østerrikse siden av Rhinen. Og fortsetter så sørover, paralellt med den sveitsiske. Lurer på om det noen gang kommer en smidig overgang der? Uansett, snøvær betyr også i Østerrike at trailere fra ymse steder i Europa står å spinner. Da er det fordel å sitte på med en av de lokale heltene, som etter å ha tatt en heller ureglementær U-sving, kjørt gjennom noe som kan kalles en skult bakvei gjennom en bensinstasjon, også ut på sideveien ved siden av hovedveien. Hvor vi kunne vinke til de som satt i kø. Ved Stuben var det på tide å begynne klatringen opp mot fjellpasset over Zürs til Lech, og her måtte vår sjåfør på med kjettingen. Så ristet greit det siste stykket inn til Lech. Vel fremme var det å overlate bagasjen til bagasjegutta, og ta gondolen det siste lille stykket opp til Oberlech. Og som vanlig var det en varm velkomst på Hotel Goldener Berg.
Første dagen var været så som så, med snø og mye vind. Med dertil stengte heiser. Men derfra og ut var det strålende solskinn, som innebar mye god skikjøring for både store og små, lunsj ble uten unntak inntatt ute på uteterrassen på hotellet.
Og som vanlig, mye god mat og drikke. Inkludert den obligatoriske fondueaftenen på Alter Goldener Berg, og Kaiserschmarrn for ekstra høyt kaloriinntak til lunsj
TBC.....