Vel oppe i
BOS ble det en liten rusletur, ankom B og skulle ut fra motsatt ende på E. Når man ikke har dårlig tid er det helt greit å se seg litt rundt.
Terminal E er den internasjonale terminalen, og den hadde rimelig mange kveldsavganger til Europa. Lufthansa sin lounge ligger helt ytterst i terminal E, like over gaten som Lufthansa bruker.
Ved ankomst loungen så spurte jeg om de kunne fikse innsjekken av bagasje helt til
OSL, siden United hadde vært så vanskelige på
EWR. Dette var selvsagt ikke noe problem. Et par beskjeder på walkie talkie, og det ble tatt hånd om. Akkurat som man forventer av Lufthansa.
Etterpå ble vi guidet inn til den lille F loungen, eller kanskje chambre séparée er en bedre betegnelse?
Fikk ikke med meg så mye av senator/business loungen, men den så relativt stor ut, i typisk Lufthansa-stil. Elegant, praktisk og lite slitt.
F-delen er derimot liten og privat. 3 lenestoler, 4 spisebord og 3 kaffebord. Når vi kom inn var det en dame der, som satt i et hjørne og snakket i telefonen. Rimelig høyt, rimelig lenge. Jaja, tenkte vi, det var jo litt merkelig og litt upassende oppførsel, men hun har vel sine grunner. Etter ca 20 minutter gikk hun ut. Da kunne vertinnen fortelle at damen hadde tatt seg til rette på egenhånd. Selv om hun reiste i business hadde hun en så viktig og personlig telefonsamtale som måtte utføres, at hun hadde gjort krav på First-loungen. De klarte ikke å kaste henne ut
. Hva med å tilkalle vektere?
Tilbake til vertinnen, Maria. Maken til humør og personlig service skal man lete lenge etter. Der hadde man null lounge-følelse, man satt igjen med inntrykk av at man hadde vært hos henne som hennes gjest. Vi var de eneste gjestene denne kvelden, og det gjør jo også sitt. Et par kvelder tidligere hadde det vært så fullt at det ikke var plass til alle. Da mister slike små lounger sin sjarm, det blir bare trangt og fullt, og ikke eksklusivt i det hele tatt.
Loungen var i alle fall stille og rolig, og med fin utsikt. Med flight-tracker kan man følge med og se på hvem som skal hvor, og slikt er alltid moro for en avdanket flynerd.
Menyen var ala carte. Ikke den største og mest spennende menyen, men maten var nok bedre enn den man får i lufta.
Den ble en enkel Champagne, husker når
SAS hadde denne i Extra. Suppen var veldig fyldig, og helt grei på smak. Til hovedrett ble det braised beef, som var både mør og smaksrik. Maria var veldig hypp på at vi skulle smake på rødvinen, som alle gjestene hennes elsket. Selv om den var noe varm, var den absolutt god. En god cab fra CA er aldri feil.
Husker faktisk ikke om vi rakk desserten, men i god tid før avgang ble vi hentet i loungen og informert om at det var klart for boarding. Hva er kulere enn å bli hentet i loungen, vist fram til starten av "køen" og ta rulletrappa ned til jet-bridgen? Dette overgår
FRA sin bil-til-flyet med et kvantesprang. Det gjør jo også at man bruker 2 minutter fra man sitter i loungen til man er ombord i Airbussen.
